-
Nalla bai november
Men altså, hva i alle dager skjedde med november? Denne måneden har gått uhorvelig fort!
Nalla bai er adjø på språket malayalam ifølge Google translate. Så da sier vi Nalla bai til november med denne oppsummeringen:
Månedens høydepunkt:
Juleshoppingturen til Drøbak. En helt perfekt dag med shopping, kultur/historie og god mat sammen med herlige venner:
Månedens nedtur:
Denne uka fikk vi plutselig -10 grader et par dager. Og egentlig hadde jeg tenkt å si at det var månedens nedtur, men etter de dagene har vi hatt plussgrader, regn/sludd og vind. Og jeg velger heller -10 og klarvær enn varmegrader og drittvær.Månedens bøker:
Det ble en bok i november, og det var Lee Child 61 timer av Jack Reacher:
Omtalen min finner du her hos Bokelskere.no.
Månedens hverdagsøyeblikk:
Igjen kan jeg vel ikke si at det er hverdagslig å finne cacher, for jeg gjør det jo ikke hver dag, og det velter jo om på rutinene. Men det begynner å bli en vane, og når jeg i dag signerte en logg innebar det at november er fylt:
Hurra! Nå gjenstår “bare” desember, januar, februar, mars og april 😉
Månedens Nairo:
I likhet med meg, så er Nairo et vanedyr. Han vet at vi går ut med han en stund etter at han har fått middagen sin, men klokka har han ikke helt styr på. For alle tider ellers på døgnet ligger han helst i nærheten av oss, men på kveldene legger han seg gjerne i gangen allerede et kvarter etter middag og blir liggende der, som en standhaftig tinnsoldat, og venter på at vi skal ut:
Helt alene i gangen, optimist til tusen 🙂
Månedens shopping:
Jeg har kjøpt flere ting til meg selv denne måneden (blant annet litt diverse på black friday, som jeg ennå ikke har fått), men det jeg har vært mest fornøyd med, må være genseren:
Jeg har brukt den ved et par anledninger, og den er superfin!
Månedens strikketøy:
Å strikke med 5 pinner har tatt helt strikkelysten fra meg, så jeg tror ikke jeg har strikket mange pinnene i november. Må ta meg sammen! Men jeg tror jeg med sikkerhet kan si at jeg ikke blir ferdig denne vinteren…Månedens naturbilde:
Tja, jeg vet ikke helt om man kan kalle dette for et naturbilde, selv om det er vann med. Men til å være et mobilbilde, er jeg veldig fornøyd med det, for jeg synes det oser stemning:
Bildet er tatt da C, S og jeg var på Bjørnov/Sunde-show på Brygga kultursal, også en kjempefin kveld.
Det kommer til å gå i ett i desember med planer av ymse slag hver eneste helg. Forhåpentligvis gir deg meg mye å blogge om og mye å se tilbake på når månedsoppsummeringen for desember kommer om en måned. God adventstid alle sammen!
Del dette på:
-
Den beste måten å overføre cacher til GPS på?
Jeg har flere ganger tidligere blogget om måter å overføre cacher til GPS på. I det forrige innlegget om dette temaet ble det i kommentarfeltet nevnt Project-gc’s virutelle GPS, men jeg forsket ikke noe mer i det før for et par måneder siden. Og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg pr i dag har funnet den beste måten for meg å overføre cacher på! Jeg sier ikke at det er den beste måten som finnes, jeg sier heller ikke at det er den beste måten for alle. Det kan til og med være at jeg gjør det på en tungvint måte, men jeg gjør det på en måte jeg forstår og en måte jeg klarer. Og ikke synes jeg at det tar lang tid heller, og jeg får med meg alt jeg vil ha (og enda litt mer, så det er masse rom for spontancaching).
Her er fremgangsmåten, men la meg påpeke at så vidt jeg forstår, er dette en tjeneste som forutsetter at du er betalende medlem hos project-gc (koster i underkant av kr. 200,- pr år). I tillegg må du være betalende medlem hos geocaching.com for å kunne bygge GPX-filer.
På dashboardet, klikk på symbolet for Virtuell GPS:
Klikk så på Opprett ny liste:
La oss si at jeg vil cache i Sarpsborg til helgen, så jeg kaller listen for Sarpsborg og trykker på Opprett:
Klikk så på Verktøy og Kartsammenligning:
På Profilnavn velger jeg meg selv (trykk på symbolet til høyre i ruta, så kommer du automatisk opp når det er du som er innlogget). Helt frem til nylig har jeg trodd at jeg måtte legge inn et navn i boksen for Sammenlign med, men det trenger du ikke. Velg land, fylke og kommune. Huk av for Ingen funnet, og trykk Filtrer (det er også rom for å legge inn flere filter her, det har jeg ikke satt meg inn i):
Kartet jeg da får opp ser sånn ut:
Her kan du selvsagt zoome inn og bare ta med et mindre område, hvis du vil. Men nå kommer det jeg synes er så himla genialt, og som jeg har ønsket meg i lang tid inne på geocaching.com. På bildet over, legg merke til det jeg har sirklet rundt, nemlig den virtuelle GPS’en. Hold musepekeren over den, så får du opp de fire symbolene til høyre for den. Klikk på symbolet til venstre av de fire, strekene som er forbundet med punkter. Tegn så en sirkel rundt de cachene du vil ha med deg:
Det jeg tegnet er det som er markert som et rosa felt, det blir sånn når du slipper musepekeren der du startet sirkelen. Den trenger ikke være hverken rund eller perfekt, og det trenger ikke å være en sirkel heller, du skal bare tegne rundt de cachene du vil ha med deg.
Hold så musepekeren over den virtuelle GPS’en igjen og klikk på symoblet av en GPS med et +tegn, altså symbol nummer 2 fra høyre. Da legger alle cachene seg inn på lista du laget først:
Klikk der oppe på den virtuelle GPS’en, da får du denne oversikten:
Her kan du gjøre diverse ting med lista, det har jeg ikke satt meg inn i, så jeg trykker da på Eksporter og Bygg GPX. Da får du enda litt flere innstillinger å ta stilling til:
Innstillingene jeg har satt er bare som eksempel, men jeg synes valget jeg har ringet rundt er like genialt som å kunne tegne en ring rundt cachene jeg vil ha med, nemlig valget Legg til Garmins forbedringer. Da lager systemet en falsk logg hvor du blant annet ser attributter, og det er jo verdt gull!
Når du har gjort de innstillingene du vil, trykker du på Bygg. Etter en stund får du en mail om at fila er klar for nedlastning, da går du til Jobber oppe til høyre, ved siden av den virtuelle GPS’en, laster ned zip-fila, pakker den ut og lagrer den på GPS’en i GPX-mappa. Voila!
Vet du at du skal krysse kommunegrensa på cachedagen, eller vil du ha med flere kommuner samtidig, kan du selvsagt gjøre det. Når du har klikket på symbolet av en GPS med +tegn, så trykker du på den lille pila foran ordet Filtre like over kartet på venstre side, bytter ut kommunenavnet med den nye kommunen, trykker Filtrer, tegner rundt de aktuelle cachene på kartet igjen, og trykker igjen på GPS med +tegn. Fortsett sånn til du er fornøyd, og klikk så inn på den Virtuelle GPS’en og Eksporter, som forklart over.
Og husk også å slette lista i den Virtuelle GPS’en når du er ferdig, jeg synes ihvertfall det er fint å ha det ryddig der 😉
Jeg håper dette kan være til hjelp for noen der ute, jeg skal ihvertfall love dere at jeg ble jublende glad da jeg fant ut av dette! Og hvis det er noen av dere som har brukt dette lenge og som har noen ekstra tips og triks, blir jeg veldig glad for å få høre om det i kommentarfeltet 🙂
Del dette på:
-
2 1/2 mot 1 1/2
For ikke veldig lenge siden kjøpte jeg meg en ny parfyme. Jeg var gått litt lei av den gamle som jeg har brukt i et par år, og den nye falt jeg for umiddelbart da jeg prøvde den i butikken. Nå som jeg har brukt den nye jevnlig i et par uker, er jeg ikke like glad i den lenger. Så igjen er jeg på jakt etter en ny parfyme.
For heller ikke så veldig lenge siden fikk jeg tilsendt et par “scratch-and-smell”-prøver på parfyme, og den ene luktet himmelsk. Så da jeg om lørdag var i nærheten av en Vita Exclusive-butikk, stakk jeg innom for å prøve parfymen på. For jeg har erfart flere ganger at en parfyme kan lukte kjempegodt i luften og på en prøvestrips, men død og fordervelse på meg. Så resten av dagen og kvelden gikk jeg og luktet på den, for å se om jeg virkelig likte den eller ikke.
Parfymen det er snakk om er Daisy by Marc Jacobs:
Og når jeg først var i nærheten av to gode venninner, måtte jo de også prøvelukte opptil flere ganger, og de likte den hele kvelden.
Så kom jeg hjem og lot Eileif lukte på den, og jeg så umiddelbart på ansiktsuttrykket hans at han ikke var helt solgt. Han luktet flere ganger, og til slutt fant han ut at det han ikke likte var at han synes den luktet et snev av hårspray.
Selv sitter jeg egentlig midt på gjerdet. Jeg synes den er god, men jeg vet ikke om jeg er 100 % solgt. Stillingen er altså 2 1/2 mot 1 1/2. Og da er det kanskje dumt å kjøpe den? Hva synes dere? Eller kanskje dere har noen gode tips til meg? Jeg er veldig glad i friske og lette parfymer, gjerne med et snev av sitrus.
Del dette på:
-
Juleshoppingtur til Drøbak
I år holdt det nesten på å ikke bli noen juleshoppingtur, men vi fikk det til, og i går var dagen. Opprinnelig snakket vi om å dra til Kongsvinger, men siden det er en 3-timers kjøretur og C ønsket seg litt nærmere, endte vi opp i Drøbak. Målet var noe kulturelt, shopping og mat, og derfor startet vi med et besøk i julehuset. Mamma og jeg var der for mange år siden, men enkelte steder kan man besøke flere ganger:
Her fikk jeg kjøpt en julepresang og en adventsgave.
Hverken C eller S driver med geocaching. Eller, det vil si, S’s mann har registrert seg, men de cacher ytterst lite. Men begge jentene vet hvor stor min interesse for dette er, så da jeg spurte om det var greit om jeg tok en cache eller tre, var det helt greit. Heldigvis 🙂 Så første cachen ble den som ligger like utenfor julehuset. Ikke kjempelett å ta usett, men det gikk.
Så skulle vi ut på Oscarsborg festning, men siden vi hadde litt tid før båten gikk, ble det litt mer caching. En fin måte å holde varmen på, for selv om det var nydelig vær i går, så var det kaldt. Vi tuslet til havna, og på vei mot den første cachen der fikk vi øye på det staselige huset dere ser i bakgrunnen:
Antar det må ha hatt en eller annen fyr-oppgave.
Det neste vi fikk øye på var de store havfruene:
Jeg aner ikke om det er det skulpturen heter, men de er jo havfruer og de er større enn den lille i København, så da kaller jeg de det 😉
Så var det ut til cachen, og den fant vi uten store problemer:
Selv om det ikke var skyfritt i går, så var det vakkert:
Enda litt mer tid hadde vi, så det ble en cache ved akvariet (som S fant, jeg var på god vei forbi gjemmestedet) og en til ute på en pir. Så tuslet vi tilbake mot den riktige kaia, og vi gikk gjennom noen små og trange gater som minnet om rene sørlandsidyllen:
Båten kom, og turen ut til Oscarsborg tok lang nok tid til at jeg rakk å bli kvalm, men ikke lang nok tid til at jeg hverken kastet opp eller mistet balansen da vi kom i land. Det første som møtte oss var denne støtten:
Så var jo spørsmålet hvor vi skulle gå først. Ser ikke helt ut som om C og S ble enige:
Men hovedmålet var den store bygningen, og siden det lå en cache sånn nesten på vei dit, viste jeg vei 😉 Og det som møtte oss var fire konger:
Mektig å stå mellom signaturene deres!
Så kom vi ned til hovedbygningen. Den er formet som en halv sirkel, og inngangen fra siden vi kom var en vindelbro over en vollgrav! Stilig!
Og små søte kanoner som vi er vant med fra Fredriksten.
Innenfor muren kom vi til en stor plass, og tvers ovenfor vindelbroen var denne veggen:
Når vi så gikk på utsiden av den buede muren (ikke gjennom døra på bildet over), fikk vi denne utsikten utover Oslofjorden:
Ser du godt etter på bildet over, kan du se strømninger fra to sider rett over treet i midten av bildet. På bildet over står jeg også rett foran en kanon, og den er av et litt annet kaliber enn kanonene ved vindelbroen:
Oscarsborg har jo en gammel historie, i likhet med Fredriksten, men Oscarsborg spilte også en stor rolle i WWII, og det var herfra Blücher ble senket. Utrolig mektig å tenke på, og jeg ble faktisk veldig følelsesmessig påvirket av dette.
Vi gikk så inn igjen, og på vei dit fant vi jaggu enda en vollgrav:
Vi tilbrakte en god stund inne på museet, tittet på bilder og videoer, leste informasjon og så utstillinger om hvordan de levde her under krigen.
Før båten gikk rakk vi en liten tur over på den nordlige øya (kun en bitteliten bro å gå over). Jeg tittet kjapt etter en av cachene der, men tok meg ikke tid til å lete skikkelig siden båten straks skulle gå. Og nede ved kaia fant jeg dette gjerdet, stilig:
Du ser båten i bakgrunnen.
Båten går til/fra to kaier i Drøbak sentrum, og vi valgte å gå i land på den kaia vi ikke dro fra. Dermed fikk vi en liten spasertur tilbake til bilen, og der fant vi dette skiltet over inngangsdøra til et hus:
Disse menneskene hadde tydeligvis en stor plass i Drøbak, for de var også involverte i kirken (og ja, det var en cache der 😉 ):
Nå var vi rimelig kalde og sultne, så vi gikk tilbake til sentrum/Storgata og inn på Peppes for en kopp/glass kakao og en varm baguett:
Og en selfie, så klart:
Nå var det tid for shopping, så vi kjørte ut av sentrum til Drøbak Amfi. Endte opp med å få gjort unna 5 julegaver, og kjøpte 3 ting til meg selv, blant annet et nydelig og utrolig mykt lilla/rosa skjerf til kr. 20,-, førpris kr. 199,-!
Nå var det helt klart middagstid, og vi diskuterte om vi skulle finne et sted å spise på vei hjem eller om vi skulle dra inn til Drøbak sentrum igjen. Vi valgte det siste, og fikk dermed sett Torget og handlegatene julepyntet:
Det er julehuset dere ser bak til venstre.
Vi prøvde oss på 2 restauranter først. Den ene hadde et litt for høyt prisnivå for hva jeg synes var ok (i likhet med de fleste butikkene i handlegatene, blant annet så vi ei jakke til kr. 13.000,- (eller var det 16.000,-?) hengende på utsiden av en butikk), den andre restauranten var nok litt for brun. Så vi endte på en kinarestaurant som ihvertfall jeg synes hadde en veldig god atmosfære, fine priser og god mat. Jeg valgte kyllingspyd, vårruller og scampi:
Så var det bare å dra hjem, men ikke uten en stopp på Storebaug:
Rart det der, hvordan det nesten alltid blir en stopp der når man har vært langt avgårde og/eller borte hele dagen 😉
Jeg var hjemme rundt 2145, nesten 14 timer etter at jeg dro hjemmefra. En veldig fin, interessant og koselig dag med to jenter jeg er veldig glad i <3
Del dette på:
-
Pingle nok en gang
Til fredag skulle jeg hatt en tannlegetime. En sånn helt vanlig kontroll hos den helt vanlige tannlegen, en sånn time som jeg har en gang i året.
I forrige uke ringte de fra tannlegekontoret og lurte på om jeg kunne flytte timen til mandag 19., altså i dag. Jeg kjente stressnivået bygge seg opp, men sa ja. Kortere tid å grue seg på, på både godt og vondt. Men jeg prøvde å se positivt på dagen i morges, og nøt synet av den fine festningen vår på morgenen:
Den jekselen som jeg har hatt problemer med siden august i fjor, plager meg ikke veldig mye. Men jo, jeg kjenner daglig at den er der, så hele forrige uke tenkte jeg at jeg skulle spørre tannlegen om hun kunne dra den ut i dag. Den tanken hadde jeg også imens jeg satt på venteværelset, men idet jeg kom inn til den forhatte stolen, kjente jeg at nei, dette takler jeg ikke. Ikke tale om. Og det respekterer hun. Hun prøver å forklare meg at røttene på den ikke er vriene på noen som helst måte, at det vil gjøre mindre vondt enn jeg har det daglig, hun forklarer forskjellige muligheter som beroligende, lystgass, narkose osv. Hun forklarer også at tanna kan påvirke nabotanna. Og jeg er jo et fornuftig menneske, jeg forstår jo alle de logiske sidene ved dette, jeg forstår at jeg på ett eller annet tidspunkt må trekke den (selv om det faktisk er en mulighet for at den ramler ut helt av seg selv). Men den redselen overgår enhver fornuftige tanke. Er det ikke sånn det er med redsel da?
Jeg vet jo at edderkoppene som bor i Norge ikke er farlige på noen som helst måte, men jeg er redd de allikevel. Jeg vet at jeg ville vært sikret på aller tryggeste måte hvis jeg skulle prøvd meg i klatreparken, men jeg er redd høyden (redd for å falle) allikevel. Jeg gjør frivillig andre ting som involverer kortvarig smerte (voksing av hår, ta hull i ørene, gå en lang tur og få vondt i både bein og rygg), for jeg vet jo at det går over. Allikevel får ikke dette meg til å overvinne redselen og bli ferdig med det.
Det dette resulterer i, er å fortsette å ha ei tann som er ubehagelig, å måtte tenke etter hvordan jeg tygger, og å måtte fortsette å grue meg. I tillegg føler jeg meg dønn mislykket, det er et stort nederlag å være voksen og ikke takle noe jeg vet jeg må gjøre. Og det er ikke noen god følelse. Så hvis jeg skal ta frem min logiske tankegang, burde jeg legge fornuft og den såre følelsen av nederlag på én vektskål og redsel på den andre vektskålen, og så bestemme meg for hvilken vektskål som er tyngst.
Del dette på:
-
Bloggtørke
Hei alle sammen! Joda, det er fremdeles liv i meg, og jeg har ikke glemt hverken adresse, brukernavn eller passord til bloggen, det bare blir ikke blogget for tiden. Finner liksom ikke noe å blogge om som kunne vært leseverdig.
Allikevel må jeg jo ta dere med på de få tingene som har skjedd denne uka som kanskje er bittelitt leseverdig?
Om mandag hadde jeg en feriedag igjen. Det ble den sløveste dagen på veldig lenge, jeg gjorde ytterst lite. Siden det fremdeles er jakt, og siden jaktkartet til Halden kommune ikke fungerer i år, blir det så å si ingen skogsturer for tiden. Jeg har ikke lyst til å havne mitt i et jaktlag, og jeg har heller ikke lyst til å møte løse jakthunder. Derfor ble det en liten tur langs veien om mandag:
Været var ikke av det beste, men som dere ser fikk vi en åpning i skyene akkurat da vi var ute og gikk, og det var så vakkert!
Denne uka var det tre datoer jeg manglet et cachefunn på, den første var om torsdag. Cachen jeg hadde sett meg ut ligger med en del boliger rundt seg, men jeg tror ingen så hva jeg holdt på med:
Den neste dagen var i går, nok en gang boliger på alle kanter og også flere gående, men etter å ha ventet ut noen som skulle ha bilen ut av garasjen, fant jeg cachen og fikk logget og replassert før en mann dukket opp til fots:
I dag fant jeg et lite område sør for Strömstad hvor jeg tenkte at Nairo og jeg kunne gå og ta cachene. Stoppet noen få ganger på vei dit, og idet jeg parkerte bilen for å ta ut Nairo hørte jeg et skudd. Sukk… Jakt her også, da blir det bare å droppe gåtur og heller kjøre og finne cacher. 9 funn i dag, ett funn mindre enn planlagt, men den siste fant jeg ikke noen logisk vei til, jeg tror jeg skulle vært på andre siden av en annen vei. Samme det, jeg har 8 flere funn enn i går og er fornøyd.
Nairo måtte jo få strekke på beina, så vi kjørte til Dårskilds högar, som uansett ligger på vei hjem. Et par hundre meter før parkeringen kommer dette dyret hoppende over veien og videre ut på jordet:
*ler* Nei, du ser ikke noe dyr, nei? Det er midt i bildet, og først var jeg helt sikker på at det var en hjort. Men fargen på pelsen lignet ikke på hjort i det hele tatt, det lignet mer på rein. Og reinsdyr har vi ikke her nede.
Elg var det ikke, rådyr var det ikke. Og hvis det var en hjort, hvorfor så jeg ikke flere? Lever ikke de alltid i flokk?
Vel, Nairo og jeg parkerte, og jeg fikk øye på en mann ved huset like ved siden av. Jeg spurte han om han visste om det var jakt i området i dag, men han var ikke sikker. Han hadde hørt skudd tidligere på dagen, men det var langt unna. Så jeg tok Nairo ut og begynte på runden vi har gått en del ganger før. Men jeg følte meg ikke trygg, var redd det skulle dukke opp noen med gevær i skogkanten, eller at en hund skulle komme løpende. Så det ble en runde så kort at jeg ikke vil kalle det tur engang. Nairo fikk gjort fra seg, dett var dett. Men vi fant litt høstfarger:
På vei hjemover, ikke langt fra avkjørselen til Dårskilds högar, så vi hjorten (eller hva det nå var) igjen. Fremdeles alene, og fremdeles med en farge som ikke helt stemmer overens med hvordan andre hjorter ser ut. Så hvis ikke noen vet med sikkerhet, får jeg leve i uvisshet.
Del dette på:
-
Pissbløt kjørecachetur
Igjen tok Eileif, Nairo og jeg turen ut så jeg skulle få finne litt flere enn et par-tre cacher. Jeg nærmer meg målene mine med antall funn i år og antall funn totalt, men det er en liten bit igjen og jeg har ikke lyst til å sitte i romjula og skjønne at jeg ikke klarer det, så det er bedre å ta et tak nå.
Jeg har feriedag i morgen og Eileif jobber ettermiddag til uka, derfor gikk det helt fint med en søndagskjørecachetur. Normale søndager blir helst tilbragt hjemme, unormale søndager kan vi gjøre litt ut av 😉
Kirkecacher er aldri feil, Degernes kirke var en fin variant i murstein med panel-spir:
Vi stoppet også innom “navnesøsterskolen” til den ene jobben min, jeg har ikke tall på hvor mange telefoner jeg har fått hvor innringer spør etter noen som ikke jobber hos oss, men som sier “ja” når jeg spør om det kanskje er skolen i Rakkestad de er på jakt etter. Ikke lett med to skoler i samme fylke med samme navn 😉
Så en stopp ved en bro, masse vann i elva:
Og masse mer ble det i dag, for det regnet fra start til slutt på turen vår. Allikevel lot vi bilen stå her og tok med oss Nairo på en liten gåtur forbi kraftstasjonen:
Og videre inn til nok en cache. Gjørmete og sølete sti som endte med en søkk våt cache og like søkk våte mennesker og hund. Men; nok et funn!
Jeg skal være den første til å innrømme at det ikke er lett å holde humøret oppe når man blir gjennomvåt av å bare tenke på å gå ut av bilen. Men jeg prøver ihvertfall!
Busskur kan være kjedelige greier, så det er alltid stas å se noen som er litt mer forseggjorte:
Cachen satt ikke på skuret, men ikke så veldig langt unna.
Vi hadde gjort unna et par små kjøretrailer, og nå gjensto noen få enkeltcacher før vi dro hjem. To av de lå i litt gangavstand fra parkeringsplass, så Nairo fikk nok en tur ut av bilen. Denne gangen ved steinringer og gravrøyser:
Alltid spennende!
Neste steinring lå helt åpent etter hogst:
Og når vi så kom hjem til Halden igjen, spanderte vi på oss ta-med-hjem-ferdig-mat. Hamburgertallerken på Eileif, sushi på meg:
26 funn og 3 DNF ble dagens fasit. Det betyr at jeg mangler henholdsvis 54 og 61 funn før nyttår for å nå målet mitt, og det må jeg da klare 🙂 Og det var himmelsk deilig å komme hjem, få av meg søkkvåte klær, fyre opp i ovnen og ta en varm dusj! <3
Del dette på:
-
Middag og show på en onsdag
En normal ettermiddag for meg, og de ettermiddagene jeg trives best med, er de rutinepregede. Der hvor jeg kjører rett hjem etter jobb, får litt tid foran pc’en før middag, og så resten av kvelden med en blanding av avslapping og kjappe gjøremål innenfor husets fire vegger. I går gikk jeg langt på utsiden av både komfortsoner og firkanta bokser, for i går ble jeg igjen i byen etter jobb.
Først prøvde jeg å slå ihjel en times tid på Tistasenteret, uten hell:
Ble sittende litt i bilen, før jeg dro på Clas Ohlson og prøvde å skape et behov for å kjøpe noe, og jeg klarte det nesten, men tenkte at nei, dette trenger du faktisk ikke, Kjersti 😉
Så en tur innom Elkjøp for å sondere terrenget litt på en julegave jeg skal kjøpe. Klarte nesten å skape et shoppingbehov der også, men droppet det der og 😉
Da var klokka 17, og jeg kunne kjøre over på sydsiden for å finne en parkeringsplass (gratisparkering fra klokka 17). Ble så sittende og glane i bilen, før jeg gikk til Grensen burgerbar der C, S og jeg skulle møtes for middag. Der har jeg ikke vært siden det het Pub’en, og det kommer nok alltid til å hete Pub’en for meg også. Men burgeren var god!
Så ruslet vi langs brygga mot Brygga kultursal. Selv om jeg er glad for at jeg bor “litt” utenfor allfarvei, så kan det så absolutt være pent i byen også:
Og nå var vi veldig klare for show:
For jeg lar ikke en anledning til å se Ingrid Bjørnov gå fra meg, og det var hun og Øystein Sunde som var på plass i Halden i går kveld, til nesten fullsatt kultursal:
De var her for 4 år siden også, og joda, det var litt resirkulering i går, både fra for 4 år siden, men også fra noen av Ingrids andre show. Men det gjør absolutt ingenting, for dette er underholdning, ordlek, humor og instrumenttraktering på så høyt nivå at jeg igjen kunne sittet der i minst 2 timer til!
Men når det tok slutt, var det bare å komme seg i bilen og kjøre hjem. Klokka 2130 parkerte jeg hjemme, og etter 5 minutters skravling med Eileif, var det rett i seng. Etter en veldig koselig onsdag langt på utsiden av normalen 🙂
Del dette på:
-
Mange på én gang
Jeg har jo tre mål gående når det gjelder geocaching: å fylle datomatrisen i løpet av det neste halvannet året, å logge funn nummer 3000 før nyttår og å finne minst 1000 cacher totalt i år. Datoene går jo sin gang, de får jeg ikke gjort noe med når det ikke er en tom dato. Men å komme seg opp til henholdsvis 3000 og 1000 må jeg jo aktivt gå inn for, og derfor ville jeg ut og ta en kjøretrail i går. Det er i utgangspunktet den enkleste måten å finne mange på.
Det var meningen at Lisa skulle være med, men hun meldte avbud. Raymond kunne ikke, derfor måtte jeg krype til korset og spørre Eileif. Han er ikke noe glad i sånt, men jeg ser på det som bare slitsomt å ta en kjøretrail alene, så jeg ble veldig glad da han sa ja. Snille mannen min <3
Vi tok med oss Nairo, og første stopp var et gravfelt:
Så kjørte vi en liten omvei for å få tatt en kirkecache. Her var det det frittstående klokketårnet som vekte min interesse, veldig fint!
Kirken var fin den også, altså, de fleste kirker er vakre:
I tillegg hadde de en askelund her, og det tror jeg ikke jeg har sett før.
Siste stopp før selve trailen var en fin liten rasteplass med vakker utsikt:
Selve trailen bød ikke på noen naturperler. Det var grusvei, et par små vann, et par-tre hus og stort sett ingenting mer. Noen av boksene var litt for godt gjemt, så vi måtte bruke lang tid på å finne de. Det var også brukt en del uvanlige bokser, ihvertfall i mine øyne, og det var vanskelig å få ut loggen av de. Ikke på en sånn måte at de skal betraktes som field puzzles.
På ett sted i løypa kjørte Eileif og Nairo et stykke fremover og så gikk de tilbake for å møte meg. Dermed fikk Nairo beveget seg litt også. Og det var også en cache som lå et lite stykke fra veien, så Nairo ble med dit i tillegg.
Det ble en cache til etter trailen, så totalt antall funn for dagen var 32. Veldig fornøyd!
Nå mangler jeg 86 cacher til nummer 3000 og 93 til den tusende i år. Skal ikke si at det kommer til å gå lekende lett, men jeg har fortsatt troen på at jeg skal klare det 🙂
Del dette på:
-
Meg-dag
Jeg har noen feriedager igjen som jeg helst vil bruke opp før jul, og for en stund siden fikk jeg ja på å ta en av de i dag. Så da satt jeg umiddelbart igang med å booke en del avtaler, og også å notere meg en del ting jeg ville få gjort. Og i går la jeg ut denne snappen, som spesielt én nær kollega prøvde å reagere så surt på som hun bare klarte 😉
Men jeg tror hun unnet meg feriedagen, altså, får se om hun responderer på dette innlegget (som jeg vet hun leser) 😉
Klokka 0815 i dag dro jeg til byen (joda, jeg våkner så å si like tidlig når jeg har fri/ferie som når jeg skal på jobb), og dro til min første avtale som var frisøren klokka 0900.
Frisøren min og jeg går way back (Anett på Afrodite i Borgermestergården), med kun et opphold på noen få år. Hun kjenner meg veldig godt og vet hvordan jeg helst vil ha håret, så når jeg kommer med forslag som er utenfor den boksen, blir hun egentlig like overrasket som jeg blir over at jeg faktisk foreslår noe utenfor boksen. Jeg er veldig glad i det lange håret mitt. Det føles trygt og godt og kjent, og de få gangene jeg i voksen alder har klippet av ganske mye, så har jeg vært fornøyd, men ikke klart å bli helt vant til det. Men i dag prøvde jeg meg igjen, og så kort som dette tror jeg ikke jeg noen sinne har hatt det bortsett fra en eller annen gang på slutten av barneskolen. Så jeg er litt sjokkert over meg selv, og er spent på om jeg venner meg til dette eller om det bare er å la det gro ut igjen. Før-bilde til venstre, etter-bilde til høyre:
Bare det å se bildene er ekstremt rart for meg, så det skal bli spennende å børste gjennom håret etterpå, jeg vet jo at håret tar slutt altfor tidlig i forhold til hva jeg er vant til.
Neste stopp var å få ordnet neglene hos Neglrommet. Nå har jeg ikke vært der siden uken før høstferien, men de har holdt seg ekstremt bra. Og i dag visste jeg nøyaktig hva jeg ville ha, jeg ville ha en petrol-farge jeg hadde tittet på tidligere. Så petrol ble det:
Dere ser på det øverste bildet hvor fin neglelakken fortsatt var, men dere ser også hvor mye neglene har vokst. Petrol-fargen på det nederste bildet ser blå ut på bildet, og ute i dagslys ser den grønn ut. Veldig tøff og artig farge!
Etter neglene hadde jeg et par timer før neste avtale, og da skulle jeg noen ærender. Første stopp var gullsmeden på sydsiden, den ene ringen min har ikke vært rund på mange år, så det var på tide å få gjort noe med den. Og nå som den ikke sitter på fingeren min, merker jeg jo hvor mye jeg egentlig fikler med den, for det er ikke noe å fikle med lenger.
Hentet bilen og kjørte ned på Tista-senteret. Er et eye-serum jeg har lyst til å prøve, men Vita har ikke hatt det inne de siste gangene jeg har vært der, og ikke i dag heller. Men jeg fikk kjøpt meg en genser:
Off-shoulder i mørk grått med bittelitt ull i, tror den blir god på jobb utover vinteren.
Så skulle jeg egentlig dratt innom byens skredder for å se om det er mulig å legge ut litt på ulljakka mi, men jeg skjønte at jeg ikke hadde tid nok før neste avtale, så jeg dro ut på McDonalds på Svinesundparken og fikk meg en liten matbit, og så kjørte jeg om Berg tilbake mot byen. Jeg manglet en cache på dagens dato, og da var det greit å ta en som er langt utenfor byen, så jeg sparer de lett tilgjengelige til dager med dårlig tid. Cachen var lett og kjapp, og dermed er dagens dato i boks også:
Siste stopp for dagen var Spa & Velvære på Brødløs/Hjortsberg, og voksing av bryn var planen. Men siden jeg allerede hadde gjort ting utenfor boksen min tidligere i dag, kunne jeg jo fortsette, så det ble også farging av bryn og vipper. Her er før- og etter-bilder, bare husk at bildene er tatt i veldig forskjellig lys, jeg ser jo ikke ut som samme menneske på bildene 😉
Veldig fornøyd!
Så selv om det egentlig har gått i ett i 7 timer i dag, så har det vært utrolig deilig å ha en meg-dag, fått tatt 3 velvære-avtaler uten å stresse med det etter jobb eller på en lørdag, og fått gjort noen andre småting. Dette trengte jeg!
Del dette på:
