-
Påskeeggjakt sammen med lillemor
I dag tok vi med oss lillemor til Rød herregård for å gå på påskeeggjakt. Hun var skikkelig klar for tur, og kledd etter alle kunstens regler, til og med fine lilla solbriller:
Vi skulle finne påskeegg, og ved hvert egg hang det et bilde av et dyr, og vi skulle finne ut hva slags dyr det var. Lillemor trodde nok at vi skulle ha med eggene hjem, så det var ikke så populært at de måtte ligge igjen så andre barn kunne finne de 😉 I tillegg var noen av eggene litt vanskelig gjemt for en treåring, så det falt ikke helt i smak. Men vi hadde nydelig vær:
Og vi tok oss god tid til å både titte rundt etter troll, og til å spise litt. Og tulle med farfar 😍
“Farfar bære?” ble gjentatt flere ganger, men hun var stor jente og gikk mye selv også:
Lillemor ville gi seg før vi fant alle eggene, men på de fleste vi fant var hun kjempeflink og fant ut hvilket dyr det var:
Vi hadde det veldig koselig, men siden selve eggjakten ikke var helt suksess for lillemor, stoppet vi innom lekebutikken på senteret på vei hjem, og det var populært 😉 Prøvde også å kjøpe litt påskegodis til henne, men det var ingenting hun ville ha 😯
Det er påskeeggjakt i morgen også, for de som skulle ønske å ta turen 😊
Del dette på:
-
Dåpen til yngste lillemor
I går var vi bedt i dåp til yngste lillemor, og siden det var et stykke å reise, var det bare å komme seg opp tidlig. Vi hentet eldste lillemor og hennes foreldre på veien, og takket være memorisering av kart og google maps, var vi fremme ved kirken i god tid. Og for en nydelig utsikt det var fra kirken!
Det var tre dåpsbarn, og ingen gråt. Lillemor ville til og med håndhilse på presten da han velsignet henne, det ble det mye latter av 😍
Selskapslokalet var like bak kirken, og det var nydelig pyntet og massevis med god mat:
Tapas i bøtter og spann, jeg maktet ikke smake på alt, men det jeg spiste var kjempegodt!
Det eneste bildet av meg selv ble tatt da dagens BeReal tilfeldigvis skulle tas da jeg var ferdig med maten:
Heldigvis eksisterer det finere bilder av meg når jeg har på meg festdrakten 🤪
Eldste lillemor var i storform og underholdt oss alle, både i bilen innover og i selskapet:
Logisk nok sovnet hun litt i bilen på vei hjemover, men synging og skravling fortsatte når hun våknet. Og så fikk jeg en melding fra mammaen hennes på kvelden, hvor hun fortalte at lillemor hadde sagt at hun hadde hatt det superfint sammen med farfar og mimmi, og da smelter jeg jo totalt ❤️
Og så var det dåpsbarnet, da. Lille, vakre lillemor, som var blid fra start til slutt (så klart med en innlagt sovepause), og som fikk grise med et kakestykke:
Så nysgjerrig på både kake og alle menneskene, og hun hang seg helt opp i søljene mine en av gangene jeg snakket med henne ❤️
Vi fikk også spist noen kakestykker før vi måtte sette kursen hjemover igjen, måtte dra tidlig siden Nairo var alene hjemme. Rimelig sliten da vi kom hjem, men takknemlig for en fin dag sammen med lillemorene mine <3
Del dette på:
-
Langs Trollstien med lillemor
I dag fikk vi endelig til et treff med det eldste barnebarnet! Planen var å gå Trollstien på Ormtjern, og vi møtte de ved parkeringsplassen. Tok ikke lang tid før farfar måtte trå til og vise frem bittesmå babyfrosker, som hoppet alle veier rundt beina våre på vei opp mot Ormtjernhytta:
Vi måtte bruke litt tid på lekeplassen før vi gikk inn på selve Trollstien. Klart at ei sklie er mer spennende enn noe man ikke ennå kan se:
Hun klatret opp og sklei ned helt på egen hånd, tøffe lille jenta ❤
Det var masse troll å se på, og heldigvis var ingen av de skumle. Men så fort hun hadde sett ett troll, så skulle hun videre og se neste. De tre bukkene bruse var litt skumle til å begynne med, men da mammaen hadde satt seg på det første, var de ikke skumle lenger:
For ja, både lillemors mamma og pappa var med, og skravla gikk på oss kvinnfolk hele veien 😜
Vi spiste ved gapahuken som står halvveis på turen. Lillemor ville ikke ha stort med mat, og hun synes sjokoladekjeksene var teite fordi det ikke var ren sjokolade, men humøret og energinivået dalte ikke av den grunn 😆
Da vi var omtrent halvveis på den siste halvdelen, fant hun ut at å kaste stein var moro. Ekstra moro ble det da farfar bisto i å kaste stein i vannet, det sa jo plopp hele tiden:
Legg merke til korketrekkerkrøllene, jeg smelter! 😍
Tilbake ved Ormtjernhytta, og da var det sklie som var stas igjen:
Solbrillene på halv tolv hadde ingenting å si 😂 I tillegg ble det mer kasting av stein i vann sammen med farfar, før vi tuslet tilbake til bilene. 3 timers tur, et par kilometer, og da var både lillemor og jeg trøtte. Men fytte grisen for noen superkoselige timer! For ei trygg og skravlete lita jente, som det bare var moro å være sammen med ❤
Del dette på:
-
Morfar og barnebarn
I går var det nyeste barnebarnet 2 uker og 4 dager gammel, og vi tok turen til litt utenfor Oslo for å hilse på. Åh, som vi gledet oss! Det gikk stort sett radig innover, bortsett fra en omkjøring i nærheten av Rygge. En stopp innom et senter for å handle litt, og så fant vi frem til den nybakte mammaen og det lille vidunderet. Og hun er helt klart verdens vakreste baby akkurat nå! ❤
Morfar fikk æren av å holde henne først, mest fordi jeg visste at jeg ikke kom til å slippe henne når det ble min tur:
Se på de to, da! ❤
Hun var veldig våken den første tiden vi var der, og så sovnet hun i armene mine etterpå, imens hun holdt rundt fingeren min. Sukk! ❤ Har noen bilder fra det også, men da var hun i bare bleia, og jeg legger ikke ut bilder av det.
Vi storkoste oss i nesten 3 timer før vi måtte dra hjemover til Nairo igjen, men det var SÅ godt å få hilst på!
Del dette på:
-
Enda et nytt familiemedlem
På slutten av mandagens blogginnlegg skrev jeg at vi hadde fått en veldig koselig beskjed den dagen, og nå kan jeg endelig fortelle! Eileif ble bestefar for andre gang om mandag! ❤ Fra før er han farfar til lillemor som nå er 2 1/2 år, om mandag ble han morfar til denne vakre lille, og egentlig helt passe store, jenta:
Man blir jo litt tullerusk av bare å se på bilder, så vi gleder oss masse til vi får dratt innover og hilst på, forhåpentligvis om et par uker. Sånn blir det dessverre når de bor et stykke unna. Men jeg er så takknemlig for at mammaen til skjønnheten sender meg bilder, her er ett fra om onsdag, da de hadde kommet hjem fra sykehuset:
Tenk å være så heldig og få ha to nydelige lillemor’er! Pandemien ødela mye for oss de to første årene av den eldste lillemor’ens liv, men det håper jeg vi kan få tatt igjen og gjort bra igjen. Og at vi også kan få ha jevnlig kontakt med denne splitter nye lillemor’en ❤
Del dette på:
-
17. mai 2020
17. mai 2020 ble jo en veldig annerledes grunnlovsdag for veldig mange. For oss ble feiringen nøyaktig slik den har vært de siste årene, og det var ganske deilig.
Dagen startet med en liten tur med Nairo. Helt uten å tenke over det, hadde jeg “pyntet” meg for anledningen:
Vi bor ikke akkurat i noen dramatisk natur, men man blir ganske nasjonalromantisk av å ha det slik rundt seg også:
Om lørdag fikk Nairo sitt årlige bad, og han ble skikkelig fluffy (og jeg fikk strøket ut nok et punkt på to do-lista fra hjemmekontorperioden):
Vel, det er feil å si at det var det årlige badet, for på grunn av hofta hans fikk han ikke noe bad i fjor (noe han garantert ikke var lei seg for). Jeg vil ikke påstå at han hverken luktet vondt eller var ekkel å ta på nå, men det var greit å bruke et kvarter på å få han ren. Nå røyter han så ille at jeg egentlig burde gre han et par-tre ganger hver dag 😉
Husker dere antrekket jeg hadde kjøpt til lillemor, som jeg skrev om i forrige innlegg? Til min store glede valgte de å ta på henne kjolen i går:
Det var så uventet, og jeg ble så glad at jeg gråt! Se på denne vakre lille snuppa, som fylte 5 måneder i forrige uke, og som jeg ikke har sett siden begynnelsen av mars. Jeg lengter sånn etter å ha henne på fanget, snuse på henne og bare kjenne henne inntil meg at jeg holder på å bli koko <3 Er det bare meg som er overforsiktig, som ikke vil ha nærkontakt med henne så lenge denne pandemien er over oss?
Vi skulle som vanlig til mamma, og jeg har de siste par ukene vurdert om jeg skulle ta på meg festdrakten. Hadde dåpen til lillemor gått som planlagt, hadde jeg jo sydd i maljene til brystkjedet for lenge siden, men jeg kom jo aldri så langt. Men om lørdag hev jeg meg rundt, tok noen mål og sydde i maljene (nok et punkt strøket ut på to do-lista!), og dermed ble det festdrakt i går.
Det er noen cacher rundt omkring i byen som jeg ikke rekker opp til. Eileif er riktignok ikke veldig mye høyere enn meg, men jeg spurte pent om vi kunne dra litt tidligere så han kunne hjelpe meg, og snill som han er sa han ja. Den første vi stoppet ved krevde litt “klatring”, og han ville ikke skitne til penklærne, så vi dro videre til nummer to. Den fikk han tak i uten problemer, og så ble det en stopp ved turistkontoret, for funn nummer to:
Teite meg glemte å ta bilde såpass langt ned at brystkjedet ble synlig, men men. Jeg ble ganske så fornøyd, det ble sittende litt lavt nede, men det må det nesten bli hvis det ikke skal ligge over den store sølja.
Tok oss en gåtur langs indre havn, det er nå en vakker by vi bor i:
På vei tilbake mot bilen møtte vi først den ene sjefen min, og så et vennepar og deres to barn. Veldig trivelig!
Så var det opp til mamma, her er litt av hennes utsikt over byen:
Vi var der såpass sent i går at maten mer ble middag enn lunsj, og årets første nykommer på bordet var terteskjell med fiskepudding og reker/scampi:
Dette var en skikkelig trip down memory lane tilbake til ’70- og ’80-tallet, jeg glemte jaggu å ta bilde før jeg begynte å spise 😉
Så var det det sedvanlige:
Det vil si, de hvitløksmarinerte rekene var også nye av året.
Desserten var også en nykommer; vaniljeis og fersken:
Namnamnamnam!
På vei hjemover stoppet vi ved den første cachen igjen, for nå gjorde det ikke noe om Eileifs klær ble møkkete (det var han selv som ville stoppe, og det er jeg som vasker disse klærne 😉 ), og nå var det ikke noe problem å “klatre” for å få tak i den.
Som sagt, en helt normal 17. mai for oss. Og utifra hva jeg har lest og sett og hørt, så var det mange som gjorde litt ekstra ut av dagen i forhold til de retningslinjene vi må forholde oss til, så jeg håper alle fikk en veldig fin feiring uansett.
Del dette på:
-
Mars 2020
For noen merkelige uker. Halve mars var normal, den andre halvdelen har vært totalt unormal. Jeg sitter fremdeles med hjemmekontor og gjør så godt jeg kan ut av en snodig situasjon, Eileif er i karantene/sykmeldt/permittert (for ordens skyld: han er i god form, har bare milde symptomer. Kan like gjerne være en helt normal forkjølelse). Men den siste dagen i måneden fordrer en oppsummering, så her kommer den.
Månedens høydepunkt:
Siden lillemor har slitt med kolikk og foreldrene dermed ikke har hatt så mange pustepauser, tok jeg henne med på trilletur i begynnelsen av måneden. Et par timer ute i lufta, bare henne og jeg:
Hun sov og “knirket” (laget sånne nydelige knirkelyder bare babyer og valper lager) seg gjennom hele turen, og jeg fikk erfare at det er sabla tungt å dytte barnevogn i oppoverbakke :p
Månedens bøker:
Den første var Vanvittig skyldig av Liane Moriarty:
Hva jeg synes om den kan dere lese her.
Den andre var Over horisonten av Jojo Moyes:
På noen bokomslag står det at dette er hennes beste bok til nå. Nå har ikke jeg oversikt over i hvilken rekkefølge bøkene hennes har kommet, men det er ikke den beste boka hennes jeg har lest. Omtale her.
Månedens Nairo:
De fleste hunder kan ha noen merkelige sovestillinger, det er ikke forbeholdt hverken Finsk Lapphund generelt eller Nairo spesielt. Men jeg måtte le da jeg oppdaget han liggende slik:
Okay, jeg klarte jo å vekke han, men han sov sånn. Med bokhylla som hodepute. Det er ingen tvil om at han liker å ha hodet høyt når han sover 😀
Månedens geocaching:
Dette har vært en laber cachemåned. Februar var heller ingen god cachemåned, men jeg håper april blir bedre. Jeg skal ihvertfall prøve å få så mange turer ut som mulig i påska, må bare finne noen områder med lite folk. Høydepunktet for mars ble uansett turen om lørdag:
Månedens strikketøy:
Nope, fremdeles ikke strikket en eneste maske. Jeg har laget meg en to-do-liste over ting jeg vil ha gjort før påskeuka er over, og jeg har skrevet strikking på den, så jeg håper det motiverer meg til å ta frem pinnene igjen. Om det så betyr at jeg må fravike fra regelen min om å ikke ha to UFO’er på én gang, for da kan jeg begynne på noe nytt.Månedens naturbilde:
Jeg er som kjent ikke noe glad i vinteren, men akkurat denne gåturen synes jeg var veldig koselig fordi det kom så himla mye snø på en gang som ikke ble liggende:
Og så satser vi på at det var det siste snøfallet for denne sesongen 🙂
Del dette på:
-
Kos med lillemor
Den opprinnelige planen i går var at Eileif, Nairo og jeg skulle ta vedlikehold på en av mine cacher på Aspedammen. Utover det skulle dagen tilbringes sånn som jeg helst tilbringer søndager: ta livet med ro hjemme. Men tidligere i uka ble det bestemt at vi skulle besøke lillemor med foreldre, og ikke 1000 ville hester kunne holde meg unna! Dermed ble det tur, så et raskt besøk hos mamma for å hente lapskaus (namnam!), og så: barnebarn-kos! Hun sov godt da vi kom, og jeg satt en halvtime ved siden av vugga og bare strøk på henne:
Jeg skal ikke påstå at jeg er vant med babyer, tvert imot. Egentlig synes jeg det er tryggest å sitte komfortabelt og få så små barn plassert i armene mine, da er det liksom ikke stort jeg kan gjøre galt selv. Men ærlig talt, det var bare å gi meg selv en stille pep-talk, og dermed var hun i armene mine <3
Helt sikkert O Sole Mio-som synges, alle babyer synger O Sole Mio :p
Slutt med fotograferingen!
Litt motvillig ga jeg henne videre til den stolte farfaren:
Og han fikk et smil!
For nei, det er ikke mageknip eller noe som helst sånt, det er et smil! 😀
Eileif fikk gitt henne mat, og selv om det er mange år siden han har hatt noe med babyer å gjøre, så falt det så naturlig for han, og det var så fint å se farfar og barnebarn sammen <3
Del dette på:
-
Vår julaften 2019
Selv om feberen fortsatt var på plass, var formen såpass bra i går formiddag at vi bestemte at det var jeg som skulle hente mamma. Første stopp var Kiwi for å hente en pakke (“julegave” fra meg til meg), og så benyttet jeg muligheten til å ta en cache. Det er sjeldent jeg har muligheten/tar meg tid til å cache på julaften, så det er greit å ta en enkel når jeg først har tid.
Så kjørte jeg dit mamma bor, der fikk jeg også tatt en prat og utvekslet gaver med datteren til Eileif. Alltid like koselig å prate med henne, blir altfor sjeldent. Mamma kom imens vi skravlet, og da bar det videre til kirkegården for å tenne lys på familiegraven og en grav til.
Lille julaften fikk lillemor og hennes foreldre komme hjem fra sykehuset, hurra! Hun spiser så godt på egenhånd at de synes det var trygt å slippe de ut, og det vet jeg foreldrene var veldig glade for. Jeg visste at de hadde gaver til oss (de fikk sine gaver av oss da Eileif var på sykehuset om lørdag), så jeg hadde avtalt at vi skulle stikke innom hvis det ble tid. Og det ble det! Jeg fikk endelig sett verdens vakreste med egne øyne, og jeg er så forelska!
Siden jeg ikke er helt frisk, kunne jeg ikke holde henne. Men jeg fikk sett på henne og jeg har en mistanke om at jeg aldri kommer til å få sett nok <3
Mamma synes også det var veldig stas å få sett ste-oldebarnet sitt.
Vi klarte å rive oss løs og dra hjem, hvor mamma satt igang med matlaging, assistert av Eileif. Vi pyntet det siste på lille julaften, og som vanlig har alle favorittnissene mine plass på den ene bokhylla:
Årets nye nisse står helt til høyre, her er et nærbilde av han, som dessverre ble litt mørkt:
I likhet med fjorårets nye nisse, er denne også laget av Lisa, støpt i betong og håndmalt. Skikkelig søt!
Hvert eneste år prøver vi å få spist mellom klokka 16 og 17. Hvert eneste år feiler vi på det, i går fikk vi satt oss ved 1730-tiden. Da var jeg så sulten at jeg trodde jeg skulle spise opp hele 4,9 kilos kalkunen alene, men det klarte jeg ikke :p Men tid til en selfie ble det 🙂
Like god mat som alltid, det er verdt å vente et helt år på dette måltidet altså!
Nairo var mye mindre redd for mamma i går enn det han normalt er. Men han står alltid klar på kjøkkenet når mamma skal renskjære kalkunen etter middag, for da vet han at det havner noe til han også 😉
Og så var det tid for pakker. Nairo var spinnvill etter gaver i går, har aldri sett han så desperat!
Og vi fikk så mye fint, alle sammen! Blant annet fikk jeg ikke mindre enn 6 bøker, men 4 av de er i en serie hvor jeg vil vente til jeg har alle bøkene før jeg begynner å lese de. Og ikke alle bøkene i serien er gitt ut en gang, så der må jeg nok vente en stund.
Det ble tidlig kvelden på meg i går, feberen kom og gikk, og det var greit å la kroppen og hodet få hvile. Men nok en gang gikk jeg og la meg med et smil etter en deilig julaften, og smilet var nok litt større i går enn det pleier fordi den aller beste julegaven var å få se lillemor <3
Del dette på:
-
Farfar og barnebarn
I dag skulle vi endelig inn til Kalnes for å hilse på lillemor og de stolte foreldrene. Lillemor er 8 dager gammel i dag, og de må bli litt ekstra på Kalnes siden hun er født litt tidlig og er litt lita ennå. Dessverre har jeg hatt feber siden onsdag, og da måtte jeg bli hjemme. Jeg har vært ordentlig lei meg i hele dag… Jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor jeg ikke kan besøke de når jeg ikke er 100 % frisk, men jeg hadde gledet meg så veldig til å se henne og ikke minst å se Eileif sammen med sitt første barnebarn for første gang. Så selv om jeg ikke hadde feber i formiddag, må jeg være symptomfri i minst 48 timer, og dermed måtte jeg holde meg hjemme. Eileif dro, med klare instruksjoner om å ta mange bilder, få tatt noen bilder av han og henne, og gi henne masse kos fra meg. Heldigvis gjorde han alt, og jeg har fått ok på å legge ut et par bilder. Så da gjør jeg det!
Stolt farfar med vakreste lillemor:
Jeg klarer ikke se meg mett på henne! <3
På armen til mammaen sin:
Og nå gleder jeg meg enda mer til å få se henne. Jeg har litt feber igjen i kveld, men jeg føler meg ikke dårlig på noen som helst måte, så jeg håper feberen gir seg og jeg kan få sett henne snart.
Del dette på:
