-
En hage i kaos
For et par år siden fikk alle husstander i Halden uten tilknytning til offentlig vann og kloakk pålegg om å oppgradere avløpssystemene sine. Alle må nå ha godkjente anlegg av ett eller annet slag, eller koble seg til det offentlige nettet.
Siden kommunen ikke har planer om å bygge ut det offentlige nettet ut hit hvor vi bor, måtte vi dermed gå for et minirenseanlegg, og prosessen rundt dette ble satt igang for et års tid siden. At det skulle bli kostbart har jeg vært klar over siden dag én, men den delen av hjernen min som er naiv slo inn med en gang og tillot meg aldri å tenke på kaoset det ville medføre i hagen.
Fra tidligere har vi hatt to septiktanker nedgravd i hagen. Begge kumlokkene har vært lite synlige, og dermed ikke vært til hverken bry eller sjenanse. Men nå når alt skulle kobles sammen eller utenom og til den nye tanken, medførte det altså nevnte kaos. Om onsdag startet de, og dette var det jeg kom hjem til etter jobb (jupp, det blir tidlig mørkt for tiden).
Det var en gang en plen:
Og her har de gravd helt inntil det ene epletreet:
De fortsatte jobbinga om torsdag, men tok en pause pga mye nedbør i går. I dag fikk jeg sett nærmere på hagen i dagslys, og slik ser det ut nå.En av de gamle tankene ligger under bakken helt i forgrunnen av dette bildet:
Her ser dere også hurdalsrosen min, og jeg håper den klarer seg til tross for at den har fått hard medfart.Her er det nye anlegget kommet under jord:
Bak til høyre ser dere brudespireahekken, hvor de har vært nødt til å grave opp to av buskene. De står nå på jordet bak, og skal bli satt tilbake på plassene sine.Foran brudespireahekken har jeg bærbusker. En stikkelsbærbusk, to solbærbusker, to røde ripsbusker, en hvit ripsbusk og en bjørnebærbusk. Sistnevnte kjøpte jeg for noen år siden, og nå i høst kom den med store gode bær. Denne busken tok gravemaskinen livet av. To av ripsbuskene ble gravd opp, dere kan se de stå midt i bildet, til venstre for epletreet. De to skal også settes på plass igjen, men jeg er usikker på om de kan settes nogenlunde der de sto pga rør og renseanlegg.
Her er kaoset fra en litt annen vinkel:
Jeg er fullstendig klar over at de som jobber her ute har gjort nøyaktig det de er nødt til å gjøre. Men jeg må få lov til å synes det er trist å se hagen slik som den er nå, og ikke minst at bjørnebærbusken min ikke lever lenger. I tillegg kommer det til å gjøre fryktelig vondt i bankkontohjertet når regningen skal betales, det er snakk om veldig mye penger som vi egentlig ikke har noen glede av. Selvsagt synes jeg det er bra å forurense mindre, det er ikke dét det går på. Men man har ikke mye glede av en septiktank liksom. Og hagen blir forhåpentligvis bra igjen den også, en vakker dag.
Del dette på:
-
Ikke alt er dødt
Heldigvis er det fremdeles liv i ganske mye i hagen min. Begge klaserosene og ihvertfall den ene klematisen ved inngangsdøra kommer med skudd, og nå har også noen påskeliljer kommet med blomster:
Min vakre marianøkleblom har kommet med blomster:
Er vel ikke mer enn et år eller to siden jeg flyttet denne til der den står nå, så jeg håper den fortsetter å kose seg der og vokse seg s-t-o-r! 🙂Markdekkeren i overgangen mellom bedet og gårdsplassen har også begynt å komme med blomster:
Selvsagt fjernet jeg lupinene like etter at jeg tok bildet 😉Og hvitveisen er endelig på plass:
Det er også skudd på heggen, alle bærbuskene er godt i gang, gullbusken har utrolig nok skudd i år også(!) og deler av brudespireahekken har såvidt kommet med noen grønne blader. Men det ser ut som om ingen av rosene nede i hagen lever, tror vi valgte et dårlig voksested for de da det er bløtt der, pluss at ugresset fra skråningen tar over plassen for rosene. Jordbærene ser heller ikke ut til å være i live lenger, det samme gjelder gressløken (henter bare ny på hytta) og rabarbraen.Nairo koser seg i løpestrengen mens jeg utforsker hagen:
Siden Nairo er så glad i å grave, blir løpestrengen lite brukt når det ikke er snø. Har ikke lyst til at hele gårdsplassen skal bli full i hull. Men så lenge en av oss er i nærheten, er det helt greit at han står der og koser seg 🙂Del dette på:
-
De siste dagene
Det har gått en kule varmt her i det siste. Ingen store ting som har skjedd, men en haug med små ting som jeg rett og slett ikke rekker å legge ut på bloggen. Så da tar vi en liten oppsummering i dag 🙂
Onsdag kveld ble jeg oppmerksom på en
fantastisk solnedgang. Fargesprakende og nesten brennende med tilhøyrende røyk. Men det var kun sola og skyene som viste oss hvor fantastisk naturen er.Flere bilder ble tatt, men dette var vel et av de absolutt beste. Og det til og med uten stativ, for det gadd jeg jo ikke å hente 🙂
Like før leggedags oppdaget jeg at månen var like nydelig som solnedgangen hadde vært, og denne gangen måtte jeg hente stativet. Vakkert, trollsk og helt musestille bortsett fra en og annen gårdshund som bjeffet litt.Torsdag var vi jo hos veterinæren og på torsdag kveld var det tid for smøring av Nairos infeksjon. Pent var det ikke, spesielt siden området ble barbert hos legen.
Rødt, irritert og hissig.Men Nairo var veldig flink og lå helt stille i armene til E mens jeg fikk både vasket og smurt.
Men så kom det store marerittet: kragen!
Jeg kan ikke huske å noen sinne ha sett en så stressa, ukomfortabel og nesten panisk hund før. Han pustet og peste, pelsen omtrent hoppet av han, og han siklet mer enn babyer gjør når de får tenner. Det eneste lille lyspunktet oppe i det hele var at han satt eller sto musestille. Ikke noe løping frem og tilbake i huset, det var bare om å gjøre å holde seg helt i ro.
Jeg la meg ned på gulvet til han, og da kom han jaggu bort så jeg fikk oppleve hvordan krage-tilværelsen fortoner seg 😉Natta med krage gikk ikke spesielt bra. Nairo nektet å legge seg ned, så uansett om han var oppe i vår seng eller nede på gulvet, så satt han. Jeg bestemte meg til slutt for å legge meg på gulvet sammen med han, men det hjalp ingenting. Og når jeg ved halv to-tiden måtte opp en tur, krabbet jeg tilbake opp i senga etterpå. Våknet ved 5-tiden, da hadde han lagt seg ned, men hodet var allikevel høyt hevet. Og når jeg så sto opp litt før kl. 6, hadde Nairo ikke sovet i det hele tatt. Jeg hadde vel fått ca 4 timers dårlig søvn, og det bar hele fredagen preg av. Men at det var en lykkelig hund som fikk av seg kragen, er det ingen tvil om.
I går formiddag var jeg på besøk hos S for å ta bilder av hennes 10 måneder gamle sønn E. Tok bilder av hans storesøster når hun var 9 måneder, og det er moro å sammenligne hvor like de er hverandre, men allikevel så forskjellige.
Vel hjemme igjen ble middagen spist, før vi dro opp til C for å feire bursdagen hennes. En koselig stund der med kaker, noe varmt i koppen og trivelig skravling med både store og små.
Vi bestemte oss i går kveld for å droppe kragen på Nairo. Det er en risiko å ta, for vi vet jo faktisk ikke om han vasker seg i løpet av natta, men det virker som en fornuftig avgjørelse, og allerede i dag, etter bare 2 dager med smøring, ser vi en markant bedring. Ikke like rødt og hissig, og så lenge vi stopper han fra å vaske, hjelper jo det betraktelig også.
I dag fikk vi gjort litt vinterforberedelser i hagen. E klippet gresset på torsdag, og i dag fikk vi laget nye støtter til bjørnebærbusken, og flyttet de gamle støttene fra den og bort til gullbusken. Tror jeg skal få pakket inn sistnevnte i vinter, i håp om at den da skal få bedre mulighet til å vokse neste år. I tillegg fikk jeg fjernet en del ugress ved roseklatrestativet, slik at det blir lett å komme til når jeg skal legge over jord og granbar snart. Men absolutt alle rosene mine blomstrer eller har knupper fremdeles, og jeg håper så inderlig at de fleste får sprunget ut før det blir frost.
Ønsker dere alle en deilig lørdagskveld! Jeg skrur av telefonen litt før klokka 19 og blir ikke tilgjengelig igjen før ved 21-tiden, det er PREMIERE på Skal vi danse i dag! O store lykke! 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Enga er borte!
Hvis det er noen fotballinteresserte som forvillet seg inn hit på grunn av oversikten, så kan jeg bare forsikre dere om at dere har kommet helt feil og at det ikke på noe tidspunkt vil bli skrevet noe på denne bloggen som vil interessere dere fotballmessig. Men dere er hjertelig velkomne uansett 🙂
Plenklippingsmessig har denne våren og sommeren så langt bare vært rar. De dagene været har tillatt plenklipping har min kjære ikke hatt tid eller mulighet, og de dagene han har vært klar, har været ikke på noen måte vært klart. Men i går satt han i gang!
Han satt klippehøyden på maskinen på nesten det høyeste, og dere ser jo selv hvor høyt det uklippede partiet er. Det er rett og slett en eng vi har hatt her, og det har vært pent med tanke på alle smørblomster og løvetann og skogsstjerner som har lyst opp blant det grønne.
Outfit’en er ikke grunnet kulde, men rett og slett for å beskytte seg mot klegg. Vi kan knapt bevege oss ut på dagtid uten at kleggen svermer rundt oss, og den er, som klegg dessverre er, fryktelig innpåsliten.
Oppsamleren ble ikke brukt i går, siden E da hadde vært nødt til å tømme den for hver femte meter. Men alt det avklippet kan ikke bli liggende på plenen, så D var flink og begynte å rake. Det var ikke mange kvadratmeterne han orket i varmen, og selv om jeg hadde vært frisk (hjemme fra jobb på tredje dagen i dag), så er raking døden for ryggen min.
Men til tross for total utmattelse, så gjorde E seg ferdig med hele plenen, som er på ca 1 mål. Her fikk jeg tatt et bilde før han satt igang med den delen av hagen som er der bærbuskene og jordbærene er, nok et bevis på hvor høyt gresset og blomstene i enga vår var:
Okay, det i bakgrunnen der er hverken bærbusker eller jordbær, det er et epletre og en brudespireahekk 🙂
Planene for dagen? Bli frisk, SKAL på jobb i morgen. Hva er deres planer?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vår går mot sommer
Siste vårdag i dag, og sommeren starter i morgen. Fatter ikke helt hvor våren har blitt av, men jeg husker at deler av den var varm. De siste dagen (og antageligvis ukene, jeg mangler hukommelse for tiden) har ikke akkurat vært varme, men hagen forteller meg at det har vært passende vær for gressgroing og blomsterspiring. Og ikke minst ugressoppblomstring.
Den delen av plenen som E klippet 16. mai er nå like høy som den var før han klippet den. Noe som innebærer at man snart kan leke gjemsel i den delen han ikke har klippet ennå. Dette er ikke noe forsøk på å klage på at han ikke har klippet plenen, for på grunn av regnværet har det ikke vært mulig. Jeg bare konstanterer at det er sånn det ser ut.
Lupinenes inntogsmarsj er godt i gang, og de storkoser seg. Jeg liker lupiner – når de befinner seg i en grøft. Ikke når de overtar bed og skråninger.
Den ene klematisen dekker snart et vindu. Det skal den ikke gjøre, så jeg må komme meg ut og lede den inn på riktig vei. Den andre klematisen har bare såvidt overlevd vinteren, men takk og pris for at den gjorde det 🙂
Min gule rose står plantet sammen med min røde rose. Det er skudd der, men om de kommer fra gul eller rød rose vet jeg faktisk ikke. Mye av årsaken til at jeg ikke vet det, er nevnte lupiner pluss en haug med andre unyttige vekster som prøver å ta seg til rette der rosene står. Åh, som jeg skulle ønske jeg hadde tid og krefter til å virkelig gjøre noe med den skråningen!
Men vet dere hva? Jeg storkoser meg med de blomstene jeg faktisk kan se under alt ugresset. Jeg smiler når jeg ser de bittesmå orange valmuene(?) som lyser mot meg. Jeg gjør et lite gledeshopp når jeg ser de lange rankene med små lyseblå blomster som akkurat har begynt å springe ut. Jeg blir varm i hjertet av å se forglemmegei’en. Og selv om massevis av bringebærkratt har dødd, så gleder jeg meg til å smake på de bærene som faktisk kommer.
I morgen er det sommer, og jeg ønsker hver og en av dere en riktig deilig sommer med fokus på det dere har lyst til å gjøre!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Mot normalt, men ikke i hagen
Jeg har alltid hørt at det å bevege på seg skal gjøre godt for kroppen. Selv med min elendige rygg, skal bevegelse, og da gjerne i skog og mark, være mirakelmedisin. For 7 år siden, da min andre prolaps var på sitt verste, klarte jeg så og si ikke å gå rundt i hytta (hvor jeg da bodde), men tok jeg med meg Arkas ut i skogen, merket jeg ingenting til plagene. 5 minutter etter at jeg kom hjem, kunne jeg knapt gå igjen.
Det ble vel en times gåing i går, og nesten 2 timer i dag. Begge dager på grusveier eller i skogen, noe som aldri har gitt meg problemer før. Mot normalt er jeg nå elendig i ryggen, og jeg aner ikke hvorfor. Kan det rett og slett være at jeg er støl? Er min tredje prolaps underveis? Eller er bevegelse bare dumt? Enten spretter jeg ut av senga i morgen tidlig som om ingenting har skjedd, eller så må jeg ha kran. Skal bli interessant 🙂
I hagen er ingenting mot normalt. Det spirer og gror, og hvis jeg overser at 3 av mine 5 roser antagelig er døde, at villvinen er død, at over halvparten av bringebærkrattet er dødt og at brudespireaen er i ferd med å spise opp en solbærbusk, så er det ganske så vakkert i hagen nå.
Min kjære forglemmegei er på plass!
Siden jeg har planer for denne til bryllupet, synes jeg den har kommet litt vel tidlig. Jeg fulgte med den i fjor og så at den da sto til over bryllupsdatoen (da selvsagt et år for tidlig), så jeg håper at den holder seg i år også.
Vi fikk jo et par påskeliljer i påska, nå har resten sprunget ut også:
Marianøkleblom er en annen av mine favoritter. Jeg flyttet den for et par år siden, og nå ser det ut som den stortrives og sprer seg:
Perleblomster har vi ikke mange av. Til å begynne med sto den i grusen rett ved terrassen, men der druknet den i noe jeg tror er en kaprifol-variant. Så jeg flyttet perleblomstene også for et par år siden, og håper at de blir mange fler enn de er nå:
Markkryperen som dekker overgangen mellom bed og gårdsplass er nå i full blomst, og det lyser blått-i-blått:
Og så har vi treet over alle trær da: hegg. Trodde aldri i livet at jeg skulle bli glad i et tre, ihvertfall så lenge det er snakk om et tre som ikke produserer hverken frukt eller bær. Men blomstene er så vakre og dufter så fantastisk at jeg blir glad langt inn i sjela når den står i blomst:
Og så har brura kommet til gards!
At brudespireaen er brud før meg får jeg bare leve med, hun er jo vakker der hun står 🙂
Ta en titt i denne mappen, eller klikk på bildene for større versjoner.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Liv i hagen
Såvidt jeg husker, kjenner jeg ingen som heter Liv. Så jeg skal ikke påstå at jeg har hatt Liv i hagen. Men at det er liv i hagen, er det ingen tvil om. Og siden jeg bare har fått sett noen få glimt av bryllupet på engelsk jord i dag, velger jeg å ikke komme med noen kommentarer om det (tror jeg), og heller vise dere liv i hagen. Det er vår! 🙂
Klaserosene på hver side av inngangsdøra har fått gjennomgå av vinden i vinter, men det kommer faktisk skudd på den ene av de:
Så får vi bare håpe at den andre kommer seg også.
Smågullkorgen er også godt i gang, og nå venter jeg bare på det gule teppet som fyller et hjørne ikke langt fra inngangsdøra:
I overgangen mellom gårdsplassen og det ene bedet har denne saken etablert seg:
Aner ikke hva den heter, så hvis noen har noen tips, tar jeg gjerne imot!
I det ene hjørnet i hagen har vi en hegg, og nå er den snart full i løv. Gleder meg sykt til den blomstrer, det lukter så godt!
Noe av det vakreste jeg ser på denne tiden av året er gullbusker i full blomst på nakne greiner. Jeg kjøpte meg en gullbusk for et par år siden, men den sliter med å etablere seg, og i tillegg knekker greinene i løpet av vinteren. Men det er fremdeles liv i den, takk og pris:
Vi har tre ripsbusker. To med røde rips og en med hvit rips. Og holder buskene det de lover så langt, får vi rakkerns så mye rips i år, bare se her:
Rabarbraen trives ikke så godt her. Den kommer med noen stengler hvert år, men den brer seg ikke ut noe særlig. I skrivende stund er bladene to-tre cm store, så får vi se hvor langt den kommer utover forsommeren:
Og så skal jeg faktisk nevne dagens royale bryllup, for Kate hadde liljekonvall i buketten sin, og jeg får snart liljekonvallblomster i hagen min:
Sånn! Ikke noe mer snakk om bryllupet før jeg har fått sett reprisen i morgen.
Nå venter jeg spent på hvor lenge forglemmegeien drøyer før den kommer i blomst. Helst vil jeg at den skal vente en måneds tid til, slik at jeg kan få brukt den, men kommer den før, så får jeg jo bare nyte den der den står. Går helt fint det også 🙂
God helg!
Bildene kan dere se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
En rusletur i hagen
Alle dagene med regn i det siste har gjort at jeg ikke har fått gjort noe i hagen, og jeg har heller ikke fått tatt noen runder for å se hva som skjer. Men nå på morgenkvisten har regnet stoppet for en stund, så jeg hentet kameraet og “sprang” ut i altfor høyt og vått gress.
På utsiden av døra har det skjedd ting i begge bedene. Rosene som bare såvidt stakk opp over jorda i våres har strukket seg og kommer nå med vakre klaser med blomster:
I de samme bedene har jeg også klematis, og nå har endelig blomstene begynt å komme på de:
Det er litt av et skue når det lyser lilla rundt hele døra!
Det våte været har gjort at jordbærene råtner rimelig fort. Men fremdeles er det mulig å finne et og annet bær 🙂
Gode er de også!
Generelt sett er det lite bær i år, det gjelder også bringebær, men til gjengjeld er de som er der både store og søte.
Vi rakk jo bare å trimme det ene epletreet i våres, og snodig nok er det akkurat det treet som har mengder med epler:
På det andre treet har vi så langt bare funnet ett eple, så jeg tror nok det skal få en trim neste år.
Til sist var det denne klatrerosen min da, som avblomstrer så fort at jeg ikke rekker å ta bilde. Det har skjedd igjen, den knuppen jeg så forrige gang jeg var nede er nå avblomstret, og nå er det to knupper igjen. Her er den som har kommet lengst:
Så får vi se om jeg rekker å få tatt et skikkelig bilde av denne i morgen eller tirsdag.
Alle bildene kan du se i denne mappen også.Del dette på:
-
Avblomstret eller oppspist?
Tok en runde i hagen tidligere i kveld for å se om det var noen roser i blomst jeg skulle ta bilde av til dere. Rosene på utsiden av døra har straks en blomst utsprunget, men der kommer det klaser på klaser, så der venter jeg. Potterosen har fått en knupp til, så nå er det to der! Utrolig moro at den har overlevd, for det gjør potteroser ikke inne hos meg. På klatrerosen oppdaget jeg jo en avblomstret blomst for noen dager siden, men nå var det jaggu 7-8 visne blomster der og bare to knupper igjen. Det får meg til å lure på om blomsten blir spist opp istedenfor at den får blomstret? Noen som vet noe om dette? Får ihvertfall bli flinkere til å sjekke daglig, så jeg rekker å ta bilde av de når de er i blomst.
Epletreet som vi friserte i våres kommer med masse epler i år, mens det andre treet pluss plommetrærne så og si ikke kommer med frukt i det hele tatt. Det samme gjelder ripsbuskene, solbærbuskene, bringebærkrattet og stikkelsbærbusken her, og også morelltrærne på hytta, så jeg tror de fleste frukttrær og -busker sliter etter den harde vinteren vi hadde. Håper på bedre sesong neste år.
Og så må jeg bare skryte bittelitt sånn på slutten av dagen 😉 For halvannen måned siden fikk jeg innlegget mitt på forsiden av Side2Blogg på grunn av dette innlegget. Bare en ukes tid etter det fikk jeg en forside igjen, og da var det ikke på smått vis heller 😉
Innlegget finner du her.
Og i går fikk jeg jaggu forsiden igjen:
Denne gangen for dette innlegget. Det betød ganske mye for meg da hjerneslag har blitt en viktig sak for meg, så tusen takk til den som plukker ut innlegg hos Side2Blogg!Del dette på:
-
En god innsats i hagen
Selv om det har blåst litt kaldt her i dag, har sola vært fremme hele dagen (skyene jeg snakket om i morges stakk av!), og jeg har fått gjort litt ute.
Som nevnt tidligere, har den harde vinteren tatt knekken på veldig mye i hagen. Røttene til det meste har dog overlevd, så i dag har jeg tatt jobben med å klippe vekk dødt på mesteparten av planter og busker, men jeg har litt igjen. De to prolapsene i ryggen min er derimot ikke spesielt lette å ha med å gjøre når jeg må bøye meg, så det begrenser seg hvor mye jeg makter å gjøre om gangen uten å måtte lide for det i dagesvis.
Startet på utsiden av døra. Der er det et lite bed på hver side, og bedene inneholder krokus, store hvite klokker (vel, den befinner seg bare i det ene bedet), store lilla klematis og to rosa klaserosebusker. Ingen av disse rosene har overlevd vinteren, men heldigvis kommer det rotskudd i begge bedene, så i dag har jeg klippet de helt ned og så må jeg vel vente et par år før jeg får blomster igjen. Her er de små, men akk så gledelige, restene:
Med tanke på at begge buskene var rundt en meter høye, er ikke dette mye å skryte av, men de lever ihvertfall! 🙂
Mer forglemmegei! Oh lykke! 🙂
For et par år siden kjøpte jeg en ferskenfarget potterose, men den ville liksom aldri helt inne. Så i fjor plantet jeg den ut, og den rakk å komme med èn knupp før frosten kom. Nok en gang har vinteren vært slem mot denne også, men rota lever, og her er resultatet så langt i år:
Litt her og der dukker denne blomsten opp:
Tror det er en valmue, men jeg er langt fra sikker. Den er ganske liten, men med den knallherlige fargen, er det lett å få øye på den allikevel.
Jeg har lovet meg selv at jeg kan kjøpe meg èn ny rose til hagen hvert år. I fjor kjøpte jeg klatrerosen Golden Showers og E laget klatrestativ til den, men som alt annet har alt av greiner dødd i vinter. Men jeg er, som dere har skjønt, blitt veldig glad i rotskudd (det viser ihvertfall at det er noe som er i live), og jeg håper at denne også skal vokse seg stor og fin med årene.
I flere år har jeg hatt lyst på en gullbusk. Synes det er så utrolig fint å se de knallgule blomstene på bare greiner nesten før vinteren slipper taket, det gir så gode løfter om at det er varmere tider på vei. Så i fjor kjøpte jeg meg en, og den har også såvidt overlevd vinteren.
Kanada gullbusk heter min variant, jeg aner ikke hva som er forskjell på de forskjellige utgavene, men jeg gleder meg til å se hvordan den blir seende ut ihvertfall!
Vi har en del bærbusker i hagen: en stikkelsbærbusk, to solbærbusker, to busker med røde rips og en busk med hvit rips (som jeg første sommeren når jeg bodde her ikke kunne forstå hvorfor aldri ble moden…jeg hadde jo ikke hørt om hvit rips!…). Men det jeg liker aller best er bjørnebær, og selv om jeg vet at den kan være vanskelig å få til, må jeg jo prøve, så i fjor kjøpte det også. Vi fikk faktisk 5 bær eller noe sånt, og det kommer skudd i år igjen 🙂
Ved parkeringsplassen på hytta og også langs veien et sted hvor Arkas og jeg pleide å gå tur ofte, finnes det mengder med villbjørnebær. Jeg kunne stått der og spist i timesvis!!!
Rabarbra har vi også i hagen. Ikke så mye ennå, og hvis noen har noen tips på hvordan jeg kan hjelpe den å bre seg ut og bli større, tar jeg det imot med store takk!
Min venninne C lager verdens beste rabarbrasaft! Jeg prøvde meg på den i fjor etter hennes oppskrift, men det ble ikke helt det samme altså, kanskje fordi jeg brukte mye frossen rabarbra, rett og slett fordi jeg ikke har nok i hagen til å bare bruke fersk?
Jeg fikk en stor og nydelig hortensia i fjor, og tok sjansen på å plante den ut. Og jaggu har den klart seg også!
Blir veldig spennende å se om den kommer med blomster i år, er det noen her som har god greie på hortensia, trenger jeg alt av informasjon dere kan gi meg.
Til sist vil jeg vise dere den geniale oppsamlingskurven min:
Jeg ønsket meg en slik og fikk den av C til jul i fjor. Den er virkelig verdt 10 ganger sin vekt i gull, og jeg fatter ikke hvordan jeg klarte meg uten den tidligere! Så mye enklere å samle alt av kvist og gress i den istedenfor å bære og gå frem og tilbake hver eneste gang man har hendene fulle. Så tusen tusen takk, C, denne var perfekt!
Alle bildene finner du også i denne mappen.Del dette på:
