Reptilparken og caching i Oslo

Da jeg i vinter begynte å tenke på hva slags opplevelse jeg skulle gi til Anita for julen 2023, tenkte jeg på reptilparken i Oslo. Vi er ikke gode med hverken edderkopper eller slanger noen av oss, så jeg tenkte det kunne være en fin utfordring og kanskje litt mestringsfølelse. Overraskelsen var derfor stor da jeg etter å ha fått to hint av Anita om hva hun skulle ta meg med på i går fant ut at hun tok meg med til nettopp reptilparken! Snakk om to sjeler samme tanke! 🤣

Et bilde av slottet er obligatorisk på alle Osloturer:

Og etter en kort gåtur var vi fremme:

Vi fikk beskjed om at de tok ut slanger som vi kunne ta på og holde hver hele og halve time, så vi startet med å titte rundt i første etasje (det kommer ikke bilder av alle dyrene de har, bare noen utvalgte):

Kaiman:

En veldig grønn slange (tresnok av noe slag, kanskje?):

Neshornkameleon:

Gulbåndet pilfrosk (de hadde også rød og blå pilgiftfrosk):

En veldig kul skilpadde:

En type kameleon:

Pytonslange:

Så var det å samle alt vi hadde av mot for å prøve å ta på en pyton og kanskje også holde. Anita først, lettere vettaskremt:

Hun turte å prøve seg på å holde!

Ikke helt fornøyd:

Litt mer avslappet her, men hele tiden oppmerksom på hvor hodet til slangen var:

Tøffe Anita!

Så var det min tur, og bare det å strekke ut hånda for å ta på et dyr man i utgangspunktet er redd for, er kjempeskummelt:

Men jeg måtte jo prøve å holde, og var ikke like heldig på hvor dette hodet befant seg:

Men når han/hun først snudde hodet andre veien, gikk det litt bedre:

Skrekkblandet fryd, men jeg er så stolt!

Med skjelvende bein gikk vi så opp i andre etasje, og der var det hovedsaklig edderkopper. Flere varianter av tarantellaer:

Denne edderkoppen er noe av det verste jeg har sett i hele mitt liv, den var så lang og ekkel og jeg vet ikke hva:

De har også den sorte enke, men den var så godt sikret innenfor to montre at det var umulig å ta bilde av den lille saken.

Dette er vel to skjeggagamer:

Har ikke peiling på hva slags slange dette er, men den hadde fint mønster:

Vi gikk så ned igjen, og fikk sett ordentlig på disse nydelige dvergsilkeapene:

Så ble det tatt ut en ny pytonslange, og etter at alle ungene hadde fått tatt på og holdt og spurt alskens artige spørsmål, dristet vi oss til å prøve igjen:

Anita ble ikke helt venn med denne slangen, men jeg hadde bestemt meg for å gjøre alt jeg kunne for å være litt mer avslappet denne gangen. Det skar seg nesten da han/hun fant ut at å kose armen min var en fin ting:

Men jeg klarte å holde ut en stund:

Og selv om jeg på ingen måte var komfortabel, så klarte jeg å slappe av litt og til og med komme med et lite smil:

Herlighet så stolt jeg er av oss! Holde slanger ikke bare én gang, men to!

Det var veldig godt å komme seg ut og puste normalt igjen, og siden vi hadde god tid før lunsj, fant vi ut at litt caching kunne vi få tid til. Da hadde vi allerede tatt en nede ved Oslo S med en gang vi kom til Oslo, men vi fortsatte videre vekk fra Karl Johan og fikk tatt en virtuell og en tradisjonell før vi satt igang med en lab-runde på Vår Frelsers gravlund. Da fikk vi “sett” mange kjente navn, blant annet Wergeland:

og Prøysen:

Lab-runden ble fullført, bonusen ble funnet og så gikk vi for en tradisjonell i en park, men der var det så mye folk at jeg rett og slett ikke klarte å lete. Anita ville lete mer 😂 Så da tok vi en annen tradisjonell, og dermed ble fangsten 10 cacher på en dag jeg ikke hadde sett for meg noen caching i det hele tatt: 5 lab’er, 2 tradisjonelle, 1 virtuell, 1 wherigo og 1 mystery.

Lunsjen ble på Sumo i Karl Johansgate, og vi bestilte en delingsmeny som besto av 2 valgfrie Bao Buns, 2 vårruller, 8 biter Ebi Ringo Maki og 8 biter Sakura Maki. Helt nydelig mat, anbefales på det sterkeste:

En helt strålende dag med masse mestringsfølelse og skravling fra start til slutt. Herlighet, for noen minner vi lager! ❤️