• En heldag i skogen

    I går var det meldt bra vær, jeg ville ut i skogen og finne cacher og heldigvis ville Eileif og Nairo være med. Så da tok vi turen til Sarpsborg og en runde der på 30 cacher pluss en multi som på en måte hører til på runden.

    Mesteparten av turen gikk på grusvei som dette:

    Vi er flinke til å ta pauser underveis:

    Her kommer det til å komme massevis av frosk snart!

    Den øverste og midtre delen av runden gikk på stier og våte traktorveier. Veldig fint enkelte steder!

    Er dette et nærbilde av mose eller hadde jeg med drone og tok bilde av tretoppene?

    Dekorativt er det ihvertfall!

    Vi møtte andre cachere på turen også, både ved parkeringsplassen og underveis. Midtveis var det et tjern hvor alle tok seg matpause, og vi både hørte folk og ble gått forbi av folk. Vi fikk pratet med alle, og det var utrolig deilig å være litt sosial ansikt til ansikt igjen, både med kjente og ukjente. Men selvsagt på behørig avstand.

    Nairo koste seg i sola:

    Og selv om høyspentlinjene tar vekk litt idyll, så var det veldig fint der:

    Videre bar det, og cachene ble funnet uten problemer. Bare noen få vi måtte bruke noen ekstra sekunder på å lete etter. Runden går på ett tidspunkt tett inntil Ravnsjørunden:

    Der ligger det også cacher og venter på meg 🙂

    I noen meter fikk vi en litt mer “dramatisk” natur, veldig overraskende med denne fjellsiden:

    Jeg har ikke tatt nok Earthcacher til å kunne noe om geologi, men vakkert var det:

    Vi tok oss en liten rast til, jeg trengte litt påfyll av energi. Og det mente Nairo at han gjorde også, om enn med litt skjev leppe (Elvis-leppe?):

    Han rettet seg opp og var så vakker, så:

    Og møkkete 😉 <3

    Det lyste gult i gult både her og der, så fascinerende å se at de vokser opp rett gjennom grusen:

    Siste cache ble tatt, og etter 1 km på grusvei tilbake til bilen hadde vi tilbakelagt nesten 10 km totalt. Nydelig!

    Klokka var da såpass mye at vi fort ble enige om å ta middagen på Kokkekollektivet:

    Eileif spise kalv, jeg spiste fish&chips. Nydelig!

    En skikkelig deilig skjærtorsdag, og jeg skal absolutt ut mer i løpet av påska!

  • Blåkollen i går

    Sånn cirka på grensa mellom Skjeberg (Sarpsborg) og Fredrikstad ligger Blåkollen, et sted jeg aldri ville ha hørt om hvis det ikke var for geocaching. For ikke lenge siden kom det en trail med cacher der, eller egentlig to trailer (en hovedrunde og en ekstratur), og i går dro jeg dit, mutters alene. Jeg er ikke hverken i isolasjon eller karantene, og selv om jeg sitter inne på kontor hele arbeidsdagen når verden er normalt, så merker jeg jo nå hvor viktig det å sette seg i bilen og kjøre på jobb er for sinnsstemningen. For det å forflytte seg fra vårt private kontorhjørne i stua til hjemmekontoret på kjøkkenet gir ikke mye sceneskifte. Så jeg må ut ved hver anledning, uansett om det er alene eller ikke.

    Jeg hadde lastet ned alle 15 cachene i hovedrunden, de 8 cachene i ekstraturen og 2 enkeltstående cacher i nærheten, og den eneste planen jeg hadde var å ta hovedrunden. Så etter å ha gått gjennom steinbruddet der, begynte jeg på gresskledde stier:

    Ikke lenge etter kom jeg til det som kunne vært en “stor” utfordring, men som noen heldigvis hadde tatt seg av:

    Er så godt når det ikke er hindringer i veien! :p

    Jeg tuslet videre i lettskyet vær med litt vind, storkoste meg, og cachene var veldig enkle å finne. Sånn skal det være! Kom ut på et hogstfelt og ble blant annet opptatt med å ta en selfie:

    Går videre og ser forsåvidt at meterne til neste cache går oppover istedenfor nedover, men tenker at veien sikkert gjør en sving. Oppdager at jeg har mistet hansken min, så jeg går tilbake 100 meter før jeg får øye på den på avstand:

    Går så tilbake igjen, meterne går igjen oppover, og så slår det meg…så jeg ikke antydning til en sti like ved der jeg mistet hansken? Tilbake nok en gang, og joda, det går en sti til venstre i bildet over. Jaja, da ble det rundt 400 meter ekstra gåing…

    Jeg gledet meg litt for tidlig når det gjaldt at noen hadde tatt seg av hindringer i veien, for plutselig fikk jeg en hindring:

    Puh, jeg kom meg forbi :p

    Hestehoven lyste mot meg flere steder underveis:

    Etter en fryktelig bratt stigning kom jeg opp på selve Blåkollen:

    Fantastisk utsikt som ikke er mulig å gjengi på bilde.

    Tror dere ikke jeg møtte på nok en hindring!

    Bildet er tatt i øyehøyde, så jeg måtte faktisk bøye meg. Pust og pes, altså! :p

    På slutten av runden mistet jeg stien og det ble en del bushing. Jeg hadde ikke noen stier på GPS’en, men jeg hadde en grusvei jeg visste var i riktig retning pluss lyden fra E6 å gå etter, så det gikk fint. Og bushingen gjorde at jeg kom over et gammelt steingjerde:

    Da jeg hadde tatt de 15 på hovedrunden, bestemte jeg meg for å la ekstrarunden ligge, gå for de to enkeltcachene og så dra hjemover. Den første av de to cachene var en gammel adventscache som helt sikkert hadde vært bedre på kvelden (en vakker variant av refleksløype), den andre var en helt vanlig boks under en helt vanlig stein.

    17 funn i går, og selv om det nå venter meg 3 arbeidsdager, så skal det bli mer caching i påska, uansett om jeg må ut alene eller om jeg får med meg noen på behørig avstand.

    Comments Off on Blåkollen i går
  • Sarpsborg-traktene med Eileif og Nairo

    Skal jeg ha med meg Eileif på caching, må det enten være kortere gåturer uten for mange cacher eller kjørecachetur. Derfor bestemte vi oss for å ta en tur til Mellerud-traktene i går, for å kjørecache pluss en eller to kortere gåturer for Nairo sin del. Men klokka 7 i går morges mistet vi strømmen på grunn av en vind utav en annen verden, og jeg hadde ikke rukket å overføre cacher til GPS’en. Siden jeg er kjent for å være den minst spontane personen, burde det ha ført til en aldri så liten krise. Men jeg hadde heldigvis plan B i hodet! Vi skulle sette kursen mot Sarpsborg-traktene istedenfor, for da kunne jeg dra innom jobb og overføre cacher der (joda, vi kunne ha dratt på jobb og overført cacher og så dratt til Mellerud, men det hadde blitt over en times omvei).

    Vi fikk overført cacher og tatt med oss en 10-liter med vann fra jobb, for siden vannpumpa i brønnen hjemme går på strøm, har vi ikke vann i det hele tatt når strømmen er borte. Så kjørte vi til Stopp på Tune og shoppet litt (blogginnlegg om det kommer om en dag eller to), og så begynte cachingen. Første stopp var Sarpefossen:

    Så hadde vi en kjapp stopp innom en adventscache før vi dro til Tveter lysløype. Dette er en liten runde på 10 cacher som jeg har tenkt så mange ganger at jeg skal ta, men jeg har aldri kommet så langt. Og det passet veldig bra i går, for da hadde vi en runde å gå.

    Vi startet med å møte en liten skeptiker:

    Jeg prøvde å få Nairo interessert ved å sparke ballen, men Nairo var mer gira på å gå tur, og jeg fikk dårlig samvittighet av å sparke denne stakkaren…

    Ikke lenge etter kom vi til denne reinrådyrelghjorten:

    Og som dere ser, sto han og passet på en fin gapahuk:

    Det ligger en barnehage ved der vi parkerte, og jeg skjønner godt at de bruker mye tid her. Nydelig!

    Jeg fikk lurt Nairo opp på en stein, og der ble han kongen av alt:

    Siden denne vinteren har vært veldig mild og våt, var det logisk nok veldig vått og mye leire i skogen. Men runden i seg selv var veldig fin, og det var mye å se på underveis. Sånn som denne, der det sto “Rasfare” på et skilt på toppen:

    Nei, vi gikk ikke ned der.

    Det blåste bra, men sola dukket frem mellom trærne og da er det lett å gi seg selv en glorie:

    Alle tre samlet i ett bilde:

    Stien gjorde en sving, og da fikk jeg sola mot meg istedenfor. Og når trærne er plassert rett, får man sånne fine bilder:

    Mot slutten av turen møtte vi også en bever:

    :p

    Alle cachene ble funnet uten problemer, og runden anbefales så absolutt!

    Det ble en kjapp stopp ved en park&grab, før vi dro til Løkkestien. Jeg så på kartet at det skulle være ca 170 meter å gå fra parkeringen, så Eileif og Nairo ble igjen i bilen, jeg skulle bare bruke 5 minutter. Men neida, det tok litt mer tid enn som så, for det gikk nedover mesteparten av veien før jeg måtte litt opp for å finne cachen, og dermed fikk jeg massevis av oppover på vei tilbake. Men det var veldig fint og tilrettelagt, og med ei fin bru over elva nede i bunnen:

    Vi dro videre til en multi ved Jellhaugen, og selv om vi holdt på å blåse bort (det kom noen vindkast som slo pusten ut av meg), ble oppgaven løst rimelig fort og cachen funnet enda fortere.

    Så avsluttet vi ved en mystery som jeg har vært og tittet etter flere ganger, uten hell. To par øyne leter bedre enn ett par, så jeg tok med meg Eileif mot GZ, sa hvor mange meter jeg hadde igjen, og innen jeg kom meg til GZ, hadde han funnet den. Da fikk jeg en sånn blandet følelse av hurra for funnet, og irritasjon over at jeg ikke har funnet den selv tidligere.

    Klokka var ikke mer enn 14, det vil si litt for tidlig for middag. Men siden vi ikke visste om vi kom til å ha strøm for å lage middag (strømselskapet mitt sender sms når strømmen går og når den kommer tilbake, men jeg har flere ganger opplevd å få “strøm tilbake”-sms flere timer etter at den faktisk er tilbake), så kjørte vi innom Rema og kjøpte oss salater. Utenfor Rema var det noen som ikke ville henge med de andre:

    Skjønner du? To av flaggene ville ikke henge med/være sammen med de andre flaggene. Bah, det var nok et sånt “du måtte være der”-moment :p 😀

    Heldigvis hadde vi strøm da vi kom hjem, men salatene ble spist opp og kvelden ble brukt til å sløve mest mulig. Nok en perfekt lørdag!

  • Høysand og Kvastebyen

    Søndag for en uke siden dro Raymond og Lisa til Høysand for å cache, jeg var ikke med. I går skulle vi ut på tur sammen, og de ville gjøre seg ferdig i Høysand. Ikke meg imot siden jeg stort sett ikke har cachet der i det hele tatt. Og de var så snille at de stoppet på de jeg ikke hadde tatt!

    Store deler av dagen var vi i nærheten av havet, og er det noe jeg aldri blir lei, så er det å være i nærheten av havet:

    Klare for tur var vi!

    Jeg er dårlig på å titte ordentlig på kartet på forhånd når vi tre er på tur, jeg vet at de har kontroll. Derfor var jeg usikker på hvor mye gåing det skulle bli og dermed også på hvordan diverse vondter i kroppen min skulle oppføre seg. Det ble over 9 km gåing, og de verste vondtene holdt seg unna! Hurra! Beina føltes som bly, en opplevelse jeg stort sett bare har hatt på veldig lange gåturer ellers, så jeg vet ikke helt hvorfor det dukket opp i går.

    Vi gikk forbi en campingplass med tilhørende aktivitetssenter, blant annet minigolf:

    Jeg kan ikke huske sist jeg spilte minigolf, kanskje man skulle tatt en tur hit til sommeren?

    Lisa har beholdt barnet i seg på en utmerket måte, og da hun oppdaget et hull i rota på et trevelt, måtte hun bare prøve å krype gjennom:

    Det som ikke kommer godt fram på bildet, er formen dette hullet hadde. La meg si det sånn at det lignet noe bare menn har :p

    Sola dukket opp utover formiddagen, og selv om bildene lyver litt og gjør det mer gyllent enn det var, så var det utrolig vakkert:

    I Kvastebyen gikk vi for noen cacher Raymond allerede hadde tatt. Da tar han seg tid til å være fotograf:

    Når man liker å ligge på stranda på sommeren, liker man kanskje å ligge på stranda på vinteren også? :p

    Ble vel litt kjølig, vel 😉

    Igjen: se så vakkert!

    Og så avslutter jeg med enda et bilde av vakker natur:

    Hadde forventet 14-16 funn i går, det ble 28! Nå tror jeg ikke det blir noe mer caching i januar, men januar har gitt meg 91 funn (inklusive noen locationless adventure lab-cacher), så det er jeg veldig fornøyd med.

  • Kom jeg i mål?

    I lengre tid har det vært planen at jeg i går skulle ut og finne de siste cachene jeg manglet før jeg skal logge nummer 4000 førstkommende lørdag. Jeg manglet 25 funn, og Snefrid og jeg bestemte oss for å dra ut. Jeg tittet kjapt på kartet tidlig denne uka og fant et par gåturer pluss en del ekstra cacher i nærheten av Isesjøen og mot Varteig i Sarpsborg som ingen av oss hadde tatt.

    Etter å ha møtt opp hos Snefrid, ble det et par stopp for helt andre ting:

    (drivstoff til både Snefrid og bilen hennes 😉 )

    Så startet vi med tur til Høgnipa. Trail på 5 cacher pluss en på toppen pluss en multi ved en restene etter et våpenslipp. Turen oppover var mye brattere enn jeg hadde klart å se på kartet, så det ble mye pusting og pesing på oss. I tillegg kom vi til et veldig vått område hvor det kun lå små stokker over, og det er noe jeg ikke på noen måte føler meg trygg på. Snefrid kom seg over uten problemer, jeg brukte litt lengre tid:

    Heldigvis gikk det bra begge veier 😀

    Et aldri så lite tårn møtte oss på toppen:

    PS! Ingen av oss gikk opp.

    Vi bevilget oss noen minutters pause før vi gikk til multien:

    Her var det ingen problemer å se hverken rester eller lese om det som hadde skjedd:

    Cachen ble funnet etter utregningene som måtte til, og vi gikk tilbake samme vei som vi hadde kommet. Måtte ta et bilde av litt av restene vi så også:

    Været var ikke på vår side i går. Sterk vind og mye mer regn enn hva prognosen hadde sagt gjorde at det ble en våt opplevelse. Men bare 7 funn hadde vært altfor lite, så vi tok noen park&grabs i området og kjørte videre mot Varteig. En av stoppene var ved Skjebergdalen kapell:

    Da vi kom frem til den andre planlagte gåturen hadde vi bare 12 funn. Egentlig hadde jeg ikke det minste lyst til å gå noen kilometer til i det dårlige været, men jeg måtte ha mer funn, og den greieste løypa å gå ville gi 8 til. Og egentlig kunne vi ikke bli mer gjennomvåte enn vi var, så det var bare å komme seg ut.

    Olav Digres barneløype i Varteig kan herved anbefales. 7 cacher med så høy kvalitet på boksene er utrolig lenge mellom hver gang man ser, og selv om de nå har ligget ute en stund og begynner å bli litt slitne, er de fremdeles et fantastisk syn.

    Klokka var nå såpass mange og selv om det dårlige været hadde sørget for dårlig lys hele dagen, så begynte det å bli mørkt og vi ville begge hjem for å få av oss vått tøy. Derfor droppet vi å gå for de siste 5 cachene jeg trenger, og det er helt greit. Det kom en utvidelse av en trail her hjemme på 30 cacher som jeg bare har tatt 3 av, og de ligger så nært hjemme at jeg kan velge om jeg vil ta de til og fra jobb eller kjøre ut en kveld og ta de 5 siste før lørdag. Så selv om jeg ikke kom i mål i går, så har jeg fremdeles ikke et snev av stress i meg for at jeg ikke skal komme i mål 😉

    Comments Off on Kom jeg i mål?
  • 46 år i dag

    Egentlig kunne jeg bare postet fjorårets innlegg igjen, for dagens innlegg blir ganske likt det jeg postet på bursdagen min i fjor 🙂 Jeg har ferie, Eileif er delvis sykemeldt og dermed hjemme i dag, og dermed ville jeg på tur. Jeg hadde lagt to planer helt avhengig av hvordan formen til Eileif var, men han mente han skulle klare en gåtur, og da ble det det. Så etter å ha pakket opp gaven fra han, som jeg visste hva var (brystkjede til festdrakten, hurra!), så dro vil til Skjeberg for å gå de to trailene Guslundåsen og Rundløype Trosset.

    Været var litt ustabilt i morges, men i all hovedsak hadde vi nydelig vær på turen:

    Det var mye bløte partier på stiene vi gikk i dag, men av og til var det nydelige skogsstier, og Nairo storkoste seg:

    Den store utfordringen i dag var at det var så mange stier å velge mellom, så det var flere ganger vi tok feil og flere ganger vi ikke fant stien i riktig retning, så de første cachene ble tatt litt hulter til bulter. Men tidlig på turen kom vi forbi denne nydelige grillhytta med tilhørende uteområde:

    Nesten litt rart at det ikke var folk her, det er jo høstferie.

    Cachene var veldig enkle å finne, og godt vedlikeholdt. Så vi kunne fokusere på turen og naturen, og det setter jeg stor pris på. Det ble også en avstikker til en cache for seg selv, og der var det en gammel husmannsplass:

    Hvis det på bildet over har vært døra inn i boenheten, må de som bodde der ha vært veldig små:

    Selv jeg hadde ikke kommet inn uten å bøye meg.

    Gutta mine var tålmodige, som vanlig. Ventet på meg hver gang jeg måtte ta en avstikker ut fra stien for å finne en cache:

    Det må vel sies at han med to bein er mer tålmodig enn han med fire bein, men jeg blir stadig imponert over Nairo også, altså.

    20 funn ble det på denne turen, helt perfekt!

    På vei hjem stoppet vi på en bensinstasjon, jeg skulle kjøpe boller og jeg hadde lyst på en is. Litt av en kombinasjon, sa damen bak kassa. Jupp, sa jeg, jeg har bursdag i dag, og jeg har lyst på boller og is. Dermed fikk jeg gratulasjoner av både henne og en mann på vei ut 😀

    Så skulle vi stoppe på Kiwi for å ukeshandle, og idet jeg rygger inn på parkeringsplassen oppdager Eileif at vi parkerer ved siden av min gode venninne C. Så da ble det en god bursdagsklem på meg og litt skravlings, før vi handlet og kom oss hjem.

    Og i år, som i fjor, var årets bursdagsmiddag tartar:

    Dette var lørdagskosen til mamma, pappa og meg da jeg var yngre, nå spiser jeg det vel nesten bare én gang i året. Og bra er vel forsåvidt det, for da rekker jeg å savne det mellom hver gang.

    Nok en strålende bursdag går mot slutten, og jeg skal bruke resten av kvelden på å gjøre meg klar til morgendagens utflukt, forhåpentligvis kommer det et blogginnlegg om det til søndag 🙂

  • Tilbake i Varteig

    På grunn av krav fra grunneiere i Varteig har det den siste uka blitt massearkivert cacher i det området. Men ikke alle har blitt borte og skal heller ikke bort, så i går dro Raymond og jeg dit for å få tatt så mange vi klarte av de vi har igjen. Noen manglet vi begge, noen hadde han tatt og ikke jeg, og omvendt.

    Som vanlig var jeg litt tidlig ute på avtalt møtested:

    Vi dro først til et område vi har vært i tidligere, men denne gangen fra en ny vinkel. Den første delen av denne gåturen gikk i veldig bløtt terreng. Jeg var ikke klar over hvor bløtt det faktisk var, så jeg hadde valgt helt feil fottøy og startet turen med å bli skikkelig våt i beina. Forsåvidt avsluttet jeg den gåturen med å bli våt i beina også, siden vi gikk samme vei tilbake.

    Men når vi først kom til tørt underlag, var det veldig fint der:

    Innerst på denne gåturen lå en cache vi måtte DNF’e sist vi var der. Denne gangen ble den funnet uten de minste problemer, og vi kunne heller ta oss noen minutters pause og beundre naturen:

    På vei tilbake til bilen ble jeg oppmerksom på et tre som hadde fått leietakere:

    Jeg skjønner at dette er passopp, men det var utrolig moro å se så mye sopp samlet på ett sted!

    Neste gåtur ble en kilometer langs Inga-leden:

    Et veldig fint område med idylliske gårder og fritidsboliger. Cachene var også enkle og greie, og vips så hadde vi gått den samme kilometeren tilbake til bilen.

    Avslutningsvis ble det noen park & grabs langs veien tilbake mot Sarpsborg. Totalt ble det 23 funn på meg, og det doblet nesten antallet funn for meg i august. August har vært en bemerkelsesverdig stille cachemåned for meg, og jeg ligger nå langt bak det uuttalte målet jeg har. Nei, jeg har ikke gitt opp, det er fremdeles fullt mulig å klare det, men det hadde vært litt enklere om jeg hadde hatt noen flere funn i august. Jeg får heller prøve å trå til litt mer nå i september 🙂

  • Perfekt bursdagsfeiring!

    Hipp hurra for meg, jeg fyller 45 i dag! 😀 Jeg har litt skrekk for at jeg nå er nærmere 50 enn 40, men jeg prøver å ikke bry meg for mye om det 🙂

    Eileif er sykemeldt ut uka, jeg har tatt meg tre feriedager siden det er høstferie på skolene. Så jeg spurte Eileif her om dagen om han ville være med på skogstur på bursdagen min, og det ville han. Hurra! Jeg fant en liten cachetrail på Tune i Sarpsborg, siden vi også ville innom Biltema. Men før vi kom oss avgårde, kom Eileif med bursdagsgaver til meg. Jeg fikk en eske med Melkehjerter (de er gode, de!) og et kort med en hel haug med penger i. Mannen er jo gal! Men jeg sparer til festdrakt, så jeg ble bare glad for det altså 🙂 Men tror dere ikke han kom med en gave til? Og jeg skjønte umiddelbart hva det var, og hadde nesten ikke lyst til å pakke opp. Joda, han hadde kjøpt nytt armbånd til meg:

    Jeg har savnet å ha på armbånd helt siden jeg mistet det forrige. Eileif har gitt meg to andre armbånd også, men det ene (et skinnarmbånd) har så dårlige magneter som lukkemekanisme, så det mister jeg også til tider, og det andre er så full i charms at det bare brukes til spesielle anledninger.

    Vi tok to kjappe park&grabs på vei inn til trailen, og så var det bare å rusle avgårde. Fine stier, og en del hogstfelt:

    Klopper og bruer over de våteste partiene var helt gull! Og selv om det regnet litt stort sett hele turen, var det en kjempefin tur i fint terreng. Og så var det så mange fine høstfarger:

    Godt skiltet var det også, og lett å finne frem selv om vi ikke fulgte blåmerkingen hele veien:

    Jeg har hørt om Appelsintoppen flere ganger, men aldri vært der. Og trailen tok oss ikke dit denne gangen, men en vakker dag skal jeg helt sikkert dit også.

    Nok et hogstfelt, legg merke til hvor ivrig Nairo er på å å komme seg videre, det er lett å se det på bakbeina hans:

    Her skulle jeg likt å vite hva både Eileif og Nairo tenker:

    Eileif ser ut som han er i en helt annen verden, og jeg tror Nairo lurer på om vi ikke skal gå videre snart 🙂

    Måtte jo ta en bursdagsselfie også 🙂

    Vi stakk som sagt innom Stopp på Tunejordet og fikk shoppet litt på XXL (tannbørste og håndkle til Nairo og vaskemiddel til turtøy), og så innom Biltema (spylervæske, søppelposer til Eileifs bil, luftfrisker til min bil, dekkpumpe, og stropper som trengs til en cache jeg har), og så dro vi hjem. Og siden jeg prøver å la Eileif få noen dager hvor han slipper å lage middag, så var i dag en fin dag å ordne det, jeg ville ha tartar:

    I tillegg har jeg også spist ett av to kakestykker Eileif kjøpte da han var innom butikken 🙂

    Jeg har hatt en superherlig dag, gjort det jeg liker aller best og spist noe av det beste jeg vet. Og fått så mange koselige gratulasjoner at jeg er rent overveldet. Perfekt bursdagsfeiring!

  • 8 typer på én dag

    I går trodde jeg kanskje at jeg hadde tatt på meg mer enn jeg skulle klare, men jeg er sta og gir meg ikke så lett, så selv om det buttet imot og motivasjonen og innsatsviljen gikk i kjelleren et par ganger, så hadde jeg ikke lyst til å gi meg, jeg SKULLE klare 8 typer på én dag! 8 cachetyper, selvsagt 😉

    Dagen startet med at jeg hentet Lisa, og vi kjørte videre til Strömstad. Det har vært Australia day suvenir denne helgen, og Lisa sto for event. En grei måte å starte 8 på én dag, og masse folk kom det også:

    Enda flere eventdeltakere:

    Ikke langt unna eventstedet lå det en tradisjonell cache som ingen fant. CO var på eventet, konstaterte at den var borte, og vi fikk logge LTF (Last To Find). Dermed var en uplanlagt tradisjonell i boks. 2 down, 6 to go!

    Lisa manglet noen i en wherigo geoart i Sarpsborg. Disse skal arkiveres, så hun ville ta de 11 hun manglet før de ble borte, og jeg ble selvsagt med. Godt humør på oss begge:

    Mange av disse cachene var fine, forseggjorte bokser:

    Og innimellom var det fin utsikt:

    I tillegg fikk Lisa klatret litt:

    3 typer i boks, 5 igjen. Men nå var vi begge sultne, og det lå en sushisjappe like i nærheten. Vi var ikke vonde å be, noen av oss, og det angret vi ikke på. Nydelig mat!

    Neste stopp var området rundt Hafslund hovedgård, og den første der var en tradisjonell. Så gikk vi over på en Earth, og jeg er veldig usikker på om vi har riktige svar på denne… Men jeg må jo bare håpe på det, og dermed var 4 forskjellige ferdige.

    Den neste var en multi, og det var en veldig fin oppgave. Dessverre var alle helleristningene denne var knyttet til dekket over, så de fikk vi ikke sett. Men 5 typer var da unnagjort.

    Mørket hadde overtatt, og vi fikk plutselig både vind, snø og isregn. Ikke like trivelig lenger, men vi kunne jo ikke gi opp nå!

    På vei til neste nye cachetype stoppet vi innom Hafslund kirke, nok en tradisjonell:

    Og så var det en Letterbox. Her slet vi litt, men etter en telefon til CO gikk alt så mye bedre, og vi kom oss videre i oppgaven:

    Boksen her ble også funnet og logget, bare 2 typer igjen nå.

    En virtuell måtte til pers, og dette var en nydelig paviljong!

    Med litt snodig innstilling på kameraet, fikk jeg dette lune lyset på paviljongen og et flombelyst tre:

    På vei til den siste cachetypen måtte vi bare stikke innom en av adventscachene fra 2017. En vanlig tradisjonell, men en på ingen måte vanlig boks. En veldig vakker og forseggjort boks!

    Så var det en mystery, og dette var i tillegg en challenge. Vi slet litt med å finne stien i mørket, men vi fant frem, vi fant boksen, og så glad er jeg når jeg (forhåpentligvis) har fått logget 8 cachetyper på én dag, selv om vinden uler og det pisker i ansiktet:

    Så kjørte jeg Lisa hjem, og på veien dit ble det en siste stopp på en nok en challengemystery som krevde at den skulle logges samme dag som man hadde vært på event. Litt koselig å starte dagen med et event og avslutte dagen med å logge en mystery som krever et event samme dag.

    11 timer etter at jeg dro hjemmefra kunne jeg sliten og fornøyd slenge meg ned i sofaen. Nå bare gleder jeg meg til neste gang Project-GC oppdaterer seg for meg (nei, jeg er ikke betalende medlem), så jeg kan se all den nye statistikken og nye badges etter gårsdagens tur, som endte med totalt 22 funn.