-
Dyreliv og cacher i Hafslundparken
Jeg trengte 8 funn i går, så da tok jeg turen tilbake til Hafslundparken i Sarpsborg. Der var det en labrunde med bonus som jeg ikke hadde tatt, så da var det et enkelt valg. Det jeg har igjen i parken etter i går (som jeg vet om) er 3 earthcacher som jeg lar ligge til jeg trenger en earth, og en challenge som jeg ikke kvalifiserer til.
Det var en litt surere vind i går enn sist jeg var der, men ellers var det like nydelig vær:
Jeg gikk gjennom den store alleen på vei ned mot labrunden:
Det tok ikke lang tid før jeg ble oppmerksom på noen fugler som fløy frem og tilbake over hodet mitt, så jeg stoppet for å titte litt nærmere. Det var noen spettmeiser, eller turbofugl som jeg kaller de, da de ser så raske ut med den fartsstripen de har langs hodet:
Veldig uredde, jeg sto ikke mer enn en meter unna. Moro!
Da jeg kom ned til helleristningene, får jeg øye på to rådyr:
En bukk og en rågeit, og de var heller ikke det minste redde. Men jeg holdt meg på avstand for å ikke stresse de, det er ikke noe vits at de skal springe av seg den lille energien de får i seg av gress på denne tiden av året.
Labrunden gikk fint, og selv om den handlet om helleristningene, så må jeg innrømme at jeg ikke tok meg mye tid til å hverken lese skilter eller titte på kunsten. Dere kan se litt på steinen til høyre på bildet over, og her er litt til:
Fascinerende er det uansett!
På vei tilbake til bilen hører jeg en lyd over meg, og der satt det jaggu en hakkespett:
Så selv om jeg var på tur alene i går, så følte jeg meg ikke alene. Moro med så mye å se på!
De to siste cachene for dagen var en tradisjonell og en wherigo ikke langt fra Hafslund, og dermed var de 8 funnene i boks. Litt handling på Kiwi og innkjøp av en julegave (årets andre gave er ferdig!), så var det hjem til mann og hund for avslapping resten av helgen. Og klesvask. Og litt rengjøring. Og alle andre småting man ikke rekker/gidder/orker i løpet av uka 😉
-
Trompetene er tilbake
Med den blåserekka som har tatt midlertidig bopel på nabotomta vår, kan vi vel på alle måter si at våren er her?
Bildene ble tatt for to dager siden, i en vakker, gylden solnedgang, og viser en hel haug med kanadagjess og noen traner. Tranene er helt klart trompetene i orkesteret, men de er litt ustemte.
På bildet over kan dere også såvidt skimte 2 rådyr helt bakerst mot venstre. I tillegg var det 7-8 svaner her, men de sto så dumt til i forhold til verandaen, så jeg fikk ingen gode bilder av de.
Det er utrolig morsomt å stå og se på alle disse fuglene, og prøve å få fanget noen bevegelser på bilde:
Det er ikke like moro å bli vekket av alle disse lydene hver morgen, men jeg vet det er for en kortere periode.
Videoen under tok jeg i dag. Som dere ser, er det vesentlig mange flere fugler i dag, jeg tror jeg kan telle meg frem til rundt 50 svaner, rundt det samme antallet kanadagjess, og kanskje 20 traner. Det er så gøy at de velger å stoppe her i noen dager!
Hadde en katt på besøk her også, måtte bare ta den med 🙂 Og ja, det er naboens kyr dere også kan høre i bakgrunnen 🙂
-
En helt vanlig lørdag
Her kommer et skikkelig bilderas fra min lørdag:
Våknet litt før klokka 6, her er utsikten fra senga:
Det var litt lysere på soverommet enn det ser ut som.
Kom meg opp av senga, dro fra gardinene på det store vinduet, og denne soloppgangen befant seg på utsiden:
Ingen helgemorgen uten te og litt spill på Facebook:
Frokost må man også ha, to knekkebrød med makrell i tomat og majones:
Eileif dro avgårde for å gjøre en del ærender for oss og sammen med min mamma. Jeg ble hjemme med Nairo, og klesvask sto på planen:
Men selvsagt må jo Nairo ut på tur, her er han veldig klar for akkurat det:
Det er ikke lange turene jeg går med han, jeg har fremdeles litt smerter i munnen (tannlegetime til mandag). I tillegg har jeg disse smertene i venstre lår og hofte (legetime til tirsdag), men det gjør heldigvis ikke vondt når jeg bare kommer meg opp og i bevegelse. I dag ble det ca 3,5 km til Trestikkehuken:
Det var nydelig vær i dag!
Det er ikke mange steder jeg vet om som er så tilgjengelig og så idyllisk som Trestikkehuken:
Nairo trodde han hørte noe:
Tok en cache på vei hjem:
Og titter du nøye etter, kan du se at det står to traner på jordet utenfor huset. De trompeterer noe ekstremt for tiden!
Krokusen har kommet, og det er de som står helt inne ved husveggen og dermed får minst sol og minst vind som har kommet lengst:
Klart for enkel og god lørdagsmiddag:
(kylling, ris og bernaise).
Og middagen ble fortært mens vi så et par episoder av Monsen, Monsen og Mattis på nett-tv:
Solnedgang:
Nairo lurte veldig på om vi skulle finne på noe når vi først var ute på verandaen:
Det er ikke mye sjokolade jeg spiser for tiden, det gjør fremdeles vondt og faktisk smaker det ikke så godt lenger. Dette var dagens lille bit:
Så ble det litt mer Monsen, Monsen og Mattis på tv samtidig som jeg strikket og hadde besøk av Nairo i sofaen:
En times tid med sløving foran pc’en, så er det å stille klokka og komme seg i seng. Fortsatt god helg, alle sammen!
-
Vinterferiemandag
Ingen vinterferie på meg riktig ennå, men det er helt greit å jobbe når det er stille på skolene. Får unna en hel haug med ting som ellers blir litt nedprioritert, og det er veldig deilig!
Et sammendrag av dagen følger:
Av og til må jeg ha med litt mer enn normalt på jobb. I dag var en sånn dag:
Fast hver mandag morgen er å fylle bensin:
Klarte å fylle for kr. 350,00 i dag, alltid stas å lande på et rundt tall! Men altfor flaut å ta bilde av det 😉
Jeg sliter med å få i meg yoghurt om morgenen, den er altfor kald. Så da ble det å prøve havre- og quinoagrøt i microen, og det ble seendes slik ut:
(ja, tablettene er fremdeles en del av frokosten). Grøten ble helt grei på smak når jeg hadde litt sukker over, men i konsistens lignet den mest på en god, gammeldags svamp…
Til lunsj kostet jeg på meg ei purke:
Purke er et vanlig bakverk i Østfold, og jeg tror den finnes under andre navn andre steder i landet også. Men det er altså et søtt bakverk som i dette tilfellet er påsmurt med smør, salat, ost, skinke, agurk og paprika. Nam!
En tom skolegård er virkelig tom!
Etter jobb måtte jeg innom her en tur:
Hvorfor? Noen dager til, så får dere vite 🙂
Nairo fikk en liten ettermiddagstur da jeg kom hjem:
Og da oppdaget vi at svanene er på vei tilbake:
Regner med at det ikke er lenge før vi har hele jordet fullt av gjess også, pluss noen traner. Skal love deg at man våkner brått når de setter igang!
Etter litt avslapping foran pc’en var det på tide å tømme oppvaskmaskinen:
Eileif kom hjem samtidig som jeg holdt på med det, og han satt igang med middagen, som i dag var kjøttboller og hjemmelaget potetmos:
Fast hver kveld er å se på repriser av The Big Bang Theory, og da strikker jeg alltid litt samtidig:
Nairo liker å ligge høyt med hodet når han sover, men i dag så jeg en ny variant. Han lå med hodet inntil stolen til Eileif, og det har han såvidt jeg husker aldri gjort før:
Litt vanskelig å se på bildet, men han hviler altså hodet oppetter stolen.
Et kvarters tid med pc-tid nå, og så er det MasterChef Australia og mer strikking på planen.
Fortsatt god mandagskveld, og god vinterferie til dere som har det!
-
Er det vinter nå?
Nei, jeg tror ikke det, det er meldt 4-9 grader på langtidsvarselet. Men den første snøen kom i dag, selv om jeg ikke har bildebevis. Fnuggene var så små og snøværet var så kortvarig at det ikke engang var synlig på bakken. Men vi kan ihvertfall slå fast at mine værspådommer fra i fjor ikke slo inn, for jeg tippet at den skulle komme mellom 21. og 25. oktober, og det er jo 2 uker siden.
Men selv om vinteren ikke er helt på plass enda, så er det så absolutt på tide å tenke på småfuglene. De gamle fuglematerene var elendige, så Eileif kjøpte noen søte hus på Nordby sist han var der:
I dag hang han de opp, og han fortalte at fuglene var på plass allerede mens han holdt på der ute. Så det er tydelig at pippipene har ventet på oss, selv om det fremdeles er møll og mygg på vinduene våre på kvelden.
Se denne nydelige fuglemateren da! Skulle nesten ønske det var lys i vinduene 😉
Denne helgen blir full av gjøremål for mitt vedkommende. Alt jeg ikke får tid til etter jobb skal skvises inn og gjøres i løpet av to dager, men jeg vet at jeg også skal rekke å gå et par ordentlige turer med Nairo, da får jeg ladet batteriene mine også.
God helg! Har dere noen planer for helgen?
-
Jeg burde skamme meg!
Det har vært et fantastisk høstvær her i dag! Vindstille og skyfri himmel med en varmende sol. Så jeg burde skamme meg fordi jeg har sittet inne på en tydeligvis altfor tung stump i dag istedenfor å komme meg ut på tur og nyte den herlige dagen. Fy meg! Nå har jeg jo vært ute en bitteliten tur da, Nairo må jo få gjort fra seg. Og da fikk vi oppleve ikke mindre enn 11 vakre svaner på flygetur over jordene her. Klarte ikke å få alle 11 med på bildet, men det var et nydelig skue:
Akkurat det at det har blitt vindstille burde jeg så absolutt nyte, for det har blåst bra her siden fredag kveld. Såpass mye vind har det vært at Eileif har sovet på sofaen, for Nairo synes jo fremdeles at vinden er skummel i 2. etasje der soverommet er, men han synes ikke den er skummel i 1. etasje. Og jeg sliter litt med å finne en måte å kurere han for dette på, for jeg er ikke spesielt god på å trene hund midt på natta når jeg er stuptrøtt. Det merket jeg godt her en annen natt da det begynte å tordne ved 3-tiden. Jeg fikk stått opp og dratt ut alt av pc’er og modem, og tordnen var ikke så veldig ille egentlig, men nok til at Nairo bjeffet på den. Så da halvlå jeg i sofaen mens jeg matet han med godbiter, og jeg merker jo at det hjelper, at han søker mot meg istedenfor å bjeffe. Jeg kom meg i seng igjen da Eileif sto opp halv fem, og da fikk jeg et par timers søvn. Men det er én ting med torden som jo bare varer en liten stund, det er noe annet med vind som gjerne står på i timesvis.
Vi var forresten ferdige med drypping av Nairos øye sist torsdag, og det ser nå helt fint ut. Pusset forsvant etter dag 2 med drypping, og han gir ikke noe uttrykk for at han har vondt eller har det ubehagelig.
Litt flere godnyheter: Eileif fikk om fredag beskjed om at han har fått forlenget jobbkontrakten ut oktober, yippie! \o/ Dermed har vi enda en måned på å lete etter permanente løsninger, og vi krysser som vanlig fingre, armer, tær, bein og øyne for at noe dukker opp snart. Samtidig som vi begynner å miste blodomløp på grunn av all kryssingen :p
Jeg har forresten høstferie denne uka (men jeg skal en tur på jobb til onsdag for å få unna noen oppgaver), så hvis noen har lyst til å være med ut på tur, så må dere absolutt si ifra! Jeg er ikke så lysten på å kjøre veldig langt for å gå tur, men jeg er sikker på at vi finner et fint sted å gå hvis noen har lyst. Fint vær er det stort sett meldt også 🙂
-
Vår julaften
I år var vi 12 bein her på julaften. Eileif, D, mamma, Nairo og jeg. Mamma hentet D og kom hit tidlig på ettermiddagen, og snart var Eileif og mamma i gang med kalkunmiddagen på kjøkkenet. Og fytterakkern så sulten man blir av å kjenne kalkunlukt fra stekeovnen i nesten 3 timer! Nairo synes også det luktet veldig godt, og selv om han fremdeles ikke er 100 % venner med mamma, så satt han like i nærheten og så så søt ut som bare han kan i håp om å få en smakebit 🙂
Selvsagt fikk han smake 😉
Vi kan ikke legge gavene under treet før like før vi skal dele de ut, rett og slett fordi vi har en supernysgjerrig hund som ikke går av veien for å ta seg selv til rette under treet. Og når det er mange gaver til han som lukter veldig godt (for han!), er det egentlig ikke noe rart at han vil ha tak i pakkene.
Som vanlig var det en haug med pakker her. Skulle tro vi var mange fler enn tre voksne, en tenåring og en hund, men jeg må nå si at jeg fremdeles synes det er kjempemoro med masse gaver selv om jeg ikke er noe barn lenger 🙂
Nairo begynner å bli mer og mer flink til å pakke opp gavene sine selv. Her er det en tennisball som befris fra papiret sitt:
Det skal også sies at stort sett er papiret like moro som innholdet 😉
Normalt kjøper vi ikke leker av stoff eller tau til Nairo, da han virkelig er demolition-dog hvis han får noe sånt. Men jeg håper hele tiden på at han kanskje kan ha skjerpet seg, så jeg kjøpte en tøyleke til han. Og på typisk Nairo-vis måtte denne saken undersøkes ved å “trykke” på den. Det gjør han når vi holder i en ting, og så vil jeg tro han prøver å sjekke konsistensen på tingen ved å trykke snuta på hva det nå er vi holder. Sånn har han alltid gjort, og jeg aner ikke om det er en greie Nairo har, eller om det er typisk lapphundoppførsel. Hvis dere ser nøye på neste bilde, så ser dere at han har litt oppstoppernese, og det får han automatisk når han trykker:
Men nei, Nairo har enda ikke lagt fra seg demolition-tendensene, det ene øret på leka henger allerede på halv tolv.
Vi brukte et par timer på gaveoppakking, og vi var strålende fornøyde alle 5. Nok en gang blir jeg helt satt ut over hvor mye fint jeg får, og det er like stas å titte over gavene i fred og ro i dag som det var å pakke de ut i går 🙂
Kom meg i seng en liten stund etter midnatt og sov faktisk helt til halv åtte i dag, det skjer ikke altfor ofte! 🙂
Selv om dette innlegget skulle handle om vår julaften, så er det tre ting til jeg må ta med. Meisefirkantene har virkelig blitt populære! Det er hovedsaklig meisefuglene som spiser av de, og da kjøttmeisen spesielt. Skjæra har selvsagt også vært innom, og det er også greit.
Neste gang jeg lager disse skal jeg ha i mer nøtter, og så må jeg finne en annen opphengsvariant da fuglene nå sitter på karusell så snart det blåser bittelitt eller hvis de kommer inn for landing sideveis. De fleste fuglene synes det er greit, men av og til ser jeg en og annen fugl som helt tydelig ikke synes karuseller er noe moro og derfor hopper av.
Da jeg var ute for å inspisere meisefirkantene i formiddag, kom jeg over denne gule saken 4 meter fra inngangsdøra:
Altså hallo! Det er 1. juledag!
Og her ser dere resten av det som var i gavekalenderen fra mamma:
To pakker med servietter, årets glassbjelle fra Holmegaard (nå har jeg 12!), magnetnisse, to neglelakker, nisse og til-og-fra-lapper. I tillegg har jeg fått enda mer godis, og så vant jeg kr. 50,- på skrapekalenderen 🙂
Fortsatt god jul til dere alle sammen, håper dere hadde en koselig feiring i går og at dere tar livet helt med ro i dag 🙂
-
Hjemmelagede meisefirkanter
Da jeg om tirsdag tørket hundegodis, fant jeg ut at jeg like godt kunne lage fuglemat når jeg først var i gang på kjøkkenet. Jeg skal ikke påberope meg noen som helst ære for hverken innhold eller fremgangsmåte, der sender jeg en stor takk til Kari som flere ganger har skrevet innlegg om laging av fuglemat og som også svarer på alle mine spørsmål.
Solsikkefrø har vi alltid i hus siden vi mater fuglene fast. I tillegg hadde vi kjøpt inn dette:
Flott, Delfia, hasselnøtter og mandler. I tillegg hadde jeg tenkt å ha i rosiner siden vi ikke har hund som går løs i hagen og det er ytterst få katter innom her, men jeg glemte det.
Jeg gjorde klar 4 melkekartonger (type stor) som allerede var skyllet og kuttet også til hyssing i passende lengder:
Så satt jeg igang min lille og ganske søte foodprosessor og håpet at den ikke bukket under mens den kuttet mandler og hasselnøtter. Heldigvis er den tøffere enn jeg trodde 🙂
Og fettet satt jeg til smelting på komfyren:
Jeg hadde ingen formening om hvor mye nøtteblanding jeg ville trenge, men jeg tok oppi det jeg hadde kuttet opp pluss noen gode never med solsikkefrø og tok så blandingen over i melkekartongene:
Og så var det inn i kjøleskapet med hele brettet.
Det stivnet ganske fort, men jeg hadde lyst til å henge opp meisefirkantene (kan jo ikke kalle de meiseboller når de er firkantede!) i dagslys mens jeg skulle være hjemme, så de ble stående i kjøleskapet frem til i går. Nå ser det ikke ut som om det var dagslys da jeg tok det neste bildet, men været var grått og blitsen på kameraet måtte på, og da ble det bare sånn. Fire slike henger nå i treet:
De fuglene som var innom i går var skeptiske til firkantene, de holdt seg til de vanlige solsikkefrøene. Men i dag har jeg sett flere kjøttmeiser som har kost seg, og da blir jeg så glad! Generelt har vi lite fugl her for tiden da det blåser noe veldig. Men jeg stopper opp ved vinduet hver gang jeg går forbi, og håper at fler tar turen etterhvert som vinden roer seg og de skjønner at det som henger i treet er namnam 🙂
-
Runden i Tresticklan
Da Eileif, Nairo og jeg var på telttur i sommer, gikk vi hele den merkede runden pluss litt til i Tresticklan nasjonalpark. I dag bestemte jeg meg for å ta med Nairo og gå bare selve runden. Og gjett om vi hadde en fin tur i det nydelige høstværet!
Det var så varmt å gå at fleecejakka måtte jeg bare legge i sekken, deilig med sånt vær så sent i september!
Ca halvveis på runden er det en liten odde ut i en innsjø. Nairo og jeg satt oss ned her for å nyte litt medbragt, og i tillegg fant Nairo ut at han skulle grave opp litt mer å tygge på, det vil si røtter:
Men han klarte faktisk å sette seg ned og slappe av litt også 🙂
Og jeg storkoste meg med sola i ansiktet og vakker utsikt:
Jeg går alltid og titter etter kantareller til mamma når jeg går tur på høsten. I år tror jeg alt av kantareller har blitt utryddet fra Haldendistriktet, jeg så ikke en eneste en i dag heller. Men det er nok av annen type sopp (jeg liker å kalle de passopp), og her er en hjertesopp:
Da vi gikk tur fra Aspedammen til Skårefjell i april, kom jeg over et hull helt nederst på et tre. Da fikk jeg tips om at det kunne være svartspetten som hadde vært ute og jobbet, og i dag kom jeg over et lignende hull:
Og siden jeg allerede hadde fått greie på at svartspetten lager sånne hull, så gikk jeg i dag og smilte for meg selv fordi jeg slapp å lure på hvem som hadde laget dette hullet 🙂 Eller så er det jo fullt mulig at det er noen helt andre som har laget dette hullet, og at jeg egentlig bare så dum ut der jeg gliste i skogen 😉
Turen var på 8,5 km. Totalt gikk det 5 timer fra vi dro til vi var hjemme igjen, hvorav 2 timer gikk med til kjøring, 2 timer gikk med til gåing og 1 time gikk med til pauser. Vil gjerne ha fler sånne dager!
-
Sibiriris og en liten gjest
Jeg har lovet dere bilder av sibiririsen (himmel, for et vanskelig navn å skrive!) min så fort den sto i blomst. Blomster er det så absolutt på den, men dessverre har de siste dagers regn gjort at hele planten er veldig trist og ligger paddeflat utover bakken:
Men et par blomster har klart å holde seg oppreist, og selv om de allerede er litt på hell, så er de absolutt vakre fremdeles:
Jeg tror vi har linerlerede i nærheten av garasjen i år, for vi har mange fler linerler her enn vi pleier. Når jeg hadde tatt bildene av sibiririsen ble jeg oppmerksom på en intens synging fra epletreet i motsatt ende av hagen, og der satt denne lille vakre og tittet på Nairo og meg:
Jeg sto på bare ca 3 meters avstand og knipset mange bilder av den, og den bare fulgte med på oss. Linerla har alltid vært min favorittfugl, og det er en sann fornøyelse å få være så nær 🙂