-
Uka i bilder
Jeg har egentlig ikke helt kommet over de 4 dagene med perfekt feiring jeg hadde i forrige uke, samtidig har det skjedd så mye utenom det vanlige denne uka, at forrige uke føles veldig lenge siden. Når det er sagt, er det fortsatt helt uvirkelig at jeg har fylt 50, og jeg mistenker at jeg aldri helt kommer til å skjønne det. Men, nå går vi over til denne ukas bilder.
Det er mørkt når jeg kjører på jobb for tiden, men da jeg parkerte på jobb mandag morgen, var det begynt å lysne og månen var så bitteliten:

Og plakaten på kontordøra mi hadde blitt modifisert:

Om onsdag ble jeg feiret på den ene jobben, med bursdagssang, gavekort til stedet der jeg fikser neglene, og is og ostekake:

På kaka står det: Gratulerer med dagen, Kjersti 50 år på persisk. Jeg er heldig, jeg! ❤️
Om onsdag lastet jeg ned en stjernekart-app, for er det noe jeg er dårlig på, så er det stjerner, stjernekonstellasjoner og planeter. Jeg lastet den ned på dagtid, så det var ikke noen stjerner å se, men da “spolet” den frem til kveldstid i den retningen jeg pekte telefonen, og til min store overraskelse var det dette som dukket opp:

Arkas, den forrige hunden min, var oppkalt etter Arcturus, og det smalt i hjertet mitt at dette var det første jeg fikk se ❤️
Og når vi snakker om hunder: Nairo har satt igang sesongens røyteperiode, og det er altså dotter med underull absolutt over alt i hele huset. Han er ikke kjempeglad i å bli gredd når han røyter, antagelig lugger det litt, så jeg prøver å legge inn noen minutter børsting her og der. 5 minutters børsting om torsdag resulterte i en ny hund:

Om fredag skulle det være avskjedsfest for sjefen min på den ene jobben, derfor valgte jeg å ikke dra hjem etter jobb, men heller først ta turen til Sarpsborg. Der ble det 6 cachefunn: 5 lab’er og 1 tradisjonell. Så dro jeg til Nordby og fikk kjøpt meg 3 par nye skoletter. Jeg tok en opprydning i skoene mine i sommer og satt igjen med 2 par skoletter, hvor jeg nå i høst har oppdaget at det ene paret er så slitt innvendig at det føles som om jeg går på en spiker, og det andre paret har for høye hæler for tærne mine. Da er det fint med 3 for 2 på Skopunkten, og selv om det ikke er superkvalitet, så holder de fint i 5-6 år.
Så var det fest, og dagens BeReal ble tatt nedover Storgata:

Deler av mammas danske “familie” er på norgesferie, og i går var vi invitert til hytta de leier for skravling og middag. Eileif og jeg tok da først turen til Fredrikstad for litt caching, og jeg fikk de 9 funnene jeg trengte, fordelt på 8 lab’er og 1 mystery bonus. De 8 lab’ene var fullføring av 2 lab-runder jeg hadde begynt på tidligere, godt å ha de unnagjort.
Så fant vi frem til ei hytte i Skjebergkilen med fantastisk beliggenhet, og dagens BeReal kom da jeg hadde denne utsikten:

Kveldssola midt i trynet, men det var bare deilig!
Da jeg var ute med Nairo i morges, ble jeg oppmerksom på disse bladene like ved inngangsdøra:

Jeg har ingen peiling på hva slags plante dette er, men har du sett for en fantastisk farge? 🥰
Resten av dagen har gått med til rydding, og til å se både Skal vi danse og Stjernekamp fra i går. Har ikke fått sett Beat for Beat fra fredag, men det skal jeg nok få til i løpet av kommende uke.
I tillegg skal jeg få lagt ut talen jeg måtte lese på bursdagsfeiringen min, den har endelig kommet seg hjem, og jeg lovte dere å legge den ut, så den kommer i løpet av uka 😂
-
Jentekveld på hytta
Lørdagen startet jo med CITO og event ved Elgåfossen. Da det var ferdig, dro Eileif og jeg hjem for å puste litt, og for å pakke det som skulle være med til jentekveld på hytta. Kom oss av gårde i hver vår bil, men det som normalt er en kjøretur på ca 45 minutter, skulle vise seg å ta mye lengre tid.
Jeg stoppet kjapt innom mamma for å levere noe til henne, og dro så videre utover. Da jeg kom til Løkkebergkrysset, var det unormalt mye kø, spesielt fra Hellekleiva (gamle E6) og videre nordover i Norge. Stusset egentlig ikke så mye over det, annet enn at jeg synes det var litt rart.
Kom meg opp Hellekleiva og mot krysset der jeg skulle ta inn mot Sponvika. Da var det plutselig mye biler fra Sverige (de kom fra gamle Svinesundsbrua), men også fra Sponvikaveien og ut på gamle E6, de skulle i motsatt retning av det jeg kom. Da jeg endelig fikk svingt inn på Sponvikaveien, sto det mer eller mindre bom stille. Helt tilfeldig kom det nyheter på radioen, og jeg hørte noe vagt om en ulykke. Siden jeg ikke fikk rikket meg så mye som en centimeter, valgte jeg å sjekke mobilen, og det viste seg at det hadde vært en ulykke på E6 sånn ca midt mellom avkjørsel 1 og 2, det vil si i samme område som jeg befant jeg. Ringte Eileif, og vi fant ut at han var ca 6 biler bak meg.
Da jeg kom frem til rundkjøringen ved tollstasjonen, fikk jeg pratet med en toller som sto vakt. De hadde fått beskjed av politiet at det skulle være trafikkdirigenter både i Løkkebergkrysset og i Sponvikakrysset, noe jeg kunne avkrefte, og da forsto jo både tolleren og jeg hvorfor så mange bilister forsøkte å kjøre ut på E6 ved tollstasjonen, de hadde jo ikke fått beskjed om at E6 var stengt.
Etter langt og lengre enn langt kom jeg meg vekk fra køen, med Eileif like bak, og siden vi hadde mistet mye tid, var det bare å hive oss rundt og gjøre klart til jentekveld på hytta.
Det ble lyslenker i trappa og ballonger både i trappa og i de gamle portstolpene nede ved parkeringen:

Pop-up partytelt var kjøpt inn for anledningen, og det ble dekorert med både ballonger og lyslenker:

Og bålpanne var også kjøpt inn, og bålmester Eileif hadde ingen problemer med å få fyr:

Gjestene var bedt til kl. 1700, pizzaen skulle være henteklar kl. 1730. Eileif dro fra hytta kl. 1635 og hadde ikke vært fremme ved pizzasjappa før kl. 1725, en strekning som normalt tar 15 minutter.
De første gjestene kom presis kl. 1700, det var Cecilie, Anita og Solveig som kom med ballonger og flagg og bursdagssang:

Et kvarter forsinka kom Marit og Ramona:

Og en halvtime forsinka kom Lisa:

Jeg synes det er merkelig at ingen ble enda mer forsinka med tanke på hvor stillestående køen var!
Vi fikk skravla litt rundt bålpanna:

Og da Eileif kom med maten, måtte han pent leke fotograf før han dro:

Det var 4 til som var bedt, men som av diverse årsaker ikke kunne komme. Skulle gjerne hatt dere der, men har full forståelse for at det ikke passet ❤️
Jeg glemte helt å ta bilde av gavene, men jeg er helt overveldet over hvor snille folk jeg har rundt meg! Av Grillkløveret (Anita, Cecilie og Solveig) fikk jeg cape til festdrakten min. Av Ramona og Marit fikk jeg en boks med masse godsaker oppi, blant annet godis, te, tekopp, sokker, fotpleie og duftlys. Og av Lisa fikk jeg en spesiallaget coin (geocaching trackable) med gratulasjon og mitt nick og navn på. Tusen takk til dere alle sammen! ❤️
Så var det mat, og 3 pizzaer til 7 mennesker var kanskje litt i overkant, men det ble pizza til middag på Eileif og meg i går også:

Da vi var ferdige å spise, fikk jeg en tale jeg måtte lese opp, som jeg visstnok skal ha skrevet selv… Kan ikke huske å ha gjort noe sånt, og jeg er ikke tøff nok til å omtale meg selv på den måten jeg måtte 🤣 Talen ligger igjen på hytta, men jeg skal legge den ut i et eget innlegg når jeg får den hit hjem. Kjæra nånn, som jeg lo! 😂
Dagens BeReal skulle tilfeldigvis tas sånn tidlig på kvelden:

Mørket senket seg, og det ble mer og mer koselig å sitte der ute:

Dessverre ble det også kaldere og kaldere, og vi pakket oss inn så godt vi kunne, samtidig som vi spiste kake og godis, og drakk te og kaffe. Vi prøvde oss på smore’s (første gang for meg), men det var ikke noen suksess. Rett og slett ikke godt. Skravla gikk i ett og latteren satt løst, akkurat sånn jeg ønsket meg! Det er ikke nødvendigvis så lett å samle sammen venner hvor ikke alle kjenner hverandre fra før, men jeg visste at alle disse er sosiale og ikke redd for å møte nye mennesker, og til felles hadde de at de alle synes det var moro å erte meg fordi jeg ikke er helt komfortabel med å fylle 50 🤪
Marit, Ramona og Lisa dro først, heldigvis hadde den verste køen løst seg opp for Ramona og Marit, da de ikke hadde noe valg på hvor de kunne kjøre. Lisa svingte rett inn i Sverige, og slapp derfor unna all kø, men hun så jo at det var mye kø inn mot Norge.
Solveig, Anita, Cecilie og jeg flyttet oss rundt bålpanna, det hjalp betraktelig. Anita takket for seg en stund senere, da var det nesten ikke kø i det hele tatt.
Vi tre som da var igjen ble sittende og skravle en liten stund til, før vi ryddet opp det mest nødvendige og jeg fikk pakket maten og godisen med meg i bilen. Slik så det ut nedenfra før vi slukket lysene:

Veldig koselig!
Ingen kø for oss, og jeg var hjemme ca 2230. Hadde helt sikkert holdt ut lengre, men var glad for å komme hjem og få varmen i meg under dyna, tok ikke lang tid før jeg sluknet.
Tusen hjertelig takk for en fabelaktig kveld, alle 6! Dere sørget for at det ble en nydelig og ufattelig morsom avslutning på min 4 dagers feiring, og jeg klarer ikke helt å finne ordene for hvor takknemlig jeg er for både selskapet, humoren, gavene og omtanken ❤️ Jeg har faktisk glemt litt underveis at det faktisk var 50 jeg fylte, og det forteller meg at jeg har hatt en sabla fin feiring fra onsdag til lørdag 🥳🎈🎁🥲
Så vil jeg også takke for alle blomstene jeg har fått av både den ene jobben, av Annikken og hennes mann, av Grillkløveret, og av sekretærkollegene mine. I tillegg vil jeg takke for den nydelige vannflaska med hundetegninger på, og serviettene med også hundetegninger på som jeg fikk av barna til Solveig. Herlighet, så heldig jeg er! 🥰
-
50-årsdagen i bilder
Så var det min tur til å bli 50! Jeg elsker å ha bursdag, og jeg er ikke redd for å bli eldre, men det er helt surrealistisk å vite at jeg har blitt 50. Tallet er altfor gammelt sammenlignet med hvordan jeg føler meg, men jeg synes jo ikke andre 50-åringer er gamle. Ja, jeg vet at det ikke er noe logikk i denne tankegangen, men sånn er det nå en gang 🤪
Dagen i bilder, med litt tekst:
Våknet kl. 0600, da så det sånn ut fra senga:

Nairo står som regel ikke opp sammen med meg, men i dag gjorde han det, og det var en veldig trøtt gutt på badet:

Ei trøtt jente også, forsåvidt:

Et par timer senere, og etter den obligatoriske tekoppen, var det frokost:

Så sto Eileif opp, og jeg fikk gaver! Denne første hadde jeg ønsket meg, mansjettknapper med byvåpenet til Halden til festdrakten min:

Eileif hadde misforstått da han bestilte, så han bestilte to og trodde det var to knapper, men det var to sett knapper. Så nå har han et par også 😂
Så fikk jeg heldag på Spa og velvære:

Gleder meg allerede! ❤️
Og til sist fikk jeg rosa Smeg vannkoker:

Har du sett noe så lekkert? 😍 Vannkokeren jeg har hatt hjemme har vært vanskelig å få opp lokket på, i den grad at jeg har stått og blitt sur. Så selv om jeg ikke ville kjøpe ny bare fordi lokket var teit, så er jeg på ingen måte lei meg for denne rosa skjønnheten 😄
Nairo gratulerte meg med å vinke til meg:

Det vil si, det er nok ønsketenkning fra min side, for han gjorde det for å få godbit. Og det fikk han ❤️
Jeg har tatt meg ferie fra og med i dag og ut uka, men om mandag ble jeg feiret på den ene jobben min av de som var på jobb (vi har høstferie nå) pluss sjefen på den andre jobben min. Fikk nydelig mat og vakre blomster, og en plakat som sa at jeg snart er 50. I dag har to kolleger sendt meg dette:

Kan jo ikke annet enn å le 😂
En dusj måtte til sånn midt på dagen:

Og få minutter før vi satt oss i bilen, ble en nydelig bukett fra ei venninne og hennes mann levert på døra:

På vei til Strömstad for å spise middag sammen med mamma og hennes kjæreste, stoppet Eileif og jeg så jeg fikk tatt en cache i dag. For man må jo ta en cache på bursdagen sin, og det var en av Lisas cacher jeg valgte å ta:

Dette bildet er tatt 3 minutter før klokkeslettet for min fødsel var for 50 år siden. Jeg tok et par bilder akkurat på klokkeslettet også, men de ble så ræva at de var bare å slette. Tenk, jeg er 50… Men som mamma så festlig sa da hun ringte i morges: “Tenk om jeg hadde fått deg 10 år tidligere, da hadde du vært 60 i dag!” 😮
Vi spiste på Park, og teite meg tok bare bilder av drikke og mat. Men dere kan se noen utydelige fjes bak eplemosten her, det er mamma og hennes kjæreste:

Mamma spiste torsk, hennes kjæreste og Eileif spiste pepperbiff, jeg spiste plankebiff:

Namnamnam!
Av de to fikk jeg penger og to vakre miniatyr orkideer:

Passet perfekt, for jeg måtte kaste to orkideer tidligere i år.
I tillegg til alt dette har jeg fått så mange gratulasjoner på Facebook, SMS og Snap i dag at jeg er helt overveldet. Elsker å ha bursdag (når man ikke tenker på tallet), og er så takknemlig for alle som tar seg tid til å sende en hilsen. Tusen takk! ❤️ Dagen har vært helt perfekt, og jeg skal feire på forskjellige måter i 3 dager til 🥰
-
Kvelden med Grillkløveret 2023
Aldri et år uten kvelden med Grillkløveret, og i år kom kvelden sent men godt! Om lørdag var dagen her for i år, og etter å ha cachet og handlet, dro jeg til Solveig for å gjøre klar salaten, som var en av tingene jeg bidro med i år. Vi gjorde det litt annerledes i år med maten, men det var jaggu like godt som alltid!
Et midlertidig nytt medlem fikk vi i år, Stella:

Årets nyhet var grillvott og grytekluter med logoen vår på:

Nå tror jeg vi snart må skaffe oss en egen bod for å få plass til alt vi har til disse kveldene 😂
Forretter var som normalt scampi:

og mozarella med skinke, men asparges med skinke tror jeg ikke vi har hatt på en stund, hvis vi noen sinne har hatt det før:

Hovedretten var to forskjellige grillspyd sammen med focaccia med smør, to typer potetsalat og vanlig salat med mangodressing:

Årets selfie:

Så skulle desserten på bordet, og da ble jeg jaggu overrasket med bursdagssang og cupcake med stjerneskudd med den kommende alderen min på:

Det er noen dager igjen til D-dagen, men det var utrolig hyggelig å bli gjort stas på av 3 av de beste venninnene:

Jeg har ingen problemer med å bli eldre, og jeg elsker å ha bursdag, men jeg må si jeg sliter litt med årets tall:

Men det er bare å gjøre det beste ut av det og omfavne det kommende tiåret på samme måte som det tiåret jeg legger bak meg.
Takk for nok en strålende kveld, Cecilie, Anita og Solveig! 🍀❤️
-
Min bedre halvdel fyller år
Han som er gal nok til å dele livet sitt med meg har bursdag i dag! Som vanlig vil han ikke ha noen feiring, han klarte ikke engang å finne på noe han ønsket seg. Eller jo, han ønsket seg noe, men det er i flere tusenkronersklassen, så han har rett og slett fått penger av meg for å spare til det. Men det var ikke det jeg skulle skrive om. Jeg ønsker jo å feire ham, så da får jeg gjøre det på en måte jeg liker og som han kan tolerere, nemlig med et blogginnlegg om han 😄 Så her følger noen ymse bilder fra de siste 12 månedene.
Ut på tur en septemberdag i fjor:

Selv om han ikke er utpreget handy, så prøver han å fikse så godt han kan:

Han har en engels tålmodighet og blir med meg på caching selv om han ikke synes det er særlig festlig. Han til og med klatrer for meg, selv om jeg helt sikkert kunne klart denne selv:

Igjen, ut på cachetur, dette er dagen etter Nairos 12 årsdag i fjor:

Det er 7 dager mellom bildet over og bildet som kommer nå, helt tydelig at det hadde skjedd et værskifte:

At Eileif synes det er viktigere å kose med Nairo enn å sette ut lykter og planter for sommeren, skal jeg forsåvidt være enig med han i. Men her er det omsorgen han har for Nairo som jeg vil trekke frem. Han ville nok gjort alt for den hunden:

Og som mannfolk flest, blir han aldri helt voksen 🤪

Gratulerer med dagen, mannen min, jeg elsker deg ❤️
-
Nairo er 12 år i dag
Tenk at denne vakre gutten, mammas lille vakre, er 12 år i dag! Så klart han fikk den tradisjonelle bursdagsmiddagen sin; våtfôr med alderen skrevet i tørrfôr:

Skal love dere at det var en utålmodig gutt som ventet på å få et “værsågod”:

Maten gikk ned på høykant, og så var det tid for gave. Gammel hund glemmer ikke yndlingskunst: gi begge/sitte bamse:

Rett inn i stua for å pakke opp og tygge opp:

Det vil si, det tar sin tid før han klarer å tygge opp det der 😊
Arkas ble bare 10 år (nesten 11), så jeg har aldri hatt såpass godt voksen hund før. Og det jeg merker det best på, er at han hører dårligere. Både sånn i det daglige, men spesielt når han sover. For når han sover tungt nå, hører han antagelig ingenting eller ihvertfall veldig lite. I går morges sto jeg opp. Han sov på gulvet på soverommet mitt, og han pleier da å være med meg på badet og så ned i 1. etasje. Men i går ble han liggende på soverommet, og han kom ikke etter meg ned. Etter rundt 45 minutter går jeg opp på badet i 2. etasje, og fremdeles ingen Nairo, så jeg ble jo bekymret. Da jeg var ferdig på badet, gikk jeg inn på soverommet, satt meg ned ved siden av han og strøk han litt på ryggen. Og vips, da våknet han, og ble med meg ned. Han skjønte derimot ingenting da jeg gikk rett ut i gangen og tok på meg for å dra på jobb, han trodde jo at jeg akkurat hadde stått opp og skulle sitte ved pc’en litt. Vi merker også den dårlige hørselen hans da vi kommer hjem, for han hører ikke lenger at bilen kjører over grusen på gårdsplassen, og ofte hører han ikke at vi låser oss inn ytterdøra heller. Men hvis dårlig hørsel er alt han skal slite med på sine godt voksne dager, så skal jeg jaggu være glad på hans vegne!
Gratulerer med dagen, mammas lille vakre, jeg er SÅ glad i deg ❤
-
Bursdagen til en Lady
Det er min dag i dag! Jeg er barnlig nok til å glede meg over min egen bursdag, og selv om jeg ikke trenger noe stor ståhei, så liker jeg å markere dagen med å gjøre og spise ting jeg liker. Og så blir jeg så latterlig glad av alle gratulasjoner, uansett om de kommer på Snapchat, telefon, SMS, Messenger, Facebook eller Twitter! Er så stas! 😍
Årets bursdagsfilter fra Snapchat måtte prøves:

Planen for dagen var å ta med Eileif til Lökholmen for å cache litt, og så handle litt på Nordby. Handle litt nødvendigheter, og også se om jeg kunne skape et behov (les: gå litt rundt i butikker og se om det er noe som frister 😉). Så vi dro til Lökholmen, fant en grei parkering, og la i vei mot første cache. Der slet vi litt da både en mast og en fjellvegg surret litt med mottaksforholdene på GPS’en, men vi fant cachen til slutt. Så videre til neste, og da måtte vi opp denne skråningen:

Det gikk jo helt greit, og måtte feires med en selfie på toppen:

Det tok ikke lang tid før vi ble belønnet med litt utsikt mot hav:

Og vips, så var vi fremme ved den andre cachen for dagen. Det var meningen at den skulle være vanskelig, så Eileif fant seg en sitteplass hvor han kunne studere omgivelsene etter cachen:

Imens jeg krøp rundt på utsiden av trærne og tittet både høyt og lavt. Jeg fant den til slutt! Og da gikk jeg inn i treet og tok en pause sammen Eileif. Utsikten var upåklagelig:

Videre til den siste av denne lille turen, og her rota vi lenge for å finne riktig tre. Enden på visa var at vi klatret litt opp i flere trær for å se om det hjalp, og da ble Eileif plutselig omdannet til et ekorn:

Og cachen ble funnet!
Så var det en letterbox jeg hadde lyst til å prøve på siden vi først var i området. Ikke noen sti i den retningen, så det ble mye bushing og våte svaberg, men hele tiden hadde vi utsikt utover havet og mot Hvaler:

Vi fant letterboxen, heldigvis, og startet så på tur videre for å finne en annen tradisjonell. Men da vi var rundt 80 meter unna, etter å ha klamret oss både opp og ned svaberg, måtte vi bare kaste inn håndkleet da det ble altfor bratt og glatt. Heldigvis vet jeg at den cachen skal være lettere tilgjengelig fra en annen retning, så det er bare å ta turen ut dit en gang til. Eller flere ganger til 😊
Klokka var nå såpass mye at det var bare å glemme hele Nordby-planen, så vi dro heller på Stene og fikk kjøpt litt mat og diverse. Da var det plutselig tid for dagens BeReal:

Og dere: last ned BeReal og bli med! Det er så moro, og det tar ett minutt av dagen din. Det er ikke en app du blir sittende og scrolle i flere timer hver dag, og skulle du ikke ha mulighet til å ta bilde når den ber deg om det, så tar du det senere. Men det er mest moro å ta det samtidig som alle andre, for det gir et artig øyeblikksinntrykk av hva som foregår blant de du kjenner 🙂
Nok om det 🙂 Vi kom oss hjem til en ellevill Nairo (hater å la han være hjemme, men han kan ikke være med til Sverige da vi har sluttet å gi han svensketabletten, og han hadde ikke klart seg bra i det utfordrende terrenget i dag), og ikke lenge etterpå var det tid for min tradisjonelle bursdagsmiddag; tartar på min måte:

Namnamnam!!! 😍
Og helt til slutt må jeg ta med bursdagspresangen fra Eileif, for dere lurer helt sikkert på hvorfor innlegget har fått den tittelen det har fått. Joda, se her:

Ikke bare har jeg blitt Lady, men jeg “eier” også en bitteliten jordflekk i Skottland! Den ligger rundt halvannen mil sør for Edinburgh, og en vakker dag må jeg jo komme meg dit og besøke eiendommen min! Dette er en av de mest artige gavene jeg noensinne har fått, og selv om det er veldig stas, så forventer jeg ikke at noen kaller meg Lady heretter altså 😂 Men jeg er så takknemlig for at jeg har en oppfinnsom og omtenksom mann ❤
-
Helgen gikk ikke helt etter planen
De fleste som kjenner meg, vet at jeg hater husarbeid. Men selv om jeg hater det, så vet jeg at det må gjøres, så planen for i går var å ta en skikkelig sjau i 2. etasje. Grundig vask av badet, støvsuge både gulv, tak og vegger, kanskje også få ryddet litt både i kottet og på garderoberommet.
Før jeg i det hele tatt rakk å starte med det, startet jeg dagen med å sette igang oppvaskmaskinen, og så snart den var ferdig og Eileif hadde stått opp, fikk jeg satt på første maskin med klesvask. For øyeblikket ligger det en del klær til vask som enten må vaskes i små porsjoner, eller type tøy som vi har lite som skal vaske sammen med. Så jeg hadde tenkt å ta mest mulig av det i går.
Første maskin gikk fint, og jeg satt igang maskin nummer to. Da åpnet det seg en mulighet for å besøke ei snuppe jeg er veldig glad i, som fylte 17 for en ukes tid siden. Så da dro jeg til henne, og satt nesten en times tid og skravlet og fikk masse kos av kattene på gården. Den korthårede ville knapt forlate meg:

Den langhårede var bittelitt mer skeptisk, men veldig kosete når han først kom helt bort til meg:

Kom meg hjem igjen, og like etterpå var maskin nummer to ferdig. Eller nei, den var ikke ferdig, den sto bare å blinket på en måte den ikke på noen som helst måte skal blinke. Så da måtte jeg tilkalle forsterkninger:

De (les: Eileif) fikk tømt maskinen for nok vann til å få opp døra, heldigvis ser det ikke ut som skjorta til festdrakten min er ødelagt!
Håpet at maskinen bare hadde fått hikke, så jeg satt igang nok en maskin, denne gangen Eileif sine arbeidsklær. Men nei, de måtte ned og tømme maskinen for vann manuelt igjen, og da sovnet Nairo:

Det er mulig det “bare” er pumpa på maskinen som er gåen, men det har vært andre småproblemer med maskinen de siste par årene. Den er nå rundt 15 år gammel, så vi bestemte oss for å bestille ny fremfor å prøve reparasjoner. Noen vil kanskje kalle det sløsing å ikke prøve å reparere, men jeg er redd det fort kunne blitt dyrt, og så må det tas med i betraktning at vi alltid får høyere regning på grunn av lang reisevei for reparatøren. Så da blir det ny, og jeg synes det er litt trist, for denne maskinen fra Ariston har vært veldig god. Men, den nye kommer til onsdag, og jeg håper den blir minst like god.
På dette tidspunktet var klokka langt utpå ettermiddagen, og all energi til å sette igang i 2. etasje var forsvunnet. Så det ble en vanlig vask av badet og en kjapp gjennomgang med støvsugeren (tok det jeg så av støv og kingelvev oppetter vegger og i taket), og så får jeg heller være litt mer nøye en annen dag.
Kvelden ble brukt til popkornspising og Skal vi danse-titting:

Ikke lett å se at Nairo faktisk ligger i sofaen, men han gjør det. Og det er veldig koselig ❤
I dag har jeg ikke gjort stort i det hele tatt, men det er akkurat sånn jeg liker å tilbringe søndagene. Men jeg må vise dere en av georginene mine, de er så vakre!

Jeg kjøpte 4 potter i juni, 2 i denne fargen og 2 i lyserosa, og de har stått så fint i hele sommer! Fremdeles er det masse knopper på de, så jeg håper frosten holder seg unna i lang tid fremover, så jeg kan nyte de en stund til. Og hvis noen her i Halden vil ha knollene når frosten har kommet, så er det bare å si fra. For jeg gidder ikke jobben med å ta de opp av pottene, gjøre de klare for overvintring, og “passe på de” gjennom vinteren.
-
Stille feiring i går
Som nevnt i går, så vil ikke Eileif ha noe styr på dagen sin, og selv om jeg gjerne vil feire han, så får jeg gjøre det på andre måter enn med masse ståhei. Han jobbet formiddag i går, så jeg dro til byen for å handle inn gaver. Men først tok jeg en tur ut til Gjellestadhaugen for å ta bonusen til lab-runden jeg tok forrige helg. Det var jo den internasjonale geocachingdagen med suvenir i går, pluss at HQ ønsket at vi skulle prøve å sette ny verdensrekord i antall geocachere som logget minst et funn i går, så da måtte jeg jo bidra:

Kom meg til byen og fikk handlet alt jeg trengte, og dro så hjem. Like før Eileif var ventet hjem, satt jeg på kaffe til han, og så tok Nairo og jeg oss en tur ut for litt trening. Godbitsøk i trær var like populært som sist:

“Begge” er glansnummeret hans, det han alltid tyr til i håp om å få en godbit:

Og så er det de ufrivillig morsomme bildene som gjerne dukker opp innimellom de litt bedre:

Joda, han hadde akkurat funnet en godbit i bjørka 😉
Så kom Eileif hjem, og da fikk Nairo springe til han:

Og gratulere han med dagen:

Resten av kvelden var nesten som en helt vanlig lørdag. Eileif laget mat (jeg foreslo at han kunne ta med noe hjem etter jobb, men han ville ikke), og så var det tid for litt gaver. Han ønsket seg et par dyre ting, så han fikk penger av meg, men han måtte jo ha noe å pakke opp også. Så det ble tre flasker med noe godt i, her er to av de:

Jeg tenkte ikke på det selv, men den til venstre har et navn som kunne vært kallenavnet til Eileif. Den til høyre kjøpte jeg ene og alene fordi Eileif har en liten fascinasjon for vikingetiden.
Så ønsket han seg notatblokker med ruter, og da tok jeg litt ekstra i:

Den lille blyantspisseren falt i smak 😂
Og et godt stykke utpå kvelden var det tid for dessert:

Bløtkake og sjokoladekake til Eileif (han spiste halve av hver i går, og har dermed spist kake i dag også), og ostekake til meg. Namnamnam!
-
Verdens beste har bursdag
Den aller, aller besteste har bursdag i dag! Som vanlig vil han ikke ha noe styr på dagen sin, så nå på morgenen og formiddagen holder han seg på jobb, og så blir det en stille og rolig ettermiddag og kveld hjemme. Men det stopper meg ikke fra å gjøre bittelitt stas på han, og noen bilder fra det siste året må med. Først fra en kjøretur i februar:

Så fra vår første tur til La Linea-cachene i Trømborgfjella i mars:

Og fra vår andre tur til La Linea-cachene i Trømborgfjella i april:

Tenk at denne mannen, som ikke er det minste interessert i caching, gidder å bli med meg ut, gang på gang, for at jeg skal få noen flere funn i statistikken min. Han er snill, han! ❤
Siste bilde er fra en vedlikeholdstur på en av mine cacher nå i sommer:

Varmt som juling, bratt som fysj, og en sliten Nairo med rennende øyne, men vi er like blide 😊
Gratulerer så mye med dagen, kjære mannen min! Elsker deg til månen og tilbake 🥰😘
