• Jeg klarte 100 turdager i 2016!

    Dagens tur gikk til Eskeviken. Det kunne virke som ren galskap å dra til by’n på lille julaften når jeg ikke hadde noe å handle, men det ligger en liten trail med cacher i Eskevikenskogen, og den ville jeg ta.

    Vi har cachet her ute før, men det var lenge før det var vanlig med trailer, og da var det vel bare et par cacher vi tok. I dag var planen langt flere, men like etter at Nairo og jeg kom inn i skogen møtte vi et jaktlag som skulle i den retningen Nairo og jeg kom til å ende opp i, så da endret jeg planen og gikk for 6 cacher, 5 i trailen og 1 utenom. Det ble funn på alle sammen.

    Den cachen som er utenom trailen ligger ved Rødnabbene, et tidligere badeeldorado for haldenserne med restaurant, båthus og stupetårn. Driften ble avviklet i 1957 på grunn av forurensning i fjorden, og nå er det bare ruiner igjen. Det er snakk om at noen ønsker å sette det i stand, men om det blir virkelighet gjenstår å se.

    Jeg hadde aldri vært her før, så dette var interessant!

    Utsikt inn mot Sauøya, der vi cachet for ikke lenge siden:

    Det er fullt mulig å gå inn i bygningen. Jeg følte meg ikke helt høy i hatten, jeg aner jo ikke hvordan det ser ut under, rett ned i sjøen:

    Men det har helt klart vært en vakker bygning! Se bare bjelkene i taket som strekker seg i bue inn mot midten. Og om ikke så lenge er det vegg-til-vegg-teppe der også 😉

    Jeg har vel skrevet før at man kan se Nexanstårnet (Norges høyeste bygning) nesten uansett hvor man er i Halden, og Rødnabbene er ikke noe unntak:

    På vei tilbake til bilen fulgte jeg altså ikke trailen, men kom inn på en større sti. Og da gikk jeg forbi dette overhenget med bålplass:

    Et perfekt sted for en cache, tenkte jeg for meg selv. Helt til jeg kom hjem og så at det allerede ligger en cache her og den tok vi for 6 år siden. Hukommelse er en rar ting 😉

    Dette ble altså den hundrede turdagen i 2016, så jeg klarte det med grei margin. Jeg var litt stressa nå i høst da jeg synes jeg ikke lå såpass på forskudd som jeg ønsket, men heldigvis har vi ikke hatt noe snø, så jeg har kunnet gå tur stort sett hver helg. Totalt har jeg gått 373 kilometer på disse 100 turene. Ikke et veldig høyt snitt på 3,7 km pr tur, men helt akseptabelt. Og det skal også sies at jeg har gått mer enn det i løpet av året, men det har vært turer jeg ikke har regnet inn i utfordringen min. Og så blir det helt sikkert noen turer til før året er omme, men nå er jeg ferdig med de 100 turene. Hurra! 🙂

  • Adventsevent i Sponvika

    Det siste adventseventet ble holdt i Sponvika i dag, og siden det ble holdt på dagen, dro Eileif, Nairo og jeg utover. Eileif slapp Nairo og meg av da vi tok av inn på grusveien, så Nairo og jeg fikk gått inn til eventstedet. Selv om klokka hadde passert 11 med god margin, var det nesten soloppgang:

    Turen ble ikke på mer enn såvidt over 1 km, men det var utrolig deilig:

    Eventet skulle ikke begynne før klokka 12, så da tok vi med oss Nairo de få meterne fra bilen og til eventstedet i håp om at det skulle bli god trening for han blant få folk. Og det gjorde det! Litt skummelt var det jo, men han fikk lukta på flere, og han hadde til og med halen oppe ved flere anledninger. Sånt varmer i mammahjertet!

    Det er forøvrig første gang Nairo er med på event, normalt er han hjemme eller i bilen. Og vi satt han tilbake i bilen før det ble altfor folksomt, sånn at det bare skulle være positivt for han.

    Jeg trodde ikke jeg hadde vært på denne plassen før, men da jeg kom opp, kjente jeg meg igjen med en gang. Arkas og jeg gikk masse turer i dette området, men da gikk vi fra en helt annen side, og ikke var jeg klar over den gang at Kyststien passerer her.

    På den ene siden hadde vi utsikt mot Gamle Svinesundsbru:

    Og på motsatt side kunne vi skimte havet.

    Det kom godt med folk i dag, koselig for CO.

    Det ble sluppet 9 cacher med event-FTF, og de lå selvsagt langs veien jeg gikk på vei inn til eventet. Så da gikk jeg samme vei tilbake 🙂 To biler med eventdeltakere tok meg fort igjen, og resten av veien ut klarte jeg nesten å ta de igjen ved hver eneste cache.

    I tillegg oppdaget jeg i dag at jeg har nådd mitt ytterst private cachemål i år! Mer om det når oppsummeringsinnlegget kommer en eller annen gang på slutten av året eller helt i begynnelsen av januar.

  • Feilgått runde på Høiås

    Jeg hadde en feriedag til overs, og den har jeg tatt i dag. Og hva gjør man når man har en feriedag, været er helt greit, og Nairo trenger å bevege på seg? Jo, man drar ut og cacher litt.

    Siden jeg er så godt i gang med å lage smilefjes på Høiås, dro jeg dit igjen i dag. Jeg hadde sett meg ut en passende runde som ville gi meg litt flere funn, og samtidig ha noen cacher igjen i trailen til en annen gang.

    Nairo og jeg tok utgangspunkt i hytta på Venås og la i vei. 14 cacher var overført til GPS’en, men et par av de var klatrecacher som jeg regnet med at jeg kom til å droppe, noe jeg også gjorde. Men det som skapte mest problemer, var at ett eller annet skjedde med GPS’en slik at jeg mistet de gode kartene mine. Alle stier, bekker, tjern og vann var helt borte, jeg så bare hovedveier hvis jeg zoomet nok ut. Så jeg måtte bare gå i retning neste cache, og også prøve å huske hvor jeg skulle ta av for å korte ned runden, utifra hvordan kartet så ut på pc’en før jeg dro.

    De første cachene bød ikke på større problemer. Så kom det en klatrecache jeg hoppet over, hvorpå de to neste cachene rett og slett var borte. Tidligere loggere har skrevet at de har fått lov til å logge fordi de har funnet hyssingene cachene har hengt i, så jeg venter på svar fra CO på om jeg får lov til å logge de også, for hyssingene fant jeg.

    Den neste gikk greit, og så kom det nok en klatrecache jeg bare gikk rett forbi. Deretter kom det 2 DNF’er på rad, ikke snakk om at jeg skulle klare å finne de uansett hvor godt jeg tittet.

    Så kom jeg til der jeg skulle ta av fra resten av runden, krysse tvers over, og så komme inn på runden igjen mot slutten. Uten ordentlig kart på GPS’en måtte jeg bare sikte meg inn mot neste cache (jeg hadde bare overført de jeg skulle se etter, ikke hele PT’en), og gå i den retningen. Merk at dette er et område med veldig mange både store og små stier, så det er nok å velge mellom.

    Etter en stund oppdager jeg at jeg har gått feil, men trodde da jeg hadde gått såpass langt at det ikke var noen vits å snu. Jeg var overbevist utifra skilting at stien skulle snu og jeg skulle komme i nærheten av dit jeg skulle ganske snart.

    Men nei, jeg kom bare lengre og lengre vekk fra neste cache, og da tenkte jeg at jeg like godt kunne droppe de siste 4 cachene og heller komme meg raskest mulig til et kjent sted, så jeg så kunne finne bilen. Og da måtte jeg jo følge skiltene ute i skogen.

    En pause måtte jeg ha, og her sto det en ørliten krakk med denne utsikten:

    Skiltene lurte meg litt, men jeg kom tilslutt frem til den cachen jeg hadde notert meg som den neste. Det var en luring som jeg ikke orket å bruke tid på, så jeg gikk rett til den neste. Så kom det en som flere hadde logget DNF på, så den droppet jeg å lete etter, og så kunne jeg til slutt logge den siste for dagen og komme meg tilbake til bilen, som da ikke var mer enn 1-1,5 km unna.

    Av 14 cacher på planen ble det 8 funn (hvis jeg får lov til å logge de to hyssingene som funn), 4 jeg hoppet over og 2 DNF. I kilometer ble det 9,5. Og ironisk nok, når jeg kom hjem og sammenlignet hvor jeg hadde gått med hvor hele PT’en går, så har jeg altså gått hele PT’en fordi jeg valgte feil sti når jeg skulle krysse tvers over. Det vil altså si at jeg har gått forbi 12 cacher jeg ikke har fått logget, og jeg må ut og gå den runden en gang til. Nå var jo det uansett planen i utgangspunktet, men det føles så meningsløst å bare ha gått forbi så mange cacher. Og jo, jeg kunne tatt opp mobilen og cachet med den, men jeg er så lite glad i å cache med mobilen at det var aldri et alternativ.

    Når det gjelder GPS’en, så viser det seg at minnekortet har dårlig kontakt, så jeg har fått satt på litt teip, og så får vi se om det holder på sikt, eller om jeg må spare til en ny GPS.

  • Himmel og hav

    Jeg har slitt med lav energi og at alt er tungt i det siste, noe som også gir utslag i fysiske vondter. Det finnes helt sikkert mange ting man kan, og kanskje også bør, gjøre for å komme seg ovenpå igjen, men for meg var det viktig å finne ut av hva som gir meg energi. Og selv om det er mye jeg er glad i å gjøre, så var det én ting som sto klart ut fra begynnelsen når det gjelder å gi meg energi og overskudd, og det er å gå tur. For selv om det kan være fysisk krevende å gå tur, så sitter jeg alltid igjen med en god, sliten følelse.

    Hvis vi legger til Eileif og Nairo i turen, slenger inn noen cacher og legger turen til vakker og lettgått skog som ender i havet, da blir det ikke noe annet enn perfekt for meg, og det var nettopp det vi gjorde i går, vi dro til Öddö rett sørvest for Strömstad.

    Vi plukket den ene cachen etter den andre, lettfunnede og godt vedlikeholdte cacher. Men sommerfuglene i magen tok skikkelig til vingene da jeg ved den nest siste cachen vi tok hørte brølet fra bølgene. Og der på den lille stranda ble vi værende en stund. Nydelige farger, lukten av hav, sjelefred fra ende til annen.

    1-271116-261116-geocaching-pa-oddoNairo venner seg aldri helt til havet, men luktene og smakene er spennende:

    2-271116-261116-geocaching-pa-oddoVinden er litt brysom når han får den rett i ansiktet:

    3-271116-261116-geocaching-pa-oddoMen titter han etter lyder innover på land, kan han stå sånn i evigheter:

    4-271116-261116-geocaching-pa-oddoJeg hadde egentlig ikke lyst til å dra derfra. Ville bare se på bølgene, prøve å fange sjøsprøyten på bilde, få det der perfekte bildet hvor dråpene fyker i alle retninger, men som samtidig skaper en form for symmetri, et system i kaoset. Jeg vil ikke si jeg klarte å få det til, men jeg tok et langt sted i riktig retning.

    5-271116-261116-geocaching-pa-oddoOg en sånn mestringsfølelse er også med på å gi energi og opptur.

    Å ta gode bilder av Nairo er også noe jeg drømmer om. Dette bildet skriver seg ikke på noen måte inn i historiebøkene som godt, men morsomt er det så absolutt.

    6-271116-261116-geocaching-pa-oddoHav og himmel. En følelse av uendelighet.

    7-271116-261116-geocaching-pa-oddoGyldent lys, hvitt hav, våt sand, brun tang. Jeg må bare uttrykke takknemlighet for at vi var akkurat der akkurat da:

    8-271116-261116-geocaching-pa-oddoNairo avsluttet sin stund på stranden med å flytte litt på den:

    9-271116-261116-geocaching-pa-oddoEn deilig dag som absolutt ga påfyll på energikontoen. Det er ingen tvil om at jeg må bli flinkere til å ha sånne plussdager, spesielt i perioder hvor jeg er mye sliten. Selvsagt må det fylles opp med hvile også, det gjelder å finne den gyldne middelveien som gjør at alle rom i sjela får det de trenger.

  • Opp og ned på Sauøya

    Sauøya er en liten øy nesten innerst i Halden havn, og der har jeg aldri vært før. Siden det også er cacher der, valgte Eileif og jeg å dra dit i går før turen på julemarkedet på festningen. Vi hadde ikke gått mange meterne på stien før denne utsikten åpenbarte seg:

    Veldig uvant å se sentrum og festningen fra denne kanten!

    Det har regnet i noen dager, og det regnet også i går, så alt av løv, røtter og steiner var glatt. Men det var åpen og fin skog på øya, så veldig fint å gå der selv om det gikk mye opp og ned.

    En av cachene lå ikke langt fra denne ruinen:

    Jeg aner ikke hva dette en gang i tiden har vært, det var ikke lett å finne noe ved hjelp av et kjapt google-søk. Men jeg fant ut at Marit Sandemo har bodd på øya en periode for mange år siden, selv om det nok ikke var i disse ruinene (det er noen få bolighus på øya).

    Totalt 7 cacher ligger her ute, og utifra tidligere logger mistenkte jeg at det var én vi ikke kom til å finne. Det fikk jeg rett i, og den ligger ett eller annet sted i nærheten av denne utsikten:

    Fyttegrisen så høyt og bratt! Takk og lov, så slapp vi å gå hverken opp eller ned akkurat her.

    Den siste cachen er en klatrecache, og her turte ikke Eileif å klatre opp nettopp fordi det var så sleipt etter alt regnet. Så 5 funn ble det, og det er slettes ikke galt en søndags formiddag.

    Klikk gjerne liker på Facebook-siden min, da får du beskjed i feed’en din når jeg har lagt ut et nytt innlegg. Smart, ikke sant? 🙂

    Comments Off on Opp og ned på Sauøya
  • Geocaching på Venås

    Denne helgen er det julemarked på festningen, og dit ville jeg. Samtidig må jeg jo få gått en tur med Nairo, men å ta med seg han inn på festningen ville vært dyreplageri, så jeg så meg ut en runde med cacher på Venås og dro dit først.

    Været var ikke helt stabilt i dag, og vi fikk et par skikkelige skurer underveis. Men Nairo er ordentlig flink, og sitter stille og venter imens jeg logger:

    Etter at vi fikk ubudne gjester her hjemme (les: villsvin), så har jeg mistet lysten på å gå tur i skogen. Nå aner jeg ikke om det er sett villsvin på Venås, og jeg vil ikke vite det heller, men jeg følte meg rimelig trygg der i dag, helt til vi står på toppen av en bakke og jeg ser at det er noe som krysser veien et stykke nede i bakken. Jeg hadde ikke på meg brillene, så jeg kunne ikke se hva det var. Og dermed var jeg litt mer utrygg resten av runden.

    Nairo var også litt mer på vakt i dag enn han pleier å være på skogstur, men det kan være på grunn av både lukter og lyder han ikke er vant med. Venås og Høiås er jo mye mer populære turområder enn han er vant til å gå i her hjemme.

    Det var 14 cacher som sto på planen i dag, men jeg hadde bestemt meg for å ikke å gidde å lete lenge hvis det var noen som ikke åpenbarte seg rimelig kjapt. Været innbød ikke til å bruke mye tid, og jeg ville oppom festningen før det begynte å mørkne (selv om det selvsagt er mer stemning på et sånt marked når det er mørkt). Så det var 3 cacher vi hoppet over, og dermed 11 nye funn. Veldig fornøyd med det!

    Vi måtte bushe litt for å komme fra den siste cachen tilbake til bilen uten å gå gjennom en hage, og så gikk det radig de få meterne langs asfaltveien:

    Etter dagens tur ligger jeg greit an når det gjelder 100 turdager i 2016, og litt bedre an når det gjelder mitt uuttalte cachemål for året. Allikevel har jeg mer tro på at jeg klarer 100 turdager enn at jeg klarer cachemålet, men det er fremdeles 42 dager igjen å gjøre det på.

  • Klar – svisj – ferdig

    For noen timer siden kom jeg hjem fra jobb om fredag, og nå er det ikke mange timene igjen til leggedags og jobb i morgen. Jupp, det er sånn det føles, helgene går jo unna fortere enn jeg rekker å si Gå!

    Men når jeg ser tilbake, har jeg jo rukket å gjøre litt ihvertfall. I går startet jeg dagen med å rekognosere litt til et adventsevent, og det ble publisert i dag. Noen hadde ideen om ett event hver søndag i advent, og jeg ble spurt om å holde eventet 3. advent. Når jeg fikk bekreftet at det ikke kom til å kræsje med andre avtaler, var det bare å kjøre på. Det første eventet er på Venås, nummer to er på Ormtjern, og det siste blir i Sponvika. Tror jeg bare får deltatt på det siste i tillegg til mitt eget, men det blir helt sikkert mer enn bra nok.

    Så kjørte jeg ned til Svingen blomster og husflid, da de har hatt julemarked denne helgen. Men aller først gikk jeg en liten tur med Nairo langs Skauskrokveien. Jeg kunne selvsagt gått tur i lysløypa på Prestebakke, men jeg har blitt så redd for å gå tur i skogen etter at jeg fikk bekreftet at det er villsvin i området at jeg aller helst holder meg til veier. Selvsagt kan jeg møte de der også, men jeg føler meg ihvertfall litt tryggere.

    Som dere ser, ble snøen som kom forrige helg faktisk liggende, men i dag har vi fått mildvær, og det har dryppet fra taket hele dagen.

    Nairo og jeg fikk ikke gått så langt som jeg hadde tenkt til å gå, for han begynte plutselig å halte på venstre forbein. Så da snudde vi sporenstreks, og gikk i rolig tempo tilbake til bilen. Haltingen forsvant utover kvelden, så han hadde nok bare vrikket eller strukket labben, tenker jeg.

    Imens Nairo hvilte i bilen, stakk jeg innom julemarkedet. Veldig mye fint, som det alltid er der, julemarked eller ikke. Men det eneste jeg kom hjem med, var dette:

    Overrasket? *ler* 6 nøster bomullsgarn på tilbud i lilla, lyserosa og gammelrosa. Blir nok noen kluter av disse etterhvert 🙂

    På ettermiddagen fikk Eileif og jeg klippet ned og fjernet restene av klematisen på utsiden av døra. I tillegg fikk vi satt utemøblene og grillen inn i boden. Dette burde jo vært gjort for en måneds tid siden, men vi har aldri påstått at vi er kjappe.

    Kvelden gikk stort sett bare med til strikking og finalen i Skal vi danse. En veldig spennende finale i år, og jeg tror jeg med hånda på hjertet faktisk kan si at det var det samme for meg hvem som hadde vunnet, jeg synes de var superflinke alle tre.

    I dag måtte vi en tur til utlandet for å handle litt småtterier. En av tingene vi var på jakt etter var varme hverdagssko til oss begge, og det fant vi på Skopunkten:

    To par til meg, ett par til Eileif (veldig kjekt når det er ta 3 betal for 2). Jeg fryser veldig på føttene på vinteren, men samtidig blir jeg veldig fort varm når jeg er inne, så det skal bli interessant å se om disse to parene fungerer på jobb.

    Og i en bisetning må jeg bare nevne at imellom håndkledene under skoene ligger det siste ferdige strikkeprosjektet mitt til tørk 😉

    Nå på tampen av året prøver jeg å få fylt opp noen hull jeg har i datomatrisen på cachinga. I dag var en tom dato, så jeg hadde sett meg ut et område med noen cacher samtidig som Nairo da ville få seg en tur. Jeg visste at dette var cacher på den litt mer vanskelige siden, så håpet mitt var å ihvertfall finne én. Da vi tusler avgårde, slår det meg at jeg har gått her før, og da vi kom til GZ på den første cachen, vet jeg med sikkerhet at jeg har vært der og tittet tidligere. I likhet med forrige gang, ble det ikke funn nå heller. Og i dag var det faktisk 5 vi ikke fant før vi fikk et funn, og da ville jeg bare tilbake til bilen og hjem istedenfor å gå til de 3 siste. Jeg trøster meg med at jeg fikk det funnet jeg håpet på, og at mye mer aktive cachere enn meg har måttet logge DNF på disse.

    Til sist må jeg jo bare få med at det tross alt er farsdag i dag. Det er 34 år siden jeg for siste gang fikk feiret farsdag på en ordentlig måte, antagelig med å vekke denne smilende mannen med kaffe og frokost på senga:

    4-131116-pappaDet er liksom ikke det samme å legge noen roser på et gravsted, selv om jeg selvsagt gjør det hvert år.
    Jeg savner pappaen min, jeg. Gratulerer med farsdagen, englepappaen min <3

  • Fremdeles ikke ferdige på Saltö

    Nok en tur til Saltö i dag, og selv om vi nå begynner å nærme oss slutten på cacher der ute, har vi fremdeles noen igjen. 14 funn ble det i dag, da gjenstår det 1 tradisjonell og 1 letterbox på selve øya, 1 tradisjonell på en holme på utsiden av øya, og 3 mysteryer i tilknytning til øya. Jeg regner ikke med at hverken letterboxen eller mysteryene noen sinne blir smilefjes på mitt kart, men jeg håper vi finner de 2 tradisjonelle ihvertfall. I tillegg ligger det flere like innenfor øya, og enda flere på andre øyer og halvøyer i nærheten, så det blir garantert flere turer til området.

    Nairo har lært seg å finne vann han kan drikke selv om vi er omringet av saltvann:

    1-221016-geocaching-pa-saltoGutta mine nyter utsikten:

    2-221016-geocaching-pa-saltoVi skriver 22. oktober i dag, og fremdeles er det blomster som nekter å innse at sommeren er over:

    3-221016-geocaching-pa-saltoDenne holmen synes jeg ligner på en miniutgave av en blanding av Gaustatoppen og Ayers Rock:

    4-221016-geocaching-pa-saltoMå neste prøve å komme meg ut på den på sommeren!

    Tittei!

    5-221016-geocaching-pa-saltoEtter en haug med klatring opp på en topp man ikke ville ha gått opp på hvis det ikke hadde ligget en cache der, tok vi oss en pause. Nairo ville ikke høre snakk om pause, så han tok i bruk sin fantastiske egenskap: graving!

    6-221016-geocaching-pa-saltoKunne stått i timevis å bare tittet på havet og svabergene:

    7-221016-geocaching-pa-saltoDet var ordentlig rufsevær i dag, med både vind og regn. Men sjøen var veldig stille, så jeg fikk ikke de dramatiske bildene jeg hadde ønsket meg. Neste gang, kanskje?

    Følg meg gjerne på Instagram, der kommer det til tider bilder som ikke blir postet her.

    Følg også gjerne Facebook-siden til bloggen.

    Comments Off on Fremdeles ikke ferdige på Saltö
  • Ikke akkurat vår beste cachedag

    I dag dro vi til et lite område like nord for Strömstad for å ta 13 cacher. Dvs, det var 1 av de jeg var ganske sikker på at vi måtte hoppe over, men lite visste jeg om hvordan turen skulle gå.

    Nairo vil alltid hjelpe oss med å knyte sko når vi skal dra. Hva han mener er hjelpsomt og hva vi mener er hjelpsomt er nok to vidt forskjellige ting 😉

    Men vi kom oss avgårde, i regnvær. Det var ikke meldt regn i dag, så vi satset på at det ville gi seg, og det fikk vi rett i. Bare noen få dråper mens vi gikk, og så satt det igang igjen like etter at vi satt oss i bilen.

    Underveis til området oppdaget vi regnbuen. Det jeg ikke oppdaget før jeg fikk bildene over på pc’en, var at regnbuen var dobbel:

    Det var som sagt 13 cacher totalt, 11 i en trail og 2 utenom. Den første var en av de “single” cachene, og det ble et greit funn. Underveis til neste cache kom vi over denne vakre pumpa:

    Nummer 2 var den første i trailen, og den var også grei, og veldig søt. Neste var den siste av de “single”, også et greit funn, og like i nærheten var det en nydelig bålplass som var klargjort til tak:

    Så tilbake til trailen, og nok et funn, selv om denne var litt mer utfordrende.

    Så kom dagens første DNF, og det på en 2/2-cache. Helt patetisk at vi ikke klarte å finne den.

    På vei til nummer 4 i trailen fant vi en sti som gikk nøyaktig i den retningen vi skulle. Og som geocachere flest, valgte vi jo den stien, rett på kompasskurs er jo mye bedre enn rundt. Vel, som de fleste geocachere opplever når de tar sånne valg, så opplevde vi også (som vanlig) at det ikke var det lureste valget. Men vi kom oss ned den bratte skråningen med stein på stein på stein uten å brekke så mye som et lite bein:

    Nummer 4 i trailen fant vi, det var en artig og utfordrende sak. Nummer 5 ble en DNF igjen, også med såpass lav D/T at vi burde ha funnet den. Nummer 6 hoppet vi over, det var den jeg forventet at vi ikke kom til å klare. Nummer 7: nok en DNF. Denne hadde litt høyere D/T, så det er greit at vi ikke klarte den. Det ble heldigvis et funn igjen på nummer 8, men så kom det en DNF på nummer 9. Da følte jeg at vi kanskje burde ha holdt oss hjemme i dag. Nummer 10 var heldigvis enkel og grei. Den siste var jeg usikker på om vi kom til å klare, men jeg har lært å ikke undervurdere Eileifs innsatsvilje og pågangsmot. Men de egenskapene hjelper ikke det minste når vi ikke engang klarer å se cachen!

    Dermed endte vi opp med 1 som vi hoppet over, 7 funn og 5 DNF’er. Ikke misforstå, jeg klager ikke på 7 funn, langt der ifra. Men jeg tror jeg har satt ny personlig rekord i antall DNF’er på én dag, og det var ikke det minste moro. Så nei, dette har ikke akkurat vært vår beste cachedag.

    Følg gjerne Facebook-siden til bloggen.

  • Tilbake på Saltö

    Jeg har kommet ut av tellinga på hvor mange ganger vi har vært på Saltö, men det er til stadighet cacher der ute vi ikke har tatt, og det er et nydelig turområde, så det er helt greit å dra dit flere ganger.

    Nå har det kommet en lengre trail der ute, og 10 av cachene i den trailen gikk vi etter i dag. Trenger ikke gå mange skritt fra parkeringsplassen før den nydelige naturen åpner seg:

    1-240916-geocaching-pa-saltoI dag gikk vi store deler av turen helt inntil havet. Og det er igjen noe med dette havet, altså, det er så mektig og fascinerende, og jeg klarer liksom aldri å se meg mett på det:

    4-240916-geocaching-pa-saltoPolerte steiner i mangfoldige fargevarianter, og hav så langt øyet kan se:

    5-240916-geocaching-pa-saltoGutta mine <3

    6-240916-geocaching-pa-saltoVi måtte over en del rullesteinstrender i dag. Ikke det enkleste å gå på, men åh så vakkert å se på:

    7-240916-geocaching-pa-saltoDet ble hyppige pauser i dag. Ikke fordi vi var slitne, men fordi det var altfor mye å ta bilder av:

    8-240916-geocaching-pa-saltoSom dere ser, så rekker Nairo tunge til all denne fotograferingen 😉

    Lettskyet vær og nesten vindstille. Nesten ikke andre mennesker på tur enn oss. Cacher som leder vei, og som er enkle å finne. Nydelig natur. Man kan virkelig ikke ønske seg annet av en lørdag.

    9-240916-geocaching-pa-saltoDet var litt båttrafikk, og sammen med den lille vinden lagde de litt bølger som skylte inn over strendene:

    10-240916-geocaching-pa-saltoDen siste lille biten tilbake til parkeringsplassen gikk gjennom den nydelige skogen:

    11-240916-geocaching-pa-saltoDet ble dessverre en DNF på den siste cachen, men vi skal nok finne den neste gang vi tar turen tilbake til Saltö. For det er fremdeles mange cacher å ta av på denne vidunderlige øya.