-
10+366+4000
Helt siden tirsdag har jeg sett dette på profilsiden min:
Og det har altså vært så utrolig deilig! Jeg har i halvannet år sett frem til å logge nummer 4000, men å komme opp i 3999 var ekstremt tilfredsstillende, fordi da visste jeg at målet var nådd.
Jeg spurte mamma om hun kunne bake sjokoladekake for meg, og det kunne hun, så den hentet jeg etter jobb om fredag. Og fredag kveld ble det pynting av kaka:
Kaka var større enn på bildet, for jeg har klippet bort en TB-kode som jeg skrev nederst. Den er jeg ikke interessert i å ha bilde av liggende ute på det store internettet. Og la meg være den første til å si: mine evner som kakepynter med nonstop var dårligere enn jeg hadde trodd på forhånd. Fint om dere ikke ler av meg. Takk.
Da jeg sendte eventet til publisering, skrev jeg at alternativ eventplass ved oversvømmelse ville være på parkeringen. Det fikk jeg ikke lov til å ha i teksten, og det er greit nok. Da jeg kom frem til eventplassen en halvtimes tid før start, var to cachevenner allerede på plass, og de lurte på om det var en alternativ vei inn til eventplassen, for stien var oversvømt. Typisk. Prøvde i 20 minutter å komme meg inn for å legge ut en announcement i eventet, men fikk bare dekning på Edge (4G var totalt fraværende), og dermed fikk jeg ikke lagt ut noe som helst, dessverre.
Og dermed var dette den utsikten vi fikk til fossen i går:
Uansett; jeg hadde ikke ventet noe storinnrykk. Jeg ville bare feire trippeljubileet mitt med et event (for det finnes en challenge hvor du må ha forskjellige cachetyper på 5 av milepælene dine, noe jeg nå har oppnådd), og jeg håpet det ville dukke opp et par-tre folk. Men det ramlet inn mennesker fra før eventstart og helt til 10 minutter før slutt, og det var så hyggelig! 16 nick i loggboka, hvorav flere team-nick, så vi var ihvertfall 20 personer. Og helt seriøst: jeg er SÅ takknemlig! For at folk tar seg tid til å dra til et, for de, totalt ubetydelig lite event langt borte fra sivilisasjonen helt i sørenden av Halden. Jeg er SÅ takknemlig for at de ville feire sammen med meg. Og jeg er SÅ takknemlig for det miljøet jeg er del av, som, sånn som jeg ser det og opplever det, stiller opp, støtter, hjelper og heier på hverandre. Jeg må ærlig si at jeg er litt satt ut, men jeg håper de som kom i går forstår hvor mye det betydde for meg.
Jeg fikk publisert en cache ved eventslutt, så imens folket dro for å finne den, ble jeg stående igjen på parkeringsplassen, bare for å fordøye litt. Kom i snakk med flere som hadde tenkt å gå inn til fossen, og fikk sagt ifra til de at det var klin umulig. Noen få cachere kom tilbake, og vi ble stående litt og skravle før vi dro hvert til vårt. Men det stopper ikke helt der…
Jeg kom meg hjem, hentet ved og fikk fyrt opp, fikk laget meg en kopp te og skiftet til kosebuksa og hoodien, så ringte Lisa meg. “Skal du være med på FTF-jakt på toppen av Elgåfossen?”, spurte hun. Jammen i alle dager, tenkte jeg, det er jo jeg som akkurat har lagt ut en cache der som du allerede har logget og jeg kan jo ikke logge mitt eget utlegg, men det eneste jeg klarte å si var “Hæ?”. Joda, det hadde akkurat blitt publisert enda en cache på toppen av fossen, så jeg sa ja til å være med. FTF-mulighet, jo! Imens jeg fikk dratt på meg noe klær på utsiden av inneklærne, hørte jeg en bil tute idet den kjørte forbi, så jeg mistenkte det var noen før oss i løypa. Men jeg gikk til toppen av innkjørselen for å vente på Lisa og rakk hverken å overføre cachen til GPS’en eller å lagre den på mobilen før hun var på plass. På vei til riktig parkeringsplass hørte vi med tre cachevenner om de var på vei, to av de sa nei, så vi mistenkte den tredje. Men da vi kom til parkeringsplassen var det ingen der, så da vet jeg ikke hvem som tutet.
Dårlig dekning gjorde at vi gikk litt på måfå først, men heldigvis tok det ikke lang tid før Lisa hadde god nok dekning til å både se hint og spoilerbilde, og da tok det ikke lang tid før vi fant cachen, og vi var først! Så utrolig moro å få en FTF på jubileumsdagen min, totalt ikke planlagt på noen som helst måte!
Vel hjemme igjen ble vi sittende og skravle litt i bilen før jeg gikk inn og Lisa kjørte hjemover. Det var fortsatt fyr i ovnen og teen min var fremdeles helt grei å drikke. Og da jeg først satt meg ned, ble jeg totalt utladet. Følte meg mørbanket i kroppen selv om jeg ikke hadde gjort noe som helst, pluss en hodepine fra en annen verden. Det er helt tydelig at kroppen hadde vært mer i helspenn for dette jubileet enn jeg var klar over, for at jeg fikk en reaksjon etterpå er det ingen tvil om. Men, når det er sagt, se på dette deilig tallet:
Dette har altså vært planlagt og jobbet hardt mot i halvannet år, og jeg er så lykkelig! I tillegg er det nå ikke en eneste enslig 0 å finne her:
Det har vært nitidig planlegging og mye frustrasjon, men jeg er så stolt over å ha klart det! 10 år som geocacher (førstkommende torsdag er den reelle jubileumsdatoen). 366 fylte datoer i datomatrisen. 4000 funn. Og for moro skyld: 0-1000 på 2044 dager, 1000-2000 på 854 dager, 2000-3000 på 337 dager, og 3000-4000 på 412 dager. Helt sykt. Og så takknemlig <3
Del dette på:
-
Kom jeg i mål?
I lengre tid har det vært planen at jeg i går skulle ut og finne de siste cachene jeg manglet før jeg skal logge nummer 4000 førstkommende lørdag. Jeg manglet 25 funn, og Snefrid og jeg bestemte oss for å dra ut. Jeg tittet kjapt på kartet tidlig denne uka og fant et par gåturer pluss en del ekstra cacher i nærheten av Isesjøen og mot Varteig i Sarpsborg som ingen av oss hadde tatt.
Etter å ha møtt opp hos Snefrid, ble det et par stopp for helt andre ting:
(drivstoff til både Snefrid og bilen hennes 😉 )
Så startet vi med tur til Høgnipa. Trail på 5 cacher pluss en på toppen pluss en multi ved en restene etter et våpenslipp. Turen oppover var mye brattere enn jeg hadde klart å se på kartet, så det ble mye pusting og pesing på oss. I tillegg kom vi til et veldig vått område hvor det kun lå små stokker over, og det er noe jeg ikke på noen måte føler meg trygg på. Snefrid kom seg over uten problemer, jeg brukte litt lengre tid:
Heldigvis gikk det bra begge veier 😀
Et aldri så lite tårn møtte oss på toppen:
PS! Ingen av oss gikk opp.
Vi bevilget oss noen minutters pause før vi gikk til multien:
Her var det ingen problemer å se hverken rester eller lese om det som hadde skjedd:
Cachen ble funnet etter utregningene som måtte til, og vi gikk tilbake samme vei som vi hadde kommet. Måtte ta et bilde av litt av restene vi så også:
Været var ikke på vår side i går. Sterk vind og mye mer regn enn hva prognosen hadde sagt gjorde at det ble en våt opplevelse. Men bare 7 funn hadde vært altfor lite, så vi tok noen park&grabs i området og kjørte videre mot Varteig. En av stoppene var ved Skjebergdalen kapell:
Da vi kom frem til den andre planlagte gåturen hadde vi bare 12 funn. Egentlig hadde jeg ikke det minste lyst til å gå noen kilometer til i det dårlige været, men jeg måtte ha mer funn, og den greieste løypa å gå ville gi 8 til. Og egentlig kunne vi ikke bli mer gjennomvåte enn vi var, så det var bare å komme seg ut.
Olav Digres barneløype i Varteig kan herved anbefales. 7 cacher med så høy kvalitet på boksene er utrolig lenge mellom hver gang man ser, og selv om de nå har ligget ute en stund og begynner å bli litt slitne, er de fremdeles et fantastisk syn.
Klokka var nå såpass mange og selv om det dårlige været hadde sørget for dårlig lys hele dagen, så begynte det å bli mørkt og vi ville begge hjem for å få av oss vått tøy. Derfor droppet vi å gå for de siste 5 cachene jeg trenger, og det er helt greit. Det kom en utvidelse av en trail her hjemme på 30 cacher som jeg bare har tatt 3 av, og de ligger så nært hjemme at jeg kan velge om jeg vil ta de til og fra jobb eller kjøre ut en kveld og ta de 5 siste før lørdag. Så selv om jeg ikke kom i mål i går, så har jeg fremdeles ikke et snev av stress i meg for at jeg ikke skal komme i mål 😉
Del dette på:
-
Godt nytt cacheår – 2020
Først og fremst: Godt nytt år, alle sammen! Uansett om du driver med geocaching eller ikke, og uansett om du er dritt lei av å lese om cachingen min eller ikke, så håper jeg av hele mitt hjerte at du får et 2020 akkurat som du vil ha det.
For femte år på rad skulle jeg i dag avholde event. Jeg er så i andre enden av skalaen når det gjelder stressnivå før egne event nå i forhold til de første gangene jeg sto for eventer, at det er nesten litt skremmende. I dag resulterte det i at vi var på eventplassen nøyaktig ved eventstart, og da var det allerede mange på plass, og en av de hadde fått fyr på bålet for oss. En aldri så liten smule flaut…
Det kom mange folk i dag, mange flere enn forventet! Og det er altså så koselig, tusle litt rundt og få skravlet litt med alle sammen. Jeg tror ihvertfall ikke at jeg hoppet over noen, i så fall beklager jeg. Jeg legger ikke ut bilder av de som var der siden jeg ikke har spurt om lov, men jeg legger ut bilde av bålet:
Vi hadde oppholdsvær og 5-6 plussgrader i dag, men det blåste en forferdelig kald vind, så det var godt å ha bålet å varme seg på.
De siste forlot eventet en halvtimes tid før eventslutt. Da kom det noen mugglere som hadde hørt om caching, så vi pratet med de til eventslutt, sånn i tilfelle det skulle dukke opp noen flere som ville ha navnet sitt i loggboka. Det gjorde det ikke, og nok et koselig 1. nyttårsdagevent var over.
Jeg har det siste året vurdert om dagens event skulle bli det siste. Jeg forstår at folk synes det er litt tråkig å dra ut på formiddagen 1. nyttårsdag etter å ha vært sent oppe på nyttårsaften. Samtidig gjorde dagens store oppmøte meg litt mer positiv igjen, så kanskje det blir et event om ett år igjen? Jeg kan jo korte eventet ned til en time. Og hvis det ikke er arbeidsdag dagen etter, kan jeg jo holde eventet på kvelden også. Jaja, jeg har god tid på å tenke meg om 🙂
Del dette på:
-
Kjørecachetur Skiptvet-Våler
Nå som jeg har publisert eventet hvor jeg skal jubilere ikke mindre enn 3 ganger på samme dag, må jeg jo sørge for at jeg faktisk klarer alle 3 tingene. Å ha cachet i 10 år går jo av seg selv. Og jeg har jo allerede sørget for at jeg får fylt datomatrisen på eventdagen. Men jeg har litt igjen for å kunne logge funn nummer 4000 på eventet, og i går ville jeg ta et skritt i riktig retning, så jeg så ut en kjøretur for Eileif, Nairo og meg imellom Skiptvet og Våler. Jeg hadde 41 cacher på GPS’en, og vet av erfaring at jeg ikke får tatt alle. Men kom jeg opp i 30, skulle jeg være veldig fornøyd!
I all hovedsak var det park & grabs eller cacher det var kort å gå til. Men jeg hadde lagt inn en bitteliten gåtur for Nairo sin del. Første stopp fikk han også være med ut på, det var ikke mange meterne å gå, men cachen var ved en fin liten foss:
Så var det en rekke park & grabs, hvor vi også fikk to DNF’er og noen vi hoppet over, før vi kom til den lille gåturen rundt et vann. Sola forsvant, men vi hadde et par-tre minusgrader og frosten satt fint på trærne:
Jeg gjør alltid forsøk på å få tatt fine bilder av gutta mine. Dette ble vel mer morsomt enn fint:
Hvis du ikke ser hva som er morsomt, se nøye på Nairo :p
Dette var en kjempefin tur å gå, her er litt av utsikten:
Det var lagt ut klopper og bruer på de våteste stedene:
Og plutselig var vi ved en kjempefin gapahuk:
Som i tillegg til bålplass også hadde denne geniale løsningen:
Her kan man jo ha med både kaffekjele og pølsekjele!
Selvsagt var det en krakk der, også den med fin utsikt:
En obligatorisk selfie:
Nydelig terreng og fin natur gjorde at vi koste oss på hele runden. Ei beverhytte kom vi også forbi:
Det var flust av bålplasser rundt hele, og fra en av de hadde vi utsikt tvers over tjernet tilbake til gapahuken:
Runden er ikke på mer enn 5 cacher pluss en ekstra, men den anbefales! Første cachen i runden finner du her.
Så var det bare å kjøre videre. Klokka begynte å gå fra oss, så det ble noen til vi hoppet over. Men fasit etter den oppsatte planen ble 26 funn, og det er slettes ikke ille. I tillegg stoppet vi på vei hjem for å ta en julecache, og dermed ble det 27 totalt. Så jeg sier meg fornøyd med dagen cachemessig, selv om det ble 3 funn færre enn jeg ønsket. Og dagen i seg selv var jeg veldig fornøyd med, mange godt vedlikeholdte cacher som stort sett var enkle å finne.
Nå må jeg ha 45 funn til i løpet av 3 uker (minus noen timer), det må da gå an!
Del dette på:
-
4. adventsevent 2019
Siden jeg skulle på event i dag, avtalte jeg å først dra innom to venninner med julegaver. Det ble totalt noe over 2 veldig koselige timer på to forskjellige steder, og jeg fikk også tatt en cache underveis.
Så var det tid for event. På vei til eventplassen kjørte jeg forbi EO’s hjemmekoordinater, og ser hun står ved gårdsplassen sin. Da var det 3 minutter igjen til eventstart, og jeg skjønte ingenting. Kjører til parkeringen for eventet og møter ei annen som cacher, og sa til henne at jeg kjører tilbake til EO. Vel fremme, og EO vinker meg inn på gårdsplassen sin. Jeg stopper, kjører ned vinduet og lurer på hva hun gjør 450 meter unna eventplassen. Det ble mye latter da EO oppdager at hun har tatt koordinater til feil brygge :p Men vi ble en fin liten gjeng som fikk en koselig time med skravling, selv om det ikke ble helt som EO hadde tenkt. Og vi glemmer jo ikke dette eventet med det første :p
Det jeg derimot glemte, var å ta bilder. Derfor stoppet jeg på Bakke på vei hjem, og tok bilde av flaggstangjuletreet de har:
Sånn bare for å få med et bilde i dette innlegget, liksom 😉
På vei fra eventet stoppet jeg og ei til innom en mystery som jeg har forsøkt å finne flere ganger. Nå gikk vi rett på, og jeg klarer ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke har funnet den før. Det hjalp sikkert å ha med seg ett par øyne til 🙂
Del dette på:
-
3. adventsevent 2019
3. advent og nytt event. Jeg dro litt tidlig til byen for å få kjøpt den nest siste julegaven, og jaggu fant jeg meg noen klesplagg på tilbud samtidig :p Kjøpte en halv baguett på BigBite som ble spist i bilen på vei opp til Venås, der dagens event var.
Det har regnet mer eller mindre i hele dag, så i dag droppet jeg nisselua på eventet. Men egentlig kunne jeg hatt den på meg, for det stoppet nesten å regne den timen eventet varte, og vi var såpass få at vi alle fikk plass under tak. Noen grillet også pølser i dag:
Det er ingen tvil om at det er mer stemning med bål på kveldstid enn det er på dagtid, da jeg gjerne holder mine eventer. Samtidig betyr det at det er omtrent klin umulig å få tatt gode bilder av deltakerne:
Men det går ihvertfall an å se at det er noen der 🙂
Det ble en koselig time før jeg satt kursen hjemover igjen.
Det siste eventet er på Tillikor om en uke. Jeg har bodd i Halden i 31 år og hadde aldri hørt det navnet før eventet ble publisert, og hvis du også lurer på hvor det er, så er det like ved siden av Stangeskovene i Tistedal. Sees vi?
Del dette på:
-
2. adventsevent 2019
I går tok Eileif, Nairo og jeg oss en kjøretur og fant 15 cacher. Det ble ikke tatt ett eneste bilde, derfor ikke noe eget blogginnlegg om det.
I dag er det jo 2. advent, og dermed tid for event igjen. Denne gangen var det på Kruseter, så jeg dro litt tidlig og stoppet innom en av årets julecacher på vei til eventet. Vel fremme på eventplassen var allerede EO på plass i en fryktelig vind, må gi stjerne i boka til han for at han i det hele tatt fikk fyr på veden i grillpanna.
Det var ikke mange som dukket opp i dag, men det gjør jo ingenting. Hovedsaken er jo at vi som er der har det koselig, og det hadde vi. I dag som forrige søndag var det ei Schäferjente som sto for underholdningen:
Det var også en muggler-Schäfer der, det er den utydelige hunden dere ser i bakgrunnen :p
Som sagt, fyr i grillpanna:
Ivrige eventdeltakere:
Pluss Team Thoresen og meg da. Trivelig var det så absolutt, selv om vinden var fryktelig kald.
På vei hjem stoppet jeg innom Rema i Tistedal for å se etter årets kalkun til julaften. De hadde ikke det merket jeg ville ha, men de hadde en fin måne over Femsjøen:
Årets kalkun ble funnet på Rema på Risum, men ei som jobber der måtte inn på fryselageret for å finne riktig størrelse til meg. Får ikke en 6 kilos kalkun inn i vår stekeovn, men de hadde heldigvis en på under 5 kg, og da er middagen reddet.
Om en uke er det adventsevent på Venås, det skal jeg også prøve å få med meg. Sees vi?
Del dette på:
-
1. adventsevent 2019
For fjerde året på rad er jeg med på å arrangere adventsevent i Halden, og i år var det jeg som skulle holde event på 1. advent. Som vanlig la jeg det til bålplassen ved lysløypa på Prestebakke, og heldigvis var været på vår side. Ikke like strålende sol som de to foregående dagene, men lettskyet opphold med nesten ikke vind og et par minusgrader.
Eileif var med og var bålansvarlig:
Dagens selfie ble ikke helt vellykket :p
Jeg forventer aldri noe storinnrykk på eventene mine siden de stort sett alltid er utenfor allfarvei. I tillegg var det bare én som hadde logget Will attend, så overraskelsen var stor når det ramlet inn folk. Hele 10 nick i loggboka, og 3 av nickene er team på 2 personer (inklusive oss), så det var en veldig hyggelig overraskelse!
To skjønne Schäfere var med (Nairo satt i bilen), og de var på alle måter dagens underholdning:
Noen eventdeltakere:
Og noen til:
Og etter at jeg tok disse bildene kom det enda flere folk, men jeg glemte helt å ta flere bilder 🙁
Et vellykket event! Og jeg kan med hånda på hjertet si at det kun var den siste timen før eventet jeg var stressa i dag, mot de første gangene jeg holdt event og var stressa i dagesvis på forhånd :p Nå skal jeg holde 2 eventer til i løpet av den neste halvannen måneden (sånn cirka), så vi får se om jeg blir stressa da, eller om det har gitt seg 😉
Og jeg har planer om å få med meg de tre kommende adventseventene i Halden også, håper vi sees!
Del dette på:
-
På vei til Spydeberg
Ut på tur med Raymond i går. Det var en multi i Spydeberg han hadde veldig lyst til å finne, jeg har et behov for å finne mange cacher (“kravet” var minst 20 i går), og derfor cachet vi oss oppover med utgangspunkt i Quality hotell i Sarp. Mange fine, kjappe stopp, noen vi måtte gå litt til. Mange helt enkle av typen pet i gran eller varianter av det, andre litt mer forseggjorte og litt uspekulerte. Noen totalt intetsigende steder, andre med litt historie bak eller fin natur rundt.
Ei grillhytte på Kjerringåsen:
Og et minnesmerke etter krigen:
Spydeberg kirke:
En virkelig fin kirke der muren ikke var hvitkalket, men steinene i bygningen var synlige.
Multien innebar litt gåing, men det var fine stier i skogen, så det var bare godt å bevege seg litt. Til min store overraskelse kom vi over kantareller:
Kantareller i november! Fine var de også! Riktignok ikke mange, bare en 6-7 totalt, men allikevel.
Multien tok oss til et gravminne:
Jeg har sagt det før, jeg sier det igjen, og jeg kommer garantert til å si det flere ganger: det er utrolig hvor mange spennende steder man får se takket være geocachinga! Se denne graven:
Jeg tenker man må være spesielt interessert eller bo i området for å vite om denne hvis man ikke driver med caching. Takket være jaget etter en boks av ett eller annet slag, har jeg også fått sett denne.
På vei tilbake fikk jeg en sang på hjernen da jeg så dette:
Regner ikke med at dere har noen problemer med å finne ut hvilken sang jeg mener 😉
Det ble 31 funn og 1 DNF på meg i går, det vil si en veldig god cachedag. Og det er mye mer å ta av i indre Østfold, så turen må gå tilbake dit ved anledning.
Del dette på:
-
Caching i går, bursdag i dag
Etter den store fangsten sammen med Vatvedt for 3 uker siden, har jeg egentlig ikke vært ute og cachet noe. Det ble jo noen funn på Earthcachehelgen, men det var liksom mer en nødvendighet enn en cachedag. Derfor begynte jeg å få litt abstinenser, og i går måtte jeg bare ut en tur. Fikk med meg Eileif og Nairo, og kjørte opp gjennom Aremark og inn ved Strømsfoss i retning Linnekleppen. Det ble noen stopp underveis, men målet var de 4 nyeste cachene i Linnekleppenrunden, de kom ikke lenge etter at jeg var der sist og tok selve runden.
Vi var litt skeptiske til å gå der med Nairo, på denne tiden av året er jeg alltid redd for å møte løse jakthunder. Men vi tok sjansen, det var jo ikke lange biten vi skulle gå, og så lenge vi er to er det lettere å avverge bråk. Heldigvis møtte vi ingen løse hunder, kun en hund i bånd og flere familier på tur. Cachene ble funnet uten problemer, og vi fortsatte til en vei like borti gata. Der tok vi det som var av park&grabs til vi kom frem til Kolbjørnsviksjøen. Jeg tror jeg har hørt om denne badeplassen før, men jeg har aldri vært her, og vi fikk oss virkelig en positiv overraskelse:
Det var så stille og fredfullt og vakkert! Nå var det jo folketomt der, badeplasser blir liksom ikke brukt i oktober. Hadde det vært midt på sommeren, hadde jeg nok ikke synes det var like fint. Men det ga sjelero å bare stå der og titte utover vannet, ta inn fargene og høre på absolutt ingenting. Helt stille.
Nairo tok seg et 5 sekunders bad:
Veldig ulikt han å bare tusle uti på den måten, men, som sagt, det varte ikke i mange sekundene.
Mer vakker natur:
Vi kjørte videre og tok noen cacher til, blant annet en jeg ikke har villet se etter alene på grunn av høy D- og T-rating. Nå fant vi den ganske kjapt, men det var nok mest fordi den er ødelagt og dermed veldig enkel.
Etter 16 funn satt vi kursen mot Sparkjøp på Svinesundparken, jeg ville prøve de fine rosa onepiece’ne de har fått der ute. Fant bare i stl S i voksen, den var altfor lang. I barnestørrelse prøvde jeg 170/176, altfor lang. 158/164 var bra på lengden, men den ble for trang oppe. Ser nå at de har i XS i voksen i nettbutikken, det glemte jeg å spørre om i butikken, så jeg aner ikke om den ville passet meg. Samtidig er jeg veldig usikker på om jeg faktisk vil føle meg komfortabel i et plagg hvor stumpen faktisk ikke skal sitte på min stump :p Men fin er den!
I dag har jeg fått lov til å være med og feire den fineste 9åringen jeg kjenner:
Jeg pleier ikke å bli påvirket av det å stille klokka, hverken om våren eller på høsten, men i natt har jeg sovet så himla dårlig at det bare var godt å komme seg ut blant folk (ellers hadde jeg vel sovnet i sofaen hjemme). Storkoste meg i et par timer med pølselunsj, gode kaker og masse skravling, og ellers har søndagen vært som søndager flest.
Er dere klar over at det er november til fredag??? 😮
Del dette på:
