-
Nå er den her!
Den vakreste av de alle, og muligens også den minste av de alle, er endelig på plass:
Blir alltid så inderlig glad hver gang jeg ser denne lille skjønnheten i hagen 💙🩷
Del dette på:
-
De små, blå og søte har dukket opp
Er det noe som gjør meg ordentlig glad, så er det når de små, blå (og noen rosa) og søte dukker opp om våren. Så ørsmå at det nesten er lett å overse de, men jeg ser etter de hver dag, og kan ikke unngå å legge merke til de like til høyre for inngangsdøra. Så klart det er forglemmegeiene jeg snakker om ❤️
Jeg husker fortsatt veldig godt hvor nervøs jeg var da de dukket opp i mai 2011, for tenk om de ikke sto lenge nok til at jeg fikk en liten kvast i brudebuketten min! Men det gjorde de, og det gjør at jeg husker at jeg skal få nyte de lenge hver eneste vår og tidlig sommer. De vakreste av de vakreste små 🥰
Del dette på:
-
1000 knivstikk og den man ikke skal glemme
Gårsdagen startet med at Nairo fikk årets bad i badekaret, shampo og det hele. Ikke et eneste bilde av den seansen, jeg hadde nok med å holde han oppe i badekaret samtidig som jeg shamponerte og skylte, men det foregikk som alle tidligere år, med et snev av panikk. Hos Nairo, ikke hos meg.
Denne tomta vår er et kapittel for seg selv. Jeg drømmer om en fin hage, ikke nødvendigvis med masse planter og trær, men en lettstelt hage uten lupiner, og den skal være både pen og praktisk. For øyeblikket kan den vel egentlig ikke kalles annet enn viltvoksende.
Joda, jeg vet at det krever en innsats ingen av oss egentlig er villige til å gjøre. Ikke har vi egentlig hverken råd eller kunnskap heller. Derfor får vi bare gjøre det beste ut av det sånn den er nå, og jeg har ihvertfall satt igang denne helgen, med blant annet årets første plenklipp. Nesten. Eller jo, det ER årets første plenklipp (fy oss!), men alt ble ikke klippet. Derfor nesten. Det som ble klippet, var innkjørselen (ihvertfall kantene), kantene rundt gårdsplassen, deler av inngangspartiet, og en tredjedel av plenen:
Når jeg skulle ut og klippe i går, fant jeg ut at jeg måtte benytte muligheten til å få litt sol på kroppen. Så jeg tok på meg bikinioverdel, shorts og slippers. Det jeg ikke tenkte på, er at vi har satt opp utkastdelen på klipperen for at avklippet bare skal bli kastet ut, det er altfor langt til å bruke oppsamleren nå. I utgangspunktet er jo gress ganske mykt, men når du blander inn tørre blomsterstilker og småkvist fra i fjor, og det får en ganske høy hastighet, er det ikke mye mykt lenger. Så etter å ha vasket av meg det grønne panseret jeg fikk, så jeg sånn ut:
Kanskje ikke så lett å se på bildet, men beina mine er fulle av ørsmå knivstikk, her og der sitter det små gress- og kvistpartikler igjen i huden. I dag klør det som bare fy fasan, og det er jo et veldig godt tegn, men jeg tror jeg får ha på meg lange skjørt i noen dager fremover.
Jeg maktet ikke ta mer en den tredjedelen av plenen. Og årsaken til at inngangspartiet bare blir tatt halvveis, og dermed blir seende slik ut:
er at det på venstre side, inntil husveggen, vokser blant annet markjordbær:
Jeg har ikke plantet de, de har dukket opp helt av seg selv. Nairo får ikke lov til å hverken snuse eller tisse her, så disse plantene skal få leve. Og da må jeg bare ta med ugress på kjøpet, for røsker jeg opp hundekjeks og løvetann, så følger jordbærene automatisk med.
Gressklipping på søndager unngår jeg så langt det er mulig, så i dag gjorde jeg litt mer stillearbeid. Ved veien like ved inngangsdøra står to gamle plommetrær. De har blitt altfor høye, de kommer bare med blader på toppen, og plommene får vi aldri tak i lenger, så de skal vekk. Det maktet jeg ikke i dag, men jeg fikk tatt en del dødt ved siden av de, så nå ble det et hull i vegetasjonen:
Plommetrærne er de 3-4 stammene fra venstre mot midten av bildet. Busken i forkant til venstre er nok et begynnende plommetre, kanskje det skal få leve.
I tillegg fikk jeg sagd ned et begynnende tre mellom kjøkkenvinduet og verandaen, helt inntil husveggen. Skal ikke ha noe tre der nei! Og samtidig fikk jeg samlet sammen alt som ble kappet ned rundt strøm- og telefonledningene i vinter. Jeg har ingen problemer med at det blir gjort, jeg bare synes det er litt irriterende at det blir liggende igjen. Så nå har vi denne haugen bak garasjen:
I tillegg har vi en tilsvarende haug i skråningen utenfor venstre bildekant, og en litt større haug i den øverste delen av hagen. Og mer skal det bli, har noen busker/småtrær som også skal bort. Jeg må bare huske å kle på meg litt bedre når jeg skal gjøre sånt arbeid i hagen også, for nå har jeg et par-tre blemmer etter brennesle på kroppen også.
Og så må jeg til slutt ta med den vi ikke skal glemme. Den vakreste blomsten jeg vet om:
Jeg føler jeg kjempeheldig som har såpass mye forglemmegei som jeg har, og uansett hva som skal gjøres med hagen i fremtiden, skal disse bevares.
Del dette på:
-
Jeg har fått georginer!
Det er sikkert mange i nabolaget her som er flinke i hagene sine og som synes hagearbeid er det beste man kan gjøre om sommeren. Jeg tilhører ikke den kategorien, men som dere vet vil jeg gjerne ha en fin hage. Så hver gang jeg går forbi ihvertfall to av naboene, titter jeg lengselsfullt i deres hager og skulle ønske jeg hadde gidd og ork nok til å ha det sånn selv. Jeg tror noe av hemmeligheten ligger i å gjøre et godt grunnarbeid når man anlegger et bed, antagelig er det da ikke like mye jobb å vedlikeholde det etterpå.
Mine to bed er vidt forskjellige når det gjelder vedlikehold. Bedet øverst i innkjørselen er lettstelt, selv om det ser ganske så kaotisk ut på dette bildet:
Gresset til høyre skal selvsagt klippes. I bakkant av bedet vokser en eller annen busk som hekk, den må jeg klippe ganske så drastisk. Og i selve bedet vokser og trives stormarikåpa jeg plantet ifjor. I skråningen bak bedet vokser bregner vilt, og de sprer seg inn i bedet og over i innkjørselen. Disse er enkle å røske opp, og jeg drar også kjapt opp de andre tingene jeg vet jeg ikke vil ha i bedet, men søte små blomster får stå.I bedet langs veien er det verre å holde orden, og når jeg titter på det er jeg flau over hvor ille det ser ut med tanke på hvor fint det var når jeg plantet rosestorkenebben der i fjor:
Gresset til høyre for mursteinene (som dere såvidt kan skimte midt i bildet) skal selvsagt klippes, men i selve bedet er det så mange søte blomster av ymse slag sammen med de plantene som faktisk skal være der at jeg kvier meg for å gå løs på det som faktisk er ugress. I tillegg har min høyt skattede forglemmegei spredt seg til dette bedet, og det er omtrent en dødssynd her i huset å luke bort forglemmegei!Den ene naboen her har en fin samling georginer, og i fjor spurte han om jeg ville ha noen etter at jeg ga uttrykk for min begeistring for akkurat disse blomstene. Selvsagt sa jeg ja, og i dag hentet jeg denne kassen:
Jeg har grublet en stund på hvor jeg skal plassere de, og var inne på tanken om å sette de i store potter, men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at det ville skortet på vanning, så det er bedre å ha de i bed. Tidligere i dag vurderte jeg å grave opp påskeliljeløkene og sette georginene der, men rundt påskeliljene står det så mye annet fint som er i blomst nå at jeg ikke vil fjerne det heller. Så da kommer georginene til å få plass i bortre ende av bedet på bildet over her, omtrent der dere kan se en brun flekk. Må bare stoppe innom og kjøpe litt jord i morgen, og så skal jeg få plantet disse vakre skapningene. De kommer til å lyse fint opp i hvitt, rosa og lilla!Akeleiene vokser vilt like i nærheten av inngangsdøra her. Hvert år tenker jeg at jeg må få flyttet de til et mer egnet sted når de er avblomstret, men det går i glemmeboken like fort som jeg har tenkt tanken. Så da får de stå og kose seg sammen med forglemmegei’en min:
Inngangspartiet er noe av det jeg har vært mest stolt av her. Dette bildet ble tatt for nesten 5 år siden:
Bedet til venstre ligger mest i le og mest i skygge. Den lille hvite klokkeblomsten trives ikke der og forsvant etter en sesong, men klaserosen og klematisen har det veldig fint der. Bedet til høyre har litt mer sol. Men i år er det nesten bare den hvite klokkeblomsten pluss et par stengler av klematisen som kommer opp. Klaserosen ser ut til å være helt død, jeg skimter ikke så mye som et rotskudd fra den dessverre. Så her må jeg se om jeg kan finne en tilsvarende rose av noe slag som forhåpentligvis vil trives bedre der.Håper dere alle har hatt en fin pinse!
Del dette på:
-
Hage og vei
Jeg har tidligere skrevet om en av mine favoritter i hagen, Marianøkleblom. Den er nå straks avblomstret og er ikke lenger noe pent syn. Men en av mine andre favoritter står nå i full blomst, nemlig Forglemmegei:
En vakrere liten skapning skal man lete lenge etter, jeg er totalt forelsket i denne lille blomsten! Og selv om jeg liker den absolutt best i blått, så er den fin i rosa også:
Nok en favoritt står nede i hagen, og er betraktelig større enn Forglemmegei’en. Treet jeg sikter til er hegg’en, og den er staselig og stor der den strekker seg 10-15 meter opp mot himmelen:
Har du en hegg i nærheten, så gå bort og lukt på blomstene. De lukter himmelsk! Det eneste negative jeg kan finne med dette treet er at blomstringen er over så utrolig fort, så man må nyte den de få dagene de er her:
Veien begynner å bli ferdig like bortenfor huset. Til min store sorg fikk vi ikke kantsteinene av betong tilbake, vi har fått autovern. Og til enda større sorg hos meg har de satt opp autovernet helt forbi huset vårt:
Siden huset ligger nedenfor veien, skjønner jeg jo hvorfor de har satt det opp. Jeg setter jo pris på å slippe å få en bil eller trailer i husveggen hvis de skulle kjøre av veien, og autovernet hjelper jo til på å forhindre det. Men det er så ekstremt lite pent. Og i tillegg er nå den lille steintrappa fra inngangsdøra og opp på veien så og si ubrukelig:
Okay, selv om jeg er kort i beina, så er jeg lang nok til å komme meg over autovernet. Men personlig synes jeg at sjarmen med trappa nå er borte 🙁Jeg vet det er stille fra meg for tiden, og det er ikke det at jeg er lei av å blogge, men jeg er lei av å prøve å finne noe å blogge om. Som vanlig går dagene med til jobb, hjemmesysler og andre MÅ-sysler, og tiden som går med til avslapping er liksom ikke blogg-verdig. I tillegg er jeg fremdeles ikke helt frisk, så turene med Nairo går på de vanlige stiene, de stiene som ikke har så mange fler historier å fortelle. Jeg lengter meg syk etter en hel dag i skogen, på tur til et nytt sted og ikke minst med litt caching underveis, men hostekulene setter en effektiv stopper for slikt. Jeg liker ikke å love så mye i redsel for å ikke kunne holde det, men jeg lover dere at jeg blogger igjen så snart jeg har noe blogg-verdig! Og hvis det er noe dere har lyst til å lese om, så må dere så absolutt si ifra 🙂
Del dette på:
-
Hagevandring
Dere kjenner meg nå. Jeg er den som gjerne vil ha en fin hage, men som h-a-t-e-r hagearbeid. Jeg trenger ikke en haug med bed med mengder av blomster, men jeg har lyst på noe fint å se på. Noen fine blomster på våren, noen på sommeren og noen på sensommeren. Bed som ikke trenger å lukes flere ganger i uka. Helst ikke flere ganger i måneden heller. Jeg kan ikke stort om blomster, men jeg vet at svaret på alle mine problemer er å anlegge en lupinhage. Lupiner blomstrer hele sommeren, sprer seg som hakka møkk og krever ikke noe stell i det hele tatt. Allikevel er lupinen den planten jeg hater mest, like mye som brennesle. Lupinene er over alt, og de skygger for det meste av andre planter jeg har.
MEN! Jeg har bestemt meg for at de to bedene vi har jobbet med i vår skal vedlikeholdes. Og det er noen lyspunkter rundt i hagen min allikevel, se bare her:
Denne rosa stauden dukker opp litt her og der. Jeg har ingen peiling på hva den heter, men vakker er den:
Forglemmegei er min absolutte favoritt (i tillegg til roser). Normalt har jeg mengder med forglemmegei på siden av inngangspartiet, men i år er det veldig få av de. Jeg får nyte de jeg har:
Jeg har to store syrinbusker og en liten. Den lille sliter med å komme med blomster (den ble flyttet dit den står nå for 7 år siden), men de to store buskene har nydelige lilla blomster som dufter herlig:
Under den ene syrinbusken vokser det liljekonvall. Man må vite at de er der for i det hele tatt å se de:
Selv bjørka blir vakker i solnedgang:
Brudespireahekken er allerede i ferd med å avblomstre. Den har ikke blomstret mye i år, og den trenger en kraftig beskjæring:
Og så har jeg noen enslige valmuer som titter opp her og der. Bitte små, blomstene er sikkert ikke mer enn en centimeter eller to:
Men de orange små solene lyser så absolutt opp! Og hva ser dere bak valmuen? Jo, lupiner…God helg! Jeg skal overvære prinsessebryllup i morgen 😀
Del dette på:
-
Lyspunkter i plagehagen
Det er ingen hemmelighet at jeg aldri har vært glad i hagearbeid. Jeg har bare ett bed, og i det er det stort sett bare løkplanter, da har jeg ikke trengt å bekymre meg for luking gjennom hele sommeren. Rosene mine er jeg veldig glad i (har vel 7 planter + villrose/nyperose), og de har også så langt klart seg veldig bra på egenhånd, jeg trenger bare å legge på granbar på høsten.
I fjor gjorde jeg ikke stort i hagen. Før bryllupet hadde jeg ikke tid, og etter bryllupet var det få regnfrie dager. I år tror jeg ikke jeg makter å sette igang. Hagen har rett og slett blitt en plage (altså plagehage), med det som i mine øyne er ugress over alt. Lupinene tar over det ene bedet, og andre gigantiske utgaver av ugress er i ferd med å ta over plenen, å drepe sibiririsen min, skygge for 3 av rosene og å begrave “steingrillen” som eføyen vokser i. Gresset har allerede druknet gressløken, og det er nå i ferd med å dekke over markjordbærene. Det blir rett og slett uoverkommelig å gjøre noe, og hvis man først bestemmer seg for å ta ett sted av gangen, skal jeg love dere at innen man er ferdig med område nr. 3, så skulle man ha satt igang på område nr. 1 igjen, selv om man har 7 andre områder man ikke har gjort noe som helst med.
Derfor bestemte jeg meg i dag for å ta en runde og fokusere på lyspunktene i plagehagen. Dessverre har jeg så og si gått glipp av blomstringen til heggen, nå er treet overtatt av ørsmå larver som kryper rundt i “redene” sine. Men andre lyspunkter er det så absolutt!
Min kjære forglemmegei blomstrer alt den bare kan:
En bitteliten flekk med liljekonvall har gjemt seg under en syrinbusk og under et grantre. Finn midten på bildet og titt litt skrått ned til høyre (husk at alle bilder er klikkbare for større versjon), så ser du noen få blomster:
Epletrærne er snart ferdigblomstret:
Og syrinene lyser lilla:
Nairo kan ikke fatte at verden er så urettferdig at jeg kan gå rundt i hagen mens han må stå på verandaen:
Nå gjelder det bare å kvinne seg opp til å sette igang med område 1 i plagehagen, må bare bestemme meg for hvilket område det er først.
Ha en fortsatt strålende pinsehelg alle sammen, 3-dagers helger er på ingen måte feil noen gang 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
2011 i bilder – del 2
April
Vi fikk levert 5 favner våt ved, dette er 3 av de:
Våren begynte å gjøre seg gjeldende:
Grillkløveret hadde et ekstraordinært møte:
Gårdshunden hos C ville ha av seg vinterpelsen og brukte hekken som kløpinne:
Vi grillet for første gang for sesongen:
Vi dro på geocachingtur i retning Bengtsfors:
Mai
Sesongens siste snø kom:
På geocachingtur møtte vi huggorm:
Heggen sto endelig i blomst og duftet fantastisk:
Nairo fikk sin første vask:
JuniNairo fant seg lekekompis:
Forglemmegei’en var i rute til bryllupet:
Vi giftet oss:
Vi var på bryllupsreise i Kragerø:
Og Nairo la frivillig på svøm:
Del 3 kommer i morgen!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Hageforsømmelse på høyt nivå
Jeg er ingen hageperson. Jeg kan godt tilbringe tid i hagen, jeg liker å ha en hage, men jeg hater å jobbe i den. Normalt gjør jeg det mest nødvendige av hagearbeid, men resten holder jeg meg langt unna. Slår du sammen dette med det faktum at regnværet har gjort at vi (les: E) kun har fått klippet halve plenen én gang denne sesongen, så sitter vi igjen med et katastrofalt eksempel på hageforsømmelse på høyt nivå.
Tok en runde i hagen i formiddag, og jeg måtte faktisk lete for å finne den. Og ja, jeg har dårlig samvittighet, men fornuften i meg forteller at jeg rett og slett ikke har hatt tid og/eller mulighet så langt i år. Og bakdelen med det er at når jeg først kommer til å ha tid, så kommer jeg til å måtte bruke vanvittig lang tid på å få ryddet opp i det verste.
Men la meg få ta dere med på en rundtur:
Forglemmegei:
Dere er nå sikkert kjempelei av mine til stadighet gjentakende bilder av forglemmegei. Er det noen trøst at dere hadde fått like mange rosebilder hvis rosene mine hadde blomstret? 😉
Rosa blomst:
Denne har dukket opp sammen med forglemmegei’en, og jeg aner ikke hva det er, hva den heter eller hvordan den har kommet dit. Den står så bortgjemt at hvis jeg husker det, skal jeg prøve å grave den opp når den er avblomstret og flytte den til et litt mer synlig sted. Faren er jo at den da vil mistrives for så å dø. Får gruble litt på det. Men hvis noen av dere vet hva det er og hvordan den vil ha det, er jeg takknemlig for råd!
Eng, åker og skog:
Nærmest kamera: plen. Eh..eng. Og minirabarbra (som sikkert hadde vært en normal rabarbra hvis den hadde trives). Midt i bildet: åker. Bakerst: skog.
De første jordbærene:
Det mest fantastiske med disse er at vi sådde disse plantene fra frø for noen år siden, og de kommer tilbake, år etter år. Nå gjelder det bare å legge seg ned og luke for de, for de er nesten ikke synlige i gresset.
Skråningen:
Huset, innkjørselen, gårdsplassen og garasjen ligger høyere enn hagen. Her er skråningen mellom de to “etasjene”, og den ser ikke ut. Ja, det er pent med både lupiner, hundekjeks og kratt, men det skal da ikke se sånn ut… I forgrunnen ser dere den gamle “steingrillen” som i vinter har ramlet fra hverandre. Vinteren har også sørget for at villvinen jeg hadde plantet i “steingrillen” ikke lever lenger. Så prosjektet her må bli å ta fra hverandre hele “grillen”, utstyre seg med hansker og sement, og mure opp hele greia. For jeg har lyst til å ha den der.
En rose blant ugress:
På bildet over så dere sikkert “klatrestativet” like bak “steingrillen”. Klatrestativet ble laget til min gule rose som skulle være en klatrerose. Men såvidt jeg klarer å se, så har min gule rose tatt kvelden, og klatrestativet står nå bare der. Men i fjor (tror jeg det var) plantet jeg en rød rose ved siden av den gule, og det er den som nå er på vei opp blant ugress. For dere ser vel de rødbrune bladene midt på bildet? Ja, det er en rose. Åh, som jeg gleder meg til å luke…not!
Steintrappa som både er og ikke er der:
Sånn bortsett fra å rulle ned skråningen, er det to måter å komme seg fra øverste til nederste nivå. Den ene er å gå ned den mindre bratte skråningen bak huset, der hvor rabarbraen og jordbærene er. Den andre er å gå ned den rustikke steintrappa som går ned fra gårdsplassen. Den dere ser under alt ugresset og lupinene her. Dere ser den ikke nei? Det gjorde ikke jeg heller når jeg tok bildet…
Mørkerosa blomst:
Veien forbi huset ligger et nivå høyere enn huset. I overgangen mellom veien og huset ligger det et lite “mellomnivå”, hvor jeg har et bed og en del viltvoksende markkrypere og slikt. Og der fant jeg for et par dager siden denne vakre, prestekragelignende blomsten. Solhatt-familien kanskje? Jeg aner ikke. Den står der mutters alene, er sikkert 30 cm høy og får nesten ikke sol. Men vakker er den!
Lupinbedet:
Da var det dette bedet da, som er i “mellomnivået” mellom veien og gårdsplassen. Dere vet det nydelige bedet der jeg på våren visere dere bilder av krokus og påskeliljer og pinseliljer. Nei, jeg tuller ikke, det er bedet på dette bildet. Totalt overtatt av hurtigvoksende og ekstremt forplantningsdyktige lupiner. Ja, jeg liker lupiner. Når. De. Står. I. En. Grøftekant! De har røtter som bare et ugress kan ha, og mister du en frøbelg, ja så får du garantert 10 nye morplanter. Hadde det ikke vært andre planter der, skulle ugressmiddelet virkelig få kose seg, men jeg må istedenfor legge meg på alle fire og klippe og røske og rive. Lucky me!
Hvis det nå er noen som betviler innleggets overskrift, så anbefaler jeg å gå inn her og ta en titt på bildene på nytt. I stort format. Og hvis det er noen som synes hagearbeid er rivende festlig, så ønsker jeg dere hjertelig velkommen på dugnad til det gule huset på landet.
God 2. pinsedag!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vår går mot sommer
Siste vårdag i dag, og sommeren starter i morgen. Fatter ikke helt hvor våren har blitt av, men jeg husker at deler av den var varm. De siste dagen (og antageligvis ukene, jeg mangler hukommelse for tiden) har ikke akkurat vært varme, men hagen forteller meg at det har vært passende vær for gressgroing og blomsterspiring. Og ikke minst ugressoppblomstring.
Den delen av plenen som E klippet 16. mai er nå like høy som den var før han klippet den. Noe som innebærer at man snart kan leke gjemsel i den delen han ikke har klippet ennå. Dette er ikke noe forsøk på å klage på at han ikke har klippet plenen, for på grunn av regnværet har det ikke vært mulig. Jeg bare konstanterer at det er sånn det ser ut.
Lupinenes inntogsmarsj er godt i gang, og de storkoser seg. Jeg liker lupiner – når de befinner seg i en grøft. Ikke når de overtar bed og skråninger.
Den ene klematisen dekker snart et vindu. Det skal den ikke gjøre, så jeg må komme meg ut og lede den inn på riktig vei. Den andre klematisen har bare såvidt overlevd vinteren, men takk og pris for at den gjorde det 🙂
Min gule rose står plantet sammen med min røde rose. Det er skudd der, men om de kommer fra gul eller rød rose vet jeg faktisk ikke. Mye av årsaken til at jeg ikke vet det, er nevnte lupiner pluss en haug med andre unyttige vekster som prøver å ta seg til rette der rosene står. Åh, som jeg skulle ønske jeg hadde tid og krefter til å virkelig gjøre noe med den skråningen!
Men vet dere hva? Jeg storkoser meg med de blomstene jeg faktisk kan se under alt ugresset. Jeg smiler når jeg ser de bittesmå orange valmuene(?) som lyser mot meg. Jeg gjør et lite gledeshopp når jeg ser de lange rankene med små lyseblå blomster som akkurat har begynt å springe ut. Jeg blir varm i hjertet av å se forglemmegei’en. Og selv om massevis av bringebærkratt har dødd, så gleder jeg meg til å smake på de bærene som faktisk kommer.
I morgen er det sommer, og jeg ønsker hver og en av dere en riktig deilig sommer med fokus på det dere har lyst til å gjøre!
{minsignatur}
Del dette på:
