• Mar sin leat mai

    31/05/2018 /

    Mar sin leat skal ifølge google oversetter være skotsk gælisk og bety hadet/adjø. Og siden jeg brukte opp morna på mars og jeg ikke fant noe annet norsk ord på m som betyr hadet/adjø, måtte jeg ty til andre språk. Joda, vi har alle våre hverdagslige utfordringer når det gjelder ubetydelige bagateller for å gjøre en bloggoverskrift interessant :p

    Månedens høydepunkt:
    Ingen tvil i min sjel, helgeturen til Arendal med Viking-megaevent og dermed første megaevent, mine første lab-cacher, møte Signal, 11 forskjellige cachetyper på én dag, et nytt fylke logget, komme seg bort for en helg, slappe av, nyte fine cacher, nydelig natur, herlig vær, gode cachevenner og en helg sammen med de to beste jeg vet om: mannen min og hunden min. Perfekt! Bildet som får representere dette er av broen vi kjørte over opptil en hel haug med ganger i løpet av helgen:

    Månedens nedtur:
    For meg, har det vært varmen. Jeg vet det er som å banne i kirken, men jeg takler ikke de ekstremt høye temperaturene vi har hatt de siste ukene. Jeg sover dårlig, jeg jobber dårlig, jeg til og med slapper av dårlig, fordi jeg hele tiden er så forferdelig varm.

    Når svetten siler selv om jeg sitter musestille og knapt tør å puste, synes ikke jeg det er noe gøy lenger. Det er klin umulig å få gått noen skikkelige turer med Nairo uten å måtte stå opp midt på natta (og det gjør jeg bare ikke!), det er klin umulig å få gjort noe i hagen fordi man smelter selv om man ikke gjør den minste ting. Beklager, men jeg er ikke laget for å bo i sånt sommervær som vi har nå. Selv om det egentlig er vår frem til midnatt i natt.

    Månedens bøker:
    Det ble to bøker i mai. Den første var Hagen i Hartington av Santa Montefiore:

    Min omtale finner du her.

    Den andre boka var For et høyere mål av J.T. Ellison:

    Og her er den omtalen.

    Månedens hverdagsøyeblikk:
    Bildet ble tatt da Nairo og jeg gikk tur 1. mai, men det er allikevel hverdagslig, for jeg ser denne utsikten hver eneste dag når jeg kjører til og fra jobb:

    Campingen på Bakke i forgrunnen, Krokstrand på Svensk side i bakgrunnen.

    Månedens Nairo:
    Må være dette herlige øyeblikket på hytta 17. mai:

    Ellers kunne jeg også fint brukt et bilde fra Arendal-helgen, hvor han var så sliten av så mange inntrykk at han ikke klarte å holde øynene åpne, men han hadde lagt seg strategisk til rett på utsiden av teltet, så han ikke skulle gå glipp av det når vi skulle legge oss 😉 Men det er noe med tryggheten han utstråler i akkurat dette bildet som jeg ikke helt klarer å motstå, spesielt siden han ennå ikke er helt trygg på å være på hytta.

    Månedens shopping:
    Denne måneden har jeg faktisk ikke brukt penger på noe som er verdt å dra frem. Det har for det meste gått penger til regninger og sånne kjedelige ting, men jeg kan jo igjen vise frem den nyeste bilen her i huset 🙂

    Månedens strikking:
    Varmen har gjort at jeg ikke har strikket en eneste maske i hele mai, så der har jeg ikke kommet noe lengre enn sist.

    Månedens naturbilde:
    Jeg var veldig nært å velge et bilde av hav og steiner fra Hove, men det ville blitt veldig likt månedens naturbilde fra forrige måned. Siden jeg var så fascinert av det vakre lyset kveldssola ga på trærne på Hove, må det bli det istedenfor:

    Juni i morgen. 3 uker til sommerferie for ungene, litt mer til ferie for meg.

    read more

  • Enda en ny bil!

    30/05/2018 /

    Dette tar jo helt av! Ikke har vi vunnet i lotto, ikke har vi arvet noe (takk og pris!). Nei, her går det i godt, gammeldags banklån. Men vi har enda en ny bil!

    Mamma valgte å ikke fornye sertifikatet sitt da hun fylte 75 år, men hun beholdt bilen sin. Det innebar at Eileif og jeg hadde fri bruk av den, og vi har selvsagt betalt mesteparten av alle utgiftene på den også. En god gammel Toyota Corolla 1998-modell:

    Rundt påsketider overførte vi den fra mamma til meg, og planen var å beholde den i et par år så vi kunne betale ned så mye som mulig på lånet på Avensisen før vi byttet ut Toyotaen med en nyere bil. Vi kjøpte til og med nye sommerdekk til den nå for kort tid siden.

    Vi er totalt avhengige av å ha to fungerende biler da Eileif jobber sånn at han aldri kan ta buss. Jeg kan egentlig ta buss så lenge det ikke er skoleferie/-planleggingsdager, men da må jeg dra et kvarters tid før jeg ellers ville kjørt, og jeg ville ikke vært hjemme før ca halvannen time etter at jeg normalt ville vært hjemme. I tillegg ville jeg ikke kommet meg på jobb de dagene skolen er stengt, da det bare er skolebuss som går her i traktene.

    Selv om Eileif nå har kjørt denne bilen nesten daglig i flere år, og den har gått som ei klokke, så har det i det siste kommet flere og flere lyder fra den, lyder man ikke vil ha i en bil. Derfor snakket han litt med banken, tittet litt på finn.no, og i dag kom han hjem med en ny bil! En Volvo V40 2014-modell:

    Det betyr at vi nå har to ganske så nye biler som forhåpentligvis holder i minst 10 år, og det betyr også at vi har en hel haug med gjeld på de to samme bilene. Jaja, sånn er det bare. Men det er godt å slippe å bekymre seg for at en av de skal bryte sammen på vei til jobb.

    Det betyr også at den såkalte bil nummer 2 (er vel kanskje feil av meg å kalle Eileifs bil for “konebilen”? 😉 ) er nyere enn “hovedbilen”, men det gjør slettes ingenting. To fungerende biler betyr at vi kommer oss på jobb, som igjen betyr at vi har penger til å betale bilene og til å spare alt vi klarer så vi har råd til å sette igang med alt annet som må byttes ut.

    Og takk og pris for oss, så tok firmaet Toyotaen i innbytte for noen få tusenlapper, så vi har sånn nesten fått dekket skrotpris og nye sommerdekk. Enda mer hurra for det!

    read more

  • 1000 knivstikk og den man ikke skal glemme

    27/05/2018 /

    Gårsdagen startet med at Nairo fikk årets bad i badekaret, shampo og det hele. Ikke et eneste bilde av den seansen, jeg hadde nok med å holde han oppe i badekaret samtidig som jeg shamponerte og skylte, men det foregikk som alle tidligere år, med et snev av panikk. Hos Nairo, ikke hos meg.

    Denne tomta vår er et kapittel for seg selv. Jeg drømmer om en fin hage, ikke nødvendigvis med masse planter og trær, men en lettstelt hage uten lupiner, og den skal være både pen og praktisk. For øyeblikket kan den vel egentlig ikke kalles annet enn viltvoksende.

    Joda, jeg vet at det krever en innsats ingen av oss egentlig er villige til å gjøre. Ikke har vi egentlig hverken råd eller kunnskap heller. Derfor får vi bare gjøre det beste ut av det sånn den er nå, og jeg har ihvertfall satt igang denne helgen, med blant annet årets første plenklipp. Nesten. Eller jo, det ER årets første plenklipp (fy oss!), men alt ble ikke klippet. Derfor nesten. Det som ble klippet, var innkjørselen (ihvertfall kantene), kantene rundt gårdsplassen, deler av inngangspartiet, og en tredjedel av plenen:

    Når jeg skulle ut og klippe i går, fant jeg ut at jeg måtte benytte muligheten til å få litt sol på kroppen. Så jeg tok på meg bikinioverdel, shorts og slippers. Det jeg ikke tenkte på, er at vi har satt opp utkastdelen på klipperen for at avklippet bare skal bli kastet ut, det er altfor langt til å bruke oppsamleren nå. I utgangspunktet er jo gress ganske mykt, men når du blander inn tørre blomsterstilker og småkvist fra i fjor, og det får en ganske høy hastighet, er det ikke mye mykt lenger. Så etter å ha vasket av meg det grønne panseret jeg fikk, så jeg sånn ut:

    Kanskje ikke så lett å se på bildet, men beina mine er fulle av ørsmå knivstikk, her og der sitter det små gress- og kvistpartikler igjen i huden. I dag klør det som bare fy fasan, og det er jo et veldig godt tegn, men jeg tror jeg får ha på meg lange skjørt i noen dager fremover.

    Jeg maktet ikke ta mer en den tredjedelen av plenen. Og årsaken til at inngangspartiet bare blir tatt halvveis, og dermed blir seende slik ut:

    er at det på venstre side, inntil husveggen, vokser blant annet markjordbær:

    Jeg har ikke plantet de, de har dukket opp helt av seg selv. Nairo får ikke lov til å hverken snuse eller tisse her, så disse plantene skal få leve. Og da må jeg bare ta med ugress på kjøpet, for røsker jeg opp hundekjeks og løvetann, så følger jordbærene automatisk med.

    Gressklipping på søndager unngår jeg så langt det er mulig, så i dag gjorde jeg litt mer stillearbeid. Ved veien like ved inngangsdøra står to gamle plommetrær. De har blitt altfor høye, de kommer bare med blader på toppen, og plommene får vi aldri tak i lenger, så de skal vekk. Det maktet jeg ikke i dag, men jeg fikk tatt en del dødt ved siden av de, så nå ble det et hull i vegetasjonen:

    Plommetrærne er de 3-4 stammene fra venstre mot midten av bildet. Busken i forkant til venstre er nok et begynnende plommetre, kanskje det skal få leve.

    I tillegg fikk jeg sagd ned et begynnende tre mellom kjøkkenvinduet og verandaen, helt inntil husveggen. Skal ikke ha noe tre der nei! Og samtidig fikk jeg samlet sammen alt som ble kappet ned rundt strøm- og telefonledningene i vinter. Jeg har ingen problemer med at det blir gjort, jeg bare synes det er litt irriterende at det blir liggende igjen. Så nå har vi denne haugen bak garasjen:

    I tillegg har vi en tilsvarende haug i skråningen utenfor venstre bildekant, og en litt større haug i den øverste delen av hagen. Og mer skal det bli, har noen busker/småtrær som også skal bort. Jeg må bare huske å kle på meg litt bedre når jeg skal gjøre sånt arbeid i hagen også, for nå har jeg et par-tre blemmer etter brennesle på kroppen også.

    Og så må jeg til slutt ta med den vi ikke skal glemme. Den vakreste blomsten jeg vet om:

    Jeg føler jeg kjempeheldig som har såpass mye forglemmegei som jeg har, og uansett hva som skal gjøres med hagen i fremtiden, skal disse bevares.

    read more

  • Lufta tok slutt

    25/05/2018 /

    Når dere har vært med på noe minneverdig, noe “once in a lifetime”, har dere det også sånn at dere for det første ikke helt tror at dere har opplev det, og for det andre blir litt tomme for luft etterpå? Sånn har jeg det. Jeg vet jeg har vært på to Metallica-konserter, men jeg tror ikke helt på det. Jeg vet jeg har sett Riverdance flere ganger, men det føles veldig uvirkelig. Den samme følelsen fikk jeg da jeg om mandag var ferdig med å logge helgens cacher og blogge om opplevelsen. Da var jeg liksom ferdig med helgen, og det føltes som om jeg ikke hadde vært i Arendal, tatt 11 forskjellige cachetyper på én dag, vært på mitt første megaevent, tatt mine første lab-cacher.

    Men, jeg jobber meg oppover igjen, hverdagen har innhentet meg, og selv om det nå er fredag og helg igjen, så begynner jeg stadig å bli mer og mer klar for å gjøre en skikkelig innsats de siste 4 ukene av skoleåret, og de siste rundt 6 ukene før jeg tar litt ferie.

    Så hva har jeg gjort denne uka? Ikke stort, hvis vi ser bort ifra jobbing og iherdige forsøk på å ikke smelte i denne ekstreme varmen som har rammet østlandet. Det er én ting å holde på ute, gå tur der det lufter, da merker jeg ikke varmen så godt. Men å sitte stille eller å prøve å jobbe inne i 26 grader, eller å sitte stille ute eller bevege seg når det ikke er det minste vindpust, nei det har jeg store problemer med.

    Her om dagen var det på tide med en oppgradering på pc’en. Dum som jeg var satt jeg den igang idet jeg kom hjem fra jobb:

    Det tok halvannen time totalt. Minn meg på at jeg setter igang sånt når jeg legger meg.

    Å barbere legger er vel noe av det mest kjedelige jeg vet om. Samtidig er det ikke det minste pent med hårete legger, så da tyr man av og til til lange skjørt:

    Det er en salong i byen som kjører rabattert pris på voksing av bein i hele sommer ved “drop-in”-timer (drop innom de for å avtale tid), men jeg vet ikke grotiden på håret mitt, så jeg aner jo ikke på forhånd når det er langt nok til å vokses. Vondt gjør det også, men det hadde vært greit å slippe barberinga en liten stund…

    I dag snudde jeg rett og slett ryggen til sola, og fikk meg en fin glorie:

    Eller har jeg kanskje en lysekrone på hodet? 😉

    I morgen er planen bading av Nairo (ja, det årlige badet i badekaret) og klipping av gress. I den rekkefølgen. Så får vi se om jeg på søndag har rygg nok igjen til å gjøre noe annet 🙂

    read more

  • En mega-helg i Arendal

    21/05/2018 /

    For en helg! Jeg er bare nødt til å ta det fra begynnelsen. Lurt, ikke sant? 😉

    Fredag:
    Klokka halv ni på morgenen var vi underveis, men vi kom ikke engang til byen før vi måtte stoppe og kvitte oss med en blindpassasjer:

    Har du noen gang sett en så gulgrønn edderkopp??? Fysj, han fikk ikke lov til å være med videre!

    Overlevde Moss-Horten, og satt kursen sørover. Dagens første mål var å logge en cache i Vest-Agder, og på vei dit ble det et par beinstrekk, blant annet på denne fine rasteplassen:

    Eileif og jeg sa omtrent i kor at vi jo hadde vært her før, og når de små grå fikk jobbet ferdig, husket jeg historien. Da Eileif og jeg var på bryllupsreise i Kragerø, ville jeg logge en cache i Aust-Agder. Valget falt på cachen her, men såvidt jeg husker, fant vi den ikke og tok en annen istedenfor. Denne gangen fant vi den uten problemer 🙂

    Så var det Vest-Agder. Opprinnelig hadde jeg tenkt å ta en av cachene ved Dyreparken, men et par dager før avreise ble jeg tipset om den virtuelle litt nærmere Kristiansand sentrum. Tittet på kartet og så at omveien ikke ble altfor ille, så da ville jeg helt klart prioritere en virtuell fremfor en tradisjonell. Og den virtuelle vekket helt klart gamle minner:

    Dagens andre mål var rett og slett å komme oss til Hove og rekke Meet&Greet-eventet. Og etter en burger på veien, kom vi frem i god tid og fikk tatt en cache på vei ned til eventstedet:

    Det var altså så vakkert at det nesten gjorde litt vondt i hjerterota!

    Stappfullt av folk på eventet, og kjentfolk fant vi også rimelig fort. Moro!

    Tok en cache på vei tilbake til bilen, og så kjørte vi oss en runde for å se om vi kunne finne en sidevei for å parkere og sette opp teltet. Men nei, ingen hell der. Tilbake til Hove, snakke med noen kjente, få et telefonnummer og snakke med en av arrangørene, så ordnet det seg, og på beste mulige måte! Fikk plass helt for oss selv, ingen gjennomgangstrafikk inntil teltet, og helt flatt og fint å ligge. Perfekt!

    Tok en liten kveldstur med Nairo og fant en cache til i det vakre lyset solnedgangen ga oss:

    Lørdag:
    En elendig natt for både Eileif og meg, vi er dårlige på å sove i telt den første natta.

    Målet for dagen var hårete, og jeg fortalte det til ytterst få før avreise. Ville slippe masse stress med forventninger fra andre enn meg selv. Jeg ville prøve å finne 11 forskjellige cachetyper på én dag, og for meg som stort sett bare går etter tradisjonelle, kunne dette bli vanskelig. Jeg planla godt på forhånd, gikk for de enkleste løsningene på alle typene, og håpet at mitt stressnivå ville holde seg på laveste nivå.

    Det ble derfor en tidlig start med morgenevent fra klokka halv syv:

    Få meter fra eventplassen var det en tradisjonell som jeg sjekket ut kvelden før, så den andre cachetypen var derfor fort i boks:

    Fra 7 til 8 var det CITO på samme plass, og dermed var cachetype nummer 3 ferdig:

    Så satt Eileif, Nairo og jeg oss i bilen og kjørte avgårde for å få unna et par cachetyper til. Første stopp var en Reverse Wherigo. Første gang jeg prøver meg på en sånn alene, og det gikk helt strålende! I tillegg møtte vi to andre cachere ute i samme ærend, og da ble jeg enda tryggere på at jeg hadde gjort alt riktig. Hurra!

    Vakre liljekonvallen hadde sprunget ut i skogen:

    Tok et par tradisjonelle når vi først gikk forbi de, og så dro vi til en multi som heldigvis var like enkel i virkeligheten som det virket som i beskrivelsen. Cachetype nummer 5!

    Jeg skjønte at vi lå foran tidsskjemaet, så da ville jeg nedom Arendal sentrum og ta Norgesboksen. Jeg tror ikke jeg noen sinne kommer til å finne alle 50 Norgesboksene, men når jeg først er i nærheten av en, er det jo greit å få logget. Der møtte vi en tysker ute i samme ærend, så vi fikk oss en koselig prat, før vi gikk hvert til vårt.

    Veldig fin utsikt i området!

    Vi dro så tilbake til Hove og gikk for den av de to Earthcachene der som virket som den enkleste. Nå synes jeg aldri Earthcacher er enkle, men vi har gjort vårt beste og også fått litt hjelp av en god cachekompis, så jeg håper loggen er godkjent. Og det var cachetype nummer 6:

    Klokka nærmet seg 12 og helgens store happening, nemlig mega-eventet. Loggboka var upåklagelig oppfinnsom, og veldig i stil med temaet:

    Mitt første mega-event!!!

    Og ved hjelp av andre gode cachekompiser fikk jeg også logget mine 10 første lab-cacher, jippi! Dermed var det bare 3 cachetyper igjen, men det skjedde flere ting før vi kom oss avgårde. Først fikk vi logget event-FTF på en tradisjonell midt på eventplassen, og så dukket Signal the Frog opp! Jeg bare måtte benytte anledningen, og jeg tror jeg snek i fotograferingskøen, men jeg fikk tatt bilde sammen med Signal! Starstruck! 😉

    Så kom vi oss i bilen og kjørte nordover. Første stopp var en veldig enkel og fin Letterbox. Da vi kom frem til den var det allerede andre cachere på plass. Jeg sa at de ikke trengte å lukke igjen boksen, hvorpå de humoristisk spurte om jeg kunne koden. Selvsagt kunne jeg den, og dermed var cachetype 9 bokstavelig talt i boks.

    Nest siste cachetype var en virtuell, og den var også av det lette slaget. Nydelig utsikt her også:

    Og vi måtte stå litt i kø for å få tatt bildene vi trengte, det var cachere over alt i dag 😉

    Så skulle vi sørover, men det var en Letterbox til like i nærheten som jeg hadde lyst til å ta en titt på. Idet jeg går mot den, kommer det en gjeng med franskmenn, som jeg da tok følge med. Ingen av oss hadde lest beskrivelse eller hint skikkelig, så vi gyver løs på oppgaven, og instruksjonene sto bare på norsk, så jeg oversatte til engelsk, og en av gutta oversatte videre til fransk. Imens en av de andre gutta prøver å løse oppgaven utifra instruksjonene, kommer to nordmenn som faktisk hadde lest oppgave og hint. Det viste seg at den opprinnelige løsningsmetoden dessverre var ødelagt, og det krever en massiv jobb for å fikse det, så CO har laget en nødløsning som sto beskrevet i hintet. Men, selv om det ble en billig Letterbox, var installasjonen og den opprinnelige oppgaven veldig imponerende:

    Den siste cachetypen jeg trengte var en Mystery. Jeg misliker Mysteryer sterkt, så gleden var stor da jeg i planleggingsfasen oppdaget en trail med Challenge-Mysteryer. Der kvalifiserte jeg for flere, og gleden var uhorvelig stor da vi fant den første av disse, og jeg dermed hadde nådd dagens mål!

    Vi gikk videre innover for å ta en til, og på vei tilbake møter vi en cachekompis. Han hadde gått foran sin høygravide samboer, så vi gikk henne i møte mens han fortsatte innover. Da vi møtte henne, snudde hun og gikk sammen oss mot bilene, hvorpå hun peker på en av challengecachene og lurer på om jeg hadde tatt den. Det hadde jeg ikke, for jeg visste ikke om jeg kvalifiserte til den, og dermed hadde jeg ikke planer om å “note” den. Men jeg gjorde det, og glad er jeg for det, for etter 20 minutters jobb da vi kom hjem i går, fant jeg ut at jeg kvalifiserte. Hurra!

    Vi dro så tilbake mot Hove, stoppet og fikk i oss burger-middag igjen. Og så tok jeg to tradisjonelle til på vei ned til avslutningen av mega-eventet. Der ble det annonsert at neste års Vikingevent blir i Harstad i pinsen:

    Både Eileif, Nairo og jeg var ekstremt trøtte, jeg tvang meg faktisk til å holde meg våken frem til klokka 21, da hadde Nairo kjempet mot søvnen foran teltinngangen i en halvtimes tid 😉

    Søndag:
    Denne natta sov vi som steiner, alle tre, det var deilig!

    Tidlig opp denne dagen også, for å få med meg god-morgen-event:

    Så tok jeg med meg Nairo på en liten morgentur langs stranda. Hadde tenkt å se etter to tradisjonelle, men den første var helt tydelig en stein på en steinstrand, og det gadd jeg ikke ta meg tid til:

    Så vi gikk for den enkle, og var veldig fornøyd med både den og utsikten:

    Målet denne helgen var aldri å finne så mange cacher som mulig, uansett.

    Fikk også med meg dagens CITO, hvor jeg tror at plastposen jeg fikk for å legge søppel i besto av mer plast enn jeg klarte å finne på bakken. Og det er jo bra, det betyr jo at folk rydder opp etter seg!

    Ved 11-tiden forlot vi Hove. Hadde noen få cacher på planen oppover mot Horten, endte opp med 6 kjappe funn, inkludert Bamble kirke:

    Her stoppet Eileif og jeg også på vei hjem fra bryllupsreisen for nesten 7 år siden, da gikk vi for cachen ved ruinene like ved kirken.

    Burger til middag på Storebaug, og hjemme klokka 1630. 793 kilometer kjøring pluss ferge over fjorden. 44 cachefunn. Ny personlig rekord med 11 forskjellige cachetyper på én dag. Første mega-event. Første lab-cacher. Herlighet, for en helg! Og ikke ble lørdagen det stresset jeg fryktet, forhåpentligvis litt takket være god planlegging. Nydelig vær hele helgen, koselige cachere, både kjente og ukjente. Strålende gjennomført eventhelg av arrangørene. Snille folk som lot oss få en teltplass for oss selv. Finner ikke en eneste ting å klage på selv om jeg prøver! 😉

    read more

  • 17. mai på hytta

    17/05/2018 /

    Etter det forrige innlegget mitt, hvor jeg snakker om bunader og festdrakter, har jeg grublet mer og mer på festdrakt. Har funnet et par-tre veldig fine her, og prisen er jo såpass overkommelig at jeg faktisk kan ønske meg penger til jul og bursdag i noen år, så er både drakt og sølv i boks.
    Jeg fant også igjen den Halden-drakten jeg snakket om, men det var ingen Halden-drakt, det var en festningsdrakt, og jeg liker ikke helt hvordan den så ut når den ble laget. Så da får vi se om den kommer i en annen variant noen gang.

    Men, det var ikke det jeg skulle snakke om i dag, i dag skulle jeg snakke om 17. mai. Gratulerer med dagen, alle sammen!

    Eileif jobbet natt til i dag, så han stupte rett i seng da han kom hjem i morges. Jeg tok formiddagen stort sett med ro, og ved 12-tiden dro vi via Svinesund og ut på hytta for å feire dagen sammen med mamma. Ikke like varmt i dag som de seneste dagene, men nydelig vær allikevel:

    Nairo har jo ikke vært mye på hytta, men i dag slappet han godt av i buskaset sitt:

    Jeg kalte jo Arkas for “mammas lille engel”, og på graven hans har det de siste årene stått en liten engel av metall. Den var blitt rusten og stygg, så for en stund siden kjøpte jeg en ny engel, og i dag fikk jeg satt den på plass:

    Mat var det selvsagt også. I store mengder, og mer enn nok til at vi alle tre, som vanlig, ble stapp mette:

    Og selvsagt ble det med litt hjem også 😉

    Resten av kvelden går med til forberedelser for en innholdsrik pinsehelg. Håper dere alle har hatt en fin feiring, og at dere har mulighet på en koselig og avslappende langhelg!

    read more

  • Hvilken bunad skulle jeg valgt?

    15/05/2018 /

    I flere år har jeg hatt lyst på bunad. Sannsynligheten for at jeg noen sinne tar meg råd til bunad er veldig liten, men skulle det plutselig ramle en haug med penger ned i hodet mitt, er det jo greit å ha blitt enig med seg selv om hvilken bunad man skal ha først.

    Jeg er ganske så opptatt av at man skal ha en stedstilhørighet til området bunaden kommer fra. Jeg vet at det er mange som ikke tar dette hensynet lenger, men det ønsker jeg å ta. Derfor ender jeg egentlig opp med 2 1/2 område å velge mellom. I tillegg er jeg opptatt av at jeg faktisk skal synes bunaden er fin, og det er vel det som skaper mest trøbbel for meg.

    (ps! jeg ønsker ikke å stjele/bruke bilder uten å spørre først, derfor linker jeg heller til de forskjellige bunadene)

    Oslo
    Jeg bodde mine første 14 1/2 år i Oslo, og pappa var Oslogutt. Derfor er selvsagt Oslobunaden et alternativ. Den lyseblå synes jeg ikke er fin i det hele tatt, men den mørkeblå er egentlig ikke så verst. Så har du i tillegg Jubileumsdrakten, og den grå varianten med hvit skjorte er ganske fin, men jeg vet ikke helt om jeg liker at det er så mange forskjellige mønstre på skjørt, liv, skjorte og jakke.

    Østfold
    Jeg har bodd i Halden siden vi flyttet fra Oslo (se bort ifra noen få år i Aremark), og mamma er Haldenjente. Dermed er Østfoldbunaden med i dette, og joda, den er fin, men jeg kunne ikke tenke meg den selv. Det samme gjelder for Løkendrakten, den ligger vel et par hakk over Østfoldbunaden på ønskelista, men den er heller ikke noe jeg egentlig ønsker meg. For noen år siden kom jeg over en post på Facebook hvor det var noen som hadde startet å designe en Haldenbunad/Haldendrakt. Nå vet jeg ikke hva som skjedde med den, og jeg finner heller ikke noe når jeg søker, hverken på Facebook eller Google, men jeg husker jeg reagerte på at bunaden/drakten ikke hadde noe motiv fra festningen. Hadde det kommet en slik variant som jeg likte, hadde ikke valget vært vanskelig.

    Troms
    Jeg har ingen stedstilhørighet til Troms, men jeg er gift med en Vannøyværing (Vannøya ligger utenfor Tromsø, kort forklart), så sånn egentlig kunne jeg kanskje valgt Tromsbunaden. Men jeg må være så ærlig og si at jeg ikke helt liker den heller.

    Så da spør jeg dere: hva ville dere valgt hvis dere var meg? Jeg vet det finnes utrolig mange fine festdrakter der ute, og det hadde helt klart vært et mye billigere alternativ, men det er noe i meg som sier at jeg burde velge noe med stedstilhørighet (selv om jeg mange ganger har drømt meg bort i googles bildesøk på festdrakter…). Er jeg bare sta og firkantet? Jeg har det jo ikke travelt, mener jeg, jeg føler meg heldig hvis jeg får meg en bunad/drakt før jeg er pensjonist. Men jeg trenger tydeligvis hjelp til å velge 🙂

    read more

  • Første langhelg er over

    13/05/2018 /

    Det er jo mulighet for to langhelger med jobbfri i mai, og dette var den første. Den har helt klart vært innholdsrik, og derfor har også dagene gått veldig fort!

    Torsdagen ble jo brukt til langtur på Ulveholtet. Veldig slitsomt, men også veldig godt å være ferdig med den runden. Er så fint med alle smileyene på cachekartet mitt 😀

    Fredagen ble brukt til gjøremål. Håret mitt har stort sett vært satt opp siden jeg var ferdig hos frisøren, så jeg har ennå ikke vennet meg til at det har blitt kortere, men samtidig tok hun jo bare det som var slitt, så forskjellen er ikke stor. Jeg gleder meg til nye briller er ferdige, og det var godt å få tatt tennene til Nairo. Gruer meg alltid når han skal sederes eller i narkose, heldigvis var dette bare tredje gang på 7 år.

    Gårsdagen ble det jo kjøring og caching. Litt amputert siden jeg så gjerne ville gå litt også, ikke minst for Nairo sin del, men det ble som det ble.

    I dag skulle Eileif over grensa, så jeg ba han kjøre en liten omvei så jeg kunne ta vedlikehold på en cache, og så skulle han slippe av Nairo og meg ved Elgåfossen, så vi kunne gå hjem. Kjedelig langs hovedveien, men det var jo litt å se på, pluss at det ble 5 fine kilometer.

    Jeg glemte helt å ta bilde av Elgåfossen, men det var ikke så aller verst med vann i den nå.

    Det lyste hvitt i hvitt langs veien:

    Og så fant jeg denne fine blå:

    Er det blåveis eller noe helt annet?

    Kirken vår lyser hvitt blant det grønne:

    Og det siste bildet for dagen var av elva ved Svingen/Bråtorp:

    Ellers har jeg fått gjort en god del småting i dag, og totalt sett er jeg derfor veldig fornøyd med denne første langhelgen. Langhelg nummer to byr også på masse spennende! 😀

    read more

  • Cachekjøretur rundt Femsjøen

    12/05/2018 /

    Nairo sov godt i hele går kveld. Normalt kommer han opp og legger seg samtidig som meg, men jeg så aldri noe til han i går kveld. Når jeg sto opp i morges, fant jeg han sovende på stuegulvet, og Eileif sovende i sofaen. Nairo hadde ikke villet gå i noen trapp i går, og Eileif ville ikke at Nairo skulle sove alene i stua <3

    Nairo er nok litt sløv i dag også, men ikke verre enn at vi la ut på cachekjøretur rundt Femsjøen. Det er alltids noen cacher å finne, og på grunn av det jeg tolket som et advarselskilt om hunder, droppet vi gåturen vi hadde tenkt å ta i dag. Vil ikke risikere å møte løse hunder med Nairo, så da er jeg fremdeles ikke ferdig med cachene rundt Femsjøen. MEN! 8 funn ble det i dag, og det er jeg veldig fornøyd med!

    Første stopp var en mystery jeg hadde løst helt selv. Hurra! 😀

    Andre stopp var en mystery Lisa og jeg DNF’et i vinter. Nå var den superenkel, og det er så godt å se det blå fjeset bli omgjort til et gult! Det som ikke var like moro, var sporene etter villsvin ikke langt fra cachen:

    Men, jeg vet jo at dette er villsvinområde, og det er derfor jeg ikke drar og tar disse cachene alene.

    Den neste har jeg aldri stoppet ved tidligere på grunn av T-ratingen. I dag ville jeg finne den, og etter litt surring befant jeg meg helt klart for høyt oppe. Men vakkert var det der oppe!

    Cachen ble funnet etter litt leting, og den var så søt at det var verdt det 🙂

    Så stoppet vi ved Veggesdal skanse, restene etter en forsvarsanlegning fra 1600-tallet:

    Ikke store greiene, men veldig forseggjort!

    Veldig bra at noen tar på seg å holde sånt i stand, selv om det ligger utenfor hovedveier.

    Nairo måtte balansere litt også:

    Det ble noen stopp med utsikt til Femsjøen også:

    Og siste stopp for dagen var Asak kirke:

    Tror dette er tredje gang jeg tar en cache i tilknytning til denne kirken 🙂

    Nå venter sofaen resten av kvelden. Niks, skal ikke se Eurovision, skal se finalen i Århundrets stemme. Ikke at jeg synes det programmet er så superbra, Stjernekamp er helt klart bedre, men har jeg sett alle episodene, må jeg jo ha med meg finalen også.

    read more

  • Hår, øyne og tenner

    11/05/2018 /

    I dag ble en innholdsrik dag, planlagt allerede for et par uker siden. Når jeg først hadde mulighet til å ta fri i dag, fant jeg ut at jeg måtte få unna noen ting jeg aldri rekker/tar meg tid til ellers, og da var det bare å komme seg tidlig opp. Klokka skulle ringe 0600, men allerede 0515 var jeg ute av senga, sliter litt med å sove for tiden.

    Rundt 0745 tuslet jeg i by’n, og det jeg tror er et japansk kirsebærtre er i ferd med å komme i full blomst:

    Det er jo så vakkert!

    I parken plantet de for et år eller to siden et magnoliatre, og selv om det finnes mange fine trær, er magnolia noe av det vakreste jeg vet:

    Den dagen jeg blir rik og kan anlegge den hagen jeg ønsker meg, SKAL jeg ha et magnoliatre!

    Første stopp for dagen var hår, nemlig frisørtime:

    Ingen store forandringer denne gangen, bare klipp av slitte tupper. Og så flettet hun håret mitt til slutt, da det ville være praktisk senere på dagen.

    Neste stopp var øyne, nemlig synstest. Det er to år siden jeg begynte å bruke progressive briller fast, og i det siste synes jeg synet mitt har endret seg litt. Jeg har vel begynt å komme i den alderen hvor armene til slutt ikke er lange nok, og det var vel det synstesten viste også. Så det blir nye glass i de lilla brillene jeg kjøpte for noen år siden, men som jeg egentlig aldri har brukt noe særlig, pluss progressive glass i solbrillene. Like greit å bruke innfatninger på nytt når de enten ikke er ødelagte eller når jeg liker de så godt som jeg gjør 🙂

    Så hadde Nairo og jeg litt tid å slå ihjel, så vi tok en rusletur på festningen. Hadde tenkt å ta en cache der oppe, men jeg klarte ikke helt å få til det jeg måtte få til på mobilen, så det ble bare en gåtur. Og det er slettes ikke noe galt i å bare gå litt, og ikke bare lete etter bokser 🙂

    Vi gikk nedom kommandantparken, og Nairo synes denne fyren var ganske så skummel:

    Siste stopp for dagen var tenner, heldigvis ikke mine. Men, når det er sagt, skulle jeg nesten ønske det var mine, for det er lettere for meg å takle når noe gjøres med meg kontra når noe gjøres med Nairo. Han måtte sårt få tatt noe tannstein, så da var det inn til veterinæren for å bli dopet ned. Her har han nesten sluknet:

    Jeg tok meg en tur på Tistasenteret imens Nairo fikk tannpleie, og når jeg kom tilbake en time senere, var det en totalt utslått Nairo som lå med tunga ute i et bur. Og her kommer flettingen av mitt hår inn, det var veldig praktisk å ha håret borte fra ansiktet da jeg bar han ut i bilen. Han fikk en oppvåkningssprøyte først, noe som gjorde at han var rimelig våken da vi kom hjem, og han gikk inn for egen maskin.

    Men stakkars lille gutten fikk ikke ro på seg til å slappe av. Han bare gikk rundt i huset og var skikkelig groggy, og sutret. Ikke ville han ha vann, ikke ville han ut, og ikke ville han slappe av selv om jeg la meg på gulvet med han. Da Eileif kom hjem fra jobb ble verden så mye bedre med en gang, og nå har Nairo sovet siden 17-tiden. Han gløtter på øynene og løfter på hodet en gang i ny og ne, og jeg sjekker jevnlig at han puster. Hønemamma!

    Veldig godt å få unna disse tre tingene i dag, selv om jeg ikke tror Nairo er helt enig med meg. Stakkars mammas lille vakre <3

    read more