Skjærtorsdag på Nordens ark

Her i huset beveger vi oss ikke i nærheten av hverken Strömstad eller Halden på skjærtorsdag, derfor satt vi kursen nesten rett sørover for å tilbringe dagen på Nordens ark. Vi pleier stort sett å ta en tur dit en gang hvert år.

Men først ble det (selvsagt) litt caching. 5 stopp, 4 funn. Den første var denne nydelige gamle steinbroen:

Glad jeg ikke måtte gå over den!

Neste stopp var Svarteborgs kyrka:

Nesten litt overrasket over å se en helt tradisjonell kirke, for vi har sett så mange spesielle siden vi begynte med caching.

3 stopp til, hvor den ene lå så offentlig at etter å ha befølt objektet cachen skulle være på en stund følte jeg meg bare så dum at jeg ga opp. De to andre gikk lett som en plett.

Så var vi fremme på Nordens, og etter en tur innom Lantgården hvor vi fikk sett nydelige små lamunger og jeg fikk meg et par nye kompiser som sier bæ (de var ekstremt kosete!), gikk vi løs på selve runden.

Sisel:

En ekstremt sløv rød panda:

De er forøvrig alltid ganske sløve, men han her lå og balanserte med beina på hver side av stokken og hadde det veldig så bra 🙂

Forrige gang vi var på Nordens ark hadde de nylig fått asiatiske villhunder, men da så vi ikke mye til de. I dag var vi heldige, for noen av de ansatte kom kjørende med firehjulingene sine, og da tror dyra at det er mat på gang, så 4 villhunder spratt opp fra hvileplassene sine og vi fikk tittet godt og lenge på de:

De er gode på å holde balansen, for hylla denne står på var ikke veldig bred:

Pallaskatt:

Denne satt helt oppe på toppen av innhegningen sin, og jeg fatter ikke hvordan den hadde kommet seg opp dit, det gikk jo rett opp! I tillegg har de er så utrolig morsomt utseende, han ser jo potte sur ut :p

Ulvene tok det dessverre veldig med ro, så dette var det eneste glimtet jeg fikk av en av de:

Det lå to til der sammen med denne, men jeg hadde ikke sjanse til å få tatt noe bilde av de, selv med 70-300mm-objektivet.

Så satt vi oss for å spise, og da dukket denne lille krabaten opp:

Helt tydelig vant med mennesker, for på et tidspunkt var han 20 cm fra foten min. Der lå det nemlig en mistet pannekake fra tidligere, og den var interessant. Brød ville han ikke ha, men det tok småfuglene.

Jeg liker ikke å ta bilder av dyra hvor gjerdene er tydelige mellom dyra og meg. Men for første gang fikk vi jerven på skikkelig nært hold, bare gjerdet og rekkverket mellom oss, så jeg bare må ta med dette bildet:

Vi fikk også sett to jerver til i hver sin innhegning, den ene lå og sov ganske nært oss, den andre gnagde høylydt på et bein.

Snøleopardene lå så langt unna at jeg ikke fikk tatt noe skikkelig bilde av de, men de persiske leopardene lå på utstilling og jeg knipset i vei:

Amurleoparden hørte vi brøle, men vi så dessverre aldri noe til den.

Siste stopp er alltid amurtigeren/sibirtigeren. Vi så bare én i dag, men han tok til gjengjeld livet totalt med ro:

Har du sett noe så avslappet? Bakbeina i kryss, ene forlabben oppover stolpen, totalt i sin egen verden. Herlig! 😀