-
Juli 2018 er historie
Puh! Varme juli 2018 er over om få timer, og jeg håper inderlig at august blir kjøligere.
Månedens høydepunkt:
At Heidi, Tore og Jen var på besøk i forrige uke. Vi fikk ikke gjort noe som helst av det jeg opprinnelig hadde lyst til, men det var uansett to veldig koselige døgn, og siden vi sees sånn cirka maks en gang i året, er det alltid stas å tilbringe tid sammen med de:
Månedens nedtur:
Igjen: Varmen. Nei, man burde ikke klage, det er så sjelden vi har en sånn sommer her i Norge, bla bla bla. Dette er ikke normalt for oss, og det har vært 30 grader i 3 måneder nå. Jeg makter ikke…
Jeg holdt ut i 10 minutter.
Månedens bøker:
En bok, Vakker i døden av Peter James:
Omtalen min finner du her.
Månedens hverdagsøyeblikk:
Bruk av vifter:
Vi har en takvifte og to bordvifter som går mer eller mindre kontinuerlig når vi er hjemme, og det hjelper ihvertfall litt.
Månedens Nairo:
Helt siden han var valp, har Nairo likt å “moje” i/gni seg inntil våte tekstiler, f.eks. på vaskerommet når jeg henger opp vask, eller på badet når vi har dusjet. Av en eller annen merkelig grunn, er det spesielt Eileifs håndkle han helst vil moje i, og tidlig i måneden satt han som vanlig i gang. Det uvanlige akkurat denne gangen var hvordan håndkleet la seg og at Nairo ble sittende der i et par minutter:
Holdt på å le meg ihjel 😀
Månedens shopping:
Her kunne jeg nevnt flere ting, men det må bli mobiltelefonen:
Nå har jeg fått brukt den en stund, og jeg er veldig fornøyd! Og jeg fikk også levert tilbake etuiet og kjøpte det samme som jeg hadde på den gamle telefonen. I tillegg har jeg i dag kjøpt sånn “propp” og satt på baksiden, får se om jeg venner meg til den 😉
Månedens strikketøy:
Har ikke strikket en eneste pinne i hele juli, og nå har jeg heller ikke det minste lyst til å strikke. Men jeg gleder meg massivt til kjøligere dager med strikketøyet i fanget og noe koselig på tv’n!Månedens naturbilde:
Jeg prøver å finne fine bilder å legge ut i denne kategorien, men denne gangen vil jeg heller ta med et dårlig bilde som viser noe jeg antagelig aldri får se igjen, nemlig måneformørkelsen som var om fredag:
August i morgen. 5 dager igjen med ferie, og hodet mitt er allerede igang med å sortere hva jeg vet må gjøres og i hvilken rekkefølge det bør gjøres, samtidig som jeg forbereder meg på alt som må gjøres som jeg ikke har tenkt på. Men, nå er det meldt litt kjøligere resten av uka (ihvertfall med 25 grader som maks), og hvis det slår til skal jeg jaggu nyte de siste dagene!
Del dette på:
-
Cachetur på Hvaler
Jeg har aldri cachet på Hvaler, rett og slett fordi det i alle helger og ferier er så mye folk der ute, og jeg hater å snike meg rundt og lete blant mye folk. Derfor passet det bra at foreningen Geocaching Østfold arrangerte månedens tur der i går, jeg føler meg ikke det minste dum når vi er mange som leter i flokk!
Lisa, Bjørn og jeg skulle dra innover sammen, og på vei til Lisa oppdaget jeg to snodige fugler ute på et jorde. Jeg var nødt til å snu for å få tatt bilde av de, og jeg var veldig nysgjerrig når jeg kom hjem, jeg ville selvsagt prøve å finne ut hva dette var! Skuffelsen var egentlig stor når jeg oppdaget at det jo er knoppsvaner:
Men det sier også litt om hvor vant vi er til å se sangsvaner og tenke på den arten som “den ordentlige svanen”.
Vi fikk hentet Bjørn, og selvsagt var det satt av tid til litt caching før eventet og selve hovedturen. Den første cachen er der Hvaler åpenbarer seg fra veien:
Det ble vel 10 funn før vi var fremme ved eventet, og jaggu rakk vi to cacher til før hele følget på over 20 personer begynte å gå. En av cachene vi rakk var Hvaler kirke:
Ikke den mest spennende kirken jeg har sett, men det er alltid fint med en ny kirkecache i samlingen 🙂
Det tar ikke lang tid å finne cacher når man er så mange i følget som leter, så det gikk radig unna på turen. Underveis fikk vi tatt oss flere småpauser:
Jupp, Raymond hadde også funnet veien til fellestur 🙂
Etter et stykke gjennom skog og bebyggelse kom vi ut til havet. Åh, så deilig!
Det var varmt i går, men heldigvis ikke like stekvarmt som de siste par dagene, så det gikk greit å gå. Men jeg var glad jeg hadde med såpass mye vann som jeg hadde!
Er det noe mer idyllisk enn skjærgården om sommeren?
Så kom vi frem til bystranda på Skjærhalden, og fellesturen var over:
Raymond, Bjørn, Lisa og jeg fortsatte gåturen, en is innabords ga oss nye krefter. Og vi fikk sett mye vakker natur:
Ut på tur, aldri sur som vanlig:
Det var veldig deilig å komme seg bort fra folkemassene langs bebyggelsen og i noen få øyeblikk nyte stillheten og havet:
Varme og glattpolerte svaberg:
Skjønner jo at folk vil være på sjøen om sommeren når man har sånne dager!
Vi kom til en liten vik, og Lisa hadde lyst til å bade, men ikke alene. Jeg har ikke badet på sikkert 15 år. Vasset, ja, men ikke badet. Jeg har blitt litt pingle med årene… Men jeg tenkte shit la gå, og ble med henne utover på langgrunna:
Temperaturen i vannet var slettes ikke ille, men når vannet kom opp til…toppen av lårene, ja da måtte jeg tenke meg om litt:
Men jeg la meg ned og var virkelig stolt av meg selv! I tillegg var det veldig enkelt å bade her, nydelig bunn og så og si ikke noe tang eller tare på bunnen. Og Lisa var veldig fornøyd med å ha fått badet 🙂
Storesand viste seg fra sin vakreste side, og her ble det nok en is på oss:
Tilbake til bilen, og en kjørerunde ga oss enda noen flere funn, før vi avsluttet dagen med en burger:
Da var vi rimelig slitne, alle fire, og det var helt greit å dra hjem. 43 nye funn på statistikken, mye nydelig natur og frisk luft. Og et godt minne med gode cachevenner rikere 🙂
Del dette på:
-
To dagers besøk i varmen
Endelig kom Heidi, Tore og Jen på besøk igjen! Det er mer eller mindre nøyaktig et år siden de var her sist, og jeg har gledet meg til besøket hele året! 😀
Torsdag formiddag sto de på gårdsplassen vår. Jeg hadde jo lyst til å ta de med på gåturer både her og der, men værmeldingen satt en effektiv stopper for det, så vi måtte konsentrere oss om kjøreturer både hit og dit. Så vi begynte med et besøk hos Gårdsbutiken, da vi ikke rakk å dra dit i fjor. Så dro vi hjem og fortsatte skravlingen her, og etter litt middag, la vi ut på veien igjen. Jeg hadde sett meg ut en runde opp mot Bjørkebekk og Aremark, der er det jo noen fine og litt mer forseggjorte cacher. Men selvsagt ble det en del park & graps underveis også 😉
Og så hadde jeg lyst til å vise de noe som er spesielt for Halden, og da måtte det bli Brekke sluser. Og det går ikke an å ha mer flaks, for vi kom dit midt i slusing! Eileif og jeg hadde heller ikke sett slusing før, så det var moro!
Båtene var på vei ned mot Halden:
Og her åpnes kammeret:
Jeg fikk vist de til noen cacher til, men tiden løp (som vanlig, på cachetur) litt for fort fra oss, så vi avbrøt og dro hjem. Litt mer skravling på verandaen i litt mer levelig temperatur, så var det natta.
I går startet vi dagen med frokost, og så var det tid for harryhandling. Gutta og Jen ble igjen i bobilen imens Heidi og jeg inntok butikkene. Det ble en het affære, selv inni butikkene var det nesten for varmt. Men vi var rimelig raske og effektive, og kom oss hjem i skapelig tid også.
Middagen ble inntatt på Nellies place:
Og vi var 5 ved bordet:
Etter middag tok vi en liten kjøretur for å få ned temperaturen i bobilen og for å finne en cache (selvsagt), og så dro vi hjem for litt avslapping.
På kvelden i går ble det holdt et event i forbindelse med måneformørkelsen. Jeg hadde sagt ifra på forhånd til Heidi at vi ikke trengte å dra dit hvis de ikke ville, men jeg er glad for at de hadde lyst, de også. Så da dro vil til by’n og sørget for at de fikk logget et par cacher til på festningen før eventet:
Eventet var på klokketårnet, og vi kom pustende og pesende opp dit. Det er bratt opp dit, og varmen gjør det enda verre å gå opp de hersens trappene!
Imens vi ventet på månen, ble vi belønnet med en fantastisk solnedgang:
Og Jen taklet alt av nye inntrykk på en fabelaktig måte!
Mer solnedgang, har du sett noe så vakkert?
Men månen var og ble borte. Ikke på en måneformørkelsesmåte, men den var bare ikke synlig i disen/tåka/skyene. Så da ble en kompis kreativ, og dette var bildet jeg fikk av månen:
Jaja 😉
Litt før klokka 23 tuslet vi ned fra klokketårnet for å få med oss lysspillet på festningsveggene:
Forrige gang jeg forsøkte å se dette fungerte bare en av projektorene, så jeg fikk bare sett halvparten (det vises bilder/film på to vegger samtidig). I går fikk jeg sett alt, og jeg synes det er veldig godt laget!
Idet vi går fra indre festning tilbake mot parkeringsplassen, blir vi plutselig oppmerksomme på månen! Hurra, vi fikk sett den allikevel! Legg merke til at de kommende tre bildene er tatt med håndholdt kamera (gadd ikke å ta med stativet mitt), så de er ikke bra. Men man ser ihvertfall månen 🙂
Månen og allsangkulisser:
Og slik så det ut fra gårdsplassen hjemme, en halvtime senere:
Det ble rett i seng, og i dag tidlig fikk vi spist frokost sammen og skravlet enda litt mer før besøket satt seg i bobilen og kjørte nordover. Trist å se de dra, men veldig takknemlig for at de har vært her igjen! Tusen takk for noen utrolig hyggelige (om en altfor varme) dager! Dere er hjertelig velkomne tilbake når som helst <3
Del dette på:
-
Ullerøy fikk skilpadda på plass
I forrige uke begynte Lisa og jeg å legge planer for en cachetur i dag. Da vi oppdaget flere cachevenner som heller ikke hadde klart å logge 100 cacher i løpet av challenge-perioden, endret vi på planene, så vi var fire som dro på tur i dag, og vi dro til en trail på 30 cacher på Ullerøy.
Det var vel egentlig i overkant varmt i dag for en gåtur på 3 timer, men heldigvis gikk mye av turen i skyggepartier, så det gikk overraskende greit. Men den første halvdelen gikk mye langs havet, og det var fint, det!
Det tok ikke lang tid før vi kom enda nærmere vannet:
Helt nede på strand var vi ihvertfall to ganger, og hverken Frode, Lisa, Jon Atle eller jeg var spesielt sure for det 🙂
Hadde vi hatt mer tid på oss, tror jeg at jeg vet om ei som hadde badet 😉
Dette var i all hovedsak en lettgått runde, men det var noen kneiker der som prøvde å ta knekken på meg:
Som jeg har sagt i mange år: jeg er i dritgod form på flatmark!
Men vi gikk videre og kom oss helt rundt:
30 cacher på runden pluss 4 andre kjappe funn. Og så tok Lisa og jeg en avstikker etter at Frode og Jon Atle hadde kommet tilbake til sin bil. Og da den cachen, takket være Lisa, ble funnet ut av på mye kortere tid enn fryktet, så var vi strålende fornøyde, begge to:
35 funn i dag gjorde at den siste suveniren i årets Hidden Creatures-challenge kom i boks for mitt vedkommende. I tillegg har jeg så langt i år logget 600 cacher, og resten av juli setter jeg ny personlig rekord i antall funn på en måned for hver cache jeg tar. Forrige gang jeg brøt den rekorden, var i juni :p
Nå venter et par dager med husmorferie (les: jeg har ferie og skal gjøre husmorarbeid), før det venter 4 dager i strekk med bare koselige ting! 😀
Del dette på:
-
Sløv og svett
Nå er jaggu denne uka straks over også! Og vi er over halvveis i juli, hvor ble de ukene av?
Uka startet med litt jobbing:
Helt alene, hele dagen, med bordvifta på full guffe og radio som koselig bakgrunnsstøy. Arbeidsoppgavene gikk unna i et mye raskere tempo enn jeg fryktet!
Når arbeidsdagen var slutt, befant jeg meg her:
Aldri sittet akkurat der før, artig vinkel selv om skiltmasten skygger for nesten hele klokketårnet. Årsaken til at jeg satt akkurat der, var at jeg hadde negltime. Og jeg ble SÅ fornøyd!
Sjekk ut Neglrommet på Facebook, utrolig dyktig jente!
På onsdag kom det noen etterlengtede dråper med regn på ettermiddagen:
Dessverre kom det så altfor lite, og det varte ikke lange stunden, men temperaturen ble helt klart litt mer levelig etterpå, så Nairo og jeg satt litt på verandaen:
Dagen etter var det like varmt igjen, og jeg blir så glad når jeg ser Nairo søker til vifta på eget initiativ:
Om fredag forsøkte jeg faktisk å ligge litt i sola, det var litt vind, så jeg tenkte det skulle gå bra:
Men plutselig var det ikke mer vind, og jeg trodde jeg skulle krepere, så det ble vel 10 minutter og så inn i skyggen igjen. Ikke at det nødvendigvis er så mye kaldere her inne, men jeg slipper ihvertfall unna direkte sol.
I går var jeg på kjørecachetur, en runde jeg hadde gruet meg litt til for jeg synes det er dønn kjedelig, og ikke minst så er det trøttsomt å hoppe ut og inn av bilen hver 300 meter. Men, jeg fikk selskap, og da gikk det så mye lettere!
I dag tidlig var det under 20 grader, så Nairo og jeg gikk et par kilometer langs veien. Følelsen av å måtte ta på meg jakke var hel nydelig, og Nairo storkoste seg også:
Resten av dagen har gått med til sløving, noe som innebærer å sitte stille og gjøre minst mulig for å slippe å svette så innmari. Vel, jeg har fått gjort en del husarbeid, 5 minutter her og 10 minutter der hjelper på.
Ifølge værvarselet blir det like mye svetting i neste uke også, men sløving blir det lite av. Det skjer så mye til uka, og jeg gleder meg så utrolig til alt at jeg nesten ikke klarer å sitte stille! 😀
Del dette på:
-
Med og uten hjelp
Da Lisa og jeg var på tur her om dagen, fikk jo hun opp en av dykkecachene i Klaretjern. Det er nemlig to til der oppe, og hun prøvde seg på en av de andre også, men klarte det ikke. Vi var oppe igjen dagen etter, men hun ga opp da også (men jeg må få legge til at jeg synes hun er beintøff som prøver!).
Senere den dagen fikk hun hjelp av CO på disse cachene, jeg hadde dessverre ikke mulighet til å bli igjen i by’n. Men om torsdag får jeg en melding fra CO hvor han tilbyr seg å hjelpe meg, og jeg måtte jo bare benytte meg av muligheten, siden jeg vet at jeg ikke klarer det selv. Jeg hadde jo slått meg til ro med at jeg ikke skulle få logget disse cachene, men jeg sier jo ikke nei takk når jeg kan få hjelp!
Så i går møtte jeg han ved vannet og det tok ikke lang tid før jeg hadde fått signert begge cachene:
Det er jo Hidden Creatures-periode for tiden, 11 dager igjen på å logge 100 cacher for å få alle suvenirene. Før perioden startet hadde jeg stor tro på at jeg skulle klare det uten problemer, men ettersom tiden har gått, har jeg begynt å forstå at det kan holde hardt. Så da jeg i dag måtte en tur over grensa for å handle, var det innlysende at jeg ikke kunne ta den korteste veien, jeg måtte kjøre en omvei for å få plukket noen cacher.
Jeg er ikke veldig glad i å ta park&grabs alene. Jeg synes det er vrient å følge med på både trafikk og GPS samtidig, men heldigvis lå så å si alle dagens cacher veldig nært greie parkeringsmuligheter, derfor gikk det relativt smertefritt. Det var et par cacher jeg brukte litt tid på å finne, men 11 funn fikk meg litt nærmere målet, og det er jeg fornøyd med:
Så nå mangler jeg 44 cacher for å få den siste suveniren. Jeg har sett meg ut en kjørerunde på nærmere 30 cacher som jeg kan få tatt neste uke, og da er det ikke så langt igjen. Samtidig må jeg ta med i betraktning at jeg skal jobbe noen dager, så jeg får se om tiden strekker til. Men jeg har ikke gitt opp ennå!
Del dette på:
-
Høyt og lavt i Aremark
Ut på tur med Lisa, og lørdagsfølelse på en tirsdag. Helt strålende! Litt for mye sol, men en bris har gjort dagen levelig. Godt selskap, flere funn på statistikken og varierte og veldig spennende og morsomme cacher gjør dagen alltid levelig.
Vi startet med en trail i skogen på 12 cacher:
Lettgått tur med stort sett fine stier på denne turen som heter Over Flatlandsåsen. Jeg bodde i Aremark i 4 år for lenge siden, men var ikke klar over denne turen.
Lisa fant blåbær:
Og mot slutten av turen kom vi til denne rasteplassen med den største benken jeg har sett:
Den var overraskende behagelig å sitte på!
Etter å ha tatt en omvei innom et TB-hotell, kjørte vi “bakveien” mot Bjørkebekk. Der ble det en kjapp stopp før vi kom til en cache som både fikk frem smilet og frustrasjonen hos oss. Skal ikke røpe noe som helst, men Helt korka anbefales!
Nabocachen til denne slet vi oss opp til, men ingen av oss turte å gå til toppen, så den turen kunne vi ha spart oss:
Jeg var jo klar over det på forhånd, men håpet at det ikke var SÅ ille.
Så stoppet vi kjapt ved Tripperød badeplass:
Et virkelig fint sted, bildet viser bare en liten del av området.
En liten stopp i selve Bjørkebekk, og så ble det en kirkecache i dag også, Holmgill kirke:
En søt rødmalt kirke i idylliske omgivelser.
Lisa var høyt oppe i dag, denne hadde jeg aldri turt å klatre opp til:
Og så sto Klaretjern på planen. Dette er et av Norges klareste tjern:
Og det ligger flere cacher her av forskjellig vanskelighetsgrad:
Etter å ha omtrent vokst opp under vann, har jeg nå ikke badet på veldig mange år. Men jeg fikk føttene under vann i dag, selv om det nesten ikke ser sånn ut på bildet:
Lisa er en million ganger tøffere enn meg, så hun prøvde seg på en av cachene:
Og jaggu fikk hun den opp! Dessverre var den full av vann:
Som sagt, så er jo dette vannet veldig klart, så antagelig er det mugglere som har sett cachen fra land, hentet den opp og kludret i loggboka, og så lagt den på plass igjen uten å forsegle boksen skikkelig. Jeg tok en telefon til CO og ble enig med han om at vi skulle legge cachen i postkassa hans så han kunne ta vedlikehold på den. Lisa lekte sjøstjerne så lenge:
På vei hjem stoppet vi ved en cache jeg har sett etter to ganger tidligere, men som vi ikke fant nå heller. Så da tok vi en annen nærliggende cache, sånn at vi skulle komme opp i 20 funn i dag. Og det er slettes ikke dumt på en helt vanlig ferietirsdag med lørdagsfølelse 🙂
Del dette på:
-
Det er så kaldt!
I likhet med meg, er ikke Nairo spesielt glad i denne varmen. Han peser omtrent hele dagen, og han skjønner ikke helt at det er vanskelig å få brukt opp all energien han har i kroppen, uten at det skal bli ennå varmere for han. Han kommer gjerne bort med tennisballen og inviterer til lek, men så legger han seg ned og peser etter 3 minutter. Og da snakker jeg om lek inne, ikke ute i solsteken.
Det er lenge siden han har fått kyllingklubbe, og i dag tenkte jeg å kanskje hjelpe han litt med å få ned temperaturen ved å gi han den frossen. Jeg har prøvd dette før, men det er lenge siden, så jeg var spent på reaksjonen. Men den var akkurat som forrige gang:
Er såvidt han vil slikke på maten, for det er jo altfor kaldt! :p Samme skjer hvis jeg gir han noe som helst annet som er frossent, han vil helst ikke ha det.
Men det tok heldigvis ikke lange tiden før han mente den var spiselig:
Og da koste han seg virkelig. Om det hjalp på pesingen hans er jeg dog veldig usikker på 😉
Del dette på:
-
Cacheopprydding vest for Høiås
I turområdet vest for Høiås ligger det noen cacher jeg enten ikke har sett etter før eller som jeg ikke har funnet på tidligere turer. Det var meldt både lavere temperatur og vind i dag, så Nairo og jeg dro ut klokka 9, for å være sikre på at vi skulle slippe unna eventuell varme som skulle komme utover dagen.
Det ble to kjappe Park & Grabs (hvorav den ene fikk et favorittpoeng) før jeg parkerte på anvist parkeringsplass og vi tok beina fatt. Den første cachen lå ved en veldig spesiell stein, her lurer jeg på om lynet har vært på ferde. Så kom vi til en “rundkjøring”, og boksen var grei å finne. Så kom jeg til en boks jeg har tittet etter før uten å finne den. I dag holdt jeg på i en halvtimes tid og var i ferd med å gi opp, både sur og gretten, da jeg kom over noe mer som kunne stemme med hintet, og der var jaggu cachen også. Hurra, blått fjes gjort om til gult!
Den neste cachen gruet jeg meg til. Den har jeg tittet grundig etter to ganger før, uten hell. Humøret hadde steget siden jeg fant den forrige, men etter 10 minutter ga jeg opp og brukte det velkjente hjelpemiddelet “ring en venn”. Og med gode forklaringer klarte han (og hans kjære i bakgrunnen) å lose meg til riktig sted! Jeg fikk alt fra 12-17 meter off, så det er kanskje ikke så rart at jeg ikke har funnet den tidligere?
Så var det tid for noen jeg ikke har sett etter før, og den første lå ved et idyllisk lite vann:
Å få både Nairo og meg til å se normale ut på selfier, er virkelig vanskelig!
Jupp, Eileif har kjøpt råååååsa caps til meg 😀
Nario fikk slukket tørsten blant vannliljer:
Cachen her skulle være en klatrecache, men den hang langt nok ned til at jeg kunne bruke hjelpemidler jeg fant for å få den både ned og opp igjen.
Så gikk jeg videre til nok en klatrecache. Fikk fort øye på den og prøvde også å klatre opp, men skjønte fort at det ble for høyt for meg. Så da får jeg bare leve med at det ligger en ulogget cache blant mange gule smilefjes på kartet mitt.
Den siste cachen på gåturen var ved en stor stein som Nairo ble løftet opp på før han fikk beskjed om å posere:
Utrolig nok ble han faktisk sittende 😉
Vi passerte også myrull uten å se en eneste myr i nærheten:
Tilbake til bilen, og så ble det 4 relativt kjappe Park & Grabs før vi dro hjem. 12 funn, 3 nye Hidden Creatures-suvenirer, 4 km gåtur hvor det faktisk var nydelig å kjenne at jeg frøs litt innimellom på grunn av skyer og vind, og deilig å se en sliten Nairo nå i ettermiddag. Ikke at 4 km er så mye, men det har blitt få ordentlige turer på han i det siste på grunn av varmen, så 4 km var nok for han i dag.
Del dette på:
-
Hurra for første ferieuke!
Hele forrige uke var jeg kun på den ene jobben. Denne uka var jeg de tre første dagene på den ene jobben, og i går og i dag har jeg vært på den andre jobben:
Jeg var stort sett alene de tre første dagene denne uka, disse to siste har vi vært fire på jobb pluss en håndfull deltakere. Og det var ingen tvil om at hodet mitt begynte på feriemodus tidlig i dag, for da jeg kom på jobb var jeg uthvilt og klar for dagen, men etter første pause klarte jeg ikke å slutte å gjespe. I tillegg hadde jeg store problemer med å utføre en oppgave jeg normalt ville brukt null niks tid på, det ble bare latterlig 😉
Etter endt arbeidsdag dro vi fire på Rice&Chopsticks, dagens middag for meg var da selvsagt sushi:
Inari’en til høyre er en klar favoritt, men jeg liker den enda bedre med den store fiskerognen.
Så beveget vi oss til Grotten, og heldigvis har de fremdeles masse gode is å velge mellom! Jeg endte med dette:
Salt karamell øverst og appelsin med sjokoladebiter nederst. Sistnevnte var himmelsk!
Nå venter en uke med ferie før jeg skal jobbe litt igjen. Planen for årets ferie var egentlig å male hytta, men det er umulig å henge på en stige i denne solsteiken, det tåler hverken jeg eller malinga. Så det får jeg heller ta på sparket hvis varmen gir seg for en periode. Utover det har jeg egentlig ikke mange planer, bortsett fra det vanlige: husarbeid, turer med Nairo når været tillater det, og caching. Selvsagt 😀
Del dette på:
