• 8 typer på én dag

    28/01/2018 /

    I går trodde jeg kanskje at jeg hadde tatt på meg mer enn jeg skulle klare, men jeg er sta og gir meg ikke så lett, så selv om det buttet imot og motivasjonen og innsatsviljen gikk i kjelleren et par ganger, så hadde jeg ikke lyst til å gi meg, jeg SKULLE klare 8 typer på én dag! 8 cachetyper, selvsagt 😉

    Dagen startet med at jeg hentet Lisa, og vi kjørte videre til Strömstad. Det har vært Australia day suvenir denne helgen, og Lisa sto for event. En grei måte å starte 8 på én dag, og masse folk kom det også:

    Enda flere eventdeltakere:

    Ikke langt unna eventstedet lå det en tradisjonell cache som ingen fant. CO var på eventet, konstaterte at den var borte, og vi fikk logge LTF (Last To Find). Dermed var en uplanlagt tradisjonell i boks. 2 down, 6 to go!

    Lisa manglet noen i en wherigo geoart i Sarpsborg. Disse skal arkiveres, så hun ville ta de 11 hun manglet før de ble borte, og jeg ble selvsagt med. Godt humør på oss begge:

    Mange av disse cachene var fine, forseggjorte bokser:

    Og innimellom var det fin utsikt:

    I tillegg fikk Lisa klatret litt:

    3 typer i boks, 5 igjen. Men nå var vi begge sultne, og det lå en sushisjappe like i nærheten. Vi var ikke vonde å be, noen av oss, og det angret vi ikke på. Nydelig mat!

    Neste stopp var området rundt Hafslund hovedgård, og den første der var en tradisjonell. Så gikk vi over på en Earth, og jeg er veldig usikker på om vi har riktige svar på denne… Men jeg må jo bare håpe på det, og dermed var 4 forskjellige ferdige.

    Den neste var en multi, og det var en veldig fin oppgave. Dessverre var alle helleristningene denne var knyttet til dekket over, så de fikk vi ikke sett. Men 5 typer var da unnagjort.

    Mørket hadde overtatt, og vi fikk plutselig både vind, snø og isregn. Ikke like trivelig lenger, men vi kunne jo ikke gi opp nå!

    På vei til neste nye cachetype stoppet vi innom Hafslund kirke, nok en tradisjonell:

    Og så var det en Letterbox. Her slet vi litt, men etter en telefon til CO gikk alt så mye bedre, og vi kom oss videre i oppgaven:

    Boksen her ble også funnet og logget, bare 2 typer igjen nå.

    En virtuell måtte til pers, og dette var en nydelig paviljong!

    Med litt snodig innstilling på kameraet, fikk jeg dette lune lyset på paviljongen og et flombelyst tre:

    På vei til den siste cachetypen måtte vi bare stikke innom en av adventscachene fra 2017. En vanlig tradisjonell, men en på ingen måte vanlig boks. En veldig vakker og forseggjort boks!

    Så var det en mystery, og dette var i tillegg en challenge. Vi slet litt med å finne stien i mørket, men vi fant frem, vi fant boksen, og så glad er jeg når jeg (forhåpentligvis) har fått logget 8 cachetyper på én dag, selv om vinden uler og det pisker i ansiktet:

    Så kjørte jeg Lisa hjem, og på veien dit ble det en siste stopp på en nok en challengemystery som krevde at den skulle logges samme dag som man hadde vært på event. Litt koselig å starte dagen med et event og avslutte dagen med å logge en mystery som krever et event samme dag.

    11 timer etter at jeg dro hjemmefra kunne jeg sliten og fornøyd slenge meg ned i sofaen. Nå bare gleder jeg meg til neste gang Project-GC oppdaterer seg for meg (nei, jeg er ikke betalende medlem), så jeg kan se all den nye statistikken og nye badges etter gårsdagens tur, som endte med totalt 22 funn.

    read more

  • Topp geocachingopplevelser i 2017

    09/01/2018 /

    Her kommer endelig innlegget med de geocachingopplevelsene som jeg husker best og satt mest pris på i 2017. Jeg vet det er noen som synes det er spennende med dette innlegget hvert år, og jeg vet også at noen pleier å få noen tips og ideer om nye cacheturer. Så jeg håper tilbakeblikket på 2017 blir like bra som de andre tilbakeblikkene jeg har skrevet, og det blir ihvertfall det mest omfangsrike jeg noen gang har skrevet, bortsett fra den aller første varianten, der jeg hadde en cache hver dag fra 1. til 24. desember.

    Husk at dette er MINE opplevelser, og her kommer de i kronologisk rekkefølge, som vanlig 🙂

    Godt nytt cacheår – 2017
    For andre gang startet jeg året med et event, og det var veldig koselig! Så jeg har ingen problemer med å dra frem dette som en topp cacheopplevelse:

    Milestolpe
    Etter et event på Rossö stakk en cachekompis og jeg innom noen cacher på vei hjem til hvert vårt. Dette ble min siste for dagen, og er en cache jeg antagelig ikke hadde prøvd meg på alene.

    Men himmel og hav så glad jeg er for at jeg ble tatt med hit, for dette er en av det mer finurlige slaget, og hadde jeg prøvd meg alene og tviholdt på at måten jeg tenkte på var den rette måten, hadde jeg aldri fått logget. En absolutt favoritt!

    Krysstjern-runden
    Det er ingen hemmelighet at jeg er veldig glad i trailer i fin natur, og dette er en av de bedre.

    Her koste vi oss fra første til siste steg, cachene var lette å finne (akkurat som de skal være på en sånn tur), og naturen var vakker. Perfekt!

    Beinstrekk ved Lindtjern
    Eileif, Nairo og jeg skulle på event, og fant ut at vi skulle ta oss en kjøretur før eventet. Dette var en av stoppene underveis:

    Et vakkert tjern med en gigantisk gapahuk og en ekstremt morsom cache. Sånt deler jeg ut favorittpoeng til!

    Besseberghelleren
    Noen cacher blir bare liggende som grønne bokser på mitt kart, ofte fordi jeg har en forestilling om at cachen er vanskelig, om at det er vanskelig å finne frem, eller andre tilsvarende årsaker. Veldig ofte viser det seg at dette var vrangforestillinger i mitt hode, og dette var en av de:

    Ikke det minste vanskelig å finne frem, hverken til parkeringsplass eller til selve cachen. Og når belønningen er å både få logget en cache og å få se en så spektakulær hule/heller, da vanker det favorittpoeng fra meg.

    Steinar
    I juni hadde Lisa bursdagsevent hos seg, og da slapp hun samtidig en haug med cacher. Tilfeldigvis ble det sånn at jeg hang på sammen noen andre for å logge noen av disse cachene etter eventet, og selv om akkurat denne cachen ikke var en av de nye, så fikk jeg logget den samtidig. En virkelig søt sak som dere ikke får se noe bilde av 🙂

    PET i gran
    Dette var en av cachene som ble sluppet på eventet nevnt over, her er bursdagsbarnet fra den dagen:

    Ei cachevenninne og jeg dro innom denne cachen, og vi fikk oss en god latter da vi så hva vi måtte gjennom 😉 Men jeg var superheldig og fant loggen på første forsøk! Også en cache dere ikke får se bilde av 😉

    Ulveholtet PT
    Her er nok et eksempel på min type favorittur: cacher og vakker natur.

    Denne gangen var det Eileif, Nairo og jeg som gikk i sommer, men Lisa, Nairo og jeg gikk den samme runden på Nairos bursdag 2. desember. Like fint på vinteren som om sommeren! Det har i ettertid kommet en påbygging av denne runden, og den gleder jeg meg til å ta!

    The lost treasure of Mary Hyde – Elgåfossen
    Årets challenge fra Groundspeak hadde Mary Hyde som tema, og idet challengen ble sparket igang, vanket det suvenir for de som deltok på et event. Jeg hev meg rundt og fikk publisert et event på Elgåfossen på rett dag, og tenkte at det var moro om det kom noen som jeg kunne vise frem Østfolds høyeste uregulerte fossefall til.
    Nå kom det litt flere enn noen, jeg endte opp med over 40 nick i loggboka! Og Østfolds høyeste uregulerte fossefall ble omdøpt til både Østfolds mest patetiske foss, til Elgåbekken og til Elgådryppet:

    Men for en dag og for et event! Parkeringsplassen var stappfull, det var nydelig vær og jeg så ingen som sto uten noen å snakke med i et eneste sekund. Moro!

    Helmet Head, Svinesund
    I slutten av juli fikk vi besøk av Heidi, Tore og Jen. Det var så mange steder jeg ville vise de, men jeg ville i tillegg finne en cache sammen med de, og da falt valget på denne. Et veldig godt valg, for det er en ikke veldig lang tur som gir fabelaktig uttelling både på historiefronten og på utsiktsfronten:

    Som vi koste oss!

    Rogstadhillern
    Nok en grotte/heller, og disse fascinerer meg virkelig. Denne har jeg dessverre ikke noe bilde av, men den er på alle mulige måter verdt turen, og selv om det kan være bittelitt vanskelig å løse oppgaven, så er det enkelt å eliminere seg frem til hva som er rett. Det er heller ikke en tung og lang tur.

    Linnekleppen runden
    Det er mange år siden Eileif, Nairo og jeg gikk til Linnekleppen og tok den ene cachen som var der da. I ettertid har det kommet en runde, og det var første gang Lisa og jeg var ordentlig på tur sammen. Og Nairo da 🙂

    En superfin runde, og selv om jeg hadde gått dit før, så var jeg da ikke klar over at man kunne gå en annen vei tilbake, og det viste disse cachene oss. Herlig terreng, lette cacher. Nok en gang: perfekt!

    Old MacDonald’s farm … in Aremark?
    Denne stoppet Lisa og jeg ved på vei hjem fra Linnekleppen. Det er ikke aktuelt å legge ut noe bilde av denne, da ødelegger jeg hele opplevelsen for kommende finnere. Men denne er så utrolig bra gjennomført, så utrolig bra laget, passe utfordrende (okay, kanskje litt mer utfordrende), og på alle måter verdt både stoppen og tiden det tar. Voff!

    En mästares verk
    Helleristninger har vi mye av i Østfold, og det er mye av det i Bohuslän også. Denne multien tar deg med til et felt bestående av flere små felt, og det er utrolig spennende å se tegningene de laget for ørti år siden:

    Satt de og kjedet seg når de laget disse? Var det for å vise status på en eller annen måte?

    Omvei til Høiås
    Igjen: en trail i skogen. Igjen: stort sett lette cacher på gode koordinater og fine hint. Igjen: nydelig natur og fine stier.

    Og veldig mye moro! 🙂

    Svinesundsbroene – The Svinesund Bridges
    Det er ikke mange virtuelle cacher lenger, men i høst fikk en rekke utvalgte cachere på verdensbasis lov av Groundspeak til å legge ut en virtuell. En av de var en cachekompis som bor rett over grensa, og han valgte å lage en veldig enkel virtuell på den gamle Svinesundsbrua. Når jeg så nærmet meg mitt funn nummer 2000, var det ingen tvil i min sjel om at jeg skulle logge den som nummer 2000, og med god tellehjelp fra Lisa, kunne jeg storfornøyd logge den på årets nest siste dag:

    Nå vil sikkert mange påstå at denne cachen blir spesiell for meg fordi det ble min nummer 2000, men jeg vil argumentere at den er spesiell uansett, siden det er en virtuell. I tillegg er det kun to små ting du må gjøre for å logge, og den er ekstremt lett tilgjengelig.

    Sånn, dette var mine topp 16 geocachingopplevelser i 2017. Ikke 10 ville hester ville klart å få meg til å kutte ned på denne lista, og det er helt klart veldig mange som kunne ha vært med, men som ikke nådde helt opp når jeg begynte å bli streng mot meg selv. Får være måte på hvor langt dette innlegget skal bli! 🙂

    Håper du har funnet noen cacher du har fått lyst til å logge!

    read more

  • Event: Godt nytt cacheår 2018

    01/01/2018 /

    Jeg er glad i tradisjoner, men egentlig litt dårlig på å lage nye tradisjoner. Unntaket fra regelen er definitivt det som i dag ble tredje år på rad hvor jeg arrangerer Godt nytt cacheår-event ved Trestikkehuken på Prestebakke. Det er jo så koselig!

    Jeg tør ikke møte opp til mitt eget event uten snickerskake, så den ble laget i går etter middagsspising og før filmtitting. Heldigvis ble den spiselig, så en times tid før eventstart kjørte Eileif og jeg opp til gapahuken for å få igang bålet og gjøre klart resten:

    Vi var ikke spesielt heldige med været denne gangen. Riktignok var det noenlunde opphold størsteparten av de to timene eventet varte, og det var plussgrader, men det var allikevel veldig surt og guffent. Men utsikten er det aldri noe å si på her:

    Det var kun Lisa som hadde logget Will attend, men jeg visste om to til som kom til å dukke opp. Og jeg forventer aldri noen storinnrykk til disse eventene, det er tross alt midt på dagen på 1. nyttårsdag, og det er mange som ønsker å bli i sofaen akkurat denne dagen. Så at det ble 8 nick i loggboka var veldig hyggelig, og det ble god stemning rundt bålet, som Eileif var så flink til å passe på:

    Jeg velger å ikke legge ut noen bilder av eventdeltakerne siden vi var så få, men de av dere som har en konto på geocaching.com kan jo logge dere inn der og se, hvis dere vil 🙂

    Eileif og jeg tok oss tid til en nyttårsnuss like før de første kom:

    Æsj, for noe klining! :p

    Omtrent på slaget 1400 helte jeg vann på bålet og pakket sammen. Da var jeg fornøyd og kald, og ville hjem for å få varmen ordentlig i kroppen og ta livet med ro disse siste timene av denne ferien.

    Godt nytt år, alle sammen! Håper dere hadde en perfekt feiring i går, og at 2018 blir alt dere ønsker dere <3

    read more

  • Årets siste cachetur ble en jubileumsdag

    31/12/2017 /

    I går dro Lisa og jeg på årets siste cachetur. Hun hadde tatt full styring på hvor vi skulle og hvilke cacher vi skulle gå for, og jeg kan med hånda på hjertet si at de fleste av disse cachene hadde jeg ikke tatt alene. Men alt er så mye mer moro og enkelt når man er to! I tillegg hadde hun full kontroll på mitt jubileum, som jeg ved begynnelsen av året ikke trodde jeg kom til å oppleve i år.

    Dagen startet med en fantastisk soloppgang hos Lisa, og det er hun som er fotograf på dette bildet:

    Så var det bare å komme seg i bilen og dra til dagens utvalgte område, som var Nybo-Gimle-Næridsrød:

    Og etter å i en forrykende fart ha funnet 17 cacher, var det på tide å sette kursen tilbake mot grensa for det som for meg ble dagens store happening. Men først stoppet vi på bensinstasjonen, og det aller første vi gjorde der var å skravle med cachevenninne S.Bratlie, som tilfeldigvis parkerte samtidig som oss:

    Og på vei ut til Gamle Svinesundbrua nøt jeg dagens jubileumsbaguett:

    Litt forberedelser måtte gjøres før cachen kunne logges, men jeg var ikke helt forberedt på at det skulle dokumenteres 😉

    Og så…det store jubileet, nemlig å logge cache nummer 2000 på den virtuelle cachen Svinesundsbroene – The Svinesund Bridges!

    Etter snart 8 år som cacher, og 2 år og 4 måneder etter funn nummer 1000, var det enormt stort å logge den 2000. Jeg er evig takknemlig ovenfor tidligere kollega Joakim som uten helt å være klar over det introduserte oss til denne aktiviteten. Jeg er også evig takknemlig ovenfor min kjære mann for å gidde å bli med ut gang etter gang, selv om han ikke synes dette er like moro som meg. Jeg er evig takknemlig for alle de herlige menneskene jeg har blitt kjent med gjennom caching, og ikke minst er jeg evig takknemlig ovenfor alle CO’ene som gidder å legge ut bokser. Til sist må jeg også si tusen takk til Lisa for en for meg ganske intensiv cachehøst, men når det er sagt, må jeg også legge til at jeg har storkost meg! Og tusen takk for at du ville dele den store dagen med meg, det setter jeg enormt pris på!

    Utsikten måtte også dokumenteres:

    Jeg må også si at jeg egentlig hadde tenkt å ta nummer 2000 i dag, derfor måtte jeg modifisere den ferdige plakaten litt i går 😉

    Etter å ha tørket et par tårer som kom i stundens emosjonelle øyeblikk, dro vi tilbake til samme område og fant noen cacher til. Totalt ble det 24 funn i går, og det er en god cachelørdag i mine øyne.

    Vel hjemme igjen, og etter å ha spist middag, planet jeg rett ut i sofaen:

    Nydelig!

    read more

  • Høiås i går, Berby i dag

    17/12/2017 /

    I drivende snøvær kjørte jeg i går morges til Lisa, vi skulle ut på cachetur igjen. Første stopp var derimot en shoppingstopp på Svinesundparken, men jeg fikk logget en cache der også.

    Hovedmålet for dagen var Høiås og runden Omvei til Høiås. Og stemningen var som vanlig høy:

    Det var oppholdsvær en bitteliten stund mens vi gikk runden, men det kom jaggu en del snø før det sluttet også:

    Dette var en utrolig fin runde! Vakker natur, veldig fine cacher som var lett å finne, og kupert terreng. Mot slutten av runden kom vi innom Blytjern. Her har jeg vært før, men det er fremdeles vakker utsikt fra gapahuken:

    Posere med en vannkanne er vel helt normalt? 😉

    Så var runden nesten over, og vi var oppe på selve Høiås:

    Nei, jeg har aldri vært oppe i utkikkstårnet, og jeg har ingen planer om det heller!

    Så var det Lisa og meg og bilder, da 😉

    Lisa er så avansert at hun har arkiverte cacher på GPS’en. I tillegg har hun det jeg anser som spesialutstyr i bilen, og når vi oppdaget at to arkiverte cacher med høye stjerner fremdeles hang på plassen sin, var vi kjappe med å få logget de:

    Jo lengre utover ettermiddagen vi kom, jo mer snødde det. Jeg fikk logget tre cacher fra 2015 som jeg ikke hadde tatt før, og så var vi tilbake ved bilen. Mer snø:

    Etter en kjøretur på omtrent ett minutt, var det på tide med en adventscache. Det har blitt en tradisjon i Østfold at det blir publisert minst én cache hver dag, og det er da en poengtabell som gir poeng avhengig av om du er FTF, STF eller TTF, om du finner cachen på publiseringsdag uten å havne på pallen, og om du finner cachen i løpet av desember. I tillegg får CO’ene også poeng. Jeg har hverken tid eller råd til å prøve å kapre noen topplasseringer, men det er jo moro å finne cachene allikevel. Så vi gikk for en Letterbox på Høiås, og stemningen var så utrolig fin i lysløypa såpass utpå ettermiddagen:

    Så dro vi og tok en adventscache til, før vi dro hjem. 25 funn på meg, veldig fornøyd! Og ikke dro vi av veien heller, selv om det kom ganske mye snø.

    Utpå kvelden i går avtalte vi ny tur i dag. Det måtte bli en kort tur, da vi begge hadde nok å gjøre hver for oss, men Nairo trengte tur. Så i -10 grader og strålende sol satt Nairo og jeg oss i bilen for å møte Lisa ved Berby. Her hjemme var soloppgangen magisk:

    Imens jeg ventet på Lisa, logget jeg hennes søte adventscache som ble publisert om onsdag. Så logget Lisa og jeg en annen adventscache bare 180 meter unna hennes, den ble publisert i går. Men målet for dagen var å gå tur, og siden Lisa ikke har logget min cache Stenen i Enningdalselva, gikk vi i den retningen. Berby er vakkert i vinterskrud:

    Vi gikk med sola i ansiktet hele veien nedover, og med såpass mange kuldegrader, var det helt fantastisk å være ute i dag:

    Nairo koste seg, det var masse å lukte på av både hundespor, harespor og elgspor:

    Vel nede ved stenen fikk jeg meg en skikkelig overraskelse, det er satt opp gapahuk der! Riktignok en veldig liten gapahuk, men størrelsen teller jo ikke:

    Det er tydelig at den lille laftede bua har stått et annet sted før, du ser at stokkene er numrerte og slitte. Kanskje det har vært et lite stabbur, man kan jo se at det har vært en liten dør i front. Men taket er ihvertfall nytt.

    Utsikten fra gapahuken var dette:

    Det var vel knapt en meter fra fronten på gapahuken til skråningen går bratt ned til elva, og det synes jeg var litt dumt.

    I tillegg til dette har de nå byttet ut rekkverket laget av tau, nå ser det betraktelig tryggere ut å gå over brua:

    Veldig fint, og jeg er så glad for at noen tar seg tid til å vedlikeholde steder som dette!

    De fleste av dere vet jo at Nairo synes mennesker kan være skumle. Han har heldigvis blitt veldig trygg på Lisa, og han var ikke vanskelig å be når Lisa ville gå litt med han. Når Lisa i tillegg inviterer til raptusanfall og lek, da er han enda mer med! Og dette bildet gikk rett i hjertet mitt, det er så godt å se at han kan ha det moro med andre enn Eileif og meg! <3

    Det holdt seg kaldt på hele turen, og Nairo tok på seg nisseskjegget sitt 😉

    Jeg våknet med feber i morges, men trengte så absolutt denne turen allikevel. Og selv om jeg har gått til stenen mange ganger, kan jeg med hånda på hjertet si at dette var en av de fineste. Nydelig vær, supert selskap og en glad Nairo, da trenger ikke jeg så mye mer.

    Nå går vi inn i den siste uka før julaften, og hvis kroppen min mener at jeg skal bli syk, så ber jeg om at det skjer nå, så jeg kan være noenlunde oppegående i romjula. Men uansett om jeg blir syk eller om jeg holder meg frisk, så har denne helgen på alle måter vært en batterilader. Herlig!

    read more

  • Utrygg tur og uventet FTF

    09/12/2017 /

    Eileif jobber natt for tiden. Egentlig jobber han aldri natt der han stort sett alltid jobber, men fra tid til annen trenger de han på trailerkjøring, og da kan det bli nattjobbing. Som de siste dagene. Han sover når han kommer hjem fra jobb, derfor ville jeg komme meg ut med Nairo i dag, så vi ikke risikerte å vekke Eileif. Nå skal det sies at det skal ekstremt mye til for å vekke Eileif, men det gå jo an å prøve å være hyggelig uansett 🙂

    Nairo trenger tur, og det er ytterst sjeldent jeg ikke kombinerer det med litt caching. I dag hadde jeg lyst til å finne de to siste cachene på Erte som jeg ikke har sett etter tidligere. Joda, det er noen flere cacher i det området jeg ikke har logget, men det er treklatring langt opp i trær, og det er ikke aktuelt for meg. Så Nairo og jeg dro til Erte, jeg hadde sjekket kommunekartet på forhånd og så at den utvidede elgjakta var over i akkurat det området vi skulle gå.

    Et lite stykke før første cache ble jeg oppmerksom på en lyd, og fikk øye på denne krabaten:

    Du ser ikke denne krabaten, nei? Det hadde ikke jeg gjort heller, hadde jeg ikke visst hvor han satt. Like under den midterste ledningen, på venstre side av stolpen, sitter en hakkespett.

    Nairo var storfornøyd med å komme seg på tur i et populært område, det var avis å lese absolutt hele veien, og av og til lurte jeg på om han hadde mistet hodet sitt, for det så jeg ikke mye til:

    Den første cachen ble funnet uten problemer, og vi tuslet videre mot neste. Den kunne vi ha tatt fra en helt annen kant, men da hadde det ikke blitt lange turen på Nairo. Så vi gikk inn på en sti jeg aldri har gått før, og her var det fint!

    En del våte partier, men ikke noe problem å komme seg forbi. Den cachen ble også funnet uten problemer, og jeg var storfornøyd med fangsten 🙂

    Vi gikk nesten samme vei tilbake, og da gikk det plutselig opp for meg hvor jeg var. Jupp, ikke langt fra der vi møtte tiuren den gangen. Så da følte jeg meg ikke like trygg lenger. Irriterende at et så fint område har blitt ødelagt av en dårlig opplevelse. I tillegg er det villsvin i det området også. Jaja, jeg så heldigvis ikke noe til noen av de i dag.

    Fikk handlet litt, og Eileif sov fremdeles da vi kom hjem. Jeg satt igang med julekortkonvoluttskriving samtidig som jeg tittet på langrennssprinten. Satt meg tilbake ved pc’en, og plutselig dukket en av dagens adventscacher opp i mailen min, bare 4 km unna i luftlinje! Jeg bryr meg ikke noe om dette racet i Østfold i advent, hverken i år eller foregående år. Men det er aldri feil med en FTF, så jeg la inn koordinater som waypoint i GPS’en, røsket med meg det jeg trengte, og kjørte. Underveis klikket GPS’en, men jeg rakk å laste cachen ned på offlineliste på mobilen. Visste nøyaktig hvor jeg skulle, og parkeringsplassen var tom! Det var fremdeles ikke liv i GPS’en, så jeg lot den ligge igjen i bilen og tuslet avgårde. Dette var en multi uten oppgave eller forklaring i teksten, så jeg var spent på hva som ventet når jeg fant boksen. Fulgte instruksjonene, og etter en stund og litt stopp, kom jeg frem til en boks med en loggbok. Måtte åpne den fra begge kanter for å være helt sikker på at ingen hadde logget, hurra, jeg var først! Menneh…blyanten i lomma hadde brukket spiss, og kulepennen satt fast på GPS’en i bilen. Jeg hørte forfølgerne mine i skogen, så jeg måtte tenke fort. Endte opp med å sette fyr på spissen av blyanten og knote ned noe som kunne ligne på navnet mitt i loggen ved hjelp av sot/kull. Heldigvis ble den dårlige loggen rettet opp ved hjelp av etterfølgernes kulepenn 🙂

    Det er sjelden jeg har mulighet på FTF når jeg bor sånn til som jeg gjør. Og jeg hadde ihvertfall aldri forventet FTF på en adventscache, der er det noen som er helt råe på å komme seg fort fra der de er til der cachen er. Så denne er jeg ekstra stolt over, ikke minst fordi jeg gjorde hele innsatsen med mobilen og ikke noe fungerende skriveredskap.

    read more

  • Årets første adventsevent

    03/12/2017 /

    I år som i fjor har fire av oss cachere i Halden dratt igang adventseventer. Jeg fikk æren av å starte i dag på første advent, og jeg kunne vel ikke ønsket meg bedre vær! Akkurat rundt null grader og sol, hurra!

    Eileif fikk igang bålet, før han tok med seg Nairo og gikk runden i lysløypa på Prestebakke:

    Jeg hadde ikke forventet mye folk, mange prioriterer selvsagt adventscachingen og det racet det er. Det var 7 som hadde sagt at de skulle komme, jeg endte opp med 13 nick i loggboka. Veldig koselig!

    Normalt pleier jeg ikke å servere noe på disse eventene, men Eileif traktet kaffe og vi tok med pepperkaker og franske vafler. I tillegg bakte Lisa kanelsnurrer på morgenen, nam!

    Eventet var satt opp til å være fra klokka 12 til klokka 13. Prikk klokka 13 plinget det i flere mobiltelefoner rundt bålet, da ble dagens adventscache sluppet. Ingen av eventdeltakerne hadde sjanse på FTF på denne, men folk begynte å trekke seg tilbake allikevel. Samtidig ble Eileif og Nairo ferdige med runden sin, så de kom opp til oss som var igjen.

    Det er jo ingen hemmelighet at Nairo synes mennesker kan være kjempeskumle. Men disse menneskene hørte på hva jeg sa om hvordan man bør møte han på best mulig måte, og jeg tror aldri jeg har sett han så trygg i en sånn situasjon! Åh, som det varmet mammahjertet! <3

    I tillegg var dette det første eventet jeg ikke har vært supernervøs for, og det var også en deilig opplevelse. Håper det blir sånn på mitt neste event også, om 29 dager.

    De kommende adventseventene blir holdt på Venås, Hov og Brødløs. Tror ikke jeg får med meg alle, men har ordnet det sånn at jeg får med meg det på Brødløs, og dermed får jeg et funn på julaften også 🙂

    read more

  • Mammas lille vakre har bursdag!

    02/12/2017 /

    I dag fyller den vakreste hunden jeg vet om 7 år! Tenk, 7 år og stor gutt!

    Lisa og jeg hadde vår vanlige avtale om tur i dag, og jeg ville selvsagt ha med meg bursdagsgutten. Da passet det veldig bra å ta Ulveholtet, en runde Eileif, Nairo og jeg gikk i juli, men som Lisa ikke hadde tatt. To dager etter at vi var der ble det publisert en enslig cache til i trailen, så da ville jeg få et funn i dag jeg også.

    Det har vært noen minus i natt, og sola varmer ikke stort for tiden, så det var kjølig men vakkert å gå i dag:

    Når vi var her i sommer, var Nairo helt nede i denne kulpen for å drikke. Nå var det så mye vann i elva at han ikke engang ville prøve å drikke:

    Vakre lille gutten min <3

    Jeg er alltid redd for å ramle. I dag ramlet jeg. Lisa var omtenksom nok til å spørre hvordan det gikk før hun begynte å le, men jeg bare lå der og lo og ba henne få tatt et bilde:

    Lisa overrasket med å ikke ha med matpakke! Men lussekatter hadde hun 😉

    Det er ikke mye snø i skogen i disse traktene, men nok til at det ble litt julestemning. Og stien buktet seg så fint fremover:

    Ikke lett å ta en selfie av tre på en gang 😉

    Nairo storkoste seg på hele turen. Masse å lukte på, snø å begrave snuta i. Tror han så langt var fornøyd med bursdagen sin 🙂

    Imens vi gikk i skogen, plinget det inn publisering av en adventscache i Halden sentrum. Den måtte vi selvsagt stoppe innom på vei hjemover, en ordentlig søt cache og selvsagt twist:

    Så var det tid for Nairos bursdagsmiddag. Våtfôr og tørrfôr. Tror du noen er utålmodig, eller? 😉

    Hver eneste smule gikk ned på høykant:

    Og litt senere i kveld fikk han et skikkelig tyggebein. Nå ligger han og sover sin søteste søvn, det tar nok litt på å ha bursdag 🙂

    read more

  • Villmarksrunden i Degernes med Lisa

    19/11/2017 /

    I lengre tid har Lisa og jeg planlagt at akkurat denne helgen skulle brukes til lang cachetur, hvis været tillot det. Været var heldigvis på vår side, så i går dro vi til Degernes for å gå Villmarksrunden. Klikk her for å komme til nr. 1. Hvis man tar med cachen som ligger på parkeringsplassen, men som ikke tilhører trailen, er det totalt 60 cacher. Det er mye, det!

    Jeg sitter klar og venter på Lisa, som er dagens sjåfør:

    Jeg ser at jeg ikke er helt fargekoordinert, jeg kan vel ikke ha én sekk for hver turbukse, kan jeg vel? :p

    En times tid senere parkerte vi ved Sandbekk mølle:

    Det skulle være julemarked der i går fra klokka 10 til klokka 16. Vi var for tidlig ute til å få med oss åpningen, men spørsmålet var jo om vi rakk å komme tilbake før det stengte.

    Vi plukket den ene cachen etter den andre. Terrenget var lettgått med nesten bare kjedelige grusveier, men de er jo kjekke når man skal gå langt, da bruker man ikke så veldig mye energi på det å gå.

    Innimellom dukket det opp små perler, som dette vannet:

    Nesten halvveis på runden, viste cachetrailen oss til en liten avstikker. Kan jo ikke la en cache ligge ulogget sånn midt inne i en runde, så vi fulgte pila på GPS’en, og gikk over denne lille brua:

    Da fikk vi noen hundre meter på sti, og kom frem til ei lita hytte hvor vi tok dagens ordentlige matpause:

    Mammas lille engel Arkas skulle ha fylt 20 år i går. Jeg pleier ikke å bruke denne thermokoppen, men akkurat i går bare MÅTTE den være med. Skjønne gutten min <3

    Utsikten fra pauseplassen var upåklagelig, og vi fikk le fra den litt sure vinden som av og til dukket opp underveis i går:

    Vi tuslet videre, fremdeles egentlig ved godt mot, selv om både Lisa og jeg nå hadde fått noen vondter her og der. Da er det godt med de pausene man får imens man leter etter og logger cacher, og så var det med ujevne mellomrom små infoskilt som fortalte litt historie. De må jeg også ha med meg:

    Sånn ser det veldig ofte ut når man er på cachetur i skogen. Hallo? 😉

    Litt over halvveis fant jeg mitt funn nummer 1900. Hurra! 😀

    Akkurat her var det et hogstområde og restene av en fin skogssti. Nå ser det nesten ut som, tja, jeg vet ikke helt hva…

    Vi hadde sol stort sett hele dagen. Men den går tidlig nedover nå for tiden, og før den er helt borte gir den et fint gyldent lys:

    Akkurat her var det ordentlig idyllisk, Lisa fant til og med en stol å sitte på!

    Furu i solnedgang, kaller jeg dette bildet:

    Mer av dette gyldne lyset:

    Mørket og vondtene tok oss før vi kom ut på asfaltveien, der vi visste at vi måtte gå ca 1,5 km for å komme tilbake til bilen. Denne strekningen var det ikke noen cacher på, så det var bare å gå på, alt det remmer og tøy kunne holde. Jeg vraltet bak med refleksvest, og fikk det (forhåpentligvis) midlertidige kallenavnet Quasimodo:

    Kunne jo ikke annet enn å le når jeg så hvordan jeg faktisk så ut 😀

    Lisa gikk foran med hodelykt:

    Dessverre gikk aktivitetsklokka mi tom for strøm etter ca 11,5 km (selv om den ble ladet torsdag kveld). Lisa hadde heldigvis en fungerende app på, og fasit ble ca 16 km, og, som nevnt, 60 nye smilefjes på kartet. Vi var tilbake til bilen mer eller mindre nøyaktig 7 timer etter at vi startet, noe som vil si at hvis vi trekker fra spisepause og andre småpauser, så hadde vi en effektiv gåtid på ca 6 timer. 10 cacher i timen, helt etter Lisas skjema 😉 Og nei, vi rakk ikke julemarkedet.

    Det er ingen tvil om at dette var en lang tur på et ikke helt optimalt underlag. Lisas fot, som fra før ikke er helt bra, ble langt fra noe bedre. Jeg fikk en smell i ryggen underveis som jeg kjente godt etterhvert, den vonde tåa mi sa godt ifra hvor den var, den ikke så vonde foten min ble helt klart midlertidig litt vondere, og hofta mi sa også ifra at den levde. Men det skal KJENNES at man har gått på tur! På den gledelige siden må jeg dra frem at tanna som egentlig skulle vært trukket, ikke kom med det minste lille knyst om at den fremdeles sitter på plassen sin, og det er jeg veldig glad for!

    Disse vondtene har på ingen måte skremt meg fra å legge ut på flere langturer, og Lisa og jeg har allerede planene klare. Vi må bare vente til det ikke blir mørkt så tidlig. Cachene, kilometerne og timene flyr unna i godt selskap hvor vi skravler like mye begge to, og er inne på omtrent alle mulig tenkelige temaer underveis. Vi ble litt mer stille i bilen på vei hjem, men det skulle da bare mangle 😉 Takk for nok en strålende tur!

    read more

  • Nesten ufrivillig langtur

    29/10/2017 /

    Overskriften henspeiler på gårsdagens tur på Nairo og meg, som nesten ble en langtur, men det var litt ufrivillig at så mye av den ble på asfalt. Forklaring følger 🙂

    Eileif og jeg var bedt i bursdagsfeiring til den skjønneste 7-åringen vi kjenner. Mamma trengte sjåfør til noen ærender, og siden Eileif har litt vondt i en fot for tiden, fant vi ut at vi skulle ta med Nairo, og etter feiringen skulle Nairo og jeg gå cachetur samtidig som Eileif var privatsjåfør, og så skulle Eileif plukke opp Nairo og meg ett eller annet sted på vei hjem.

    Jeg hadde egentlig tenkt å gå tur på Erte, det er to cacher der oppe som jeg ikke har tatt, og nå på denne tiden av året er det ikke noen fare for vårkåte tiurer. Men det er en fare for jakt, og siden jeg ikke har lyst til å forstyrre, fant jeg ut at det var tryggere å finne et annet sted å gå tur hvor sjansen for jakt var mye mindre.

    Det åpenbarte seg et område ikke langt fra der vi skulle i bursdag, og med litt studering av stier, fant jeg ut hvilke cacher jeg skulle gå etter. Første stopp var Slavekirkegården. Her var vi for mange år siden og fant cachen som var her da, men den har i ettertid blitt borte og arkivert, og en ny har blitt lagt ut:

    Så gikk vi inn på et mylder av stier og orienterte oss frem til 3 av 4 cacher i en liten serie. Vi var på vei mot det fjerde også, men der mistet jeg den ene stien jeg fant, og siden det var veldig bratt i området, gadd jeg ikke bushe. Men det var veldig fint i skogen i går! Lite vind og sola skinte, en skikkelig fin høstdag:

    Nairo fant en liten bekk med rennende vann, så han fikk slukket tørsten:

    Dum som jeg var, så  hadde jeg selvsagt ikke tatt med vann til meg selv. Urutinert!

    For å komme oss ut av denne skogen, tok jeg sikte på det stedet der ett av adventseventene skal holdes i desember. Her har jeg aldri vært før, men her var det skikkelig fint! Se på gapahukene!

    Om vi fant den beste og enkleste veien fra gapahukene og ut på veien er jeg rimelig usikker på, men vi kom oss ut og fortsatte i retning neste cache. Men det var så himla mye hus der jeg trodde jeg kunne gå inn og komme til en sti, så jeg var redd for å gå rett inn i en hage. Derfor droppet jeg den, og gikk videre på asfalten.

    Etter ikke så veldig lenge var jeg plutselig på baksiden av den ene jobben, det er ganske fint her altså!

    Jordhaugen rett foran meg er på grunn av at de rett bak ryggen min bygger ny barneskole. Der er det to nåværende skoler som skal flytte inn om et års tid, da blir det en skole på 500+ elever:

    Helt i bakgrunnen ser dere festningen, og like foran festningen, til høyre i bildet, er brakkene som anleggsarbeiderne bruker, og bakenfor der ligger ungdomsskolen.

    Her fikk jeg igjen en mulighet til å gå etter cachen jeg droppet litt tidligere på turen, men når jeg hadde 90 meter igjen, var det bare bushing. Derfor droppet jeg den også, og fortsatte videre på Kongeveien.

    Når den tok slutt, kunne jeg gått etter to andre cacher. Men nå var jeg bare interessert i å se hvor langt Nairo og jeg kunne komme før Eileif kom etter oss, så da endte det med 4 funn. Og det var 4 flere enn jeg hadde om fredag, så det er jeg fornøyd med!

    Jeg var ikke det minste interessert i å se om det var mulig å finne noen stier eller grusveier, så vi fulgte hovedveien. En veldig lite inspirerende vei, siden jeg kjører her hver eneste dag. Men, som sagt, det var i det minste fint vær 🙂

    Da vi kom til Idd kirke, sendte jeg en sms til Eileif og ba han kjøpe med en Snapple til meg, og at vi straks gikk videre mot gamle Iddevang skole. Han var akkurat da klar for å kjøre fra mamma for å finne meg, så da fikk jeg fart i veldig trøtte bein, jeg SKULLE komme frem til den gamle skolen før han kom! Men først måtte jeg bare ta et bilde av Nairo, han var overbevist om at det var Eileif som kom i bilen som akkurat parkerte:

    Like bak kirken ligger denne søte lille broen, som for øyeblikket var kledd i høstskrud:

    Og videre bar det, heldigvis er det en kilometer med gangsti akkurat her. Eileif ringte og sa at de ikke hadde Snapple i den butikken han var innom…og jeg som hadde SÅ lyst på Snapple! Men noe måtte jeg ha, så jeg ba han kjøpe vann.

    Nå var jeg ekstremt sliten i føttene, å gå på asfalt er ikke det beste jeg vet akkurat. Sikkert derfor (og fordi jeg har sola midt i ansiktet) jeg ser så sur ut her:

    Men vi kom oss frem til den gamle skolen (hvor det var noe hundetrening eller lignende i går, så Nairo ble veldig interessert i alle lyder), og fikk jaggu 5 minutters pustepause før Eileif kom.

    Det ble altså ufrivillig langt på asfalt i går, og det ble nesten en langtur. Manglet 200 meter på 1 mil! Beina mine var ikke helt gode i dag (ikke ryggen heller, egentlig), så heldigvis var foten til Eileif litt bedre, så han tok dagens tur med Nairo. Jeg har gjort en hel del stillesittende arbeid i dag, ting jeg har gruet meg til, men som det er godt å være ferdig med. Hurra 🙂

    read more