-
En liten tur til Danmark
Jeg trengte minst 4 cachefunn i går, og fant ut at jeg skulle høre med Raymond om han ville være med til Skriverøya her i Halden. Han hadde vakt og kunne ikke være så langt borte fra jobb, så vi endte med en tur til Danmark istedenfor 😉 Danmark i dette tilfellet er en øy utenfor Larkollen i Moss som er landfast ved lavvann. Det var ikke mange meterne vi måtte gå før havet åpenbarte seg:
Raymond hadde tatt noen av cachene før, jeg hadde aldri vært her tidligere. Så det ble først 2 mysteryer og 1 Earth før vi tuslet ut til øya:
Jeg fikk noen assosiasjoner til Hindens rev, selv om det er noen åpenbare forskjeller også.
På vei over fikk vi selskap av to som helt sikkert ville ha mat av oss:
Og vel over fikk jeg øye på dette lille vidunderet:
Det er ganske fascinerende å titte ordentlig på sånne små skapelser!
Selv om været ikke var det beste med skyer og vind, så var det magisk å være ved havet igjen:
Overlevelsesstrategien til denne busken var åpenbar:
På øya tittet vi først etter en arkivert, men den var ikke å finne. Men det var 1 myst og 1 wherigo, og så bar det tilbake til fastland. Der ble det 1 multi som startet ved rester etter forsvar:
Og sluttet ved en gammel gruve:
Raymond dro videre for å cache mer, jeg skulle dra rett hjem men klarte ikke motstå fristelsen til å bare stikke bortom én cache til, så dagens siste og syvende cache ble en tradisjonell. Ikke dårlig med 3 myster, 1 Earth, 1 wherigo, 1 multi og 1 tradisjonell.
Eileif ble jublende glad da jeg foreslo at jeg kunne kjøpe med meg sushi hjem så han slapp å lage middag etter formiddagsjobbinga, og jeg er jo alltid hoppende glad når jeg får spise sushi:
Fikk for første gang testet ut spisepinnene i metall jeg fikk til jul, litt uvant siden de er glatte og jeg ikke helt har teknikken inne, men de funket som bare dét 🙂
Så må jeg også bare kjapt nevne at jeg i dag, søndag, har 12 års jubileum som geocacher. 12 år siden første funn, 12 år siden galskapen startet. Og selv om det har dabbet litt av de siste par årene, så er det fremdeles det som drar meg ut, og det som gjør at en tur er verdt å gå for meg. Hurra for 12 år, og måtte det bli minst 12 år til!
Del dette på:
-
Nyttårshelgen 2021-2022
Godt nytt år! Håper dere hadde en sånn feiring dere aller helst ville ha natt til i går <3
Min nyttårsaften startet med å dra til byen for å gjøre noen ærender for mamma. Så dro jeg videre til Sarpsborg, for jeg ville ha 6 funn på årets siste dag, da ville jeg komme opp i 10 funn på den datoen. Jeg hadde lastet over 18 cacher for etter snart 12 års erfaring vet jeg at det ikke er noen garanti for at jeg finner de første jeg prøver på, så litt backup måtte jeg ha 😉 Men det gikk over all forventning, og de første 6 jeg gikk etter fant jeg, så det som tok mest tid var faktisk kjøringa da det var mulig glatt over alt.
Det første stedet jeg stoppet var Hafslund hovedgård, der jeg tok en Wherigo som på en måte var ferdig løst for meg. Utfordringen her ble derfor å få tak i boksen da jeg ikke rager så veldig høyt over bakken. Men jeg fikk tak i den og lagt den på plass igjen også (noen ganger er snøhauger praktisk!), og jeg kunne tusle tilbake til bilen og ta dette bildet:
Så fulgte 5 tradisjonelle, hvorav en var en av de nye julecachene og en var en 6 år gammel julecache ved denne gapahuken:
Så fort jeg var ferdig med de 6 funnene, dro jeg tilbake til byen og innom den ene jobben for å hente en hurtigtest jeg må ta mandag morgen, så var det å handle og komme meg hjem.
Nyttårsaften kveld ble feiret på samme måte som alltid; ribbemiddag, en film (New Years Eve, har sett den før, helt ok), og passe på Nairo rundt midnatt. Han la seg slik denne gangen:
Ikke noe risting eller skjelving, ikke noe bjeffing, litt pesing, ellers gikk det overraskende bra. Kom et par smell etter at jeg hadde lagt meg, men han taklet det helt fint til han å være.
I går ville jeg ha 2 funn for å komme opp i 10 funn på datoen. Med bare 5 timers søvn innabords og rimelig glatte veier, gadd jeg ikke kjøre langt. Heldigvis har jeg spart på noen i en park&grab-trail i mitt nabolag, så jeg tok 2 av de, og så stoppet jeg og tok Nairo med på en liten gåtur. Han fikk gått et lite harespor:
Noe han koste seg veldig med:
Og jeg fikk tittet nærmere på en pussig isformasjon langs veien, som enn så lenge leker tunnel:
Skal bli interessant å se om det holder seg kaldt nok til at den kan bygge seg opp, eller om mildværet blir nok til at den ramler ned.
Soloppgangen var lovende, men det skyet fort til. Allikevel var det fint ved Boltjern, som alltid:
Deler av lørdagskvelden ble tilbragt i sofaen sammen med en mye mindre engstelig Nairo (ikke noe fyrverkeri, selvsagt), is og sesongpremiere på Mesternes Mester:
Søndagen har vært akkurat som alle vanlige søndager. Den har gått altfor fort, jeg har egentlig ikke gjort noe spesielt, bare prøvd å late som om jeg ikke har hatt 11 dager ferie, men at morgendagen er en helt vanlig mandag. På den måten prøver jeg å lure hjernen til å ikke synes det er fælt at det er mandag i morgen. Om det funker? Nja…. :p
Del dette på:
-
1. adventsevent 2021
I fjor satt Covid-19 en stopper for å holde adventseventer, men i år er vi igang igjen, og jeg var førstemann ut. Og jeg la det til nøyaktig samme sted som jeg har hatt alle adventseventene mine, nemlig ved grillhytta på Prestebakke. Eileif skal jobbe natt og prioriterte derfor søvn fremfor event (noe jeg har full forståelse for, men han sa da jeg kom hjem at han synes det var synd å ikke få vært med <3 ), så jeg var litt nervøs for om jeg ville klare å få igang noe bål. Vel, jeg fikk det igang, men det sluknet igjen, så heldigvis var det en av deltakerne som tok ansvar og hjalp meg å få fart i det igjen:
Det endte med 13 tobeinte og 2 firbeinte, noe som er veldig bra når jeg har event langt utenfor allfarvei. De firbeinte fikk logisk nok mye oppmerksomhet, og ved å lage noen lyder fikk jeg litt oppmerksomhet også:
Fine gutter!
Det var småkjølig i dag med -2 grader og litt vind, men jeg fikk allikevel en form for førjulsfølelse. Og bålet hjalp på varmen:
Og det virket som om folket koste seg like mye som jeg gjorde:
Nå gjenstår det 3 eventer på Kruseter, i den nye Byhagen og på Tillikor, jeg får kanskje vært med på 2 av de.
Del dette på:
-
Alenecaching i Askim og omegn
Det er 4 uker siden forrige cachefunn. Ikke på noen måte frivillig, men sånn ble det. Forrige turen var sammen med Eileif, lørdagen etter valgte jeg å ikke cache siden jeg uka etter egentlig skulle tatt 300 på ett døgn. Men den lørdagen gikk jo i vasken siden jeg ble syk. Og forrige lørdag var jeg fremdeles ikke helt i form, pluss at jeg var på konsert på fredagen, så jeg valgte å holde meg hjemme. Så i går måtte/ville/skulle jeg ut, og for å være sikker på at jeg kom til å klare denne månedens fjelltopp i challenge-perioden, valgte jeg å dra til Askim, der det er flere lab-runder jeg ikke har tatt. Da får jeg kjapt både poeng til challengen og mange funn.
En av lab-rundene var statuer i Askim, og denne damen var en av de jeg fikk hilse på:
Jeg var også bortom Askim stasjon både på grunn av lab-runden og på grunn av en tradisjonell. Søt stasjonsbygning!
Da jeg kom til bonusen for lab-runden, var det tydelig at det hadde nylig vært hogst/tynning i det lille skogområdet, så jeg forsøkte å lete etter cachen blant kvister og greiner på bakken. Idet jeg er i ferd med å gi meg, får jeg øye på noe som kanskje kunne være cachen, men da jeg banet meg vei inn i sammensuriumet av greiner, trodde jeg at jeg hadde tatt feil. Helt til jeg får øye på opphenget, og dermed cachen under en grein. Fikk skåret av opphenget og sendt melding til CO med hvor jeg plasserte cachen.
Så dro jeg til Askim museum for lab-runde med bonus og en tradisjonell. Mange fine, gamle bygninger, her er to av de:
Slet litt med den tradisjonelle her, ellers gikk resten greit.
En park&grab, så var det Fossum bro som sto for tur. Da startet jeg med den tradisjonelle ved dette minnesmerket:
Så var det 4 av lab-cachene, hvor jeg blant annet fikk se dette flommerket:
Helt latterlig hvor høyt vannet har gått!
Videre over gangbrua, og da fikk jeg tatt et ordentlig bilde av Fossum bro:
Nok en tradisjonell sto før tur, før den siste lab-cachen, som skulle ta meg opp til Fossum brogalleri. Jeg hadde aldri hørt om brogallerier før i går, så dette var en spennende oppdagelse:
Dette skiltet står nede ved brua, der hvor sti og vei møtes. Og det jeg så når jeg tittet opp, var dette:
Lite ante jeg at de små, små “vinduene” i fjellveggen skjulte 32 meter med gang, haller, og masse mer!
Opp trappa på venstre side, og vel oppe møtte dette meg på utsiden:
Så ventet jeg til en skokk med ungdommer og deres voksne følgesvenner var ute, før jeg dristet meg noen meter inn i brogalleriet:
Sånn så det ut uten blitz:
Så jeg snudde meg kjapt rundt og kom meg ut igjen:
Hadde jeg ikke vært alene OG hadde jeg hatt med meg skikkelig hodelykt/lommelykt, skulle jeg gjerne prøvd å gå litt lengre inn, for dette var spennende!
Her er oversikt over rominndelingen:
Tuslet så til bonusen for lab-runden, det var ikke mange meterne å gå, men både kondis og legg sviktet meg. 4 uker uten særlig bevegelse har satt meg langt tilbake, så jeg har en jobb å gjøre fremover.
Klokka var begynt å bli såpass mye at jeg måtte tenke på hjemturen. Men jeg rakk å ta 7 park&grab til på veien, og jeg endte opp med 15 lab-cacher, 12 tradisjonelle og 3 mysteryer i går, totalt 30 funn. Dette var mer enn nok til å klare denne månedens challenge-fjelltopp, og det var mer enn nok til at jeg er strålende fornøyd. 30 på én dag er ikke hverdagskost lenger, og skulle det ikke bli flere funn i november, skal jeg si meg rimelig fornøyd allikevel. Det eneste som ikke var noe morsomt i går, var kondisen, leggen, og det å ikke ha noen å dele turen med. Må ta med Eileif til brogalleriet en gang! 🙂
Del dette på:
-
Isebakktjern i Råde
Ut på tur igjen i går, turen gikk til Isebakktjern i Råde. Der var det en runde hverken Raymond eller jeg hadde tatt, så var det også en Earthcache der som jeg ville ta siden det er Earthcachens helg denne helgen (Raymond har logget den Earthen tidligere), og det var også en arkivert cache der som Raymond gjerne ville se etter.
Jeg stoppet og tok to cacher på vei til parkeringsplassen, og så var det også en cache på selve parkeringsplassen. Så noen meter å gå til den første i runden, men den fant vi ikke. Dårlig start, heldigvis stoppet det med den ene DNF’en.
Jeg synes ikke det generelt sett er noe pent med sånne halvhøye stammer som står igjen etter hogst, men akkurat denne var fint:
Det var massevis av spor etter bever på hele runden:
Etter å ha tatt den første halvdelen av trailen, gikk vi forbi Earthcachen og videre opp til den arkiverte cachen som lå ved en gammel kvern/mølle. Dere kan se fundamentene der Raymond står:
Det hadde vært hogst akkurat i dette området, men det var mye fin, blekgrønn mose der:
Kanskje ikke så lett å se mosen på akkurat det bildet, men det var en litt artig vinkel å ta bilde i.
Sola tittet også frem, det var veldig deilig!
Så til Earthcachen, som var ved en nedlagt feltspatgruve. Ikke noen gruveganger i den tradisjonelle formen, men utrolig stilig allikevel:
Her koste jeg meg! Fant svar på oppgavene, spiste en banan og ei lefse, og tok livet med ro i noen minutter, imens Raymond hoppet rundt og undersøkte. Alt som normalt, med andre ord 🙂
Så var det bare å komme seg nedover og ta den andre halvdelen av trailen. Var bortom ei hytte som hadde deler av en gammel møllestein som trapp:
Og selv om det var noen trær i veien, så var det fin utsikt over Isebakktjern:
Midt i denne halvdelen ligger en cache som ikke er en del av trailen, den lå på en liten odde med også veldig fin utsikt:
Høstfargene i gult og brunt er på plass:
Og av og til møter man den røde høstfargen, da blir jeg ordentlig glad:
For jeg synes det er mer vanskelig å finne røde høstfarger her nede enn det ser ut som andre steder i landet.
Vi fulgte en liten bekk som gikk under en bitteliten steinbro:
Og så har noen tatt seg bryet med å forme bjørketrær til bueganger:
Det er jo fint, og det blir jo enda finere når den blir tett, men jeg vet ikke helt om jeg liker at sånt blir gjort inne i skogen.
Den siste kilometeren tilbake til bilene gikk langs grusvei, og der passerte vi dette huset, som helt klart har sett bedre dager:
En fin tur på rundt 7 km, og totalt sett ble det 1 tradisjonell DNF, 1 Earthcache og 17 tradisjonelle funn på meg i går. Veldig fornøyd med dagen, og unnet meg en milkshake fra BurgerKing på vei hjem. Batteriene er ladet!
Del dette på:
-
Hav i går, svaner i dag
Man skulle jo tro at man opplevde hav og svaner på samme dag, men det ble ikke tilfellet denne helgen 🙂
Jeg har i lengre tid hatt et behov for å se hav. I går ville jeg ut og cache igjen, men jeg måtte skrinlegge de planene jeg hadde. Derfor ble det en kort cachedag med bare 4 funn, men jeg kom meg ut til havet ikke bare én, men to ganger!
Jeg startet med å ta en cache ved nedlagte Grimsøy landhandel:
Så kjørte jeg ut til badeplassen Dusa, og jeg er veldig usikker på om dette var første eller andre gang jeg var der ute. Men himmel og hav, for et sted! Stor parkering, godt tilrettelagt, og rett og slett bare nydelig!
Og så hav, da. Nettopp det jeg trengte. Jeg la til og med bort GPS’en og bare tuslet litt rundt, nøt den varme høstsola og koste meg.
Tittet på folk og dyr, hørte på motordur fra båtene og ett og annet måkeskrik. Jeg var på ingen måte så misfornøyd som det ser ut som:
Cachen ble funnet, og jeg kjørte videre til Kålvika og tok en cache der også. Der gadd jeg ikke gå fra parkeringsplassen og ned til havet.
Noe sa meg at jeg skulle ha 4 funn i går (egentlig skulle jeg ha 9), og da jeg kom hjem og sjekket, viste det seg at 4 funn i går gjorde at jeg kom opp i 50 funn totalt i september. Et hyggelig og rundt tall!
Det siste funnet i går ble derfor på stranda på Isebakke her i Halden. Herfra kan man se Nexanstårnet fra en litt annen vinkel.
Også et veldig fint sted, og alt dere ser rett frem og på venstre side av dette bildet er Sverige:
Så rakk jeg en tur innom Tistasenteret for litt nødvendig handlig, og jeg kjøpte sushi til middag. Nam!
Ryggen min har vært litt kranglete de siste dagene, så i dag bestemte jeg meg for å sette langlina på Nairo og tusle frem og tilbake på grusveien like ved her vi bor. Jeg ble litt skeptisk da vi kom ut, for jeg så at noen trekkfugler hadde tatt seg en pustepause på jordet helt inntil grusveien, men vi gikk sakte og rolig forbi de, sånn at de ikke ble mer stresset enn at de flyttet seg noen meter. Nairo var interessert, men klarte også lett å overse de:
Vi tuslet ned til den første trerekka dere kan se på bildet over, og så tilbake igjen. Sakte og rolig for min rygg, og da fikk Nairo masse tid til å lese avisene.
Det var 16 svaner og rundt 45 gjess:
Jobb igjen i morgen, siste uka før skolenes høstferie, og da har jeg tatt meg et par dager ferie også 😀
Del dette på:
-
Skogstur nord for Isesjøen
Ut på tur med Raymond igjen i går, og turen gikk til en mystery-runde nord for Isesjøen i Sarpsborg. Raymond hadde løst mysteryene, ikke det minste lei meg for det 😉
Et vakkert tre hilste oss velkommen da vi satt igang:
Etter noen meter på grusvei/skogsvei, tok vi inn på en fin sti:
Og hele den første halvdelen av turen fortsatte stort sett på fin sti, det er jo det beste som finnes å gå på. I tillegg var det veldig mye spennende å se på her, da vi gikk mye nede i dalsøkk med fjellvegger på hver side. Sånn som her:
Se så liten Raymond ser ut i forhold til veggene!
Som vanlig gikk det ikke fort med meg i går, pustepauser må jeg bare ha:
Noen ganger skulle jeg nesten ønske at cachene var litt mer vanskelig å finne, for da får jeg litt ekstra pause. Men i går var stort sett alle enkle, det var vel bare én vi brukte noen minutter på.
Det var en del blåbær igjen i skogen, og så kom vi over bittelitt sopp:
I år har jeg faktisk ikke plukket sopp i det hele tatt. Ikke at det er så farlig for meg, jeg spiser ikke sopp (bortsett fra sjampinjong), men mamma skulle helt sikkert hatt litt.
Mer spennende å se på, denne steinen har delt seg i to:
Glad jeg ikke måtte stikke hånda inn der for lete etter en cache, se så mye spindelvev!
Den obligatoriske selfien:
Den andre halvdelen av turen gikk på gjengrodd sti, og litt ved siden av en liten elv:
De aller siste meterne måtte vi bushe ved siden av et jorde, for så å komme ut på tunet til en gård, hvor hunden i hundegården sa tydelig ifra at han/hun visste at vi var der, lenge før vi kom opp på selve tunet. Litt ubehagelig å gå sånn over privat område, men det var vi forberedt på utifra cachebeskrivelsen.
Det var ca 7,5 km å gå, 19 cacher, og vi brukte omtrent 3 1/2 time siden min form ikke er best. Men hvis vi ser bort ifra overgrodd sti, var det et spennende område å gå i, og vi hadde absolutt en koselig tur!
Del dette på:
-
Bycaching, lunsj og Escape Room
Om torsdag hadde C bursdag, og da jeg på forhånd spurte hva hun ønsket seg, ville hun ha en dagstur sammen med meg. Så koselig! <3 Vi har lenge snakket om at jeg skulle vise henne hva lab-cacher er (hun cacher ikke selv, men hun henger gladelig med meg), og derfor har jeg spart 2 runder i Sarpsborg til vi fant en dag som passet for oss begge. I går passet det, og da bestilte jeg også en tur på Escape Room på Fredriksten festning som avslutning på dagen, men det visste hun ikke noe om :p
Jeg hentet henne kl. 10, og det bar rett inn til Sarpsborg. Fant en perfekt parkeringsplass og startet med å gå den ene lab-runden, hvor vi først kom over en av disse stolene som står over alt:
Denne første lab-runden var lett, og tok oss innom denne badende bjørnen:
Jaja, det er ikke all kunst man skal forstå…
Og vi kom oss ned til St. Marie plass:
Forstår ikke dette heller, men imponerende var den!
På vei tilbake mot torget ble det en stopp ved nok en stol:
Og selvfølgelig også en stopp ved denne virtuelle cachen:
Pluss noen andre cacher her og der.
Så gikk vi til kirkeparken og tok lab-runden der:
Skravla gikk konstant, og C synes det var artig med lab-cacher, sikkert fordi man slipper å se så mistenksom ut 😉
Så var det på tide med litt lunsj, og det har egentlig blitt en tradisjon at C og jeg går på Egon når vi er i nærheten av en Egon, men jeg tror dette var første gang vi spiste lunsj der:
Det ble en Chicken Bowl på meg:
Veldig godt, men som alltid er det alt for mye av den billigste råvaren, nemlig risen som ligger rett under det dere ser på bildet. Men mett ble jeg!
Så tok vi tre cacher til, blant annet bonusen på en lab-runde jeg gikk i Kulåsparken for halvannet år siden:
Det ble 18 funn i går: 10 lab-cacher, 4 tradisjonelle, 2 mystery, 1 virtuell og 1 multi, veldig fornøyd!
Vi dro så tilbake til Halden og rakk en tur innom Tistasenteret. C visste fremdeles ikke hva vi skulle, og hun kom med flere gjettinger da vi kjørte fra Tistasenteret mot Fredriksten hotell. Selv ikke da vi parkerte ved hotellet skjønte hun hva vi skulle, før hun utbrøt: “Escape Room!”. Jeg bekreftet ingenting, før vi ble hentet av en av de ansatte. Jeg har hatt lyst til å prøve ett av de to rommene der i lengre tid, men har ikke fått noen med meg av de jeg har spurt. Og så har jeg vært litt redd for at det skulle være skummelt, men det var det ikke på noen som helst måte. Ihvertfall ikke så langt som vi kom 😉
Vi prøvde oss på Karl XII’s rom, og vi startet ganske bra. Så møtte vi på noen utfordringer som det tok tid før vi klarte å løse, men da først etter å ha bedt om et hint (da mister du 2 minutter av den timen du har der inne). Da løsnet det litt igjen, men nok en gang ble vi stående bom fast i lang tid, og jeg skal love deg at tiden går fort der! 5 minutter før tiden vår gikk ut løsnet det, og vi kom oss videre inn i neste rom. Da ble det bom stopp, og vi har lovet hverandre at vi må inn og prøve å komme videre, så jeg ønsket meg en tur dit i bursdagspresang av henne.
Om jeg anbefaler dette rommet på festningen? Så absolutt! Utrolig moro, skikkelig frustrerende og mestringsfølelse når du kommer et steg videre. Jeg som ikke liker mystery-oppgaver i cacheverden burde vel egentlig ikke synes at et sånt escape room er noe moro, men det var det virkelig. Og Eileif har allerede sagt ja til å være med og prøve Den hvite dame-rommet 😉
Men fytte rakkern for en koselig dag vi hadde! Passe vær (bortsett fra regnet som kom mot slutten av turen i Sarpsborg), fine og greie cacher (bortsett fra én som vi brukte 10 minutter på), herlig selskap, god mat, masse skravling og artig problemløsing. Takk! <3
Del dette på:
-
Randemskogen i Vestby
Eileif hadde, ifølge han selv, en helt perfekt dag om fredag, med middag ute og så ta livet helt med ro hjemme. Og enda bedre ble det da han slapp å være med meg ut på caching i går 😉
For i går dro Raymond og jeg til Randemskogen i Vestby. Der ligger det en runde pluss deler av en annen runde, og vi endte opp med å ta 21 cacher av de to rundene, pluss en vi kjørte til etterpå, pluss at jeg tok en på vei hjem. 23 funn, det er jaggu ikke ofte lenger!
Jeg var sånn halvveis klar over at det var en lettgått runde, og derfor ville jeg pushe leggen litt ekstra i går, for å se hva den tåler og ikke minst hva jeg tåler. Tok også med meg gåstavene, sånn i tilfelle de faktisk kunne hjelpe litt. Og vi la i vei i variert skog, alt fra løvskog og busker til åpen barskog:
Vi gikk forbi en liten gamme/grillstue:
Ja, det var pipe på hytta, men ikke noe ildsted inne. Kun rester fra en engangsgrill. Men hytta var veldig søt!
Raymond lurte veldig på om jeg klarte å komme meg over her:
Og joda, jeg kom meg over, men jeg rakk ikke ned når jeg kom meg oppå 😉
Det gikk overraskende bra med leggen, selv om vi holdt et høyere tempo enn jeg har gjort de siste månedene, og jeg tok også færre pauser. Men da vi kom til denne lille rasteplassen, ble det en femminutters altså 😉
Det var egentlig bare da vi bushet 100 meter og helt mot slutten av den nesten 7 km lange turen at jeg slet med leggen, og det er helt innafor! Det nydelige været gjorde helt sikkert sitt til at jeg holdt ut også, såvidt over 20 grader og litt lufting innimellom. Perfekt!
Pappa tok meg ofte med ut på skiturer da jeg var lita, og jeg husker fargene og utformingen på skiltene i skogene vi var, de så akkurat ut som dette:
Raymond logger, jeg tar selfie:
Litt dyreliv fikk vi også på turen. Vi så en firfisle og hørte veldig mange av de, Raymond så skyggen av et rådyr, det var frosk og fugler og denne søte skapningen:
Som sagt, en veldig fin tur i godt selskap. Og 23 funn var veldig deilig! I tillegg var jeg hjemme i skapelig tid, og det er heller aldri feil 🙂
Del dette på:
-
Fire cacher på Ør
Jeg trengte fire funn i går, men hadde ikke ork til å hverken dra langt, finne mange eller gå langt. Nairo er heller ikke så glad i å gå langt lenger, så han og jeg tok med oss Eileif til Ør, ikke så langt hjemmefra, for å ta fire cacher av en lang trail som ligger der.
Jeg er ikke veldig godt kjent i området annet enn at jeg vet det er villsvin der. Skilt er det der også:
Vi lot den første cachen i trailen ligge, og gikk videre til neste på fine stier i åpen skog:
Det regnet da vi dro hjemmefra, men heldigvis ga det seg og vi fikk glimt av sol innimellom:
Jeg har en følelse av at dette ikke er det mest brukte turterrenget selv om det er skiltet, men tilrettelagt er det ihvertfall:
Etter å ha tatt 3 cacher, snudde vi da vi hadde denne “utsikten”:
Familieselfie må til, men husets yngstemann er ikke spesielt interessert i å prøve å være fotogen:
Vi gikk nesten tilbake til bilen før vi gikk inn på den veien der trailen avsluttes, da tok vi den siste cachen i trailen. Og vips, så var fire funn i boks, og den datoen har nå 10 funn totalt.
Det var ikke stort med blåbær å se lenger, men vi så en god del kantareller. Jeg vet det har blitt plukket kantareller i ihvertfall en måneds tid allerede, jeg burde kanskje komme meg ut og plukke litt til mamma?
På vei hjemover oppdaget vi at Eileif hadde fått med seg en blindpassasjer som han først trodde var en liten pinne:
Vi fikk stoppet og sluppet den trygt av 🙂
Del dette på:
