-
Kom jeg i mål?
I lengre tid har det vært planen at jeg i går skulle ut og finne de siste cachene jeg manglet før jeg skal logge nummer 4000 førstkommende lørdag. Jeg manglet 25 funn, og Snefrid og jeg bestemte oss for å dra ut. Jeg tittet kjapt på kartet tidlig denne uka og fant et par gåturer pluss en del ekstra cacher i nærheten av Isesjøen og mot Varteig i Sarpsborg som ingen av oss hadde tatt.
Etter å ha møtt opp hos Snefrid, ble det et par stopp for helt andre ting:
(drivstoff til både Snefrid og bilen hennes 😉 )
Så startet vi med tur til Høgnipa. Trail på 5 cacher pluss en på toppen pluss en multi ved en restene etter et våpenslipp. Turen oppover var mye brattere enn jeg hadde klart å se på kartet, så det ble mye pusting og pesing på oss. I tillegg kom vi til et veldig vått område hvor det kun lå små stokker over, og det er noe jeg ikke på noen måte føler meg trygg på. Snefrid kom seg over uten problemer, jeg brukte litt lengre tid:
Heldigvis gikk det bra begge veier 😀
Et aldri så lite tårn møtte oss på toppen:
PS! Ingen av oss gikk opp.
Vi bevilget oss noen minutters pause før vi gikk til multien:
Her var det ingen problemer å se hverken rester eller lese om det som hadde skjedd:
Cachen ble funnet etter utregningene som måtte til, og vi gikk tilbake samme vei som vi hadde kommet. Måtte ta et bilde av litt av restene vi så også:
Været var ikke på vår side i går. Sterk vind og mye mer regn enn hva prognosen hadde sagt gjorde at det ble en våt opplevelse. Men bare 7 funn hadde vært altfor lite, så vi tok noen park&grabs i området og kjørte videre mot Varteig. En av stoppene var ved Skjebergdalen kapell:
Da vi kom frem til den andre planlagte gåturen hadde vi bare 12 funn. Egentlig hadde jeg ikke det minste lyst til å gå noen kilometer til i det dårlige været, men jeg måtte ha mer funn, og den greieste løypa å gå ville gi 8 til. Og egentlig kunne vi ikke bli mer gjennomvåte enn vi var, så det var bare å komme seg ut.
Olav Digres barneløype i Varteig kan herved anbefales. 7 cacher med så høy kvalitet på boksene er utrolig lenge mellom hver gang man ser, og selv om de nå har ligget ute en stund og begynner å bli litt slitne, er de fremdeles et fantastisk syn.
Klokka var nå såpass mange og selv om det dårlige været hadde sørget for dårlig lys hele dagen, så begynte det å bli mørkt og vi ville begge hjem for å få av oss vått tøy. Derfor droppet vi å gå for de siste 5 cachene jeg trenger, og det er helt greit. Det kom en utvidelse av en trail her hjemme på 30 cacher som jeg bare har tatt 3 av, og de ligger så nært hjemme at jeg kan velge om jeg vil ta de til og fra jobb eller kjøre ut en kveld og ta de 5 siste før lørdag. Så selv om jeg ikke kom i mål i går, så har jeg fremdeles ikke et snev av stress i meg for at jeg ikke skal komme i mål 😉
Del dette på:
-
Topp geocachingopplevelser i 2019
Som vanlig tar jeg et tilbakeblikk på de beste cacheopplevelsene jeg hadde i året som gikk. Som vanlig klarer jeg ikke helt å begrense meg, men jeg håper dere på denne måten finner noen cacher dere har lyst til å ta. Og, som vanlig, kommer cachene/opplevelsene i kronologisk rekkefølge 🙂
Først må jeg bare si at det å ha fylt hele datomatrisen bortsett fra én dag (og den dagen var planlagt å ikke ta) er en bragd/opplevelse jeg er utrolig stolt over å ha klart. Ikke er jeg glad i å dra tidligere hjemmefra om morgenen når jeg skal på jobb, ikke er jeg glad i å gjøre noe annet enn å dra rett hjem etter jobb, og egentlig forsvinner mye av cachegleden for meg når jeg MÅ få et funn. Det var til tider et sabla slit, det var noen ganger jeg sterkt vurderte å gi meg (spesielt når jeg hadde et opphold på noen dager), men jeg klarte det!
I mars dro Lisa, Raymond og jeg til Rådeskogen for å ta den delen som Lisa og jeg manglet. Raymond hadde ikke tatt noe der inne.
En veldig fin tur i godt terreng, enkelt å gå og lett å finne cachene.
I april logget jeg Geocaching Virus (A4). Nå er det sånn at det alltid er mer koselig å dele gode opplevelser med andre, men selv om jeg sto der helt alene, er denne cachen noe av det mest fantastiske jeg har sett, og den fortjener egentlig enda flere favorittpoeng enn den har fått (den har 91 % favorittpoeng i skrivende stund). Jeg legger ikke ut et eneste bilde av denne, den må du ut og logge selv.
Eileif, Nairo og jeg tok oss en gåtur i Torsnes i Fredrikstad i mai. Hvis du liker å gå tur i fin natur med nærhet til havet, anbefaler jeg virkelig trailen Dragontangen.
Selv om vi mistet stien, så er det lett å finne frem, lett å gå og de aller fleste cachene er lette å finne (er ihvertfall én luring på runden).
Dessverre er cachen Svarte Jan arkivert, men denne plassen var så fin at jeg vil ha den med i oversikten allikevel. Kanskje det er noen andre som vil legge ut en ny cache der?
Nok en skogstur sammen med Eileif og Nairo. Igjen i Fredrikstad, men denne gangen var det Sprinkelet som sto for tur.
En koselig tur som gir god skogsfølelse selv om det er kort vei fra Fredrikstad sentrum, og så er det et par steder underveis hvor du får god utsikt.
En cache som ligger ved et historisk sted, men som bør tas ene og alene for cachens skyld er Galärvägen – Leijret Älgsjön. Her logget vi en DNF første gangen vi var der, men andre gangen ble det funn. Jeg skal ikke si så mye mer enn det, men den er også verdt hvert eneste favorittpoeng den har fått og gjerne enda noen flere!
I juli tok jeg meg en kjøretur helt alene. Varmen gjorde at vi stort sett holdt oss inne, og for at jeg ikke skulle gå på veggene, måtte jeg bare ut litt. En av cachene jeg tok den dagen var Varuautomater. Ikke noe spesielt med cachen, men automatene den er ved må bare sees.
I juli fikk jeg også fullført geoarten som bare kalles Halden på kartet (HPK):
Det er så godt å se bare gule smilefjes (de grønne tilhører ikke geoarten), og jeg fullførte ved å ta Ma.E *N6*.
Så dro vi på ferie, bilferie rundt Hardangervidda. Det var mange fine cacher underveis, men tre av de vil jeg ha med i denne oversikten.
Den første var Låtefoss. Nå er jo fossen en turistattraksjon i seg selv, men jeg synes at plasseringen av cachen og det du får se derfra gjorde cacheopplevelsen litt ekstra:
Så vil jeg ha med Leggstan (Burial ground). En helt grei cache, men en veldig fin bakgrunn for cachen:
Takk for at noen har tatt vare på dette stedet, og takk for at cachere viser veien hit.
Til sist vil jeg ha med Numedalsbanen i Veggli:
Dette er et godt eksempel på gjenbruk, ikke av cachen, men av årsaken til at cachen er der. Kanskje jeg en vakker dag får sett hvordan det ser ut inne i vognene også? Hadde vært spennende!
At vi som driver med geocaching får sett mange kirker, er det ingen tvil om. Jeg er mest glad i de litt eldre steinkirkene, som man gjerne finner på små tettsteder. Men to ganger i 2019 har jeg blitt ordentlig tatt på senga av å komme til massive kirker på bortgjemte steder, og den første av de to skal få være med på topp-lista, nemlig Högsäters kyrka:
Et bittelite sted med en kirke totalt overdimensjonert for stedet, men allikevel så vakker.
Den første lørdagen i oktober dro Vatvedt og jeg på tur. To av cachene vi tok den dagen vil jeg ha med, den ene var Setskog Landhandelmuseum. Vi hadde ikke tid til å se oss noe rundt, men at en cache viser vei til en sånn plass er veldig positivt, og at det i tillegg var en litt finurlig installasjon er enda en bonus.
Den andre er “SillyWalk”. En cache jeg hadde gledet meg til å ta, rett og slett fordi jeg synes det er utrolig morsomt at det finnes et slikt overgangsfelt i Norge, og ikke minst fordi kommunen trosser Statens vegvesen og lar skiltet få være der. Ikke at jeg oppfordrer til å trosse staten, men ærlig talt, et skilt som ikke er til noen skade må da få lov til å være.
Kommer ikke over hvordan trynet mitt ser ut :p
I oktober tok Eileif, Nairo og jeg oss igjen en kjørecachetur. Ett av stedene vi da kom til var Kolbjørnsviksjøen:
Nå er ikke jeg det minste glad i områder med mye folk, derfor var det helt perfekt å være her så sent på året, og ikke minst være helt alene. Ikke en lyd å høre, bare nyte naturen og omgivelsene.
Første helg i november var det tid for mitt første FAD. Det ble en helg i cachingens tegn sammen med Raymond og Lisa, og selv om det var en veldig slitsom helg, var det også en veldig fin helg. Og ikke minst så var det utrolig koselig å dra på helgetur sammen med disse to, og jeg tror jeg klarte å holde klagingen over vondter til et minimum, så de ikke ble dritt lei meg.
Med rundt regnet 80 funn på en helg, var det mange fine cacher som ble logget. Både av de som har vært der i lengre tid, men også av de som ble sluppet i løpet av lørdagen. Men den jeg vil dra frem er en som har vært der siden 2013 og den har i skrivende stund 212 favorittpoeng, nemlig Heta Linjen. Det er en multi som ikke er vanskelig, det tar bare litt tid å gå, men den er virkelig verdt det. Ingen bilder av cachen, vil ikke spoile noe, men et bilde fra FAD byr jeg på:
Til sist vil jeg ha med en cache fra nok en kjørecachetur med Eileif og Nairo. Vi tok en tur i romjula og kom til en ørliten trail på 5 cacher pluss en utenom, og selv om det ikke tok lange tiden å gå, så var dette en så utrolig vakker plass og det var så lettgått at de fleste kan klare det. Klopper og bruer over våte steder, og nydelig utsikt til vannet hele veien. I tillegg til flere bålplasser og en gapahuk. Stedet er Stutefosstjern:
Er du på en transportetappe gjennom området, er dette et nydelig sted å få strukket på beina, uansett om du har med deg hund eller ikke.
Sånn, det var mine topp cacheopplevelser i 2019. Fant du noen du har lyst til å besøke?
Del dette på:
-
Min cachestatistikk for 2019 og mål for 2020
Personlig statistikk er supermoro, og dette innlegget er kanskje er mest moro for meg. Men det tar ikke lange tiden å lese gjennom, og kanskje du kan gi meg noen ideer om hva jeg skal trakte etter i 2020? For å kunne sammenligne litt: her er blogginnlegget fra i fjor.
Totalt antall funn ble 917, altså ingen ny personlig rekord. Allikevel er det det nest beste året mitt noen sinne.
Jeg fylte 4 hull i D/T-matrisen, og mangler nå 7. Jeg er helt avhengig av hjelp for å få fylt disse, så jeg har ingen store forhåpninger om å bli ferdig med den.
Jeg fikk fylt alle tomme datoer i datomatrisen bortsett fra en, og den ene fylte jeg ikke med vilje. Jeg vil allikevel si at det å klare den jobben er en av de største bragdene mine innenfor caching, for det var et slit uten like.
Jeg satt ny rekord med antall funn på én dag med 67 (gammel var 62).
Jeg satt ny rekord med antall funn på én helg med 67 (gammel var 62).
Jeg satt ny rekord med antall funn på én uke med 96 (gammel var 81).
Jeg satt ny rekord med antall FTF på én kalendermåned med 11 (gammel var 9).
Jeg er veldig nært å få 9700 funn på mine egne cacher (inklusive eventer), det er helt sykt! Det at jeg var så heldig og fikk tildelt muligheten til å legge ut en virtuell har helt klart dratt opp det tallet betraktelig.
Så til Badges på project-gc. Nå har jeg 3 diamanter, og er veldig nært å doble en av de. Jeg har 18 edelstener totalt, og jeg er rimelig sikker på at jeg klarer å gjøre om de 4 Emerald’ene til diamanter i løpet av 2020. Men jeg tror ikke jeg klarer å få flere edelstener totalt, de er vanskelige de der. Ved årsskiftet har jeg sort belte med 5 røde streker, den skal jeg nok klare å få opp et hakk eller to.
Målene jeg satt meg for 2019 har gått slik:
Fylle datomatrisen: nei. Men allerede da jeg skrev fjorårets innlegg visste jeg at jeg ikke skulle fylle. Jeg bare ville ikke skrive det da, i tilfelle jeg ikke ville klare trippelmålet jeg hadde satt meg for 2020.
Fylle mer av D/T-matrisen: fylte 4 hull.
Få funn i de 3 fylkene jeg mangler i Norge: nei. Men det var bare fordi sommerferien vår gikk i vasken siden vi ikke fikk ferie samtidig. Nå kommer jeg jo bare til å mangle to, siden Troms og Finnmark blir slått sammen.
Få flere län i Sverige: jeg tror ikke jeg fikk flere län. Planen var jo å kjøre om Sverige på vei hjem nordfra, men sånn ble det jo ikke.
Få et nytt land i statistikken: nei. Hadde planer om å svippe innom Finland når vi var nordover, men igjen: vi kom oss ikke nordover.Mål for 2020:
Fylle datomatrisen. Og nå skal jeg virkelig fylle den!
Logge funn nummer 4000 på jubileumseventet mitt 18. januar.
Utover det: ingen mål i det hele tatt. Nå har jeg jobbet mot flere mål i halvannet år, så nå skal jeg gi meg litt med MÅ-caching. Men jeg kommer alltid til å ha kommuner, fylker, land, D/T-matrise og sånt i bakhodet. Jeg er litt for glad i statistikk til å glemme det totalt, jeg kommer bare ikke til å hardnakket gå inn for noe. Trur eg 😉Del dette på:
-
Skjørtet er ferdig
I går festet jeg de siste trådene på skjørtet (Sikksakkskjørt fra Klompelompe), og nå er det endelig ferdig!
Det er strikket i Drops Merino Extra Fine, kjøpt hos Garnius, i fargen Petrol. Jeg lover det er Petrol, selv om det ikke ser sånn ut på bildene 😉
Jeg har strikket det i str M, men jeg har strikket ett ekstra nøste i forhold til oppskriften, rett og slett fordi jeg liker å få linningen godt opp på magen, og jeg vil ha skjørtet ned til knærne. Derfor er sluttresultatet ca 54 cm langt, noe som kanskje høres langt ut på min korte kropp, men det funker.
Siden jeg vet hvor elastisk dette garnet er, er jeg glad jeg ikke strikket str L. Sånn som det er nå sitter det helt tight, nesten så det er litt for trangt, men jeg vet det strekker seg litt. Veldig fornøyd er jeg ihvertfall, og det er veldig enkelt å strikke, om enn kanskje litt monotont etterhvert. Men strikker man mye, tar det ikke lang tid.
Del dette på:
-
Spa og velvære i går
For 7-8 måneder siden begynte jeg på en ny hudpleieserie. Effekten av den har vært helt formidabel, jeg har vært kjempefornøyd! Men, og det er et stort men. Noen av produktene har jeg reagert på 🙁 Ett av de har gjort at jeg har blitt ekstremt tørr rundt munnen, så tørr at jeg har flasset. Og så tror jeg det er to eller tre produkter som har gjort at øynene mine har rent så ille at jeg har måttet stoppe når jeg har kjørt bil, jeg har knapt kunnet bruke mascara, og det har ikke vært det minste moro. Gleden over å finne produkter som fungerer ble borte i de bivirkningene. Derfor bestemte jeg meg før jul at jeg skulle ta turen til Spa og velvære her i Halden for en ansiktsbehandling og råd om nye produkter, og fikk time i går.
I lengre tid har jeg hatt lyst til å legge meg i et badekar. Vi har badekar selv, men på grunn av at brønnen vår er nokså liten (og jeg vil ikke tømme den helt), og siden rørene fra badet ikke er helt til å stole på, tør jeg ikke bruke badekaret. Så slo det meg at de har jo badekar på Spa og velvære, og dermed fikk jeg ordnet meg en halvtime der før den opprinnelige timen:
Det var altså helt himmelsk å ligge der og kjenne muskelknutene i skulderbladene bare forsvant!
Et glass med kaldt vann og litt bær var også helt nydelig:
Så var det tid for ansiktsbehandling:
Og farging av bryn:
Når jeg lå med masker var det ikke lett å ta selfier, for jeg ante ikke om jeg siktet riktig og om jeg i det hele tatt trykket på riktig knapp. Men ett ble ihvertfall brukbart 😉
Og etter halvannen time med avslapping (2 timer inklusive badet), var det på tide å sette seg opp:
Heldigvis hadde jeg ikke annet planlagt etterpå enn en veldig kjapp tur i butikken, for jeg var helt kake etterpå. Deilig!
Nå har jeg fått med meg noen prøver på kremer hjem, så skal vi se om vi kan finne en ny hudpleieserie som jeg ikke reagerer på og som gjør jobben sin.
Del dette på:
-
Omvei til Strömstad
Vi trengte å ta en tur til Strömstad eller Nordby for å handle litt i dag, og som den gode cacheren jeg er, bestemte jeg at vi skulle ta en omvei dit. En lang omvei 😉 Eileif er heldigvis glad i kjøreturer!
Før i dag måtte jeg ha 39 funn før jubileumseventet mitt om 16 dager. Førstkommende lørdag blir det ikke noe caching på meg, så bortsett fra i dag, i morgen og søndag, har jeg sånn egentlig bare lørdag i neste uke igjen på meg (jeg er mest glad i å cache på lørdager, og tar meg egentlig ikke tid på hverdager hvis ikke det er tvingende nødvendig). Derfor var det greit å få tatt noen cacher i dag, sånn at jeg bruker lørdag 11. januar på å komme meg opp til 3999 funn.
Det ble noen stopp her og der. Noen ble funnet uten problemer, andre måtte vi lete litt etter, og 2 fant vi ikke. I tillegg ble det en del stopp ved kirker i dag, en av de var Bottna kyrka:
Og så var det Svenneby gamla kyrka:
Nok en gang blir jeg full i fnis over plasseringen av klokketårnet på enkelte kirker. Eileif måtte se lenge før han fant det 😉
Det som nå heter Svenneby kyrka var en ekstremt stor og imponerende bygning:
Se så små Eileif og Nairo er!
Jeg kom meg ikke langt nok unna til å få tatt et bilde av hele kirken:
Og igjen ble jeg overrasket over hvor store enkelte kirker langt ute på landsbygda er. Det er jo ikke langt mellom kirkene heller, så det er jo ikke så store menigheter som trenger å få plass.
Vi stoppet også ved Krega kvarn, restene av en gammel vindmølle:
Bladene lå på bakken, du kan såvidt se en av de helt til høyre i bildet, den går nesten i ett med fjellet.
Dette området av Sverige er fullt av fornminner, både helleristninger og annet. Midt inne i skogen lå en steinring som heter Domarringen Åbrott:
Nairo var mest opptatt av luktene i skogkanten:
Jeg synes det er utrolig fascinerende å tenke på at dette faktisk er en gravplass:
Vi endte med å handle på Tanum shoppingcenter istedenfor å kjøre helt opp til Strömstad eller Nordby, og dagens cacheantall havnet på 2 DNF og 14 funn. Ikke så mange som jeg hadde tenkt meg, men nå har jeg 16 dager på å få 25 funn til, det bør jeg vel klare, vel? 🙂
Del dette på:
-
Godt nytt cacheår – 2020
Først og fremst: Godt nytt år, alle sammen! Uansett om du driver med geocaching eller ikke, og uansett om du er dritt lei av å lese om cachingen min eller ikke, så håper jeg av hele mitt hjerte at du får et 2020 akkurat som du vil ha det.
For femte år på rad skulle jeg i dag avholde event. Jeg er så i andre enden av skalaen når det gjelder stressnivå før egne event nå i forhold til de første gangene jeg sto for eventer, at det er nesten litt skremmende. I dag resulterte det i at vi var på eventplassen nøyaktig ved eventstart, og da var det allerede mange på plass, og en av de hadde fått fyr på bålet for oss. En aldri så liten smule flaut…
Det kom mange folk i dag, mange flere enn forventet! Og det er altså så koselig, tusle litt rundt og få skravlet litt med alle sammen. Jeg tror ihvertfall ikke at jeg hoppet over noen, i så fall beklager jeg. Jeg legger ikke ut bilder av de som var der siden jeg ikke har spurt om lov, men jeg legger ut bilde av bålet:
Vi hadde oppholdsvær og 5-6 plussgrader i dag, men det blåste en forferdelig kald vind, så det var godt å ha bålet å varme seg på.
De siste forlot eventet en halvtimes tid før eventslutt. Da kom det noen mugglere som hadde hørt om caching, så vi pratet med de til eventslutt, sånn i tilfelle det skulle dukke opp noen flere som ville ha navnet sitt i loggboka. Det gjorde det ikke, og nok et koselig 1. nyttårsdagevent var over.
Jeg har det siste året vurdert om dagens event skulle bli det siste. Jeg forstår at folk synes det er litt tråkig å dra ut på formiddagen 1. nyttårsdag etter å ha vært sent oppe på nyttårsaften. Samtidig gjorde dagens store oppmøte meg litt mer positiv igjen, så kanskje det blir et event om ett år igjen? Jeg kan jo korte eventet ned til en time. Og hvis det ikke er arbeidsdag dagen etter, kan jeg jo holde eventet på kvelden også. Jaja, jeg har god tid på å tenke meg om 🙂
Del dette på:
-
Desember 2019
Så er det ikke bare måneden som går mot slutten, men også året og tiåret. Men jeg holder meg til å se tilbake på måneden, som vanlig.
Månedens høydepunkt:
Uten tvil, og desidert årets høydepunkt også, at denne lille nydeligheten ble født:
Månedens nedtur:
Å ikke være helt 100 % frisk, og dermed ikke kunne få kose med lillemor. Det er det rareste jeg har vært borti, for jeg føler meg fremdeles ikke syk, men jeg kjenner at jeg ikke er helt der jeg skal være. Kanskje jeg ikke tåler ferie?Månedens bøker:
Det ble med en bok i desember:
100 umistelige ting av Lucy Dillon. Omtalen min finner du her.
Nå holder jeg på med en bok på nesten 1100 sider, så jeg er veldig usikker på om jeg blir ferdig i løpet av januar.
Månedens hverdagsøyeblikk:
Jeg bestemte meg før advent satt igang at jeg skulle gjøre mitt beste for å få med meg alle 4 adventseventene. Det klarte jeg, og dermed ble det faktisk litt hverdagslig:
Veldig koselig var det på alle 4 eventene!
Månedens Nairo:
Jeg byr på 2 relativt dårlige bilder av Nairo denne gangen. Det første er fra 9-årsdagen hans:
Store gutten min <3
Det andre er fra nå i romjula, hvor vi var på kjørecachetur. Nairo var totalt utslitt etterpå, og sluknet rett ut på madrassen sin:
Han lå der så lenge og koste seg i sin dypeste søvn, og han var så søt!
Månedens shopping:
Det har for det meste gått i julegaver nå i desember, logisk nok, men ei av de jeg følger på Youtube hadde kjøpt seg ei jakke jeg falt totalt for, og etter litt grubling endte jeg opp med å kjøpe den selv:
Du finner den her, i skrivende stund er den utsolgt. Den var også utsolgt den første gangen jeg tittet på den, men de fikk tydeligvis inn noen returer og vips så var jakka hos meg.
Jeg ser fargen på mitt bilde lyver litt, for den er lys beige, og så har den skikkelig mykt, varmt fluffy fôr. Ikke den mest praktiske jakka, men jeg tror den blir veldig bra til jobb og sånn ellers til hverdags.
Månedens strikketøy:
Og en av årets julegaver; ny strikkebolle:
Da jeg tok bildet litt tidligere i dag, hadde jeg bare fellingen igjen på skjørtet. I skrivende stund har jeg bare igjen å feste tråder. Er veldig spent på å se om det passer!
Månedens naturbilde:
Siden desember er julemåneden, kjører jeg på med et julenaturbilde:
Årets juletre i gågata. Grantrær er jo natur, derfor godtok jeg dette som naturbilde :p
Så avslutter jeg dette året med å takke dere alle for året vi er i ferd med å legge bak oss. Tusen takk for hver gang dere stikker innom og leser et innlegg eller tre. Tusen takk for hver kommentar. Jeg håper jeg klarer å opprettholde lysten til å blogge neste år, og jeg håper dere i så fall blir med meg videre.
Del dette på:
-
Kjørecachetur Skiptvet-Våler
Nå som jeg har publisert eventet hvor jeg skal jubilere ikke mindre enn 3 ganger på samme dag, må jeg jo sørge for at jeg faktisk klarer alle 3 tingene. Å ha cachet i 10 år går jo av seg selv. Og jeg har jo allerede sørget for at jeg får fylt datomatrisen på eventdagen. Men jeg har litt igjen for å kunne logge funn nummer 4000 på eventet, og i går ville jeg ta et skritt i riktig retning, så jeg så ut en kjøretur for Eileif, Nairo og meg imellom Skiptvet og Våler. Jeg hadde 41 cacher på GPS’en, og vet av erfaring at jeg ikke får tatt alle. Men kom jeg opp i 30, skulle jeg være veldig fornøyd!
I all hovedsak var det park & grabs eller cacher det var kort å gå til. Men jeg hadde lagt inn en bitteliten gåtur for Nairo sin del. Første stopp fikk han også være med ut på, det var ikke mange meterne å gå, men cachen var ved en fin liten foss:
Så var det en rekke park & grabs, hvor vi også fikk to DNF’er og noen vi hoppet over, før vi kom til den lille gåturen rundt et vann. Sola forsvant, men vi hadde et par-tre minusgrader og frosten satt fint på trærne:
Jeg gjør alltid forsøk på å få tatt fine bilder av gutta mine. Dette ble vel mer morsomt enn fint:
Hvis du ikke ser hva som er morsomt, se nøye på Nairo :p
Dette var en kjempefin tur å gå, her er litt av utsikten:
Det var lagt ut klopper og bruer på de våteste stedene:
Og plutselig var vi ved en kjempefin gapahuk:
Som i tillegg til bålplass også hadde denne geniale løsningen:
Her kan man jo ha med både kaffekjele og pølsekjele!
Selvsagt var det en krakk der, også den med fin utsikt:
En obligatorisk selfie:
Nydelig terreng og fin natur gjorde at vi koste oss på hele runden. Ei beverhytte kom vi også forbi:
Det var flust av bålplasser rundt hele, og fra en av de hadde vi utsikt tvers over tjernet tilbake til gapahuken:
Runden er ikke på mer enn 5 cacher pluss en ekstra, men den anbefales! Første cachen i runden finner du her.
Så var det bare å kjøre videre. Klokka begynte å gå fra oss, så det ble noen til vi hoppet over. Men fasit etter den oppsatte planen ble 26 funn, og det er slettes ikke ille. I tillegg stoppet vi på vei hjem for å ta en julecache, og dermed ble det 27 totalt. Så jeg sier meg fornøyd med dagen cachemessig, selv om det ble 3 funn færre enn jeg ønsket. Og dagen i seg selv var jeg veldig fornøyd med, mange godt vedlikeholdte cacher som stort sett var enkle å finne.
Nå må jeg ha 45 funn til i løpet av 3 uker (minus noen timer), det må da gå an!
Del dette på:
-
Vår julaften 2019
Selv om feberen fortsatt var på plass, var formen såpass bra i går formiddag at vi bestemte at det var jeg som skulle hente mamma. Første stopp var Kiwi for å hente en pakke (“julegave” fra meg til meg), og så benyttet jeg muligheten til å ta en cache. Det er sjeldent jeg har muligheten/tar meg tid til å cache på julaften, så det er greit å ta en enkel når jeg først har tid.
Så kjørte jeg dit mamma bor, der fikk jeg også tatt en prat og utvekslet gaver med datteren til Eileif. Alltid like koselig å prate med henne, blir altfor sjeldent. Mamma kom imens vi skravlet, og da bar det videre til kirkegården for å tenne lys på familiegraven og en grav til.
Lille julaften fikk lillemor og hennes foreldre komme hjem fra sykehuset, hurra! Hun spiser så godt på egenhånd at de synes det var trygt å slippe de ut, og det vet jeg foreldrene var veldig glade for. Jeg visste at de hadde gaver til oss (de fikk sine gaver av oss da Eileif var på sykehuset om lørdag), så jeg hadde avtalt at vi skulle stikke innom hvis det ble tid. Og det ble det! Jeg fikk endelig sett verdens vakreste med egne øyne, og jeg er så forelska!
Siden jeg ikke er helt frisk, kunne jeg ikke holde henne. Men jeg fikk sett på henne og jeg har en mistanke om at jeg aldri kommer til å få sett nok <3
Mamma synes også det var veldig stas å få sett ste-oldebarnet sitt.
Vi klarte å rive oss løs og dra hjem, hvor mamma satt igang med matlaging, assistert av Eileif. Vi pyntet det siste på lille julaften, og som vanlig har alle favorittnissene mine plass på den ene bokhylla:
Årets nye nisse står helt til høyre, her er et nærbilde av han, som dessverre ble litt mørkt:
I likhet med fjorårets nye nisse, er denne også laget av Lisa, støpt i betong og håndmalt. Skikkelig søt!
Hvert eneste år prøver vi å få spist mellom klokka 16 og 17. Hvert eneste år feiler vi på det, i går fikk vi satt oss ved 1730-tiden. Da var jeg så sulten at jeg trodde jeg skulle spise opp hele 4,9 kilos kalkunen alene, men det klarte jeg ikke :p Men tid til en selfie ble det 🙂
Like god mat som alltid, det er verdt å vente et helt år på dette måltidet altså!
Nairo var mye mindre redd for mamma i går enn det han normalt er. Men han står alltid klar på kjøkkenet når mamma skal renskjære kalkunen etter middag, for da vet han at det havner noe til han også 😉
Og så var det tid for pakker. Nairo var spinnvill etter gaver i går, har aldri sett han så desperat!
Og vi fikk så mye fint, alle sammen! Blant annet fikk jeg ikke mindre enn 6 bøker, men 4 av de er i en serie hvor jeg vil vente til jeg har alle bøkene før jeg begynner å lese de. Og ikke alle bøkene i serien er gitt ut en gang, så der må jeg nok vente en stund.
Det ble tidlig kvelden på meg i går, feberen kom og gikk, og det var greit å la kroppen og hodet få hvile. Men nok en gang gikk jeg og la meg med et smil etter en deilig julaften, og smilet var nok litt større i går enn det pleier fordi den aller beste julegaven var å få se lillemor <3
Del dette på:
