Snøtur
At det er tungt å gå tur i snøen, er det ikke noe tvil om. Men med det utrolig nydelige været vi har i dag, sol fra nesten skyfri himmel, noen få minusgrader og 20 cm snø, måtte vi liksom bare ut og gå en tur. Ikke minst fortjener Nairo å få være så mye som mulig ute i snøen når vi først har den. Alle mine hunder har vært glade i snø, men Nairo troner på toppen der altså, har ikke sett maken til lykke!
Det er en cache som heter Torgalsbøen, og den har vi forsøkt å finne to ganger tidligere. Snøen gjør det selvsagt ikke noe lettere for oss, men vi kjørte ihvertfall i den retningen, parkerte, og startet å gå på det som egentlig er en grusvei, men som nå er omgjort til skøytebane med snø oppå. Noen har gått på ski der også, og selv om vi slet i det som heldigvis var lett snø, er det ikke til å komme unna at det er idyllisk der:
Vel fremme der cachen skulle være, og jeg satt igang med å grave i snøen omtrent over alt rundt nullpunktet. Tidligere har det stått at koordinatene var dårlige, men den siste som fant cachen synes ikke de var dårlige, så jeg konsentrerte søket rundt “ground zero”. Og etter mye om og men fant jeg den! Utrolig deilig å finne en cache man har tittet etter fler ganger før!
Nairo snuste veldig mot en plass like bakenfor cachen, så jeg klatret opp, og fant der det jeg antar er liggeplass etter et par elg:
Jeg er fryktelig dårlig på spor, men jeg klarer ikke se for meg at dette kan være etter noe annet enn elg, en stor plass til høyre og en mindre til venstre.
På vei tilbake til bilen stoppet jeg for å ta noen bilder. Eileif satt igang Nairo, han er rimelig enkel å få igang når det gjelder leking i snø. Grave er han også veldig glad i, og her ser det jaggu ut som han fant noe overraskende i snøen:
Og til sist; et bevis på en lykkelig hund. Se, han smiler jo nesten 🙂
Egentlig ser han bare spinnvill ut, men jeg vet han er lykkelig 🙂
På vei hjemover møtte vi Camilla fra Osstrepaalandet. Jeg klarte ikke la være å stoppe bilen og gå ut og presentere meg når jeg først så ei jeg trodde var henne, og selv om det kanskje kom litt brått på, var det kjempekoselig å treffe henne! Første gangen jeg treffer noen jeg har blitt kjent med gjennom bloggingen, moro!
God mandag til dere alle!
{minsignatur}
12 Comments
Siv Anita
Jeg prøver igjen; den forrige kommentaren forsvant i cyberspace…
Såååååååååååå koselig med tur i skogen – og cachefunn – ingenting er vel bedre enn det!!! Når du til overmål treffer en blogger du drar kjensel på; kjempehyggelig! 😉
Håper du får en flott kveld videre!
Klemmer
Kjersti
Siv Anita: Snodig det der…synes det har blitt mer og mer tull med forskjellige blogger i det siste. Gjelder både wordpress, blogspot og blog.no-blogger.
Det var litt vel mye snø å gå tur i, men jeg klager ikke når det var så nydelig vær som det var i dag! Cachefunnet var veldig deilig, den der har irritert oss i lengre tid, så det var godt å finne den. Og ja, å møte en annen blogger var kjempekoselig, håper jeg ikke skremte henne 🙂
Du også, snuppa! Stor klem! 🙂
camilla
Nei, så lettskremt er jeg ikke se! 😉 Var bare hyggelig det.
Fint å kunne gå inne i skogen da.Hm, jeg må se om det fins noen pulkløsninger for lillemor jeg tror jeg 🙂
Kjersti
camilla: Så bra! 🙂 Da springer du ikke i motsatt retning neste gang vi treffes 🙂
Den veien vi gikk inn i dag, bomveien mot Torgalsbøen, er et stykke etter dere, er en kjempefin turvei. Nå med snø vil jeg tro det er best å gå på ski, men på sommeren er det fin grusvei. Og en eller annen form for pulk er nok ikke så vanskelig å få tak i 🙂
Heidi
Misunner dere nesten det flotte været, men dere har vel ikke hatt så mye vintervær før i vinter 😉
Nyydelig bilde av Nairo 🙂 Er så morsomt når hundene liker snøen, husker når vi var på fjellturer med Shep (border collien vi hadde) om sommeren og vi fant snøfonner, han var helt i ekstase 🙂
Kjersti
Heidi: Nei, vi har hatt null vintervær bortsett fra to eller muligens tre dager hvor det har snødd, men det har jo forsvunnet før man har rukket å si “det snør”.
Takk! Ja, det er helt fantastisk å se hvor glade de blir, da blir jeg glad langt inn i hjerterota også! Ser for meg min Arkas når du forteller det om Shep, Arkas, som jo også var BC, elsket også snøen, spesielt å bli kastet snøballer til 🙂 Santo, min første, elsket å stå under snøen som kom fra snømåka 🙂
Tove
På det nederste bildet så ser de egentlig lykkelig ut begge to 🙂 Håper dere får beholde snøen en stund.
Kjersti
Tove: Vi blir jo begge glade når vi har en lykkelig pelsdott 🙂 Det håper jeg også, mest for Nairo sin del, men også for å få en liten følelse av vinter.
Carina Josefine
Ser at Nairo er lykkelig da! Spinnvill i snøen = lykkelig 😀
Tror ikke jeg hadde turt å presentere meg for noen jeg ikke kjenner, sånn helt uten videre :p Har møtt mange fra ulike dyreforum, men da har vi jo liksom avtalt å møtes!
Kanskje vi skulle ha bloggtreff?
Slik som rooooosabloggere har i Oslo… lzm ?
Kjersti
Carina Josefine: Man får jo lyst til å være ute i mange fler timer bare for å se han lykkelig lengre 🙂
Nå vet jo Camilla og jeg at vi bor i samme by, og som hun skriver på sin egen blogg, så trodde hun at det var noen som skulle spørre om veien. Og hun så ikke særlig skummel ut der hun sto med posten sin, og med datteren i barnevogn 🙂
Azza…skal vi da dålle oss lzm helt opp og være lzm rååååsabloggere? 😉
Carina Josefine
Ja, og lage trutemunn på bildene!
Kjersti
Carina Josefine: Ja, så absolutt, det er vel nesten det viktigste 😉