-
Geocaching i Trømborgfjella
I Trømborg ligger en WT på 28 cacher: 27 tradisjonelle og 1 bonus-mystery. De ligger ganske nært WT’en i Rakkestadfjella, men har hovedparkering nordvest for sistnevnte. Deler av Rakkestadfjella tok vi i fjor, det var da jeg rundet 1000 funn.
I dag var planen å egentlig ta hele runden i Trømborgfjella pluss de vi manglet i Rakkestadfjella, men vi endret det underveis og tok bare Trømborgfjella. Starten var ved Igletjern:
Vi fulgte blåmerket løype hele veien, bortsett fra et par steder hvor vi surret litt. Men totalt var det ikke mange hundre meterne vi gikk feil.Været var nydelig i dag, sol og bittelitt vind. Og vi gikk forbi en rekke tjern og vann, tror faktisk vi tok oss pauser av varierende lengde ved nesten hvert eneste av de:
Eileif og Nairo går alltid foran meg på tur. Jeg danner baktroppen og følger med på GPS’en, noe jeg akkurat hadde gjort da jeg blir oppmerksom på en bevegelse på stien, en halvmeter foran meg. Eileif hadde vært uheldig og tråkket på en orm/snok. Jeg rakk ikke å ta bilde av den der den buktet seg haleløs inn i gresset, men den sprellende halen lå igjen:
Vi håper den lille klarer seg, for det var ikke meningen å skade den, altså!Cachene lå som perler på en snor, de fleste ble funnet lett, og det er det aller beste jeg vet når jeg skal gå langt. Orker ikke bruke tid og energi på å lete etter vanskelige bokser.
Det var ikke alle steder blåmerkingen var god, men skilt var det både her og der:
Nairo storkoste seg i dag! Lenge siden forrige langtur, og masse nytt å lukte på og se på:
Denne brua var ikke så veldig mye i vater, men vi kom oss over og tok dagens lunsj på odden rett bak brua:
Maten og drikken smakte nydelig i den vakre utsikten:
Den kom en ung gutt i kano mens vi satt der, og Nairo var illsint! Han har vel aldri sett en kano før, og skjønte ikke hva dette var for noe. Jeg holdt på å le meg ihjel! Gutten slo av en prat, og Nairo roet seg litt, heldigvis. God trening!Og når kanoen var borte, var Nairo klar for å tigge:
Vakreste gutten <3De siste cachene ble logget og bonusen ble funnet. Litt over 1 mil tilbakelagt, og vi er strålende fornøyde med dagen.
Ekstra artig var det å møte på gamle kjente i skogen, et ektepar vi har jobbet sammen med for mange år siden og ikke snakket med siden den gang.
Nå er vi deilig slitne, Nairo har kun beveget på seg for å spise middag, og jeg skal om ikke så altfor lenge flytte meg over i sofaen.
God lørdagskveld, alle sammen!
Del dette på:
-
Mysterier i skogen
Challengen fra Groundspeak denne helgen er å finne en mystery. Oppgaven vi fikk for å finne ut hva slags cache som skulle logges var en typisk mystery-oppgave, noe jeg skyr som pesten. Men jeg ville gjøre et forsøk, og jeg klarte å løse den oppgaven helt uten hjelp, bare litt googling!
Så kom spørsmålet om hvor vi skulle dra og hvilke(n) mystery vi skulle logge. Jeg hadde 15-16 ferdig løste, hvorav to er i nærmiljøet, noen ligger i Sarpsborg-traktene, og resten er en del av det vi kaller Halden på kartet, en geoart (se her for en av de).
Så for å kombinere tur med Nairo og logging av cacher, valgte vi å ta 3 av de fra Halden på kartet, 3 som lå sånn til at de kunne tas på én tur.
Nå skal jeg selvsagt ikke røpe hvor de ligger, men når vi samtidig var ute og kjørte, valgte vi å ta turen oppom Brekke sluser. Der har vi ikke vært på mange år, og det var moro å være litt turist.
Vi stoppet først ved en liten demning:
Det viste seg at dette var rester av et gammelt sagbruk:
Og tømmerrenna og fundamentene var lette å se:
Nairo fant ut at utløpet fra demningen var et fint sted å slukke tørsten, jeg er veldig glad Eileif holdt godt i kobbelet fra toppen av demningen!
Vi gikk også trappene opp slusene på Brekke, og fyttigrisen så høyt det er! Er jo nesten så man ikke ser den nederste delen langt der borte!
Nairo var litt løs i magen på slutten av turen, så vi stakk nedom Kruseter i håp om at litt vann ville vaske bort det verste. Og i en liten bisetning vil jeg bare bemerke at det er ikke noe unormalt at Nairo er litt løs i magen, han er ikke i ferd med å bli dårlig igjen.Det var vakkert på Kruseter i dag. En del vind, men nydelig sol og masser av ender som fløt rundt oss hele tiden:
Nairo er ikke glad i å bade, det er med nød og neppe vi får han uti vann i det hele tatt. Av og til hjelper det å kaste en pinne, men i dag hjalp det ikke. Så da måtte jeg bare ta av meg skoene og brette opp buksene, for uti skulle han! Og med masse lokking og skryt kom han etter meg:
PS! Dette er første (og antagelig eneste) gang jeg er uti vann i år!
Han var ikke spesielt fornøyd, og benyttet enhver anledning til å sette kursen mot land og Eileif:
Shakin’ Stevens 😉
Han glemte seg litt bort da endene kom svømmende, dette var noe rare greier, men han bjeffet ikke på de en eneste gang!
Så satt vi oss i sola så jeg skulle få tørket litt, koste oss med å se endene svømme rundt i det glitrende vannet:
Alle 3 cachene ble funnet. Det gir meg en ekstra glede å finne mysteryer, fordi jeg er aldri sikker på at jeg har løst oppgavene riktig, og siden jeg ikke gidder å bruke energi på mysteryer, er det ekstra godt å kunne logge en når det trengs. Derfor velger jeg stort sett alltid å spare på de jeg tror jeg har løsningen på, i tilfelle jeg trenger de til en spesiell anledning, som denne helgen.Har dere fått logget helgens mystery ennå, eller sparer dere den til i morgen?
Del dette på:
-
Tilbake i skrekkfuglens rike
De fleste av dere husker sikkert dette innlegget, den aller verste turen jeg noensinne har hatt. Jeg mistet jo min skjønne lille Leatherman på den turen, og jeg har hatt lyst til å gå tilbake for å se om jeg kunne være så heldig å finne den igjen. Men ikke pokker at jeg går tilbake dit alene!
I dag ble Eileif med meg, så etter å ha tatt en multi for helgens geocachingsuvenir, dro vi opp til Lille Erte. Det tok ikke lang tid før vi møtte på denne ufarlige lille saken:
Halvannen cm stor, tenker jeg. Møtte mange flere av disse, og en av de holdt jeg i hånda i noen sekunder. Første gang jeg har hatt en frosk i hånda, men jeg holder meg til disse små altså 😉Vi gikk hovedveien opp til Ertehytta og tok de tre cachene jeg ikke hadde logget der, før vi gikk ned til stien der kampen utspilte seg i våres. Jeg følte meg ikke trygg, så samtidig som jeg prøvde å se etter Leatherman’en, holdt jeg også utkikk etter skrekkfuglen. Etter en halvtimes leting kunne vi konkludere med at vi dessverre ikke fant lommekniven, og fuglen dukket heldigvis ikke opp.
Fluffbutt’en måtte slukke tørsten i varmen:
Og som dere ser har lyngen begynt å blomstre. Men jeg synes ikke dette bildet gir noe inntrykk av høst ennå:
Egentlig var planen å gå rundt Lille Erte, men vi ombestemte oss og gikk samme vei tilbake. En fin tur på litt over 5 km, og Nairo var absolutt fornøyd:
Jeg er aldri fornøyd med bilder av han hvor ørene ligger sånn som på dette, han ser så misfornøyd ut! Men det er allikevel et smil der 🙂Del dette på:
-
Og nå er ferien helt over
Nå går dette årets ferie mot slutten. En lang og helt sikkert innholdsrik høst venter. Ja, jeg kaller det høst, selv om august også er en sommermåned.
Denne ferieuka ble ikke helt som jeg hadde tenkt. Planen var å fylle den med turer og caching, noe i samme stil som det ble om tirsdag da Nairo og jeg tuslet på Høiås.
Men Nairo fikk diaré om torsdag, og da var det bare å skrinlegge de lengre turene og heller ta hensyn til han og hans form. Og han har vært i god form, litt slapp og sliten, men på ingen måte noen nedsatt allmenntilstand. Han er ikke helt bra ennå, men han har god appetitt og skånematen går ned på høykant, så jeg ser det an et par dager til før vi eventuelt ringer veterinæren.Denne helgen er suvenirhelg i geocaching-verdnen, og jeg hadde i god tid sett meg ut hvilken cache jeg skulle ta. Det er ytterst sjeldent jeg drar ut på kvelden for å cache (hvis det ikke dreier seg om en FTF-mulighet), men i går kveld dro jeg for å bli ferdig med oppdraget. Typisk nok var det en bærplukker som hadde slått seg til akkurat der cachen er, så jeg dro heller for å se etter en av mine egne cacher som visstnok skulle være borte. Det var den ikke, men jeg vurderer å flytte den da den ligger litt utsatt til.
Må jo teste ut det nye kameraet litt, så det ble også en kort stopp nedom Ørsjøen:
Dro så tilbake til cachen, men bærplukkeren var der fremdeles, så jeg dro hjem.I dag var det fritt frem for logging, og Nairo og jeg tok også runden i Prestebakke lysløype.
Er det flere enn meg som har første dag på jobb i morgen etter ferien?
Del dette på:
-
Geocaching på Høiås
Høiås er et populært turområde like nord for Halden sentrum. Det er knyttet naturlig sammen med området som heter Venås, og det ligger en sportshytte i begge områdene.
Selvsagt ligger det også mengder med cacher her, og det er nesten synd å si at jeg har tatt ytterst få av de. Men den naturlige årsaken er at det som sagt er et populært område, og jeg liker ikke helt å gå tur i trengsel (selv om jeg overdriver litt nå).
Nå om dagen trekker nok de fleste ut mot havet eller andre populære badesteder, så når jeg først måtte ha med Nairo til by’n i dag, hadde det helt sikkert gått fint å ta en runde i de mest populære områdene der oppe. Men jeg valgte å ta trailen Bjørbekk-Høiås, som ligger nesten så langt nord i Høiås-området man kan komme. Faktisk måtte jeg kjøre mye lengre ut av by’n enn jeg trodde jeg måtte, men det var ikke langt på noen som helst måte.
Trailen er på 12 cacher fordelt på i underkant av 3 km. Helt perfekt når det fremdeles er litt vel varmt midt på dagen, selv om temperaturen har blitt vesentlig mer levelig det siste døgnet. Og starten var, logisk nok, ved Bjørbekk:
Det var ingen tvil om hvilken vei jeg skulle gå.Dette med selfier er ikke så lett å få til, spesielt når jeg ikke er noe glad i å ta bilde av meg selv. Så da blir selfiene sånn istedenfor:
Cachene ble funnet en etter en, og det dukket til stadighet opp nye skilt:
Tunnelgruva har jeg lyst til å titte nærmere på en gang. Og akkurat her var det godt jeg hadde GPS’en og cachene å gå etter, for denne gangen skulle jeg ikke følge skiltingen mot Høiås, jeg skulle en annen vei mot Høiås.Cache nummer 5 måtte jeg hoppe over, da det var en treklatrecache og jeg hadde ikke sjanse til å rekke opp til de nederste greinene. Litt surt, men helt ok.
Nok et skilt sto ved veien:
Med tanke på navnet på akkurat dette stedet, så lurer man jo på hvor det kommer fra. Det var gruvedrift i området i gamle dager, så kanskje dette var en møteplass for frikveldene? Trekkspill og fele, og så var det bare å slå seg løs?Ikke langt unna lå denne rustne saken:
Siden jeg ikke har det minste peiling på redskap brukt i forbindelse med gruvedrift, skal jeg heller ikke forsøke meg på å gjette hva dette har vært.Det er ikke gull, alt som glitrer, men kråkesølv er da virkelig vakkert, det også:
Og det var mengder av kråkesølv langs hele trailen. Husker da vi var små og fant kråkesølv, da var det om å gjøre å få et så stort flak som mulig, så tynt som mulig.Og hvis det skulle være noen tvil om skiltingen i området, så var den veldig bra:
Trailen stoppet før jeg kom helt frem til Høiås, og det var også helt greit, siden jeg skulle tilbake samme vei. Men som dere skjønner, er det ingen problemer å legge en hel dags caching til dette området, da veiene og stiene tar deg på kryss og tvers over alt.Dette må da være rester etter noen form for hus/brakker?
Godt tilrettelagt er det absolutt i området:
11 funn ble det på en deilig tur. Varmt ble det, men heldigvis har temperaturen gått betraktelig ned det siste døgnet, jeg ville aldri gått denne turen (eller noen annen tilsvarende tur) i den varmen vi har hatt de siste dagene.Områdene Høiås og Venås anbefales på det sterkeste, uansett om du vil ha en kort tur eller en lang og variert tur.
Dette var forresten min turdag nummer 60 så langt i år. Jeg ligger ikke så mye på forskudd som jeg skulle ønske, men jeg ligger fremdeles an til å klare det. Hvordan går det med dere, har dere holdt tellinga?
Del dette på:
-
Oppgraderinger på Drøftetrauet
Første gang jeg gikk for å finne vannet Drøftetrauet, fant jeg det ikke. Da jeg kom hjem fra den turen, sammenlignet jeg Endomondo-kartet med kartet på ut.no, og fant ut at jeg hadde gått et par hundre meter for kort. Neste gang var det derfor ingen problem å finne dette nydelige vannet oppe på Signebøenfjellet.
Etter det har jeg vært der oppe flere ganger, og jeg la fort ut en cache der. For et års tid siden ble det bygget en gapahuk ved vannet, og da måtte jeg jo også legge ut en cache i gapahuk-serien min der. Etter det har jeg faktisk ikke vært der oppe, for turene de stedene jeg har cacher blir gjerne nedprioritert frem til jeg må drive vedlikehold.
I går kveld sa jeg høyt, egentlig mer for meg selv, at jeg lurte på hvor jeg skulle gå tur i dag. Eileif hørte hva jeg sa, og foreslo Signebøenfjellet, og da falt valget på nettopp Drøftetrauet. Ca 2,8 km fra der jeg parkerer og inn til gapahuken, lettgått terreng, perfekt tur.
Det var skyet men vindstille når Nairo og jeg la i vei i formiddag, og varmt ble det. I tillegg blir disse traktorveiene innover lite brukt, så det var mye høyt gress (og dermed mye flått), og kleggen var innpåsliten i dag. Men det var det faktisk verdt, for da vi kom frem oppdaget vi at det var gjort oppgraderinger der inne.
Like foran gapahuken var det kommet en ny fin benk, og denne karen passet på området:
En utedo var også kommet opp:
Jeg synes kanskje den sto litt vel nærme gapahuken.I tillegg er det så og si alt utstyr du trenger for å tilbringe noen timer der oppe, eller kanskje også overnatte. Ved, øks, bålpanne/bålplass, kaffekjele, lykter, puter, rullegardin i gapahuken og masse mer.
Det var blikk stille der oppe i dag. Ikke et vindpust, ikke en lyd å høre bortsett fra fuglekvitter og summing fra insektene. Ringene på vannet er det Nairo som lager da han var tørst:
Jeg hadde store planer om å bare sitte en stund. Nairo delte ikke det ønsket, jeg tror det hadde vært andre hunder i området for ikke så lenge siden, for det var noen flekker Nairo ikke fikk luktet seg ferdig på uansett hvor lang tid han brukte. Men, han tok seg tid til å være med på en liten selfie:
Se så klart vannet er!Det er jo rester etter steinbruddsvirksomhet i dette området, og denne lille vogna har nok sett bedre dager:
Men den er dekorativ der den står!Nå skal jeg nyte den siste feriehelgen, og så er det jobbing neste uke før én uke ferie venter.
Del dette på:
-
Langhelg i Skjåk
Siden Eileif har sommerjobb i år også, blir det ikke noen ordentlig ferie på oss. Vi fikk oss jo en helgetur da vi var på Spåtind, og heldigvis fikk han ta noen fridager til, sånn at vi kunne ta oss en langhelg i Skjåk. I går kom vi hjem fra den helgen, og her er våre opplevelser.
Torsdag
Vi kom oss avgårde ved halv ni-tiden om torsdag. Hadde noen få stopp underveis, men startet selve cachingen etter at vi hadde svingt av E6 ved Otta. Det ble 8 cacher på veien fra Otta og hjem til Heidi og Tore, blant annet en med denne vakre utsikten:
Resten av kvelden ble brukt til skravling og inntak av god mat, pluss at vi fant 2 cacher i gangavstand. 10 cacher totalt denne dagen.Vi var så heldige at vi fikk låne Heidi og Tores bobil som overnattingsplass i hagen deres, kunne ikke hatt det bedre!
Fredag
Siden vertskapet ikke har ferie, var dette dagen Eileif, Nairo og jeg skulle bruke på biltur. Kunne ikke la sjansen til å logge cacher i to nye fylker gå fra meg, og samtidig se litt av Norges vakre natur. Så vi satt oss i bilen og kjørte vestover. Plukket selvsagt cacher underveis, både enkle og vanskelige, noen midt i ingenmannsland og noen med slik utsikt:
Der veien deler seg og man kan velge å fortsette rett frem og inn i Sogn og Fjordane eller ta til høyre og kjøre inn i Møre og Romsdal valgte vi å stoppe litt. Denne lille elva måtte bare foreviges:
Så tok vi til høyre, nå skulle det logges cache i Møre og Romsdal og vi skulle se Geiranger!Det er jo turistsesong så det duger nå, så den snirklete veien ned mot Geiranger ble til tider en prøvelse mellom biler, busser, bobiler, biler med campingvogner, motorsykler og sykler, men naturen var altså så fantastisk at det var verdt hvert eneste sekund. Se bare på dette:
Legg merke til setra til høyre, lurer på om den fortsatt er i bruk i det hele tatt?Så kom vi til utkikkspunktet der cachen er, og for en utsikt!
Man har jo sett utallige bilder akkurat herfra og fra utkikkspunktet dere ser til høyre i bildet, men det å stå der selv og se det med egne øyne var helt magisk, og jeg måtte gråte en skvett da de nasjonalromantiske følelsene tok helt overhånd. Er det rart man er stolt av å være norsk? Cachen ble funnet enkelt og greit, ikke noe problem selv om det hele tiden var mange titalls mennesker rundt oss.Vi valgte å kjøre helt ned i Geiranger for å kjøpe litt mat og noen suvenirer, og det var helt klart vakkert på havnivå også:
Så kjørte vi opp igjen samme vei, og tok så turen gjennom tunnelene og inn i Sogn og Fjordane. Cachevalget var Øvstebrofossen, og her var det omtrent umulig å finne cachen uten hjelp av spoilerbildet i cachebeskrivelsen, satellittforholdene var elendige. Men heldigvis fant jeg cachen og jeg fikk meg også en dusj da jeg prøvde å ta noen fine bilder av fossen:
Man kunne nemlig følge en tilrettelagt sti enda lengre ned og mot fossen, og der var det umulig å gå uten å bli våt.Så kjørte vi tilbake oppover, men valgte Gamle Strynefjellsvei på tilbakeveien. En elendig vei å kjøre på, men naturen er like fantastisk her:
Det ble selvsagt noen cachestopp her også, og Nairo fikk kommet seg ut på litt snø:
Gutta mine koste seg i finværet:
Den siste cachen for dagen lå i nærheten av denne brua:
Veldig glad for at jeg slapp å gå over den! Men jeg er imponert over Nairo som turte å gå helt opp hit, det var en bratt trapp opp til selve brua.14 cacher ble totalen denne dagen, og i dag som i går ble kvelden brukt til skravling og god mat.
Lørdag
Heidi har lagt ut en PT på 90 cacher i Skjåk, og den opprinnelige planen var å ta noen av disse opp på en topp denne dagen. Men jeg ville også veldig gjerne ta PT’en på Aursjoen da jeg har blitt veldig glad i kulturstirunden der og ville vise den til Eileif. Så siden værmeldingen ikke var helt på vår side denne dagen, valgte vi Aursjoen da det er en lettere og kortere tur.Denne PT’en har nylig blitt en geoart, nemlig en søt fisk (se cache #01 her). Og etter å ha tatt en annen cache på vei opp, parkerte vi bilen og la i vei:
Nairo var jo med sist jeg var her, men dette var nytt område for Eileif, og heldigvis likte han det like godt som jeg gjør. Og som vanlig hadde Eileif og Nairo en “løse verdensproblemer”-stund på denne turen også:
Vakreste gutten min i nydelig fjellnatur:
Han fikk for seg at han skulle få et lite anfall i lyngen, det var sikkert sauemøkk der. Eller så lekte han gjemsel med oss:
Tittei! Var det noen som sa noe morsomt? 😀
Cachene ble logget i rask rekkefølge. Ca halvveis på turen ligger det en steinbu, det var der Heidi fikk sitt aller første cachefunn for ca 3 år siden. Cachen lå nøyaktig på samme sted om lørdag, og naturen var like vakker som sist:
Eileif innviet sitteunderlaget sitt her ved bua, men oppdaget mot slutten av runden at han hadde glemt det igjen. Så nå flagrer det et sitteunderlag rundt som en snål fugl ett eller annet sted ved Aursjoen 😉
Mot slutten av turen får man et lite inntrykk av hvor høyt oppe man er i forhold til Skjåk. Det ser nesten ut som om Nairo sitter og ser ut over sitt kongerike:
Totalen for dagen ble 25 funn og en tur på ca 7 km på fjellet. Noen små regnskurer, ellers nydelig turvær som vi koste oss glugg ihjel i.Og igjen; skravling og god mat på kvelden. Dette ble dessverre en vond kveld for vertskapet, les mer hos Heidi hvis du er interessert. Mitt hjerte gråter for de <3
Søndag
Vi startet søndagen med å finne en cache Heidi hadde fått publisert for ikke så lenge siden. Så en deilig frokost sammen, før vi pakket oss ut av bobilen og satt kursen hjemover. To cacher til tok vi, pluss en stopp for å spise litt, ellers gikk det strake veien uten noen som helst problemer underveis.Totalen for dagen var 3 cacher, totalen for helgen ble 52 funn, inklusive to nye fylker på kartet.
Det var godt å komme bort litt sammen, ha en følelse av ferie, se nydelig norsk natur, og kose seg sammen med gode venner. Vi må absolutt prøve å sees oftere enn hvert tredje år!
Resten av min ferie skal brukes til smått og stort her hjemme. Avslapping og gjøremål hånd i hånd, akkurat sånn en ferie skal være.
Del dette på:
-
Jentetur til Hallingdal
I lengre tid har Tove, Nøve og jeg forsøkt å finne noen dager hvor det passet for oss alle tre, hvor vi kunne møtes hos Nøve for å gå fjelltur og finne cacher. Denne helgen passet det endelig!
Jeg satt meg i bilen lørdag formiddag, og hadde planer om å logge noen cacher underveis, ihvertfall nordover etter Hønefoss. Men regnet bøttet ned, og cachene jeg hadde plukket ut viste seg å stort sett ikke være rasteplasscacher men heller cacher i veikryss og busslommer, så det ble ingen stopp før jeg kom til Hallingporten.
Der er det en snodig tunnel, men jeg har lært at det var meningen at det skulle gå tog her, derfor det ekstra hullet på toppen:
Tove hadde tjuvstartet og var allerede godt på plass da jeg kom frem. Og etter å ha gitt de tobeinte en klem og kost litt med de firbeinte, var det på tide å hilse på de nyfødte, nemlig kyllingene:
Her ser du 5 av 10 små nøster, de er så vakre!Vi tok en liten gåtur på kvelden så hundene skulle få luftet seg. Nairo var ikke med denne gangen, og selv om jeg selvsagt savnet han, så hadde jeg godt selskap i Toves Barfi og Nøves Tassen og Nalle. Her er sistnevnte, en 10 år gammel lapphundgutt:
Etter en god natts søvn og litt frokost dro vi først til Bromma for å kjøpe baguetter og logge en cache. Så logget vi en cache til på vei opp til parkeringsplassen, like i nærheten av Sørbølsetra. Etter litt organisering var vi klare til å gå, her er Tove med Barfi og Nalle, Tassen sitter i bakgrunnen og venter på Nøve:
Ikke lange stunden etterpå ble neste cache logget, sånn ser det ut når man står midt inne i skogen:
Det bratteste partiet på dagens tur var helt i starten, og det var det jeg fryktet mest. Jentene og hundene kløv oppover foran meg, jeg pustet og peste og kom meg jo oppover, selv om det gikk tregt. Belønningen er når man kommer over tregrensa og får utsikt:
Den første planlagte toppen har ikke noe navn, men det var vakker utsikt til alle kanter:
Som dere ser hang skyene tungt over oss, og i løpet av turen hadde vi både sol, regn og hagl. Hagl!Bortsett fra den tunge første bakken, var første store utfordring for meg å komme meg over her:
Pysa meg sto sikkert i 10 minutter før jeg turte å gå ned fra den store steinen midt i bildet, var redd for å skli og slå meg og bli våt. Men jeg klarte det!Og belønningen med mer utsikt fikk jeg jo omtrent for hvert steg vi tok:
Grønt i grønt og blått i blått:
Ved en liten bekk hadde Nalle selskap da han drakk:
Jeg aner ikke om dette er en firfisle eller en salamander, si gjerne ifra hvis du vet!En cache til ble logget, og så måtte vi forlate stien. Vi kom da ut i lav lyng, og det var forferdelig tungt å gå i! Men så kom vi frem til nok en nydelig plass, Sørbølkulpen:
Eneste stedet å krysse elva her var rett frem på bildet. Litt enklere enn den første elva, men skummelt nok allikevel.Cachen ble funnet her også, og da viftet jeg med det hvite flagget og spurte pent om vi kunne droppe de siste cachene. Været var fremdeles ustabilt (haglbygen hadde ikke kommet enda), jeg var søkkvåt i beina (buhu, de gode turstøvlene mine tar inn vann!), og hoftene mine begynte å knirke. Så vi fant oss en rasteplass ved vannet like ovenfor elva, og koste oss med baguetter. De var like gode som jeg hadde fått inntrykk av!
Tigger du, Nalle?
Tygger du, Tassen? (jada, alle tre fikk litt av hvert)
Tigger du, Barfi?
Neeeeida, det er ingen som tigger her! :p
Vi var heldige med pauseværet, dette var utsikten rett opp:
Så startet vi på tilbakeveien. Vi prøvde å finne en rute utenom lyngen tilbake til stien, men det var ikke lett, så det ble litt kjemping den veien også. Det var her vi fikk hagl i hodet, ikke det minste godt!Vi tok oss en pause da vi kom tilbake til stien, og plutselig får vi dette nydelige synet rett bak oss:
Regnbuen var så og si under oss, og det var et mektig skue!Det er alltid tid for å kose en hund, her er Nøve og Tassen:
Og Tove og Barfi:
Det ble nesten 11 km tur, og hvis vi ser bort ifra været og min knirkende hofte, var det en nydelig tur med masse utsikt. Men jeg må nok være realistisk og si at hvis jeg skal fortsette å ønske meg ut på fjelltur, må jeg enten bli i betraktelig bedre form (både kondisjonsmessig og “knirke”messig), eller så må jeg finne fjellturer hvor jeg slipper de bratteste partiene. Og så må jeg finne ut om det er hull i støvlene mine, eller om jeg bare har vedlikeholdt de for dårlig.Resten av kvelden tok vi livet helt med ro med nydelig middag (småmat og lefsekling) og fotballkamp på tv.
I går hadde vi en rolig start på dagen før vi dro til Bjørneparken i Flå. Både Nøve og Tove hadde vært der før, men det var første gang for meg, og en stor opplevelse å få se bjørn. I hovedhegnet går mor og sønn, mor er midt i felling og ser egentlig ikke pen ut i det hele tatt:
Og det klødde i fingrene etter å plukke dottene på henne! 🙂Vi fikk også med oss at de fikk lunsj, hovedsaklig bestående av frukt. Ser dere honningmelonen som kommer flyvende inn fra venstre?
Vi tok en runde og tittet på de andre dyra, både flere bjørner, gris, elg, rev, rådyr og gaupe før vi kom tilbake til mor og sønn igjen. Sønnen er halvannet år og dermed tenåring etter vår målestokk. Men han var ikke helt enig i det, han mener jo selv at han er liten gutt, og maste veldig på mamma om å få die. Og etter mye mas lot hun han få lov, utrolig moro å se!
Cachen ved parken ble selvsagt logget, og det gjorde også den ved senteret/hotellet etter at vi hadde spist lunsj/middag. Og klokka 19 parkerte jeg hjemme på gårdsplassen, sliten og veldig fornøyd etter en fin helg med masse opplevelser, nydelig natur og herlige jenter og hunder.Tusen takk for dagene sammen, jenter! Veldig koselig at vi endelig fikk det til!
Del dette på:
-
Spåtind 2016
Denne helgen var en helg vi hadde sett frem imot i lang tid: det skulle være eventhelg på Spåtind! Og når vi i tillegg skulle feire 5 års bryllupsdag på lørdagen, måtte jo dette være den perfekte måten å feire på, med litt caching, en fjelltur og festbuffet på kvelden.
Eileif og Nairo hentet meg etter jobb på fredag, og litt over klokka 19 kom vi frem til hotellområdet vi skulle tilbringe helgen på. Vi fant parkeringsplass, fikk registrert oss hos sekretariatet og skrevet oss inn i loggboka før vi så gikk på leting etter kjentfolk vi visste allerede var der. Utsikten fra hotellområdet var upåklagelig:
Og inne i Grautbua:
fant vi de vi var på jakt etter, nemlig Herr og Fru Høst, og Hekaei og hennes mann Kaoskontroll. Sistnevnte par har jeg ikke sett på nesten 3 år og Eileif hadde aldri møtt de, så det var utrolig koselig!Vi ble sittende og skravle en stund før vi gikk opp til parkeringsplassen, hvor Heidi og mannen hadde fått plass på skjermet avdeling:
Helt perfekt og akkurat sånn de ønsket å ligge!Vi fikk egentlig teltplass mellom to hytter helt inntil hotellet, men med tanke på Nairo var ikke det noen god løsning. Men når både Heidi og mannen pluss arrangørene av eventhelgen sa ok til at vi kunne sette opp teltet like utenfor skjermet avdeling, var vi utrolig fornøyde! Da var det størst sjanse for at Nairo ville slappe av, siden han da var noen hundre meter unna hotellet, der det var mest trafikk av biler og folk.
Natt til lørdag sov jeg ikke veldig godt, jeg gjør gjerne ikke det den første natta i telt. Men Eileif og Nairo sov godt, og vi startet dagen med hotellfrokost og utveksling av gaver (hurra for 5 års bryllupsdag!) før vi satt kursen mot dagens fjelltur.
Målet for denne helgen var ikke å logge så mange cacher som mulig, men vi stoppet for å ta 1 cache på vei mot parkeringsplassen, og der hadde vi denne utsikten tilbake mot hotellområdet:
Planen var to cacher på fjellturen: Solskiva og Djuptjernkampen. Begge disse toppene ligger i området beskrevet på skiltet ved stistart:
Oppover mot Solskiva gikk det egentlig helt greit. Været var også perfekt for turgåing, lettskyet opphold og litt vind.
Men, det er dette med oppoverbakker for oss som bor på Østlandet, de tar på uansett hvor greie de er. Så vi fant fort ut at vi heller ville bli litt slitne og bare ta én cache fremfor å slite oss ut for to cacher. Og når den avgjørelsen først var tatt, ble det på en måte enda enklere å komme seg videre mot Solskiva, siden vi da visste at vi hadde bedre tid.
Nairo synes nok det var varmt å gå, men han koste seg så absolutt på tur:
Og da vi kom til små bekker, benyttet han alltid muligheten til å drikke litt og til å avkjøle labbene:
Så kom vi ut av småskogen og fikk full utsikt mot dagens mål: Solskiva som ligger midt i bildet:
Skjønner hvorfor den har fått navnet sitt, for som dere ser, ser den bratt og utilgjengelig ut fra denne kanten. Men litt lengre ned skal dere få se et bilde av oppstigningen vi gikk på baksiden, og når man da mentalt kombinerer disse to bildene, ser man helt tydelig ei solskive.På bildet over ser dere Djuptjernkampen til venstre i bildet. Ikke langt imellom toppene, men stigningen til sistnevnte er vesentlig brattere enn til Solskiva.
Og Nairo koste seg fremdeles på tur:
Etter å ha gått forbi den bratte kanten på fjellet, kunne vi ha fortsatt stien rett frem mot Djuptjernkampen. Men vi fulgte stien som gikk mot høyre og så videre tilbake, parallelt med stien vi kom fra, opp mot toppen. Og her ser dere den brede, flate kammen vi gikk opp, en jevn stigning hele veien:
Og så var vi ved varden på toppen, 1184 moh:
Her ser dere igjen Djuptjernkampen i bakgrunnen, og deler av den fantastiske utsikten vi hadde hele veien rundt oss.Her er utsikten tilbake dit vi kom fra:
Stien er tydelig, og nederst i bildet, litt til høyre for midten blant det lysere gresset, ser dere en liten sort prikk som faktisk er to mennesker, de første menneskene vi hadde sett på hele turen. De valgte den bratte oppstigningen, som vi senere valgte å gå ned.Det blåste noe veldig på toppen, så Nairo ble ordentlig fluffy og jeg fikk hentesveis 😉
Cachen ble heldigvis funnet veldig lett, og Eileif og Nairo tok seg tid til litt lek:
Vi fant oss så en perfekt plass i le for vinden, bare et par meter under varden på fremsiden av toppen, der det var som brattest ned. Eileif storkoste seg med en form for frysetørket kaffe, som forsåvidt fungerer på samme måte som turmat:
Jeg koste meg med te og matpakke fra hotellet:
Og Nairo fikk både vanlig mat og frysetørket mat. Han sov ikke noe på denne turen, slik som han gjorde da vi var på Vehuskjerringa i fjor, men han slappet av etter maten:
Egentlig hadde vi ikke lyst til å forlate denne vakre plassen, vi satt godt, hadde sola i ansiktet når den brøt gjennom skylaget, og det var så mye fint å se på uansett hvilken vei vi så. Men tilbake måtte vi jo, og Endomondoen viste såvidt i underkant av 9 km da vi kom tilbake til bilen. Slitne var vi, men det skal man også være etter fjelltur. Og vi angret ikke på at vi droppet Djuptjernkampen, den kan ligge og vente på oss til en annen gang.Da vi kom tilbake og hadde parkert, gikk vi ned til hotellet for å skrive oss inn i loggboka og se hva som foregikk. Og loggboka var så absolutt noe for seg selv!
Ja, et helt bord! Jeg glemte å spørre hvor bordet havner etter helgen, men jeg regner med at noen tar godt vare på det.Legg også merke til det herlige hundehuset 🙂
Geosport.no hadde utsalg på eventet, og selvsagt ble det litt shopping. Jeg fikk meg en lanyard, en write-in-the-rain-penn og Signal:
Han sitter nå og titter på meg fra en hylle ved siden av pc’en 🙂Eileif shoppet ikke noe denne gangen, men han kjøpte seg både event-t-skjorte og event-coin da vi kom fredagskvelden.
Både Eileif og jeg fikk tatt oss en dusj på hotellet, det var godt etter fjellturen. For Nairos del ble vi så sittende ved bilen frem til en halvtimes tid før festbuffeten, da slo vi følge med Heidi og mannen hennes ned til hotellet. Etter å ha funnet Herr og Fru Høst, kom vi oss inn i matsalen på hotellet, som var fylt til randen med geocachere fra fjern og nær, og det var nydelig mat på alle mulige måter. Hotellet skal ha stjerne i boka for hvordan de taklet å ha så mange besøkende på én gang!
Det var godt å sette seg ute etter maten, og like ved uteplassen, med utsikt over innsjøen, var disse to installasjonene:
Jeg tror det var mulig å leie “kula” til overnatting, men “tønna” aner jeg ikke hva blir brukt til.Det ble tidlig kvelden på lørdag. Når vi sover i telt, pleier vi ikke å lukke igjen myggnettingen mellom forteltet og innerteltet på grunn av Nairo, da han ligger i forteltet. Midt på natten våknet jeg av at regnet trommet på teltet, og da var ikke Nairo treg med å komme inn og legge seg mellom Eileif og meg 🙂 Men da jeg sto opp litt over 6 på morgenen, skinte sola så fint på regndråpene på teltet:
Etter nok en nydelig hotellfrokost var det tid for CITO. Her ble vi delt opp, og Eileif ble med den gjengen som skulle legge ut klopper/paller i en turløype hvor det også var blitt lagt ut en cacherunde dagen før. Jeg gikk oppover i slalåmbakken for å plukke søppel da jeg ikke hadde vanntette sko på meg. Det ble fryktelig varmt oppover i bakken, og det var ikke mye søppel heller. Men utsikten ned mot hotellet og omgivelsene var upåklagelig:
Vi hadde egentlig tenkt å spise hotellunsj etter CITO’en, men bestemte oss for heller å sette nesa hjemover. Stoppet og logget en cache noen kilometer fra Spåtind, neste stopp var på Espa for å kjøpe boller og bytte på hvem som kjørte, og så stoppet vi på McDonalds på Vestby for en kjapp middag. Hjemme på gårdsplassen på slaget 1700.En fantastisk helg var så over. Nydelig natur, glimrende organiserte eventer og hjelpsomme arrangører til tusen og tilbake, gode venner og god mat. Som sagt, så var ikke målet å logge massevis med cacher, så jeg er kjempefornøyd med 2 eventer, 1 CITO og 5 cacher (hvorav 1 letterbox, min første). Det eneste lille jeg eventuelt kan sette fingeren på, er at de antagelig ikke forutså hvor mange som kom til å komme med bobiler og campingvogner, så det ble litt trangt om plassen for de. At vi måtte ligge noen hundre meter fra hotellet var vi bare glade for.
Hvis de skulle sette igang med en ny runde neste år, håper jeg at vi får mulighet til å være med, for dette frister til gjentakelse, og jeg har lyst til å se mer av det vakre området. Anbefales på det sterkeste!
Del dette på:
-
Mørkbukta
Mørkbukta cacherunde er en runde som strekker seg innover i terrenget med utgangspunkt i Mørkbukta nordvest i Femsjøen i Halden. Den runden bestemte vi oss for å ta i dag, her er cache nummer 1 i runden.
Vi parkerte litt over klokka 1030 ved angitte parkeringskoordinater og ble møtt av denne utsikten over Mørkbukta:
Og så var det bare å følge stiene og cachene innover.Jeg glemte kameraet mitt i dag, så alle bildene er tatt med mobilen. I tillegg hadde jeg lite strøm på mobilen, så det ble ikke mange bildene. Men litt fikk jeg knipset.
28 cacher totalt på runden, og alle var lette å finne på gode koordinater og hint. Nøyaktig sånn jeg liker det når fokuset skal være på tur og natur. Sånn som en vakker liten bekk:
Vi måtte over en del våte partier og noen små myrer, og de som vedlikeholder disse områdene har vært flinke til å legge ut klopper. Da kan man kose seg og se på all myrullen istedenfor å konsentrere seg om å ikke bli våte på beina:
Ca halvveis på runden fulgte vi Blytjern en liten stund. Og da fikk jeg også for første gang besøkt gapahuken der:
Et nydelig sted hvor vi tok oss en pause og spiste deilige baguetter fra bakeren i Tistedal.Noen cacher senere tok vi oss nok en pause, og da satt Nairo stille lenge nok til at jeg fikk knipset et bilde av han også:
4 timer etter at vi startet var vi tilbake ved bilen. 7,5 km, i underkant av 2 timer effektiv gåtid, alt i nydelig turvær; delvis overskyet og litt vind.Ettermiddagen ble avsluttet med deilig grillmat, og kvelden benyttes til sløvings. En perfekt lørdag!
Del dette på:
