-
Bittelitt caching i Strömstad
Å cache på søndager er ikke normalt for meg, men med en feriedag i morgen ville jeg benytte muligheten til å ta en tur ut i dag. Og heldige meg har en snill mann som sa ja til å bli med ut i dag også! <3
Vi startet med labrunden i Strömstad som dreier seg om skulpturer, og første stopp for oss var i denne parken:
Så tuslet vi videre ned på havna for 3 nye stopp i labrunden. Vi gikk forbi Strömstad-“logoen”:
Vi beundret både skulptur og utsikt:
For altså, se på denne utsikten!
Nydelig vær i dag også, men Eileif er ikke noe glad i vind. Da pakker han seg inn og ser sånn ut 😉
Labrunden tok oss til en statue av stavnen på en vikingbåt:
Så kjørte vi til det siste punktet i labrunden, for så å fortsette til bonusen til runden. Etter det ble det litt kjøring igjen der vi fant 2 challenger og 1 tradisjonell. Så fasit i dag ble 5 lab’er, 2 challenger, 1 mystery og 1 tradisjonell, totalt 9 i dag også. Perfekt! Det gjorde at jeg er ferdig med vinterens challenge fra HQ med fjelltopper, noe jeg er fornøyd med å ha klart selv om det ikke var veldig utfordrende. Datomatrisen min sier at jeg trenger 9 funn i morgen også, men selv om det er en feriedag dropper jeg cachingen til fordel for noen andre ærender, blant annet hente bilen min på verkstedet og litt husarbeid hjemme. Men til tirsdag skal jeg ta to funn på vei til eller fra jobb, for da er det suvenirdag 🙂
Del dette på:
-
Skräddö – Grebbestad – Daftö – Nordby
Langhelg (jeg har tatt meg feriedag til mandag, Eileif har tatt seg ferie nesten hele neste uke), fint vær, åpne grenser, da var det helt naturlig og veldig logisk å sette kursen mot Sverige for litt caching og litt handling. Som vanlig var det minst 9 cacher på planen min, og vi dro først til Skräddö, en rasteplass på E6 et lite stykke sør for Strömstad. Der var det ikke mindre enn 4 cacher: 3 tradisjonelle og 1 virtuell. Mange fine infoskilt:
Og en flott gangbru:
Gangbrua førte ut til en utkikksplass:
De tre tradisjonelle cachene ble funnet uten store problemer, og vi dro videre i retning Grebbestad. Der ble det først en tradisjonell som vi surret litt etter, så en mystery som jeg gikk rett på, før vi kjørte ut til Krossekärr. Etter å ha funnet cachen der, mente Eileif på at vi hadde vært der før. Det kunne ikke jeg huske, men jeg sjekket fotoalbumet på pc’en da vi kom hjem, og joda, vi var der i juni 2010. “Bare” 12 år siden. Men veldig fint der! Og jeg hadde sansen for dette skiltet:
Vi tok oss tid til en selfie i sola:
Og vi sto og nøt utsikten en god stund:
Det ble en tradisjonell til i Grebbestad, før vi kjørte videre nordover og tok en avstikker innom en tradisjonell på Daftö. På vei tilbake til bilen møtte vi på denne vakre jenta:
Hun kommer fra Kennel Vintervidda, er 1 1/2 år gammel, og så kosete at vi antagelig kunne ha sittet på samme flekken ennå 😉 Nydelig!
Da var cachedagen over, det ble 7 tradisjonelle, 1 virtuell og 1 mystery, totalt 9. Akkurat sånn jeg minst vil ha det 🙂
Vi dro oppom Nordby en tur for å handle bittelitt. Midt i den verste tiden på dagen, stappfullt med folk over alt:
Jeg fikk kjøpt tre bøker (ikke den jeg egentlig var på jakt etter, men 3 bøker til kr. 149,- er veldig greit uansett!), og så var det bare å komme seg hjem til middag og en smoothie til dessert. Appelsinjuice, ferdig frossenblanding med ananas, papaya og mango, og en fersk banan. Hadde greid seg med en halv banan, men det var helt nydelig uansett!
Del dette på:
-
Manglende gjennomføringsmotivasjon
Denne helgen har til 80 % bestått av å titte på en eller annen skjerm. Fredag var det stort sett PC og TV, i går var det OL på formiddagen, PC, mobil, husarbeid og tur med Nairo på ettermiddagen, og TV med filmen What A Girl Wants (for noe elendig møl!) og strikketøy på kvelden:
I dag var det OL på formiddagen:
Og ellers har det vært PC og mobil, husarbeid og tur med Nairo. Nairo vil forøvrig ikke gå tur når det pissregner, så turene har vært korte og effektive.
Jeg vil jo egentlig ut og cache hver lørdag. Lysten på å finne flere har på ingen måte avtatt, og jeg synes det er helt blæh at jeg siden funn nummer 5000 den 8. august (altså 6 måneder og 5 dager siden) bare har funnet 207 cacher. Det er et snitt på litt over 34 cacher pr måned, noe som ikke var unormalt å ta pr dag for bare et par-tre år siden.
Det er gjennomføringsmotivasjonen som har stoppet opp. Jeg kan fortsatt gå langt, men jeg må gå i krabbetempo, og da frister det ikke selv med kortere turer på 3-4 kilometer. Og å bilcache alene er rimelig pyton siden jeg synes det er vanskelig å følge med på trafikk og GPS samtidig. Bycaching er fremdeles ikke veldig festlig, og da må jeg uansett gå i krabbetempo. Og når alt dette er utelukket eller sterkt begrenset, er det jaggu ikke mange alternativer igjen.
Joda, jeg vet at jeg nå sutrer. Alt går, bare jeg vil. Og jeg vil jo! Så nå skal jeg bruke de kommende 3-4 dagene på å bygge opp motivasjon og saumfare cachekartet mitt for potensielle turer (og nå kan jeg jo se i Sverige igjen også!), og så skal jeg ut til lørdag. Ferdig snakka, basta bom!
Del dette på:
-
Tilbake til Larkollen
Ingen caching på 14 dager, så i går bare “måtte” jeg ut igjen. Vurderte flere områder, men endte opp med å dra tilbake til Larkollen, der Raymond og jeg var for 14 dager siden. Planen var 9 funn i går, og da var det labrunden der som var førsteprioritet. Så da startet jeg med tre av lab’ene i den runden, hvor første stopp var denne minnesteinen:
Det var et nydelig vintervær i går, men siden det er kaldt om natta er det en risiko for at det blir glatt. Det merket jeg på de få stegene tilbake til bilen fra denne minnesteinen, jeg ramlet ned på alle fire på grunn av et tynt islag. Heldigvis gikk alt bra!
Et av de neste stegene i labrunden var ved Tollerstranda:
Denne siden av Larkollen er også helt ny for meg, men det var et hyggelig bekjentskap og jeg drar gjerne tilbake. Det er dette med hav da vet dere…
Det var både en labcache og en multi ved Larkollen kirke, så det var neste stopp. En søt, liten kirke uten kirkegård:
Ble litt fintet ut av multien her, men nullpunktet var krystallklart.
Så var det resten av labrunden pluss bonusen, før jeg kjørte mot en cache på et utkikkspunkt. Jeg var veldig usikker på om jeg valgte rett vei, for det var både bratt, svingete og trangt, men jeg fant frem, og cachen ble funnet ikke langt fra denne utsikten:
Hadde jeg sluppet å ha naboer, kunne jeg godt bodd her!
Nå hadde jeg 8 funn, så jeg måtte finne 1 til. Den første jeg prøvde på lå sånn til at jeg ikke fant noen god parkeringsplass. På den neste var det lett å parkere, men der sto det en bil med ei dame bak rattet, så det var heller ikke noe alternativ. Dermed måtte jeg ta mobilen til hjelp, og etter en feilnavigering endte jeg opp ved nedlagte Rygge flyplass og fant en cache ikke langt derfra. 9 funn i boks, og nok en dato “ferdig” med minst 10 funn, den fjerde datoen jeg fyller i år. Det er jeg fornøyd med!
Del dette på:
-
En liten tur til Danmark
Jeg trengte minst 4 cachefunn i går, og fant ut at jeg skulle høre med Raymond om han ville være med til Skriverøya her i Halden. Han hadde vakt og kunne ikke være så langt borte fra jobb, så vi endte med en tur til Danmark istedenfor 😉 Danmark i dette tilfellet er en øy utenfor Larkollen i Moss som er landfast ved lavvann. Det var ikke mange meterne vi måtte gå før havet åpenbarte seg:
Raymond hadde tatt noen av cachene før, jeg hadde aldri vært her tidligere. Så det ble først 2 mysteryer og 1 Earth før vi tuslet ut til øya:
Jeg fikk noen assosiasjoner til Hindens rev, selv om det er noen åpenbare forskjeller også.
På vei over fikk vi selskap av to som helt sikkert ville ha mat av oss:
Og vel over fikk jeg øye på dette lille vidunderet:
Det er ganske fascinerende å titte ordentlig på sånne små skapelser!
Selv om været ikke var det beste med skyer og vind, så var det magisk å være ved havet igjen:
Overlevelsesstrategien til denne busken var åpenbar:
På øya tittet vi først etter en arkivert, men den var ikke å finne. Men det var 1 myst og 1 wherigo, og så bar det tilbake til fastland. Der ble det 1 multi som startet ved rester etter forsvar:
Og sluttet ved en gammel gruve:
Raymond dro videre for å cache mer, jeg skulle dra rett hjem men klarte ikke motstå fristelsen til å bare stikke bortom én cache til, så dagens siste og syvende cache ble en tradisjonell. Ikke dårlig med 3 myster, 1 Earth, 1 wherigo, 1 multi og 1 tradisjonell.
Eileif ble jublende glad da jeg foreslo at jeg kunne kjøpe med meg sushi hjem så han slapp å lage middag etter formiddagsjobbinga, og jeg er jo alltid hoppende glad når jeg får spise sushi:
Fikk for første gang testet ut spisepinnene i metall jeg fikk til jul, litt uvant siden de er glatte og jeg ikke helt har teknikken inne, men de funket som bare dét 🙂
Så må jeg også bare kjapt nevne at jeg i dag, søndag, har 12 års jubileum som geocacher. 12 år siden første funn, 12 år siden galskapen startet. Og selv om det har dabbet litt av de siste par årene, så er det fremdeles det som drar meg ut, og det som gjør at en tur er verdt å gå for meg. Hurra for 12 år, og måtte det bli minst 12 år til!
Del dette på:
-
Dagene går i ett
Det er ikke akkurat normalt for meg å la det gå over en uke mellom to blogginnlegg, men dagene går i ett. Og samtidig som det er litt å skrive om, så er det liksom ikke noe å skrive om der og da.
I noen dager hadde vi uventet besøk på den ene jobben:
Den overlevde overraskende lenge, men måtte gi tapt til slutt.
Vi hadde noen dager med minusgrader, og når det da er klarvær og sola skinner, kan det bli virkelig fint gjennom et gammelt vindu:
Bildet er tatt på den andre jobben min, og det er tatt i en uisolert og åpen bygning, så det ser ikke sånn ut inne på kontoret mitt altså 😉
Om fredag fikk jeg vaksinedose nummer 3:
Vi har massetesting av alle elever og ansatte to ganger i uka på jobb, men dette gjelder ikke fra en uke etter at man har fått tredje dose, så det blir to tester på meg til uka, og så bare hvis jeg har symptomer. Jeg klarer ikke helt å komme over hvor hverdagslig det har blitt å snakke om pandemi, virus, testing, symptomer og smitte, og jeg klarer heller ikke helt å forstå at vi snart har stått oppe i dette i 2(!) år.
I går var det jeg kaller Eileif og meg-dag, det vil si en lørdag hvor han ikke jobber og ikke snur om døgnet. Da vil jeg tilbringe tid sammen med han, og som regel blir det en kjøretur med litt caching. Helt greit for meg 😉 Og så lenge han ikke kommer med andre forslag, så får han skylde seg selv 😀
Jeg trengte 9 funn i går for å få minst 10 funn på datoen, så jeg så meg ut en lab-runde og overførte 17 cacher til GPS’en, da er jeg sikker på å ha nok hvis noen cacher blir DNF’er eller hoppet over. Startet med en multi i Sarpsborg hvor det gikk veldig lett å finne finalekoordinatene, men brukte litt tid på å finne cachen da den hadde ramlet ned fra plassen sin. Vi dro videre mot Fredrikstad, hvor det først ble en tradisjonell vi også brukte litt tid på da den var litt mer gjemt bort enn det vi tror den opprinnelig skulle være. Neste stopp var en Wherigo reverse som jeg regnet meg frem til finalekoordinatene på i mai i fjor, men vi har ikke vært i området etter det, så den var grei å ta i går, og lett å finne.Multien ved Rolvsøy kirke klarte jeg ikke å finne da jeg var der i romjula. Jeg har fått snakket med en tidligere finner og fått bekreftet at jeg satt med riktige koordinater, og i går ble den et ganske lett funn. Og kirken er også fin:
Siste stopp for dagen var Hans Nielsen Hauges Minde, der det var en superkort og veldig fin labrunde med 5 stopp, og så en multi med en for meg ny type oppgave. Man skal lage en “gade” for å bruke tallene til å komme frem til sluttkoordinater, og bare man skjønner hvordan det gjøres, er det superenkelt. Ikke umulig at jeg tar i bruk en sånn type oppgave selv, hvis jeg skal ha ut en multi igjen. Tunet var også veldig fint og informativt:
Det er ikke ofte jeg tar få tradisjonelle og flere andre typer på en dag, men i går ble det altså 5 labcacher, 3 multier, 1 tradisjonell og 1 wherigo reverse. Nok en dato fylt!
Så satt vi kursen hjemover:
(Ja, Eileif er litt uklar, men det er ikke noe nytt 😉 )
Stoppet først for å ukeshandle, før Eileif slapp av Nairo og meg ved tidligere Iddevang skole. Planen var å gå hele Iddesletta så Nairo fikk lest noen nye aviser, men vi kom litt over halvveis (ca 1 km) før jeg måtte kaste inn håndkleet på grunn av leggen og be Eileif kjøre litt tilbake i forhold til avtalt møtested. Så da stoppet vi ca 1 km hjemmefra så Eileif og Nairo gikk siste stykket hjem.
Må også ta med at Eileif og jeg var utrolig effektive i går ettermiddag/kveld og fikk gjort en hel haug med husarbeid. Vi er hverken glade i eller flinke til husarbeid, derfor blir jeg ekstra stolt når vi gjør en skikkelig innsats!
I dag er søndag, dagen der jeg normalt gjør minst mulig. Men det åpnet seg en mulighet for et grensetreff med Lisa, det første etter at hun ble trebarnsmor, og siden den yngste i familien er den udiskutable sjefen, ble det et kort møte i blåsten. Men utrolig koselig! <3
Jeg fikk gitt henne julekort og julegave, pluss litt til den lille snuppa på 3 1/2 uke. En av gavene var hjemmestrikket vognteppe/babyteppe som har vært ferdig i 2 1/2 år:
Fargen jeg bestilte var brun, men den ser mer grå ut. Og målene er antagelig helt feil, men det er ihvertfall stort nok til å passe nedi en vogn. Og jeg er så utrolig glad for at jeg fikk gitt henne teppet til slutt <3
Innlegget avsluttes med ettermiddagens solnedgang. Det er utrolig vanskelig å få gjengitt slike farger på et bilde, men med litt justeringer på lukkertid og ISO på mobilkameraet, kom jeg ganske nært virkeligheten:
Håper dere har hatt en god og innholdsrik helg!
Del dette på:
-
Min cachestatistikk for 2021 og mål for 2022
2021 ble i likhet med 2020 ikke helt det noen av oss hadde sett for oss, og få av mine mål ble nådd. Her er innlegget for 2020, nå tar vi en titt på 2021.
Jeg fant totalt 508 cacher. Så få har jeg ikke funnet siden 2016. Allikevel var juli 2021 den nest beste måneden min noensinne, med 124 funn.
Jeg fylte 1 hull i D/T-matrisen, og selv om jeg gjerne skulle fylt flere, så er jeg fornøyd med 1. Er fremdeles avhengig av hjelp for å få fylt de 5 jeg mangler.
Jeg rundet 5000 funn i august, det er jeg kjempefornøyd med! Ved årsskiftet hadde jeg totalt 5178 funn.
Jeg fikk ikke en eneste FTF (hverken alene eller på event) i løpet av 2021, det er supertrist. Men sånn blir det når jeg bor langt unna de fleste cacher som blir publisert, og når det knapt ble avholdt noen eventer i det hele tatt.
Jeg jobber jo med å fylle alle datoer i datomatrisen med minst 10 funn, og i 2021 fikk jeg fylt 34 dager:
34 dager virker kanskje ikke som mye, men med tanke på at jeg bare cacher på lørdager (og det er jo sånn ca 52 lørdager pr år) og på helligdager og i ferier, så er jeg veldig fornøyd med 34 “ferdige” datoer.
I 2021 som i 2020 var det nesten 900 funn på mine cacher, det er fremdeles helt surrealistisk!
Badges på project-gc så slik ut ved slutten av 2021:
1 diamant mer (8 totalt), 1 smaragd mindre (1 totalt), 2 flere safirer (5 totalt), 2 flere rubiner (10 totalt). Safiren for Low Altitude Cacher er ikke reell, det har med kartene på project-gc å gjøre såvidt jeg forstår. I tillegg har jeg kommet opp på det høyeste beltet tilgjengelig, jeg synes det nesten var litt for lett.
Nådde jeg målene mine for 2021?
Jeg fylte ikke D/T-matrisen. Jeg fylte ikke Jasmer (utleggsmåned-matrisen), der mangler jeg nå 50 måneder. Ting kom ikke tilbake til normalen, så jeg fikk ikke cachet noe særlig mer sammen med cachevenner. Og jeg kom ikke opp i et snitt på minst 50 funn pr måned, snittet mitt ble 42. Men jeg fikk som sagt fylt 34 dager i datomatrisen.Mål for 2022:
Nei, jeg setter meg ikke noen spesielle mål for 2022, erfaringen fra i fjor gjør at jeg ikke gidder å gi meg selv noen skuffelser. Men jeg har noen ønsker:
Fylle flere datoer med minst 10 funn.
Få fylt en måned eller to i Jasmer.
Få fylt 1 hull i D/T-matrisen.
Få 1 FTF.
En matrise jeg egentlig aldri har tittet på er Funn etter utleggsdato. Der mangler jeg kun 5 datoer, så det kunne vært moro å fylle deler av eller hele den matrisen.
Så er det alltid moro å få noen flere edelstener i badgene, men det er ikke noe jeg går aktivt inn for, de blir bare en konsekvens av de funnene jeg tar uansett.
Ta flere Challenge-cacher. Jeg drar aldri ut for å lete etter de uten å ha oppfylt kriteriet (jeg “noter” aldri), men jeg vet det er flere i Østfold som jeg absolutt kvalifiserer for.Del dette på:
-
Topp geocachingopplevelser i 2021
Noen sier at de foretrekker kvalitet fremfor kvantitet når det kommer til cacher. Jeg er ja takk begge deler, jeg liker både enkle og kjappe funn, og fine turer og spesielle cacher. De opplevelsene i 2021 som jeg vil trekke frem i denne oppsummeringen er en blanding av alt, og jeg håper dere finner noe her som dere har lyst til å prøve dere på. Link til cachebeskrivelsen er i overskriften for hver cache.
Gunnarstorp gravfelt:
Denne dagen føltes som en vårdag selv om det var i januar, og jeg tok turen til Gunnarstorp gravfelt:
De fleste gravfelt og helleristninger er spennende steder, og Gunnarstorp byr på flere forskjellige typer cacher. Den jeg linker til her er bare et eksempel.
Hesteøyhuken:
Ikke en cache jeg noen sinne trodde at jeg kom til å logge, men da Raymond spurte om jeg ville være med på isen, klarte jeg, etter å ha gått noen runder med meg selv, å si ja. Jeg synes det er dritskummelt å gå på islagte vann, og var hele tiden klar til å si nei, men jeg klarte det! Og sånne opplevelser setter spor nok til å ville ta de med i topp-lista:
Det er ikke dermed sagt at jeg kommer til å fortsette å prøve meg på cacher man må gå over vann for å ta 😉
Glengshølen:
Nok en dag med alenecaching, denne gangen i Sarpsborg. En nydelig vinterdag hvor jeg koste meg fra ende til annen, både med cachingen og med å titte på alle som var ute og nøt det fine været. Denne cachen er en av de bedre, men det er flere bra i området:
Jeløya:
I mai tok jeg meg en alenedag til Jeløya i Moss. Nå var det skikkelig vårvær, jeg fikk gå ved havet, jeg fikk gå i det tempoet leggen min tålte, alt var bare helt strålende:
Cachen jeg linker til er til og med en Earthcache, det sier litt om hvor bra jeg hadde det den dagen, for Earther er skumle! 😀 Men det er veldig mye mer å ta av på Jeløya enn bare denne Earth’en!
Helt korka:
På en varm sommerdag tok jeg meg en kjøretur til Aremark. Denne cachen har jeg tatt før, men den versjonen ble arkivert. Derfor var det bare å gyve løs på den én gang til, og det tok sin tid. Men jeg hadde fin utsikt imens jeg holdt på:
Denne cachen er verdt både tid og frustrasjon og favorittpoeng!
Fredrikstad bibliotek:
Lisa og jeg fikk tatt oss én cachetur sammen i sommer, og hele dagen i seg selv skulle ha vært med i denne oversikten over topp cacheopplevelser. Husker fremdeles veldig godt følelsen av å komme hjem til noe trygt og godt når vi kom oss på tur sammen for første gang på halvannet år <3
Cachen jeg drar frem for å representere dagen er strålende og enestående selv uten godt selskap, nemlig Fredrikstad bibliotek:
En helt unik letterbox som i skrivende stund har 71 % favorittpoeng, den hadde fortjent 100 %.
Litt Enkelt Vel Egentlig Lurt:
Jeg er ikke så veldig glad i Field Puzzle cacher. Når jeg først har funnet en boks, har jeg ikke lyst til å måtte hverken kjempe eller gruble for å få tak i loggboka. MEN! Når jeg klarer å løse en Field Puzzle, blir jeg så himla glad! Og når man får dele sånne opplevelser med en god cachekompis, ja da blir gleden ekstra stor! Ikke noe bilde, vil ikke spoile noe. Men D/T-ratingen på denne tilsier at alle burde prøve 🙂Nesparken og 5000 funn:
Endelig var det tid for event igjen, og jeg visste at jeg kom til å runde 5000 funn denne dagen:
Raymond og Lisa var ute på flest-mulig-cachetyper-på-én-dag-mission, jeg møtte opp i Nesparken uten en spesifikk plan, men med god hjelp av flere av de andre cacherne som var på CITO denne dagen, kom jeg i mål og kunne logge GC8NEAT som nummer 5000. Den cachen er en locationless publisert av HQ, cachen jeg linker til er en av de som ligger fast i Nesparken. Jeg har prøvd å løse den selv, men kom ikke helt i mål på egen hånd. Med flere titalls andre cachere i nærheten var det enkelt å finne boksen 🙂
5000 cacher er ganske surrealistisk. Det er mange bokser/virtuelle/earth’er/lab’er!Feltspatgruva i Råde:
Raymond ville ta en arkivert cache hvor vi kom til å passere Feltspatgruva både på vei innover og tilbake. Det var Earthcachehelg, og når det så ligger en Earthcache ved gruva, var det bare for meg å bli med til dette veldig spennende stedet:
Det er sånne steder som får meg til å bli enda mer glad i geocaching, for jeg hadde mest sannsynlig aldri kommet meg dit uten cachingen. Tenk så mange sånne steder man får se bare på grunn av en boks eller en oppgave!
Fossum brogalleri:
Hit dro jeg i november, hovedsakelig for å få en haug med funn. 3 runder med lab-cacher tok meg et godt stykke på vei, og 5 av lab-cachene lå ved Fossum bro. Jeg hadde aldri hørt om et brogalleri før og ante ikke hva som ventet meg, så overraskelsen var både stor og god:
Et veldig spennende sted som jeg har lyst til å se igjen, men da med lommelykt og selskap 🙂
Det var topp 10 cacheopplevelser for 2021. Hva 2022 bringer på cachefronten er umulig å si, men jeg håper jeg om et år skal ha like store problemer som nå og tidligere år med å velge ut et fåtall å ta med i tilsvarende oversikt.
Del dette på:
-
Nyttårshelgen 2021-2022
Godt nytt år! Håper dere hadde en sånn feiring dere aller helst ville ha natt til i går <3
Min nyttårsaften startet med å dra til byen for å gjøre noen ærender for mamma. Så dro jeg videre til Sarpsborg, for jeg ville ha 6 funn på årets siste dag, da ville jeg komme opp i 10 funn på den datoen. Jeg hadde lastet over 18 cacher for etter snart 12 års erfaring vet jeg at det ikke er noen garanti for at jeg finner de første jeg prøver på, så litt backup måtte jeg ha 😉 Men det gikk over all forventning, og de første 6 jeg gikk etter fant jeg, så det som tok mest tid var faktisk kjøringa da det var mulig glatt over alt.
Det første stedet jeg stoppet var Hafslund hovedgård, der jeg tok en Wherigo som på en måte var ferdig løst for meg. Utfordringen her ble derfor å få tak i boksen da jeg ikke rager så veldig høyt over bakken. Men jeg fikk tak i den og lagt den på plass igjen også (noen ganger er snøhauger praktisk!), og jeg kunne tusle tilbake til bilen og ta dette bildet:
Så fulgte 5 tradisjonelle, hvorav en var en av de nye julecachene og en var en 6 år gammel julecache ved denne gapahuken:
Så fort jeg var ferdig med de 6 funnene, dro jeg tilbake til byen og innom den ene jobben for å hente en hurtigtest jeg må ta mandag morgen, så var det å handle og komme meg hjem.
Nyttårsaften kveld ble feiret på samme måte som alltid; ribbemiddag, en film (New Years Eve, har sett den før, helt ok), og passe på Nairo rundt midnatt. Han la seg slik denne gangen:
Ikke noe risting eller skjelving, ikke noe bjeffing, litt pesing, ellers gikk det overraskende bra. Kom et par smell etter at jeg hadde lagt meg, men han taklet det helt fint til han å være.
I går ville jeg ha 2 funn for å komme opp i 10 funn på datoen. Med bare 5 timers søvn innabords og rimelig glatte veier, gadd jeg ikke kjøre langt. Heldigvis har jeg spart på noen i en park&grab-trail i mitt nabolag, så jeg tok 2 av de, og så stoppet jeg og tok Nairo med på en liten gåtur. Han fikk gått et lite harespor:
Noe han koste seg veldig med:
Og jeg fikk tittet nærmere på en pussig isformasjon langs veien, som enn så lenge leker tunnel:
Skal bli interessant å se om det holder seg kaldt nok til at den kan bygge seg opp, eller om mildværet blir nok til at den ramler ned.
Soloppgangen var lovende, men det skyet fort til. Allikevel var det fint ved Boltjern, som alltid:
Deler av lørdagskvelden ble tilbragt i sofaen sammen med en mye mindre engstelig Nairo (ikke noe fyrverkeri, selvsagt), is og sesongpremiere på Mesternes Mester:
Søndagen har vært akkurat som alle vanlige søndager. Den har gått altfor fort, jeg har egentlig ikke gjort noe spesielt, bare prøvd å late som om jeg ikke har hatt 11 dager ferie, men at morgendagen er en helt vanlig mandag. På den måten prøver jeg å lure hjernen til å ikke synes det er fælt at det er mandag i morgen. Om det funker? Nja…. :p
Del dette på:
-
Litt annerledes julaften og 1. juledag
Jula i år er vel like annerledes for de fleste av oss som jula i fjor var. Begrensninger på hvor mange man kan være, hvor nært hverandre man kan være, og kanskje man til og med ikke kan være i nærheten av noen i det hele tatt.
Vår julaften ble litt annerledes av helt andre grunner. I begynnelsen av desember ble mamma dårlig. Ikke noe farlig, men da hun ikke responderte bra nok på medisinene, ble hun innlagt på sykehuset i 5 dager for å få sterkere medisiner. Hun har nå vært hjemme i 2 uker, og det går fremover, men veldig sakte.
Hun prøvde å overtale meg til å “glemme” henne på julaften, men det kom ikke på tale for min del. Så akkurat idet Tre nøtter til Askepott skulle starte i går, satt Eileif og jeg oss i bilen og kjørte til byen med baksetet stappfullt av gaver og alt som trengtes til middag. Vi skulle nemlig feire hos mamma istedenfor, og Nairo måtte være hjemme. Ikke ideelt for han, men han forstår jo ikke hva julaften er uansett, og han er jo vant til å være alene hjemme en arbeidsdag.
Vi gadd ikke sette opp juletre hjemme siden det uansett ikke skulle noen pakker under det. Mamma pleier ikke å ha juletre, men vi må jo ha noe å legge pakkene under, så jeg tok med meg treet jeg pleier å ha på jobb og satt det på ett av sofabordene hennes:
Og joda, treet fikk pakker under seg, om enn bare i et lite minutt 😉
Fikk med meg det viktigste av Disney-jul, nemlig det å træ ei nål:
Herlighet, som jeg digger den scenen! 😀
Vi hadde et nydelig vintervær her i går, og det ga en fin solnedgang over Halden sentrum:
Mamma har pyntet flere trollhasselgreiner, denne henger på verandaen og er pyntet med blant annet lys:
Middagen ble en felles oppgave i går. Det er jo mamma som kan dette med kalkun og saus, men Eileif og jeg måtte bistå så godt vi kunne. I akkurat det øyeblikket neste bilde er tatt, vasker Eileif opp (det gjorde vi flere ganger i går for å holde unna, jeg tror vi vasket opp samme skje ihvertfall 4 ganger 😀 ), og mamma rører i sausen:
Kalkunen ble bra, potetene (nypoteter denne gangen, ikke mandel), ertene og rosenkålen ble bra. Sausen ble også bra, så det eneste vi egentlig kunne klage bittelitt på var waldorfsalaten som vi måtte kjøpe i butikken. Rett og slett ikke like god som mammas! Men, som dere ser, var maten så god at jeg helt glemte å ta bilde før jeg begynte å spise 😉
Vi kunne ikke la Nairo være alene i uendelig med timer, så etter at maten var spist og ryddet bort, og oppvaska var tatt, hadde vi en times tid på oss til å pakke opp gaver. Normalt pleier vi å dele ut en og en pakke, sånn at kun én pakker opp om gangen, og vi alle kan se hva hver av oss får. Det tar sin tid, og tid hadde vi ikke så mye av i går kveld, så da ble det å dele ut en pakke til alle, så alle pakket opp samtidig. Var det noe vi ville vise frem eller se på, tok vi oss tid til det. Og så en ny runde med en pakke til alle, og så videre til det var slutt.
Mamma var strålende fornøyd med alt hun fikk, og sa (som vanlig) etter tredje pakke at nei nå skulle ikke hun ha flere. Men (som vanlig) fikk hun flere:
Og Eileif og jeg var også strålende fornøyd med alt vi fikk:
C, A, S og jeg ble enige før jul om at vi i løpet av 2022 skal gi hverandre tid sammen istedenfor fysiske gaver til jul, så da har jeg 3 gaver å gi og 3 gaver å få i løpet av kommende år. Gleder meg!
Vi ble ferdige innen fristen vi hadde satt oss selv for når vi måtte hjem til Nairo, og jeg skal love dere at det var en glad gutt som ventet på oss. Enda gladere ble han da han fikk en av sine julegaver:
Årets nye nisser her i huset er hjemmelaget av Eileif. To av de står på ene bokhylla, han til venstre er på vei ned i eller opp fra pipa, han til høyre er sånn jeg liker de best, uten ansikt:
Og så har vi en splitter ny kjøleskapsmagnet:
Flinke mannen min!
Vi tok med oss juletreet hjem, og det står på hjørnebordet og lyser så fint:
I dag er jo 1. juledag, og da pleier jeg å ligge rett ut på sofaen hele dagen, eller ihvertfall ikke gjøre noe som helst. Men i dag ble også litt annerledes enn normalt, for jeg har cachet lite i desember, og jeg trengte noen funn i dag, så jeg tok meg en kjøretur i -15 grader og nydelig vær. Første stopp var en av årets julecacher ved Solbergtårnet:
Jeg hadde lagt opp ruta ut ifra årets julecacher, men med noen utenom også. En av de utenom var en julecache fra 2019, og den var like fin fremdeles:
En av de siste stoppene mine var ved en cache Eileif og jeg måtte DNF’e i våres. I dag fant jeg den ganske kjapt, og det var veldig fint bak ryggen min fra der cachen var:
Det ble 8 funn i dag, 4 av de var noen av årets julecacher. Disse 8 funnene betyr at jeg ble ferdig med desembers challenge i fjelltopper, og det betyr også at jeg har kommet meg over 500 funn i år. Ikke mye sammenlignet med de foregående 4 årene, men mye sammenlignet med de første 7 årene jeg drev med dette. Tør vi håpe på et bedre 2022? Håper jo jeg kommer meg ut en gang eller to til i løpet av romjula også.
Ønsker dere alle en fortsatt god jul! Mitt ønske er at dere får tilbragt tid sammen med nære og kjære, slappet av og ladet alle batterier før vi gyver løs på et nytt år om ikke mange dagene.
Del dette på:
