-
Merkedager og turer
I går var det 30 år siden pappa døde. En merkedag jeg helst ville vært foruten, og selv om jeg husker den dagen som om den skulle vært i går, så har jeg jo levd størstedelen av livet mitt uten pappa, og vet liksom ikke om noe annet. Det ble uansett en tur på kirkegården med en bukett røde roser.
Nairo og jeg gikk så en tur i lysløypa på Høyås. Målet var å finne en cache, og selv om den lå ganske langt borte fra oppgitte koordinater, så fant vi den ettersom noen hadde vært greie og skrevet mer riktige koordinater i sin logg. Denne cachen ble vårt funn nummer 600 og runden var på 7,16 km, så jeg var alt i alt storfornøyd med turen.
I går fylte den yngste datteren til et vennepar 5 år og i tillegg fyller mannen i huset der år i morgen, så vi startet dagen i dag med å dra på besøk til de. Og Busterine sier sjeldent nei til kos når man kommer dit:
De satt opp trampolina i dag, og det synes jentene var toppers! De hoppet og hoppet, og til slutt lo de så mye at de knapt klarte å stå på beina:
Kalvingen er i full gang hos de, og her har to av kalvene brutt seg løs, og ligger i låvedøra og nyter sola:
De har også høns på gården, og ikke lenge etter at jeg tok bildet over av kalvene, så kom den ene kalven rundt hjørnet på låven og “jaget” hønene mens den danset litt, slik bare kalver kan. Veldig synd at jeg ikke fikk knipset bilde akkurat da!Da jeg gikk langtur sammen med E om tirsdag, nevnte hun at det skulle gå en merket sti fra Aspedammen til Skårefjell. Jeg har jo vært en del ganger på Skårefjell, men da har jeg gått fra Klepper, noe som innebærer 30 minutters kjøring hjemmefra. Til Aspedammen tar det bare 15-20 minutter, så Eileif og jeg bestemte oss for å se om vi fant denne stien i dag, og det gjorde vi:
Veldig enkelt å finne frem til utgangspunktet, vi parkerte rett over jernbanesporet i krysset mellom Aspedammenveien og Ørveien, fulgte så veien bort til venstre og opp den bratte bakken, det er faktisk blåmerket helt fra jernbanen.Dette var en kjempefin tur! Blåmerkingen var tidvis veldig bra og tidvis litt dårlig, men stien er så godt oppgått at det var lett å følge den hele veien. Noen bløte partier, men stort sett greit å gå rundt.
Vi var ikke kommet så langt inn i skogen før vi kom over dette treet:
Hvem har laget disse hullene? Som dere ser på kartet, er det langt til nærmeste vann, så bever er det vel ikke? Holder hakkespetten på så nært bakken?Hele turen går gjennom stort sett åpne partier, med litt skog her og der. Veldig deilig å slippe å krangle med trærne om plassen!
Stien vi fulgte er en del av Olavsleden:
Jeg har jo gått deler av Olavsleden fler ganger og på forskjellige steder, jeg bare tenker ikke over at jeg faktisk følger den.Vel fremme på Skårefjell måtte jeg som vanlig opp i tårnet for å ta et utsiktsbilde:
Nesten helt i venstre bildekant, kan dere skimte Nexanstårnet (en liten gråhvit prikk), som utifra ryktene er Norges høyeste bygning, med sine 123,5 meter.Utkikkstårnet på Skårefjell har 3 avsatser med bratte tretrapper hele veien opp. Jeg er stolt over at jeg kommer meg til den midterste avsatsen, i dag ble jeg enda mer stolt over at Nairo kom seg opp til den nederste avsatsen og også at han kom seg like hel ned igjen:
Dette tårnet er relativt nytt. Det gamle tårnet sto på en fjelltopp i nærheten av det nye tårnet, men det er bare morken ved og noen gamle fester i fjellet igjen av det gamle:
Jeg synes selv at jeg har blitt mer og mer dårlig på å ta interessante bilder på tur. Det blir for det meste bilder av Nairo og av utsikt. Dette tenkte jeg på da vi gikk hjemover, noe som resulterte i at jeg ble litt mer oppmerksom på de mindre tingene vi gikk forbi. Sånn som dette “skjegget”:
Og disse snodige “blomstene” jeg antar er rester fra i fjor:
Turen i dag ble på 8,3 km. Og jeg må bare avslutte dagen med å skryte litt av meg selv, for jeg er superstolt over å kunne si at jeg denne uken har gått 34,6 km! Så langt har jeg ikke gått på én uke siden jeg startet å bruke Endomondo i mai i fjor! Og i tillegg har jeg gått 72,87 km så langt i april, noe som innebærer at denne måneden blir min beste måned noensinne! Nå går jeg ikke tur for å gå lengst mulig, og jeg bruker heller ikke Endomondo for å passe på at jeg får gått lengst mulig, men når jeg først har tilgang til den type informasjon via Endomondo, så må jeg si at jeg blir supermotivert og superstolt over å se sånne resultater 🙂 Nå har jeg bil igjen i noen dager, så da kan det kanskje bli noen fine turer til uka også 🙂
Del dette på:
-
Tårer og hjertevarme
Jeg visste på forhånd at dagen i dag kom til å bli spesiell, men hvor spesiell den ble var jeg ikke klar over før i ettermiddag. Dagen startet med det årlige veterinærbesøket med Nairo, men det skal få sitt eget innlegg en av de nærmeste dagene. Etter å ha hentet Eileif når han var ferdig med sitt møte, dro vi og kjøpte en bukett roser, og så gikk turen til kirkegården. Min kjære pappa skulle ha fylt 80 år i dag hvis han hadde fått leve, og en nydelig bukett røde roser er det minste jeg kan gi til han, når jeg ikke lenger har mulighet til å gi noe annet.
Det er snart 30 år siden han døde, og sorgen og savnet ligger alltid der, som en litt skarp diamant i hjertet mitt. Jeg har levd uten pappa i 3/4-deler av livet mitt, og kjenner jo egentlig ikke til noe voksent liv med han, allikevel kommer jeg alltid til å savne han. Og at slike merkedager som i dag er litt mer vanskelig å takle, kommer til syne med tårer på graven hans. Gratulerer med dagen, pappa! Glad i deg!
Av grunner jeg ikke lenger husker, tok jeg vare på litt av pelsen til både Santo og Arkas. Ikke mye, bare nok til å fylle hvert sitt Norgesglass. Etter at jeg fikk Nairo, har jeg jo blitt kjent med utrolig mange koselige lapphundeiere, og en av de er Nøve. Hun spinner garn selv, blant annet av lapphundull, og på lapphundspesialen på Biri i august fikk hun en pose med Nairo-ull pluss det jeg hadde etter Santo og Arkas. Håpet var at hun kunne spinne garn av det, men ikke bare gjorde hun det, hun tilbød seg til og med å strikke for meg. Snakk om hjertevarme!
Og i dag, da humøret ikke var helt på topp, da dukket det en pakke opp i posten (snille postmannen hadde satt den fast til postkassa med strikk da den ikke passet i postkassa), og hva lå i den? Jo, hjertevarme til tusen og tilbake:
Strikkede votter, strikkede pulsvarmere og en heklet blomst! Og sentimentale meg brast ut i gråt for andre gang i dag. Både fordi Nøve er så snill og gjør dette, men også fordi dette blir så spesielt for meg, det er jo ull etter hundene mine! Det mørke garnet er en blanding av Arkas og Nairo, det lyse garnet er Santo. Mammas lille gull, mammas lille engel og mammas lille vakre.
Kjære Nøve: å si tusen takk dekker ikke hvor mye dette betyr for meg, men jeg finner ingen andre ord. Tusen hjertelig takk, snille du!
Del dette på:
-
Bursdagsgutt
For to år siden i dag, ble det født 7 valper i Malung i Sverige. 7 små knøtter som i dag er spredt rundt i Norge og i Sverige, og som alle har stamtavlenavn som begynner på Z. En av disse knøttene flyttet hjem til oss, så i dag feirer vi bursdag!
Og at det er en vakker kar vi har hos oss, er det ingen tvil om, ihvertfall ikke i mine øyne 😉
Selvsagt har bursdagsgutten fått gaver:
Lick treat’en er utformet som en roll-on-deodorant, men den er fyllt med flytende biffsmak (finnes i fler smaksvarianter), og skal være glimrende når man trener, da man slipper alt godbitsøl i lommene. Nairo er enn så lenge litt skeptisk til den, men vi prøver 🙂
Det orange gummibeinet har åpninger langs begge sider og en vegg i midten, så man kan dytte inn godbiter, slik jeg har gjort på bildet over. Denne var stor suksess!
Men jeg skal ikke putte for store godbiter inni, de får han rett og slett ikke ut på egen hånd. Den var forøvrig like morsom uten godbiter i også 😉
Og “godbitkrokodilla” er alltid populær. “Få den da, mamma!!!!!”
Gratulerer med dagen til verdens beste Nairo, mammas lille vakre!
PS! Kan ikke fatte og begripe at han har vært så liten som dette!
Del dette på:
-
Det var min dag i går!
Jeg hadde bursdag i går! 🙂 Elsker bursdager nå like mye som da jeg var lita 🙂 Har ikke noe å si hvor “gammel” jeg blir (dvs, spør meg om det neste år, kan være bursdagen min da blir litt verre å være glad for), for pakker + meg = veldig sant! Siden jeg ikke er i praksis lenger, var planen en stille dag hjemme. For første gang hadde jeg ikke invitert til åpent hus, skulle bare slappe av og kose meg 🙂
Været var så skiftende i går som bare norsk høstvær kan være. Det startet med torden og regn i bøttevis:
Når kvelden kom var det fortsatt til dels veldig sort på himmelen, men sola beæret oss med sitt selskap:
Eileif hadde et møte i by’n på morgenen, men før han dro fikk jeg gaver! Jeg hadde laget ønskeliste til han, og jeg fikk nesten alt som sto på lista! I tillegg åpnet jeg konvolutten mamma la igjen før hun dro til Danmark.
Fra venstre, oppe på sofaryggen: håndlaget kort og penger fra mamma, hjertesjokolade, hodelykt, sokker, kort og sammenleggbar drikkeflaske fra Eileif, liten Leatherman-multitool fra D (kommer et bilde til av den lengre ned), skilt fra Nairo, og foran står dagstursekk fra Eileif. Jeg er heldig jeg!
Her er et bedre bilde av sekken, men jeg må få presisere at den ikke er så blå som det ser ut, den er mer lilla:
Sekken er på hele 40 liter, men den er allikevel så lett, liten og kompakt at det er en perfekt dagstursekk! Massevis av praktiske løsninger som regntrekk (bak glidelåsen dere ser helt nederst), lomme på både venstre bærestropp og venstre magebeltestropp, festeløsninger på begge sider og en ordentlig god bæremeis! Åh, som jeg gleder meg til å bruke denne! Og så kommer jeg til å feste en TB på den, så kan geocachere logge meg 🙂
Jeg ønsket meg også den lille Leatherman-multitool’en fordi den er det pinsett på. Og pinsett er kjekt å ha for oss geocachere, for det er ikke alltid like lett å få loggen ut av f.eks. nanoer. Jeg regner med at dere alle vet hvor stor en vanlig Bic kulepenn er, så her ser dere hvor liten Leatherman’en er:
I tillegg til pinsett, er det også kniv, saks og kombinert skrutrekker og fil på den. Perfekt!
Eileif slapp å kokkelere så mye i går, han laget pizza til seg selv og jeg storkoste meg med tartar. Deilig! 🙂
C snakket om at hun skulle prøve å få tatt seg en tur i går, og hun kom innom ved 18-tiden. Vi hadde knapt rukket å sette oss ned før nok en bil kom rullende inn på gårdsplassen, og det var jaggu S. De to jentene hadde selvsagt avtalt dette, og det var veldig koselig å ha en skravlekveld med de! Og jaggu hadde de med gaver også 🙂
Av S’s mann S og deres barn E og E fikk jeg den nydelige blomsten, kortet med den søte hunden, Hjemmet og sokker. Av S og C fikk jeg kortet med katten og gavekort på Kiwi, og av hele Grillkløveret (S, C og A) fikk jeg den grønne papirrullen. De hadde i den forfattet en veldig morsom tekst, med informasjon om at vi skal ha en ekstraordinær Grillkløversamling til våren hvor målet for dagen vil være dugnad. Jeg ønsket meg nemlig dugnadshjelp til hagen siden den har blitt så forsømt i år, så jeg er veldig glad for at de kommer til å stille opp og hjelpe til med å redde de rosene som kan reddes og å få rensket opp litt her og der. Det er sånne jobber som føles uoverkommelige hvis man skal gjøre de alene, men som nesten går som en lek hvis man er fler.
Så nå er nok en bursdag over, og jeg sitter igjen og er like fornøyd som alltid. I tillegg blir jeg litt satt ut av hvor snille mennesker jeg har rundt meg, og over at så utrolig mange tok seg tid til å gratulere meg på Facebook. Sånt varmer!
Del dette på:
-
Rolige dager
Utover dagen om mandag, kjente jeg at mandlene mine begynte å murre litt. I 99 av 100 tilfeller, betyr det at jeg blir forkjøla, og dette var ikke noe unntak. Våknet tirsdag morgen med feber, og det ble bare verre utover dagen. Så da var det bare å ringe praksisplassen og si ifra, og å få en legetime. Mine forkjølelser ligger som regel på grensen til å være influensaer, men jeg må jo uansett bare la de gå sin gang. Så med sykemelding ut denne uka, og en hoste som burde resultere i en flat mage med masse muskler (noe som a.l.d.r.i. skjer…), så har det blitt noen rolige dager.
Nairo takler selvsagt ikke helt rolige dager, fler dager i strekk. Men jeg må si jeg er imponert over hvor godt han slapper av, og at han må ha noen runder med tennisballkasting på kvelden, eller at Eileif tar han med ut i hagen og leker litt, er bare naturlig. Nairo har sine steder hvor han liker å sove, og dette er en av plassene:
Tilfeldigvis er dette også min plass, og normalt sitter jeg der Nairo ligger, og så ligger han i andre enden, under/på beina mine. Men får han sjansen, tar han altså min plass. Og når dette ansiktet titter på meg, klarer ikke jeg å jage han ned:
Nairo har et ess i ermet for å være sikker på at jeg ikke skal jage han ned, og det er å leke gjemsel:
Du ser meg vel ikke nå vel, mamma?D har også blitt forkjøla, og har vært hjemme fra skolen noen dager. Eileif kjørte han til by’n i dag, og handlet samtidig mat for den neste uka. Det er under 2 uker igjen til min bursdag, men jaggu kom han hjem med gaver til meg i dag også!
Sjokolade og easy-reading-bok. Snille mannen min! I tillegg hadde han kjøpt en rød fleecejakke til meg, men han hadde kjøpt den i størrelse Small (og det tar jeg som et stort kompliment!), men det er og forblir for smått, så den må han dessverre bytte. Men den kjentes veldig deilig ut, så jeg gleder meg til å ta den i bruk når den rette størrelsen kommer i hus! Viser dere bilde da 🙂
Med to sjuklinger i hus, er det ikke noe rart om Eileif blir dårlig også. Han har hatt maraton i nysing i dag, men nekter fremdeles for at han er i ferd med å bli syk. Han har nok et håp om at hvis han overser symptomene, så går de sin vei 🙂 Men litt forebygging kan man jo drive med uansett, og det resulterte i BLT til middag i dag. En amerikansk sandwich som består av Bacon, Lettuce og Tomato, sammen med verdens beste majones-hvitløk-dressing:
Supergodt, og selv om det kanskje ikke er det sunneste man kan spise, så er ihvertfall hvitløken bra for oss.
Nå er det snart fredags-tv for alle penga. Mon tro om jeg får sofaen for meg selv? 😉 En riktig god helg til dere alle sammen!
Del dette på:
-
Tittei
Jeg er her! Og jeg har ikke glemt at jeg har en blogg heller 🙂 Er ute i praksis for tiden, så det er egentlig ikke mye å skrive om.
I dag fyller datteren til ei venninne 7 år, så om fredag var jeg en tur hos de og fikk overrakt bursdagsgave. Snuppa hadde ønsket seg dagbok med lås, og jubelen sto høyt i taket da det var det som lå inne i gavepapiret. Hun hadde nesten ikke tid til å spise sjokolade sammen med oss engang, å skrive i den splitter nye dagboken var mye mer viktig 🙂
I går hentet jeg mamma, og vi satt kursen først til Gårdsbutiken. Lot Nairo springe litt fra seg i innhegningen, før mamma og jeg tuslet rundt i butikken. Mamma har ikke vært der før, så hun storkoste seg i interiøravdelingen, og kom heldigvis med noen tips om ting hun ønsker seg til jul. Gårdsbutiken har nå fått et eget rom med menneskegodis, så nå merker jeg det begynner å bli livsfarlig å dra dit 😉 Bare hjemmelagede produkter, og alt fra syltetøy og saft til sjokolade, knekk og marsipan. Og nesten alt derimellom. Nam!
Så dro vi hjem hit, slik at jeg fikk hjulpet mamma med å gjøre klar en haug med bilder til fremkalling. Og så tok vi det som antageligvis er årets siste grillings med nakkekoteletter, kyllingfileter, sopp, poteter og tomater. Nam det også!I dag dro jeg med meg Nairo til Aspedammen lysløype for å gå tur.
Vi gikk hovedløypa, men det finnes noen ekstra sløyfer man kan gå. Planen i dag var å ta en av disse ekstra sløyfene, men Nairo og jeg spilte ikke helt på lag i dag, så da holdt jeg meg til denne løypa. 3,57 km som vi unnagjorde på 54 minutter. Hadde det ikke vært for “kranglinga” mellom Nairo og meg, hadde det nok gått fortere.
Underveis kom jeg over disse “søsken-trærne”, og teksten jeg har skrevet på bildet var det første som slo meg idet jeg så de:
Håper dere koser dere i det ustabile høstværet, og nyter de dagene hvor sola skinner og himmelen er blå!
Del dette på:
-
Gratulerer med dagen, min kjære ektemann!
I dag har min kjære Eileif bursdag, hurra! Rundt tall var det i fjor, men jeg har vokst opp med at alle bursdager skal markeres på en eller annen måte, og derfor måtte jeg jo gjøre litt stas på mannen min i dag 🙂
Fikk gratulert han på morgenen før jeg dro på kurs. Etter kurs bar det rett hjem, så han kunne få pakke opp gavene sine. En spent mann pakker opp den første:
Og så glad ble han da han så hva som var i pakka:
Gaven er et tursett han har ønsket seg, og det består av multiverktøy (Leatherman-lignende), lomme-sett med kniv, gaffel og skje, lommelykt, fiskekniv, tursag og liten øks.
Og i den andre pakken var dette:
Sommerturbukse fra Stormberg med masse lommer (et must på alle ytterplagg Eileif har) og med avtagbare bein.
Så tok vi turen til by’n og til Café Spisekroken, der vi spiste nydelig pasta. Siden været i ettermiddag var av det bedre slaget, tok vi en tur nedom Grotten på Torvet og spiste is til dessert. En ordentlig trivelig bursdag 🙂
Gratulerer med dagen, kjære mannen min!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Naturreservatet Halle-Vagnaren
Den tredje lørdagen i august, er det hvert år den internasjonale geocachingdagen. Og selv om vi kanskje ikke er like ivrige cachere nå som før, så måtte vi jo ut en tur og logge en cache. Man får jo en så fin virtuell souvenir på geocachingprofilen sin 😉
Jeg satt meg ned tidligere i uken og tittet etter potensielle turcacher. Vi har ikke testet den nye GPS’en i Sverige etter at vi kjøpte den, så jeg fant en cache på svensk jord som var et mulig mål. Men vi overførte også noen i Norge, sånn i tilfelle vi ikke skulle finne den i Sverige.
Målet for turen til Sverige, var et naturreservat jeg ikke visste om. Kjører man inn mot Nordby kjøpesenter, men fortsetter ned gjennom Lunneviken camping, opp den bratte bakken til venstre, og så et lite stykke til, kommer man til den ørlille parkeringsplassen til reservatet. Og etter noen hundre meters gåing på grusvei, finner man dette skiltet ved siden av en ganske ny tretrapp:
Trappen hadde gittertrinn, noe Nairo ikke hadde planer om å tråkke på. Men etter litt overtalelse, gikk det fint som bare det, og jeg fikk nok en grunn til å være veldig stolt av reddharen vår 🙂
Fra toppen av trappa var det blåmerket hele den veien vi gikk, dvs til cachen. Fin skogssti med blåbærlyng som raslet mot leggene. Litt dårlig merket her og der, men bare man stopper opp og titter, finner man merkingen fint igjen. Været var ikke på vår side i dag, så det var vått både i lufta og på bakken, pluss at alt av utsikt forsvant i tåka. Og så var det noen bratte stigninger underveis, men turen var så absolutt fin!
En idyllisk liten vik vi gikk forbi på vei oppover:
Nairo trives så absolutt best på skoggstier, og når man er omringet av lyng og blåbær- og tyttebærris, nei da blir ikke livet bedre 🙂
Vel fremme ble cachen lokalisert etter litt leting. Utsikten var som sagt så og si borte i tåka:
Men hvis jeg ikke tar feil, er det Makø (Norge) man kan skimte bak til venstre i bildet over. Og ja, Nairo har på seg regndress 😉
Min kjære mann speider ut i tåka:
Han har forresten bursdag til mandag, og jeg vet han blir glad for begge gavene jeg har kjøpt til han 😉
Turen ble på ca 3,9 km totalt (Endomondoen min ville ikke helt være med hele tiden), og på grunn av stigningene tok det litt mer tid og krefter enn en såpass kort tur ellers ville gjort.
På vei hjemover ble det en kort stopp i en butikk for å handle pålegg (glemte det da jeg ukeshandlet i går), og så innom Gårdsbutiken en tur for å ønske eieren der god ferie. Jeg har ikke fått vært der på lenge, så det var koselig med en liten prat igjen 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Hverdagen er tilbake
Etter 4 uker med ferie, var det ikke med god lyst jeg troppet opp til kursstart om mandag. Det å stå opp tidlig er ikke noe problem, jeg står jo opp tidlig uansett. Men det å ikke kunne gjøre akkurat det man har lyst til, akkurat når man har lyst til det, er vel det som er verst å snu om på. Jeg skal ikke klage på lange dager, for det er jo ikke fulle arbeidsdager på kurset, men allikevel er det noe i meg som skriker etter mer ferie. Men nå er det 5 1/2 uke igjen av kurset, og så håper jeg på en praksisplass i 12 uker etterpå.
Som vanlig skjer det ikke stort når dette hjemmet er i hverdagsmodus. Men det er fler merkedager og “happenings” fremover, så det er heldigvis noe å se frem imot et godt stykke utover høsten. Det starter i morgen, da ei snuppe fyller 9 år, så fortsetter det med den årlige Grillkløverkvelden til lørdag, og neste uke fyller D 14 år (han blir fjortis!!! :p) og så er det Lapphundspesial på Biri, som jeg har fryktelig lyst til å dra på. Og sånn fortsetter det jevnt og trutt en stund fremover.
Dere da? Er dere ferdige med ferie, eller har dere slitt dere gjennom “sommeren” for å ta noen uker nå?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Bursdagstur til Høyås
Om torsdag hadde H bursdag. I år foreslo jeg at istedenfor at jeg kom på bursdagsbesøk, kunne vi gå en tur sammen, noe hun sa ja til. Og med strålende sol (om enn litt kald luft), dro Eileif, Nairo og jeg i dag ned til henne for å hente henne og gå tur til Høyås. Jeg har ikke vært på Høyås siden videregående (noe som jo selvsagt ikke er mer enn et par år siden… *host*), så jeg gledet meg til å gå på nesten ukjente trakter.
Etter at H hadde fått pakke opp gaven sin, kjørte vi til parkeringsplassen og la i vei. Vi fulgte lysløypa oppover på grusveien, og med min oppakning (vi kommer tilbake til den senere), ble det småtungt å gå. Men allikevel lettere enn jeg fryktet første gang jeg løftet på den ferdigpakkede sekken!
Vel fremme ved Høyås, måtte vi jo ta det relativt nybygde tårnet i øyesyn:
Dette er så vanvittig høyt at jeg var skeptisk til om jeg kom meg opp til første avsats. Men med litt slit, konsentrasjon for å ikke se ned gjennom nettingtrappene og hjertet i halsen, kom jeg meg til nettopp første avsats. Og mens H trippet helt opp til toppen (og ropte ting ned til meg), fikk jeg ihvertfall tatt et par bilder. Utsikten var upåklagelig:
Og her i motsatt retning, Høyåshytta ser dere også:
Som sagt var denne turen litt bursdagsfeiring. Og da må man ha med seg både det ene og andre i sekken. Selvsagt ble dette tatt som trening med å gå med sekk, og jeg fikk veid sekken før vi la avgårde. 10 (!) kg! Så hva putter man i en sekk for en tur på 7 km, som gjør at den veier 10 kg? Jo: to termoser (en med varmt vann og en med kaffe), 2 liter vann, 2 sitteunderlag, kakaoposer, skje, vannskål og Dentastick til Nairo, 3 termokopper, ekstra halsbånd og kobbel til Nairo, en 6-pack med KvikkLunsj, 3 skoleboller og en pakke med kakelys. For bursdagsbarnet måtte jo få “kake” med lys!
Det blåste dessverre nok til at lysene ikke ville brenne, men jeg fikk ihvertfall tent de såvidt det var 🙂
En stund prøvde vi å ha Nairo sammen med oss der vi satt, men han har jo ikke ro i stumpen sin til å slappe av. Eileif gjorde et forsøk på å få han til å forstå at det går fint å ligge:
Men Nairo var ikke helt enig i det, så da fant vi et tre til han istedenfor. Ironisk nok la han seg ned i lyngen ved treet:
Etter å ha kost oss med noe å bite i og litt varmt i koppen, var det på tide å finne en cache. Vi hadde notert oss fler cacher da vi ikke visste nøyaktig hvor vi skulle gå, men vi endte opp med å lett finne og logge cachen Høyåshytta – Hytter i Halden #4. H bare lo av oss, og synes antagelig at caching er en rar hobby 🙂
Så tuslet vi videre på skogsstier langs veien. Ordentlig deilig å bruke kroppen litt, og det var heller ikke helt feil at sekken var blitt litt lettere etter pausen 🙂 Dette treet måtte jeg bare ta bilde av, naturens eget vinkeljern 🙂
Den siste biten gikk vi på grusvei, og her sørget vi for å dokumentere at jeg innviet både ny sekk og ny turbukse:
Kjørte så hjem til H, hvor vi fikk servert pizza og kaker. Nairo var veldig ivrig på å hilse på Missy, men Missy var ikke like interessert i å hilse på Nairo. Etter mye “vinking” og piping fra Nairos side og litt fresing fra Missys side, klarte vi å få de så nær hverandre:
De har hilst på hverandre før også, og kom da like nært hverandre som i dag, men i dag varte nærkontakten litt lenger.
Så, hvordan var det nye utstyret? Buksa var bra! Den kunne godt ha vært litt høyere i livet, og strammemuligheten nederst på beina kunne ha vært anderledes, men buksa var god å gå i, og det ble ikke kaldt selv om vinden er kald. Mistenker at den blir litt klam på de varmeste dagene, men da får jeg heller ta på en shorts. Sekken var veldig god å ha på ryggen, selv med 10 kg. Selvsagt kjente jeg på kroppen at jeg bar tungt, men det gikk mye bedre enn jeg hadde trodd! Jeg går jo også inn sommerturskoene, problemet med de er jo at de gnager litt på ankelkulen på innsiden av beinet. Nå har jeg satt på gnagsårplaster på kulene, og jeg kjenner ikke noe til gnaging i det hele tatt. Så alt i alt var dette en god testdag, og jeg har egentlig ingenting å klage på.
Nå er det ikke lenge før jeg skal krype inn i nyvasket sengetøy, og så venter en splitter ny uke på oss.
{minsignatur}
Del dette på:
