• Cachetur på Asmaløy

    Det er fryktelig lenge siden Raymond og jeg var på cachetur sammen, så tidlig i uka spurte jeg om lørdag var aktuelt, og det var det. Første planen fra Raymond forkastet han selv (fordi jeg antagelig ikke hadde hatt kondis til den turen), så han fant en liten runde på Asmaløy på Hvaler. Jeg møtte opp på innfartsparkeringen under Fredrikstadbrua:

    Og Raymond kjørte oss ut til angitt parkering. Vi tok først en enkel multi før vi begynte på rundturen. Og dere vet jo nå at hvis jeg har gått tur ved havet, så blir det mye bilder av hav 😉 Raymond logger, jeg knipser bilder:

    Jeg hadde egentlig nok med å gå forsiktig i går, det var stedvis glatt på svabergene. I tillegg så vi ikke noe til sola vi var blitt lovet av værmeldingen, det var skyet og en isende kald vind som heldigvis ikke var sterk, men fingrene og nesa mi var konstant kalde.

    Følte meg skikkelig tøff når jeg ikke trengte å benytte meg av hjelpetauet her:

    For ikke å snakke om hvor modig jeg var da jeg gikk over denne brua, med en dyyyyp avgrunn under meg:

    😂🤣😂🤣

    Selv om det var grått og trist vær, var det nydelig utsikt den stunden vi fulgte vannet:

    Vi forlot vannet for en periode og tok cacher langs veien med noen avstikkere inn hit og dit. Som vanlig var Raymond fremme ved GZ før meg, og på en av cachene fikk jeg beskjed om at den kunne jeg få utfordre meg selv til å ta. Joda, en klatrecache, og heldigvis var det et godt klatretre som til og med sørget for at jeg kunne sette meg ned:

    Det var ikke like hyggelig av Raymond å reise seg fra å sitte på huk og ta bilde, til å stå oppreist og ta bilde fra en litt høyere vinkel, for da ble det plutselig lett å se hvor lavt jeg måtte klatre:

    Men jeg skal ha for å være ærlig 😂 Og jeg hadde ikke rukket opp til cachen uten å klatre, så da teller det jo som klatring 😜

    Tilbake på parkeringsplassen tok vi lab-runden som begynner der. Den gikk videre ut mot en annen cache, og da fikk vi fin utsikt over havet igjen:

    De siste punktene i lab-runden var ved Kystverkets radarstasjon, og der tok jeg meg en 5-minutters pustepause:

    For å nyte utsikten i den ene:

    og den andre retningen:

    Den siste cachen ble funnet, og dermed endte jeg opp med 21 funn: 14 tradisjonelle, 5 lab’er og 2 multier. Er evigheter siden jeg hadde så mange funn på én tur, og det fristet til gjentakelse! Jeg har hengt meg opp i at jeg “kun” skal ha de funnene jeg trenger for å fylle en dato, og det er greit nok, men når jeg først skal kjøre et stykke, er det veldig fint å ta noen flere. På den måten må jeg jo komme meg opp i flere funn i år enn jeg gjorde i fjor.

    Jeg har ikke spist sushi på veldig mange måneder, og Eileif var ikke vond å be da jeg ringte og spurte om han skulle droppe å lage middag i går 🥰 Så da ble det pizza på Eileif og altfor mye sushi på meg:

    Men det var en veldig god avslutning på en deilig dag ute i frisk sjøluft!

  • Hvaler i vårsol

    I går måtte jeg tvinge meg selv til å komme meg ut i sola og finne noen cacher. Ikke misforstå, jeg har ikke mistet lysten til å cache, men jeg har mistet motivasjonen til å komme meg ut. Det er denne ubrukelige leggen som legger en stor demper på alt, å vite at jeg ikke kan gå langt, men må ta noen cacher her i et rolig tempo, og så kjøre et annet sted og ta noen cacher der, er så himla slitsomt. Spesielt når man drar alene, og må følge med på kjøring og GPS samtidig. Så det ble mange stopp i går for å sjekke kartet og se hvor det var hensiktsmessig å parkere.

    Jeg startet med en av sist desembers adventscacher, i en sur vind, men blå himmel og strålende sol:

    Så var det videre til en halvkjapp tradisjonell, før jeg dro til rådhuset og tok en mystery field puzzle der, som heldigvis var veldig enkel.

    Neste stopp var den virtuelle på Skjærhalden, med denne utsikten:

    Så var det tre tradisjonelle som sto på planen, en bitteliten gåtur. Men den første rakk jeg ikke opp til, og den andre var 20 meter unna 2 barn på en trampoline, og de hadde utsikt rett til der cachen var, så da ville jeg ikke lete. Men det ble funn på den siste av de 3, den var også midt i et boligfelt, men jeg så cachen umiddelbart og trengte ikke se mistenkelig ut mens jeg prøvde å finne cachen.

    Gikk så tilbake til bilen og oppdaget at lab-runden på Skjærhalden begynte før sentrum, så da gadd jeg ikke kjøre tilbake for så å gå frem og tilbake. Valget falt derfor på området som heter Rødshue, der er det også en lab-runde:

    Startet med en kjapp tradisjonell, og ble egentlig ganske glad av denne utsikten:

    Fikk øye på et stort kors, og selv om jeg ikke skulle den veien, måtte jeg bare bortom:

    Lab-runden sto for tur, den forteller om steinkunsten som er satt opp her. Jeg er ikke spesielt glad i abstrakt kunst, men interessant var det jo. Dette var den første:

    Dette øyet var også en av skulpturene:

    Veldig stolt over at jeg klarte å få overgangen mellom de to halvdelene akkurat i horisontlinja!

    Dette var en lang skulptur, og steinen foran har en spiral på seg:

    Ved den siste steinkunsten fant jeg dette hjertet:

    Tok en annen tradisjonell før jeg tok bonusen til lab-runden, og så kjørte jeg videre. Hadde egentlig tenkt meg hjemover, men det ble 3 ganske kjappe stopp på 3 tradisjonelle også (må jo bare ha en til og en til og en til 😉 ). Fasit ble 8 tradisjonelle, 5 lab, 2 mystery og 1 virtuell, og jeg hadde ikke forventet så “mange” som 16 funn i går, men jeg kom helt ut av tellinga underveis. Så får vi se om jeg drar tilbake til Hvaler til helgen for å fortsette å gjøre øyene gule av smilefjes, eller om jeg finner et annet sted.

  • Spjærøy i går

    I går skulle Lisa, Raymond, Snefrid og jeg ut på tur for å fortsette å gjøre Hvaler-øyene om til gule smilefjes. Men først meldte Lisa forfall og så meldte Snefrid forfall, så det ble Raymond og jeg som dro på tur, selv etter å ha sett på værmeldinga at det skulle bli regn ved 14-tiden. Men, det var skuddårsdagen i går, og dårlig vær skulle ikke hindre meg i å utnytte muligheten når skuddårsdagen først falt på en lørdag, gudene vet når det skjer neste gang (okay, det er bare å sjekke en kalender, men det gidder jeg ikke).

    Vi skulle møtes ved en Kiwi-butikk, og jeg var klar som et egg:

    Vi hadde ikke lagt noen plan i det hele tatt. Jeg hadde overført alt jeg ikke hadde tatt fra før, Raymond gikk med telefonen og hadde full kontroll med den. Men vi endte opp på Spjærøy og første stopp var en adventscache som Raymond hadde funnet fra før.

    Så kjørte vi videre og fikk oss en gåtur til Tredalen – Kirken:

    Hvor det ikke var noen tradisjonell kirke, men dette er et leirområde og hvis jeg ikke husker feil, leste Raymond på informasjonsskiltet at det er en type utendørskirke der.

    Så lå det tre cacher på rad hvor vi kjørte til de to første. Så parkerte vi bilen og gikk til den siste, og da gikk vi forbi en virkelig fin liten badeplass:

    Hvaler viste seg vel ikke fra sin beste side med det været vi hadde i går, men samtidig er jeg ikke spesielt interessert i å cache der ute midt i høysesongen, for da er det folk over alt.

    Vi kjørte videre og tok med oss en kjapp park&grab før vi stoppet ved Spjærøy kirke. Først en tradisjonell der:

    Så løste vi multien der og gikk og fant den i fin natur på gode stier.

    Så var det nesten en park&grab før vi kjørte til dagens siste cache på Spjærøy, som også gjorde at vi faktisk fikk gulet ut hele øya. Her måtte vi gå et stykke, men det var det verdt:

    Fantastisk utsikt i nesten alle himmelretninger:

    Boksen ble funnet, og da kom regnet, en time før værvarselet annonserte. Så vi ble enige om å ta tidlig kvelden og kjøre tilbake til Fredrikstad og min bil.

    Det jeg ikke var klar over før jeg tittet på kartet fredag kveld, var at Norgesboksen i Fredrikstad ligger greit tilgjengelig utenfor sentrum. Raymond logget den før oppgaven ble endret, men han ble med meg for å løse oppgaven (multi) og logge allikevel. Og med det tenkte jeg at cachedagen var over.

    Jeg skulle innom Tistasenteret en tur på vei hjem, og da kom jeg på at jeg hadde løsningskoordinatene på en multi ikke langt unna, og dermed stoppet jeg og tok den også. Det var en multi jeg prøvde meg på en eller annen gang i fjor da jeg skulle fylle datomatrisen, men da var det fullt opp med gravemaskiner og lastebiler der. Nå var det lett som en plett 🙂

    12 funn ble det i går, og det avsluttet cachingen i februar. Jeg er usikker på hvor mye caching jeg får til i mars, men jeg håper det blir mye. Og så satser jeg på strålende påskevær om en måneds tid, med enda mer caching 😀

  • En dag på Hvaler

    De fleste vil sikkert tilbringe tid på Hvaler på sommeren. Et skikkelig sommerparadis med alle sine strender og holmer. Å prøve å finne cacher der ute på sommeren ser jeg på som bare trøblete når det er så mye hyttefolk og turister der, selv om det absolutt er mulig. Men, mange færre mennesker å ta hensyn til på denne tiden av året, derfor dro Lisa, Raymond og jeg ut dit i går for å cache litt.

    Vi hadde egentlig ikke noen plan, så det ble til at vi begynte i en ende og jobbet oss derifra. Raymond hadde tatt noen av cachene fra før, Lisa og jeg har vel tatt nøyaktig de samme cachene der ute.

    Starten ble ihvertfall en klatrecache, som jeg skulle prøve meg på:

    Men nei, jeg kom meg ikke langt opp før jeg skjønte at dette ikke kom til å gå. Nei, det var ikke veldig langt opp til cachen, men jeg følte meg ikke trygg nok. Derfor tro Lisa til:

    Vi var innom ikke mindre enn 3 julecacher, 2 av de fra 2015. Utrolig forseggjorte, alle tre!

    En veldig imponerende varde fikk vi også se:

    Og som vanlig er vi glade på tur:

    Helt ærlig, så hadde ikke jeg tittet så mye på kartet eller lest så mye om cachene på forhånd, så jeg var ikke forberedt på så mye gåing. Men gåing ble det, for å ta en multi, to tradisjonelle og en Earth. Her gjøres det litt forberedelser:

    Litt oppmuntring på veien:

    Og enda litt mer:

    Men så var det slutt på oppmuntringene. Min kropp streiket nesten umiddelbart, men selv om det verket både her og der, gikk det seg heldigvis til underveis.

    Det var veldig fine stier på vei utover:

    Så lenge vi holdt oss til stien, da. På ett tidspunkt mente både Raymond og Lisa at vi skulle følge en mindre sti. Jeg var ikke helt enig, men ga meg for flertallet. Det endte med mange høydemeter opp og like mange høydemeter ned pluss en halvtimes omvei, før vi var tilbake igjen der den opprinnelige stien kom ut fra skogen. Jaja, noe å le av 😉

    En vakker strand møtte oss:

    Det ble mye gåing oppe på svaberg og fjell. Heldigvis var det ikke spesielt glatt i går, og dermed gikk det an å nyte utsikten også:

    Det var et litt merkelig vær i går. Et par minus, til tider sol, vindstille i dalene og litt vind på toppene, disig som bare dét utover havet, og som dere ser på neste bilde, var det til tider vanskelig å se hvor hav og himmel møttes:

    Etter v.e.l.d.i.g mye gåing frem og tilbake, ble vi ferdige med alle fire cachene, og vi innvilget oss en deilig matpause:

    Dagen ble avsluttet med stort sett bare park&grabs, med unntak av en Earthcache til. Heldigvis bare 500 meter å gå til den 😉 Og så måtte vi opp på en liten topp til, god utsikt i denne lille vika:

    Legg merke til padlerne til venstre i bildet, det så ut som en kald fornøyelse!

    Det ble 18 funn på Lisa og meg, noen færre på Raymond. To Earth-cacher på én dag er ny kost for meg, og en av de andre cachene gjorde at jeg fikk fylt et hull i D/T-matrisen. Hurra! Mobilen til Lisa viste over en mil gåing totalt, og det kjentes sånn ut i kroppen både i går kveld og da jeg sto opp i dag. Heldigvis er de fleste vondtene borte, nå er jeg egentlig bare godt sliten 🙂

  • Cachetur på Hvaler

    Jeg har aldri cachet på Hvaler, rett og slett fordi det i alle helger og ferier er så mye folk der ute, og jeg hater å snike meg rundt og lete blant mye folk. Derfor passet det bra at foreningen Geocaching Østfold arrangerte månedens tur der i går, jeg føler meg ikke det minste dum når vi er mange som leter i flokk!

    Lisa, Bjørn og jeg skulle dra innover sammen, og på vei til Lisa oppdaget jeg to snodige fugler ute på et jorde. Jeg var nødt til å snu for å få tatt bilde av de, og jeg var veldig nysgjerrig når jeg kom hjem, jeg ville selvsagt prøve å finne ut hva dette var! Skuffelsen var egentlig stor når jeg oppdaget at det jo er knoppsvaner:

    Men det sier også litt om hvor vant vi er til å se sangsvaner og tenke på den arten som “den ordentlige svanen”.

    Vi fikk hentet Bjørn, og selvsagt var det satt av tid til litt caching før eventet og selve hovedturen. Den første cachen er der Hvaler åpenbarer seg fra veien:

    Det ble vel 10 funn før vi var fremme ved eventet, og jaggu rakk vi to cacher til før hele følget på over 20 personer begynte å gå. En av cachene vi rakk var Hvaler kirke:

    Ikke den mest spennende kirken jeg har sett, men det er alltid fint med en ny kirkecache i samlingen 🙂

    Det tar ikke lang tid å finne cacher når man er så mange i følget som leter, så det gikk radig unna på turen. Underveis fikk vi tatt oss flere småpauser:

    Jupp, Raymond hadde også funnet veien til fellestur 🙂

    Etter et stykke gjennom skog og bebyggelse kom vi ut til havet. Åh, så deilig!

    Det var varmt i går, men heldigvis ikke like stekvarmt som de siste par dagene, så det gikk greit å gå. Men jeg var glad jeg hadde med såpass mye vann som jeg hadde!

    Er det noe mer idyllisk enn skjærgården om sommeren?

    Så kom vi frem til bystranda på Skjærhalden, og fellesturen var over:

    Raymond, Bjørn, Lisa og jeg fortsatte gåturen, en is innabords ga oss nye krefter. Og vi fikk sett mye vakker natur:

    Ut på tur, aldri sur som vanlig:

    Det var veldig deilig å komme seg bort fra folkemassene langs bebyggelsen og i noen få øyeblikk nyte stillheten og havet:

    Varme og glattpolerte svaberg:

    Skjønner jo at folk vil være på sjøen om sommeren når man har sånne dager!

    Vi kom til en liten vik, og Lisa hadde lyst til å bade, men ikke alene. Jeg har ikke badet på sikkert 15 år. Vasset, ja, men ikke badet. Jeg har blitt litt pingle med årene… Men jeg tenkte shit la gå, og ble med henne utover på langgrunna:

    Temperaturen i vannet var slettes ikke ille, men når vannet kom opp til…toppen av lårene, ja da måtte jeg tenke meg om litt:

    Men jeg la meg ned og var virkelig stolt av meg selv! I tillegg var det veldig enkelt å bade her, nydelig bunn og så og si ikke noe tang eller tare på bunnen. Og Lisa var veldig fornøyd med å ha fått badet 🙂

    Storesand viste seg fra sin vakreste side, og her ble det nok en is på oss:

    Tilbake til bilen, og en kjørerunde ga oss enda noen flere funn, før vi avsluttet dagen med en burger:

    Da var vi rimelig slitne, alle fire, og det var helt greit å dra hjem. 43 nye funn på statistikken, mye nydelig natur og frisk luft. Og et godt minne med gode cachevenner rikere 🙂

    Comments Off on Cachetur på Hvaler