Hage og vei
Jeg har tidligere skrevet om en av mine favoritter i hagen, Marianøkleblom. Den er nå straks avblomstret og er ikke lenger noe pent syn. Men en av mine andre favoritter står nå i full blomst, nemlig Forglemmegei:
En vakrere liten skapning skal man lete lenge etter, jeg er totalt forelsket i denne lille blomsten! Og selv om jeg liker den absolutt best i blått, så er den fin i rosa også:
Nok en favoritt står nede i hagen, og er betraktelig større enn Forglemmegei’en. Treet jeg sikter til er hegg’en, og den er staselig og stor der den strekker seg 10-15 meter opp mot himmelen:
Har du en hegg i nærheten, så gå bort og lukt på blomstene. De lukter himmelsk! Det eneste negative jeg kan finne med dette treet er at blomstringen er over så utrolig fort, så man må nyte den de få dagene de er her:
Veien begynner å bli ferdig like bortenfor huset. Til min store sorg fikk vi ikke kantsteinene av betong tilbake, vi har fått autovern. Og til enda større sorg hos meg har de satt opp autovernet helt forbi huset vårt:
Siden huset ligger nedenfor veien, skjønner jeg jo hvorfor de har satt det opp. Jeg setter jo pris på å slippe å få en bil eller trailer i husveggen hvis de skulle kjøre av veien, og autovernet hjelper jo til på å forhindre det. Men det er så ekstremt lite pent. Og i tillegg er nå den lille steintrappa fra inngangsdøra og opp på veien så og si ubrukelig:
Okay, selv om jeg er kort i beina, så er jeg lang nok til å komme meg over autovernet. Men personlig synes jeg at sjarmen med trappa nå er borte 🙁
Jeg vet det er stille fra meg for tiden, og det er ikke det at jeg er lei av å blogge, men jeg er lei av å prøve å finne noe å blogge om. Som vanlig går dagene med til jobb, hjemmesysler og andre MÅ-sysler, og tiden som går med til avslapping er liksom ikke blogg-verdig. I tillegg er jeg fremdeles ikke helt frisk, så turene med Nairo går på de vanlige stiene, de stiene som ikke har så mange fler historier å fortelle. Jeg lengter meg syk etter en hel dag i skogen, på tur til et nytt sted og ikke minst med litt caching underveis, men hostekulene setter en effektiv stopper for slikt. Jeg liker ikke å love så mye i redsel for å ikke kunne holde det, men jeg lover dere at jeg blogger igjen så snart jeg har noe blogg-verdig! Og hvis det er noe dere har lyst til å lese om, så må dere så absolutt si ifra 🙂
16 Comments
boerboelheidi
Gå å lukt på blomstene??? Er redd jeg må gå langt da.. 😛 Er veldig tydelig at vi er i forskjellige landsdeler, hos deg er det jo sommer! Her er det vinter.. ikke mange dagene var det -9 når jeg sto opp, brr! I morges snødde det tett når jeg sto opp.. Men vi kommer vel etter, slik etterhvert.. 🙂
Kjersti
Heidi: Det er stygt av meg å le, men jeg må le litt når jeg ser for meg at du virrer forvirret rundt og leter etter blomster å lukte på :p Du må finne deg en hegg når våren kommer ordentlig til dere! Fysj for en sen vår dere har i år, kjedelige greier! Skal ikke påstå at det er sommer her, for etter de varme dagene vi hadde for en stund siden har det nå gått over til noe som ligner mer på høstvær med kalde dager og regn. Men blomstringen forteller meg at det er vår 🙂
Kari Viken Olsen
Hehe – det er nok lenge til heggen blomstrer her også. Såvidt museører på bjørka nå :-). Men gleder meg til det blir! Har hegg i hagen :-). Men – så trist med det autovernet.
Kjempekos å se du blogger og håper formen får seg en ordentlig oppsving snart. Klem!
Kjersti
Kari: Ja, du holder jo til enda lenger nord enn Heidi, men allikevel tror jeg geografien hos dere to er såpass forskjellig at det er en risiko for at du får vår før henne allikevel. Kanskje 🙂 Åh, gled deg til hegg’en blomstrer! Ja, det autovernet gjorde meg både sint og trist, selv om jeg forstår hvorfor de har satt det opp og at det er for vår sikkerhet.
Tusen takk, det varmer å lese! Klem! 🙂
Kristina
kjekt å høyre frå deg igjen! Har venta i spenning på ei lita oppdatering, men eg skjønnar godt at det kjem litt periodar innimellom der ein rett og slett ikkje har så mykje å skrive om. Eg har hatt slike periodar ofte – men dei har nok vart litt lenger (blogga jo berre TO innlegg i heile 2012! Snakk om tørketid!). Kjempefine blomsterbilder du har lagt ut – eg likar også forglemmegei’en, den er så liten og søt 🙂
Veldig kjedelig med det autovernet, eg forstår frustrasjonen din veldig godt! Det ødela liksom litt der med trappa ja! Men du får sjå positivt på det – for som du sei så er det jo høgare sikkerheit med eit slikt autovern, dersom ulukka skulle vera ute.
Kjersti
Kristina: Tusen takk! Jeg kan jo blogge om at jeg sitter på FB og spiller tanketomme spill, eller at jeg ligger i sofaen og ser på repriser av Fødestuen (eller er det Fødeavdelingen det heter tro?). Men jeg har en ørliten mistanke om at de blogginnleggene ikke ville være spesielt interessante å lese :p Så ja, bloggtørke blir det innimellom, men jeg håper jeg får en fin sommer med masse opplevelser det går an å blogge om 🙂
Forglemmegei’en er jeg så glad i at jeg hadde en liten kvast av den i brudebuketten min, og den kvasten kom fra nøyaktig det området bildene er tatt i 🙂
Jeg klarer å klatre over autovernet ved trappa, men det var ikke spesielt behagelig. Og ikke er det fint heller. Men jeg får bare leve med det og tenke sikkerhet (selv om jeg enda ikke har hørt noe om at noen bil har tatt turen ned i huset her, og huset ble bygget i 1938).
Kristina
fødeavdelinga er jo alltid koseleg! Eg sitt alltid og grin littegranne når eg ser på det – eg blir liksom alltid litt rørt av det programmet! Men eg ser alltid på det når ikkje sambuaren er heime, han er ikkje like begeistra for det som meg nemleg :p mannfolk…. :p
Kjersti
Kristina: Klumpen i halsen og tårene i øynene kommer her også, tro du meg 🙂 Eileif pleier å sitte ved tv’en når jeg ser på det, men jeg tror han ser mer på nettbrettet sitt enn på tv’n gitt 😉
Tove
Alltid koselig å lese bloggen din så jeg hadde nok lest om tanketomme spill med glede også jeg 😉 Selv kjedeluge innlegg kan bli morsomme / interessante. Kommer helt an på den som skriver de 🙂 Men bloggingen går i bølgedaler syns jeg. Mye å skriveom til å begynne med og så har man skrevetferdig pæ en måte. Jeg skriver jo stort sett bare om ag-stevner og nå er det slutt på det.Og forhåpentligvis så erdeg slutt på rygg-omtaler også. Men i dag våget jeg meg på en annen vri. Viktig tema for meg 😉
Flotte blomsterbilder. Forglemmegei er en vakker blomst når man tar den i nærmere øyesyn. Nydelig farge også. Hef blomstrer så vidt påskeliljene og bjerkabegynner å bli grønn.
Jeg skulle så gjerne vært både her og der, men det blir stort sett aldri noe av. Men jeg leser gjerne om andres turer eller drømmer. Hvor ville du lagt din cache-ferie f.eks?
Kjersti
Tove: Av og til, en sjelden gang, glimter humoristen i meg til og klarer å få til et artig innlegg med et egentlig kjedelig tema. Tror jeg brukte opp den kvota for i år da jeg skrev turinnlegget med OL-vri under OL 😉 Nå har jeg ikke lest din bloggpost enda, men jeg ser hva temaet er, og det skal bli interessant å lese hvor viktig det er for deg 😉 Men du er jo kjempeflink til å skrive om geocachingturer, så det må du fortsette med!
Jeg trodde ikke det var så store forskjeller herfra og til deg, vi bor jo ikke så langt fra hverandre. Men jeg minnes at jeg har skrevet det samme tidligere vårer også, så da er det litt forskjell fra deg til meg allikevel.
Jeg har mange cache-ferie-drømmer, og de kan jeg så absolutt skrive om. Det eneste som er litt sårt med det er at jeg ikke har den minste anelse om når jeg kan få oppfylt disse drømmene siden vi har det som vi har det økonomisk. Men jeg skal titte litt på kartene på geocaching.com og se hva jeg kan komme opp med av innlegg 🙂
Tove
He he, jeg forventer ikke mange besøk på det innlegget 😉 Men nå bruker jo jeg bloggen som en slags dagbok. Et sted å samle på bilder og ting som har skjedd og ting som jeg har lyst til å skrive. Ikke for å få mye besøk. Syns det er litt vanskelig å skrive om cachingen. For jeg har jo ofte lyst til å vise og fortelle om de morsomme boksene/oppgavene/gjemmestedene og det skal man vel helst ikke gjøre. Men et bilderas fra Keukenhof, det kommer 🙂
Fortsatt god bedring!
Kjersti
Tove: Du har jo en fast leserskare uansett, og jeg kommer ikke til å forlate bloggen din bare fordi du slutter å skrive om ag. Det er totalen jeg synes er koselig å lese om 🙂
Ja, man må begrense seg litt når man skriver om cachingen, og heller holde det til å skrive om opplevelsen og ikke selve boksen. Men det å skrive at en cache ga en god opplevelse på en eller annen måte kan generere masse interesse og nysgjerrighet 🙂
Tusen takk!
Lene
Ah, der var du, jo. Jeg begynte å lure på om du hadde gått deg vill eller noe sånt 😛 Deilig å se livstegn 🙂
Jeg skulle gjerne luktet på den heggen din, men av en eller annen grunn så hater Marianne hegg, og kapper ned alt hun finner, så jeg aner faktisk ikke hvordan hegg lukter.
Hvis jeg kan få komme med et forslag til noe å skrive om, så vil jeg gjerne lære Nairo bedre å kjenne. Du skrive jo litt om han hist og pist, om hvordan han er som “person”, men jeg ønsker meg et skikkelig portrettintervju av husets yngste 😀
Kjersti
Lene: Det o store internettet kan være litt forvirrende av og til, så det hadde ikke vært umulig at jeg hadde gått meg bort og ikke fant hjem til bloggen igjen :p
Jeg aner ikke hvordan jeg skal forklare lukta av hegg, men litt som syrin kanskje? Eller en svakere/mildere variant av svibel?
Oi da, et intervju med Nairo! Den må jeg tygge litt på, og se hva jeg kan komme opp med. Takk for forslag! 🙂
Siv Anita Skoglund
Forglemmegei er bare helt nydelige.
Synd at den flotte steintrappa di nesten ble borte, men jeg håper du beholder den likevel. Den er jo så sjarmerende! ♣
Håper du får ei flott helg, med masse godt vær og kos ♡
Kjersti
Siv Anita: Ja, det er de!
Steintrappa er jo der, akkurat som før, men den er jo omtrent ubrukelig siden jeg må klatre over eller krype under autovernet for å bruke trappa. Men ja, jeg beholder den, for jeg har ingen planer om å grave opp store steiner for å fjerne den. Jeg kan jo heller skaffe meg en skjærebrenner og lage hull i autovernet :p
Takk det samme! <3