• Dagene går i ett

    Det er ikke akkurat normalt for meg å la det gå over en uke mellom to blogginnlegg, men dagene går i ett. Og samtidig som det er litt å skrive om, så er det liksom ikke noe å skrive om der og da.

    I noen dager hadde vi uventet besøk på den ene jobben:

    Den overlevde overraskende lenge, men måtte gi tapt til slutt.

    Vi hadde noen dager med minusgrader, og når det da er klarvær og sola skinner, kan det bli virkelig fint gjennom et gammelt vindu:

    Bildet er tatt på den andre jobben min, og det er tatt i en uisolert og åpen bygning, så det ser ikke sånn ut inne på kontoret mitt altså 😉

    Om fredag fikk jeg vaksinedose nummer 3:

    Vi har massetesting av alle elever og ansatte to ganger i uka på jobb, men dette gjelder ikke fra en uke etter at man har fått tredje dose, så det blir to tester på meg til uka, og så bare hvis jeg har symptomer. Jeg klarer ikke helt å komme over hvor hverdagslig det har blitt å snakke om pandemi, virus, testing, symptomer og smitte, og jeg klarer heller ikke helt å forstå at vi snart har stått oppe i dette i 2(!) år.

    I går var det jeg kaller Eileif og meg-dag, det vil si en lørdag hvor han ikke jobber og ikke snur om døgnet. Da vil jeg tilbringe tid sammen med han, og som regel blir det en kjøretur med litt caching. Helt greit for meg 😉 Og så lenge han ikke kommer med andre forslag, så får han skylde seg selv 😀
    Jeg trengte 9 funn i går for å få minst 10 funn på datoen, så jeg så meg ut en lab-runde og overførte 17 cacher til GPS’en, da er jeg sikker på å ha nok hvis noen cacher blir DNF’er eller hoppet over. Startet med en multi i Sarpsborg hvor det gikk veldig lett å finne finalekoordinatene, men brukte litt tid på å finne cachen da den hadde ramlet ned fra plassen sin. Vi dro videre mot Fredrikstad, hvor det først ble en tradisjonell vi også brukte litt tid på da den var litt mer gjemt bort enn det vi tror den opprinnelig skulle være. Neste stopp var en Wherigo reverse som jeg regnet meg frem til finalekoordinatene på i mai i fjor, men vi har ikke vært i området etter det, så den var grei å ta i går, og lett å finne.

    Multien ved Rolvsøy kirke klarte jeg ikke å finne da jeg var der i romjula. Jeg har fått snakket med en tidligere finner og fått bekreftet at jeg satt med riktige koordinater, og i går ble den et ganske lett funn. Og kirken er også fin:

    Siste stopp for dagen var Hans Nielsen Hauges Minde, der det var en superkort og veldig fin labrunde med 5 stopp, og så en multi med en for meg ny type oppgave. Man skal lage en “gade” for å bruke tallene til å komme frem til sluttkoordinater, og bare man skjønner hvordan det gjøres, er det superenkelt. Ikke umulig at jeg tar i bruk en sånn type oppgave selv, hvis jeg skal ha ut en multi igjen. Tunet var også veldig fint og informativt:

    Det er ikke ofte jeg tar få tradisjonelle og flere andre typer på en dag, men i går ble det altså 5 labcacher, 3 multier, 1 tradisjonell og 1 wherigo reverse. Nok en dato fylt!

    Så satt vi kursen hjemover:

    (Ja, Eileif er litt uklar, men det er ikke noe nytt 😉 )

    Stoppet først for å ukeshandle, før Eileif slapp av Nairo og meg ved tidligere Iddevang skole. Planen var å gå hele Iddesletta så Nairo fikk lest noen nye aviser, men vi kom litt over halvveis (ca 1 km) før jeg måtte kaste inn håndkleet på grunn av leggen og be Eileif kjøre litt tilbake i forhold til avtalt møtested. Så da stoppet vi ca 1 km hjemmefra så Eileif og Nairo gikk siste stykket hjem.

    Må også ta med at Eileif og jeg var utrolig effektive i går ettermiddag/kveld og fikk gjort en hel haug med husarbeid. Vi er hverken glade i eller flinke til husarbeid, derfor blir jeg ekstra stolt når vi gjør en skikkelig innsats!

    I dag er søndag, dagen der jeg normalt gjør minst mulig. Men det åpnet seg en mulighet for et grensetreff med Lisa, det første etter at hun ble trebarnsmor, og siden den yngste i familien er den udiskutable sjefen, ble det et kort møte i blåsten. Men utrolig koselig! <3

    Jeg fikk gitt henne julekort og julegave, pluss litt til den lille snuppa på 3 1/2 uke. En av gavene var hjemmestrikket vognteppe/babyteppe som har vært ferdig i 2 1/2 år:

    Fargen jeg bestilte var brun, men den ser mer grå ut. Og målene er antagelig helt feil, men det er ihvertfall stort nok til å passe nedi en vogn. Og jeg er så utrolig glad for at jeg fikk gitt henne teppet til slutt <3

    Innlegget avsluttes med ettermiddagens solnedgang. Det er utrolig vanskelig å få gjengitt slike farger på et bilde, men med litt justeringer på lukkertid og ISO på mobilkameraet, kom jeg ganske nært virkeligheten:

    Håper dere har hatt en god og innholdsrik helg!

  • Min cachestatistikk for 2021 og mål for 2022

    2021 ble i likhet med 2020 ikke helt det noen av oss hadde sett for oss, og få av mine mål ble nådd. Her er innlegget for 2020, nå tar vi en titt på 2021.

    Jeg fant totalt 508 cacher. Så få har jeg ikke funnet siden 2016. Allikevel var juli 2021 den nest beste måneden min noensinne, med 124 funn.

    Jeg fylte 1 hull i D/T-matrisen, og selv om jeg gjerne skulle fylt flere, så er jeg fornøyd med 1. Er fremdeles avhengig av hjelp for å få fylt de 5 jeg mangler.

    Jeg rundet 5000 funn i august, det er jeg kjempefornøyd med! Ved årsskiftet hadde jeg totalt 5178 funn.

    Jeg fikk ikke en eneste FTF (hverken alene eller på event) i løpet av 2021, det er supertrist. Men sånn blir det når jeg bor langt unna de fleste cacher som blir publisert, og når det knapt ble avholdt noen eventer i det hele tatt.

    Jeg jobber jo med å fylle alle datoer i datomatrisen med minst 10 funn, og i 2021 fikk jeg fylt 34 dager:

    34 dager virker kanskje ikke som mye, men med tanke på at jeg bare cacher på lørdager (og det er jo sånn ca 52 lørdager pr år) og på helligdager og i ferier, så er jeg veldig fornøyd med 34 “ferdige” datoer.

    I 2021 som i 2020 var det nesten 900 funn på mine cacher, det er fremdeles helt surrealistisk!

    Badges på project-gc så slik ut ved slutten av 2021:

    1 diamant mer (8 totalt), 1 smaragd mindre (1 totalt), 2 flere safirer (5 totalt), 2 flere rubiner (10 totalt). Safiren for Low Altitude Cacher er ikke reell, det har med kartene på project-gc å gjøre såvidt jeg forstår. I tillegg har jeg kommet opp på det høyeste beltet tilgjengelig, jeg synes det nesten var litt for lett.

    Nådde jeg målene mine for 2021?
    Jeg fylte ikke D/T-matrisen. Jeg fylte ikke Jasmer (utleggsmåned-matrisen), der mangler jeg nå 50 måneder. Ting kom ikke tilbake til normalen, så jeg fikk ikke cachet noe særlig mer sammen med cachevenner. Og jeg kom ikke opp i et snitt på minst 50 funn pr måned, snittet mitt ble 42. Men jeg fikk som sagt fylt 34 dager i datomatrisen.

    Mål for 2022:
    Nei, jeg setter meg ikke noen spesielle mål for 2022, erfaringen fra i fjor gjør at jeg ikke gidder å gi meg selv noen skuffelser. Men jeg har noen ønsker:
    Fylle flere datoer med minst 10 funn.
    Få fylt en måned eller to i Jasmer.
    Få fylt 1 hull i D/T-matrisen.
    Få 1 FTF.
    En matrise jeg egentlig aldri har tittet på er Funn etter utleggsdato. Der mangler jeg kun 5 datoer, så det kunne vært moro å fylle deler av eller hele den matrisen.
    Så er det alltid moro å få noen flere edelstener i badgene, men det er ikke noe jeg går aktivt inn for, de blir bare en konsekvens av de funnene jeg tar uansett.
    Ta flere Challenge-cacher. Jeg drar aldri ut for å lete etter de uten å ha oppfylt kriteriet (jeg “noter” aldri), men jeg vet det er flere i Østfold som jeg absolutt kvalifiserer for.

  • Topp geocachingopplevelser i 2021

    Noen sier at de foretrekker kvalitet fremfor kvantitet når det kommer til cacher. Jeg er ja takk begge deler, jeg liker både enkle og kjappe funn, og fine turer og spesielle cacher. De opplevelsene i 2021 som jeg vil trekke frem i denne oppsummeringen er en blanding av alt, og jeg håper dere finner noe her som dere har lyst til å prøve dere på. Link til cachebeskrivelsen er i overskriften for hver cache.

    Gunnarstorp gravfelt:
    Denne dagen føltes som en vårdag selv om det var i januar, og jeg tok turen til Gunnarstorp gravfelt:

    De fleste gravfelt og helleristninger er spennende steder, og Gunnarstorp byr på flere forskjellige typer cacher. Den jeg linker til her er bare et eksempel.

    Hesteøyhuken:
    Ikke en cache jeg noen sinne trodde at jeg kom til å logge, men da Raymond spurte om jeg ville være med på isen, klarte jeg, etter å ha gått noen runder med meg selv, å si ja. Jeg synes det er dritskummelt å gå på islagte vann, og var hele tiden klar til å si nei, men jeg klarte det! Og sånne opplevelser setter spor nok til å ville ta de med i topp-lista:

    Det er ikke dermed sagt at jeg kommer til å fortsette å prøve meg på cacher man må gå over vann for å ta 😉

    Glengshølen:
    Nok en dag med alenecaching, denne gangen i Sarpsborg. En nydelig vinterdag hvor jeg koste meg fra ende til annen, både med cachingen og med å titte på alle som var ute og nøt det fine været. Denne cachen er en av de bedre, men det er flere bra i området:

    Jeløya:
    I mai tok jeg meg en alenedag til Jeløya i Moss. Nå var det skikkelig vårvær, jeg fikk gå ved havet, jeg fikk gå i det tempoet leggen min tålte, alt var bare helt strålende:

    Cachen jeg linker til er til og med en Earthcache, det sier litt om hvor bra jeg hadde det den dagen, for Earther er skumle! 😀 Men det er veldig mye mer å ta av på Jeløya enn bare denne Earth’en!

    Helt korka:
    På en varm sommerdag tok jeg meg en kjøretur til Aremark. Denne cachen har jeg tatt før, men den versjonen ble arkivert. Derfor var det bare å gyve løs på den én gang til, og det tok sin tid. Men jeg hadde fin utsikt imens jeg holdt på:

    Denne cachen er verdt både tid og frustrasjon og favorittpoeng!

    Fredrikstad bibliotek:
    Lisa og jeg fikk tatt oss én cachetur sammen i sommer, og hele dagen i seg selv skulle ha vært med i denne oversikten over topp cacheopplevelser. Husker fremdeles veldig godt følelsen av å komme hjem til noe trygt og godt når vi kom oss på tur sammen for første gang på halvannet år <3
    Cachen jeg drar frem for å representere dagen er strålende og enestående selv uten godt selskap, nemlig Fredrikstad bibliotek:

    En helt unik letterbox som i skrivende stund har 71 % favorittpoeng, den hadde fortjent 100 %.

    Litt Enkelt Vel Egentlig Lurt:
    Jeg er ikke så veldig glad i Field Puzzle cacher. Når jeg først har funnet en boks, har jeg ikke lyst til å måtte hverken kjempe eller gruble for å få tak i loggboka. MEN! Når jeg klarer å løse en Field Puzzle, blir jeg så himla glad! Og når man får dele sånne opplevelser med en god cachekompis, ja da blir gleden ekstra stor! Ikke noe bilde, vil ikke spoile noe. Men D/T-ratingen på denne tilsier at alle burde prøve 🙂

    Nesparken og 5000 funn:
    Endelig var det tid for event igjen, og jeg visste at jeg kom til å runde 5000 funn denne dagen:

    Raymond og Lisa var ute på flest-mulig-cachetyper-på-én-dag-mission, jeg møtte opp i Nesparken uten en spesifikk plan, men med god hjelp av flere av de andre cacherne som var på CITO denne dagen, kom jeg i mål og kunne logge GC8NEAT som nummer 5000. Den cachen er en locationless publisert av HQ, cachen jeg linker til er en av de som ligger fast i Nesparken. Jeg har prøvd å løse den selv, men kom ikke helt i mål på egen hånd. Med flere titalls andre cachere i nærheten var det enkelt å finne boksen 🙂
    5000 cacher er ganske surrealistisk. Det er mange bokser/virtuelle/earth’er/lab’er!

    Feltspatgruva i Råde:
    Raymond ville ta en arkivert cache hvor vi kom til å passere Feltspatgruva både på vei innover og tilbake. Det var Earthcachehelg, og når det så ligger en Earthcache ved gruva, var det bare for meg å bli med til dette veldig spennende stedet:

    Det er sånne steder som får meg til å bli enda mer glad i geocaching, for jeg hadde mest sannsynlig aldri kommet meg dit uten cachingen. Tenk så mange sånne steder man får se bare på grunn av en boks eller en oppgave!

    Fossum brogalleri:
    Hit dro jeg i november, hovedsakelig for å få en haug med funn. 3 runder med lab-cacher tok meg et godt stykke på vei, og 5 av lab-cachene lå ved Fossum bro. Jeg hadde aldri hørt om et brogalleri før og ante ikke hva som ventet meg, så overraskelsen var både stor og god:

    Et veldig spennende sted som jeg har lyst til å se igjen, men da med lommelykt og selskap 🙂

    Det var topp 10 cacheopplevelser for 2021. Hva 2022 bringer på cachefronten er umulig å si, men jeg håper jeg om et år skal ha like store problemer som nå og tidligere år med å velge ut et fåtall å ta med i tilsvarende oversikt.

  • Nyttårshelgen 2021-2022

    Godt nytt år! Håper dere hadde en sånn feiring dere aller helst ville ha natt til i går <3

    Min nyttårsaften startet med å dra til byen for å gjøre noen ærender for mamma. Så dro jeg videre til Sarpsborg, for jeg ville ha 6 funn på årets siste dag, da ville jeg komme opp i 10 funn på den datoen. Jeg hadde lastet over 18 cacher for etter snart 12 års erfaring vet jeg at det ikke er noen garanti for at jeg finner de første jeg prøver på, så litt backup måtte jeg ha 😉 Men det gikk over all forventning, og de første 6 jeg gikk etter fant jeg, så det som tok mest tid var faktisk kjøringa da det var mulig glatt over alt.

    Det første stedet jeg stoppet var Hafslund hovedgård, der jeg tok en Wherigo som på en måte var ferdig løst for meg. Utfordringen her ble derfor å få tak i boksen da jeg ikke rager så veldig høyt over bakken. Men jeg fikk tak i den og lagt den på plass igjen også (noen ganger er snøhauger praktisk!), og jeg kunne tusle tilbake til bilen og ta dette bildet:

    Så fulgte 5 tradisjonelle, hvorav en var en av de nye julecachene og en var en 6 år gammel julecache ved denne gapahuken:

    Så fort jeg var ferdig med de 6 funnene, dro jeg tilbake til byen og innom den ene jobben for å hente en hurtigtest jeg må ta mandag morgen, så var det å handle og komme meg hjem.

    Nyttårsaften kveld ble feiret på samme måte som alltid; ribbemiddag, en film (New Years Eve, har sett den før, helt ok), og passe på Nairo rundt midnatt. Han la seg slik denne gangen:

    Ikke noe risting eller skjelving, ikke noe bjeffing, litt pesing, ellers gikk det overraskende bra. Kom et par smell etter at jeg hadde lagt meg, men han taklet det helt fint til han å være.

    I går ville jeg ha 2 funn for å komme opp i 10 funn på datoen. Med bare 5 timers søvn innabords og rimelig glatte veier, gadd jeg ikke kjøre langt. Heldigvis har jeg spart på noen i en park&grab-trail i mitt nabolag, så jeg tok 2 av de, og så stoppet jeg og tok Nairo med på en liten gåtur. Han fikk gått et lite harespor:

    Noe han koste seg veldig med:

    Og jeg fikk tittet nærmere på en pussig isformasjon langs veien, som enn så lenge leker tunnel:

    Skal bli interessant å se om det holder seg kaldt nok til at den kan bygge seg opp, eller om mildværet blir nok til at den ramler ned.

    Soloppgangen var lovende, men det skyet fort til. Allikevel var det fint ved Boltjern, som alltid:

    Deler av lørdagskvelden ble tilbragt i sofaen sammen med en mye mindre engstelig Nairo (ikke noe fyrverkeri, selvsagt), is og sesongpremiere på Mesternes Mester:

    Søndagen har vært akkurat som alle vanlige søndager. Den har gått altfor fort, jeg har egentlig ikke gjort noe spesielt, bare prøvd å late som om jeg ikke har hatt 11 dager ferie, men at morgendagen er en helt vanlig mandag. På den måten prøver jeg å lure hjernen til å ikke synes det er fælt at det er mandag i morgen. Om det funker? Nja…. :p

  • Litt annerledes julaften og 1. juledag

    Jula i år er vel like annerledes for de fleste av oss som jula i fjor var. Begrensninger på hvor mange man kan være, hvor nært hverandre man kan være, og kanskje man til og med ikke kan være i nærheten av noen i det hele tatt.

    Vår julaften ble litt annerledes av helt andre grunner. I begynnelsen av desember ble mamma dårlig. Ikke noe farlig, men da hun ikke responderte bra nok på medisinene, ble hun innlagt på sykehuset i 5 dager for å få sterkere medisiner. Hun har nå vært hjemme i 2 uker, og det går fremover, men veldig sakte.

    Hun prøvde å overtale meg til å “glemme” henne på julaften, men det kom ikke på tale for min del. Så akkurat idet Tre nøtter til Askepott skulle starte i går, satt Eileif og jeg oss i bilen og kjørte til byen med baksetet stappfullt av gaver og alt som trengtes til middag. Vi skulle nemlig feire hos mamma istedenfor, og Nairo måtte være hjemme. Ikke ideelt for han, men han forstår jo ikke hva julaften er uansett, og han er jo vant til å være alene hjemme en arbeidsdag.

    Vi gadd ikke sette opp juletre hjemme siden det uansett ikke skulle noen pakker under det. Mamma pleier ikke å ha juletre, men vi må jo ha noe å legge pakkene under, så jeg tok med meg treet jeg pleier å ha på jobb og satt det på ett av sofabordene hennes:

    Og joda, treet fikk pakker under seg, om enn bare i et lite minutt 😉

    Fikk med meg det viktigste av Disney-jul, nemlig det å træ ei nål:

    Herlighet, som jeg digger den scenen! 😀

    Vi hadde et nydelig vintervær her i går, og det ga en fin solnedgang over Halden sentrum:

    Mamma har pyntet flere trollhasselgreiner, denne henger på verandaen og er pyntet med blant annet lys:

    Middagen ble en felles oppgave i går. Det er jo mamma som kan dette med kalkun og saus, men Eileif og jeg måtte bistå så godt vi kunne. I akkurat det øyeblikket neste bilde er tatt, vasker Eileif opp (det gjorde vi flere ganger i går for å holde unna, jeg tror vi vasket opp samme skje ihvertfall 4 ganger 😀 ), og mamma rører i sausen:

    Kalkunen ble bra, potetene (nypoteter denne gangen, ikke mandel), ertene og rosenkålen ble bra. Sausen ble også bra, så det eneste vi egentlig kunne klage bittelitt på var waldorfsalaten som vi måtte kjøpe i butikken. Rett og slett ikke like god som mammas! Men, som dere ser, var maten så god at jeg helt glemte å ta bilde før jeg begynte å spise 😉

    Vi kunne ikke la Nairo være alene i uendelig med timer, så etter at maten var spist og ryddet bort, og oppvaska var tatt, hadde vi en times tid på oss til å pakke opp gaver. Normalt pleier vi å dele ut en og en pakke, sånn at kun én pakker opp om gangen, og vi alle kan se hva hver av oss får. Det tar sin tid, og tid hadde vi ikke så mye av i går kveld, så da ble det å dele ut en pakke til alle, så alle pakket opp samtidig. Var det noe vi ville vise frem eller se på, tok vi oss tid til det. Og så en ny runde med en pakke til alle, og så videre til det var slutt.

    Mamma var strålende fornøyd med alt hun fikk, og sa (som vanlig) etter tredje pakke at nei nå skulle ikke hun ha flere. Men (som vanlig) fikk hun flere:

    Og Eileif og jeg var også strålende fornøyd med alt vi fikk:

    C, A, S og jeg ble enige før jul om at vi i løpet av 2022 skal gi hverandre tid sammen istedenfor fysiske gaver til jul, så da har jeg 3 gaver å gi og 3 gaver å få i løpet av kommende år. Gleder meg!

    Vi ble ferdige innen fristen vi hadde satt oss selv for når vi måtte hjem til Nairo, og jeg skal love dere at det var en glad gutt som ventet på oss. Enda gladere ble han da han fikk en av sine julegaver:

    Årets nye nisser her i huset er hjemmelaget av Eileif. To av de står på ene bokhylla, han til venstre er på vei ned i eller opp fra pipa, han til høyre er sånn jeg liker de best, uten ansikt:

    Og så har vi en splitter ny kjøleskapsmagnet:

    Flinke mannen min!

    Vi tok med oss juletreet hjem, og det står på hjørnebordet og lyser så fint:

    I dag er jo 1. juledag, og da pleier jeg å ligge rett ut på sofaen hele dagen, eller ihvertfall ikke gjøre noe som helst. Men i dag ble også litt annerledes enn normalt, for jeg har cachet lite i desember, og jeg trengte noen funn i dag, så jeg tok meg en kjøretur i -15 grader og nydelig vær. Første stopp var en av årets julecacher ved Solbergtårnet:

    Jeg hadde lagt opp ruta ut ifra årets julecacher, men med noen utenom også. En av de utenom var en julecache fra 2019, og den var like fin fremdeles:

    En av de siste stoppene mine var ved en cache Eileif og jeg måtte DNF’e i våres. I dag fant jeg den ganske kjapt, og det var veldig fint bak ryggen min fra der cachen var:

    Det ble 8 funn i dag, 4 av de var noen av årets julecacher. Disse 8 funnene betyr at jeg ble ferdig med desembers challenge i fjelltopper, og det betyr også at jeg har kommet meg over 500 funn i år. Ikke mye sammenlignet med de foregående 4 årene, men mye sammenlignet med de første 7 årene jeg drev med dette. Tør vi håpe på et bedre 2022? Håper jo jeg kommer meg ut en gang eller to til i løpet av romjula også.

    Ønsker dere alle en fortsatt god jul! Mitt ønske er at dere får tilbragt tid sammen med nære og kjære, slappet av og ladet alle batterier før vi gyver løs på et nytt år om ikke mange dagene.

  • 1. adventsevent 2021

    I fjor satt Covid-19 en stopper for å holde adventseventer, men i år er vi igang igjen, og jeg var førstemann ut. Og jeg la det til nøyaktig samme sted som jeg har hatt alle adventseventene mine, nemlig ved grillhytta på Prestebakke. Eileif skal jobbe natt og prioriterte derfor søvn fremfor event (noe jeg har full forståelse for, men han sa da jeg kom hjem at han synes det var synd å ikke få vært med <3 ), så jeg var litt nervøs for om jeg ville klare å få igang noe bål. Vel, jeg fikk det igang, men det sluknet igjen, så heldigvis var det en av deltakerne som tok ansvar og hjalp meg å få fart i det igjen:

    Det endte med 13 tobeinte og 2 firbeinte, noe som er veldig bra når jeg har event langt utenfor allfarvei. De firbeinte fikk logisk nok mye oppmerksomhet, og ved å lage noen lyder fikk jeg litt oppmerksomhet også:

    Fine gutter!

    Det var småkjølig i dag med -2 grader og litt vind, men jeg fikk allikevel en form for førjulsfølelse. Og bålet hjalp på varmen:

    Og det virket som om folket koste seg like mye som jeg gjorde:

    Nå gjenstår det 3 eventer på Kruseter, i den nye Byhagen og på Tillikor, jeg får kanskje vært med på 2 av de.

  • Alenecaching i Askim og omegn

    Det er 4 uker siden forrige cachefunn. Ikke på noen måte frivillig, men sånn ble det. Forrige turen var sammen med Eileif, lørdagen etter valgte jeg å ikke cache siden jeg uka etter egentlig skulle tatt 300 på ett døgn. Men den lørdagen gikk jo i vasken siden jeg ble syk. Og forrige lørdag var jeg fremdeles ikke helt i form, pluss at jeg var på konsert på fredagen, så jeg valgte å holde meg hjemme. Så i går måtte/ville/skulle jeg ut, og for å være sikker på at jeg kom til å klare denne månedens fjelltopp i challenge-perioden, valgte jeg å dra til Askim, der det er flere lab-runder jeg ikke har tatt. Da får jeg kjapt både poeng til challengen og mange funn.

    En av lab-rundene var statuer i Askim, og denne damen var en av de jeg fikk hilse på:

    Jeg var også bortom Askim stasjon både på grunn av lab-runden og på grunn av en tradisjonell. Søt stasjonsbygning!

    Da jeg kom til bonusen for lab-runden, var det tydelig at det hadde nylig vært hogst/tynning i det lille skogområdet, så jeg forsøkte å lete etter cachen blant kvister og greiner på bakken. Idet jeg er i ferd med å gi meg, får jeg øye på noe som kanskje kunne være cachen, men da jeg banet meg vei inn i sammensuriumet av greiner, trodde jeg at jeg hadde tatt feil. Helt til jeg får øye på opphenget, og dermed cachen under en grein. Fikk skåret av opphenget og sendt melding til CO med hvor jeg plasserte cachen.

    Så dro jeg til Askim museum for lab-runde med bonus og en tradisjonell. Mange fine, gamle bygninger, her er to av de:

    Slet litt med den tradisjonelle her, ellers gikk resten greit.

    En park&grab, så var det Fossum bro som sto for tur. Da startet jeg med den tradisjonelle ved dette minnesmerket:

    Så var det 4 av lab-cachene, hvor jeg blant annet fikk se dette flommerket:

    Helt latterlig hvor høyt vannet har gått!

    Videre over gangbrua, og da fikk jeg tatt et ordentlig bilde av Fossum bro:

    Nok en tradisjonell sto før tur, før den siste lab-cachen, som skulle ta meg opp til Fossum brogalleri. Jeg hadde aldri hørt om brogallerier før i går, så dette var en spennende oppdagelse:

    Dette skiltet står nede ved brua, der hvor sti og vei møtes. Og det jeg så når jeg tittet opp, var dette:

    Lite ante jeg at de små, små “vinduene” i fjellveggen skjulte 32 meter med gang, haller, og masse mer!

    Opp trappa på venstre side, og vel oppe møtte dette meg på utsiden:

    Så ventet jeg til en skokk med ungdommer og deres voksne følgesvenner var ute, før jeg dristet meg noen meter inn i brogalleriet:

    Sånn så det ut uten blitz:

    Så jeg snudde meg kjapt rundt og kom meg ut igjen:

    Hadde jeg ikke vært alene OG hadde jeg hatt med meg skikkelig hodelykt/lommelykt, skulle jeg gjerne prøvd å gå litt lengre inn, for dette var spennende!

    Her er oversikt over rominndelingen:

    Tuslet så til bonusen for lab-runden, det var ikke mange meterne å gå, men både kondis og legg sviktet meg. 4 uker uten særlig bevegelse har satt meg langt tilbake, så jeg har en jobb å gjøre fremover.

    Klokka var begynt å bli såpass mye at jeg måtte tenke på hjemturen. Men jeg rakk å ta 7 park&grab til på veien, og jeg endte opp med 15 lab-cacher, 12 tradisjonelle og 3 mysteryer i går, totalt 30 funn. Dette var mer enn nok til å klare denne månedens challenge-fjelltopp, og det var mer enn nok til at jeg er strålende fornøyd. 30 på én dag er ikke hverdagskost lenger, og skulle det ikke bli flere funn i november, skal jeg si meg rimelig fornøyd allikevel. Det eneste som ikke var noe morsomt i går, var kondisen, leggen, og det å ikke ha noen å dele turen med. Må ta med Eileif til brogalleriet en gang! 🙂

  • Shopping og caching i Sverige

    Den lille turen jeg hadde over grensa for 11 dager siden var på langt nær nok, så i går lastet jeg over noen cacher og satt kursen mot Nordby. Før covid-19 var jeg ikke særlig ofte på Nordby, og det var egentlig ikke noe spesielt jeg skulle ha i går, men jeg bare måtte over 🙂

    Startet med å fylle bensin, og kjørte så 30 meter til en av cachene på parkeringsplassen på Nordby. Men få meter unna GZ sto det noen som lekte tetris for å få alt de hadde kjøpt inn i bilen, og jeg skjønte det kom til å ta sin tid. Så jeg kjørte ut av parkeringsplassen og en knapp kilometer og tok den første cachen der istedenfor. Ved en nydelig liten skogsvei:

    Så kjørte jeg tilbake til Nordby, parkerte og gikk og tok en annen cache, før jeg gikk inn på senteret:

    Det var en merkelig opplevelse…. Mye folk, men ikke så mye folk som jeg vet det kan være der. Jeg fikk kjøpt noen julegaver på Clas Ohlson og Panduro, gikk innom Skopunkten og apoteket uten å komme ut med noe, og så var jeg egentlig ferdig. Hadde jeg ikke skullet cache mer, hadde det nok vært en del mat det hadde vært fornuftig å kjøpe med meg, men Eileif skal over til uka.

    Så kjørte jeg noen meter inne på parkeringsplassen for å finne en cache til. Der hadde hodet mitt bestemt seg for hva jeg så etter, og det fant jeg ikke, så frustrasjonen økte. Til slutt klarte jeg å tenke annerledes, og da fant jeg cachen i løpet av sekunder. Panneklask! Når jeg så skulle replassere, kom en bobil og parkerte 5 meter unna. De skulle ordne med gassflasker og barnevogn og jeg vet ikke hva, så jeg måtte vente en god stund før jeg fikk plassert cachen tilbake. Så kjørte jeg ned til den jeg hadde stoppet ved først, og nå gikk det helt fint å få logget den. Den var forøvrig av en type jeg ikke har sett før, veldig bra installasjon!

    Det ble en park&grab på vei til Strömstad, og i Strömstad var det 3 challenges som sto for tur. Den første gikk kjapt og greit med en halvveis ikke bra parkering. Neste parkering var stor og fin, og da fikk jeg meg en gåtur på et par hundre meter hver vei. Den siste challengen jeg gikk for måtte jeg kjøre forbi på vei til challenge nummer 2, men på vei tilbake var det ledig plass, og da ble cachen funnet enkelt og greit.

    Neste stopp var parkeringsplassen på Daftö. Her burde jeg betalt for meg, men jeg var ute av bilen i maks 4 minutter, Daftöland er stengt og parkeringsplassen var tom, så jeg følte det var innafor. Så håper vi på et bedre år for campingen og attraksjonene neste år:

    For noen år siden tok jeg en liten trail hvor jeg ikke fant en av cachene. Dette er langs en kjørevei, men Nairo og jeg gikk veien imens Eileif var og handlet, og den cachen vi ikke fant da skulle sitte høyt oppe i et tre hvor man trenger stang for å få ned cachen. I går var det naturlig for meg å kjøre den veien hjemover, og etter å ha lest noen logger øynet jeg muligheten for at cachen hadde blitt litt enklere med årene. Og det hadde den! Alltid deilig å få logget den siste i en trail, selv om det innebar litt bushing:

    Siste stopp for dagen ble ved bensinstasjonen og fast food-sjappa i Skee. Da jeg parkerte, så det ut som om en annen bil sto like ved GZ, så jeg gikk inn og kjøpte meg en lyxshake så lenge:

    Da jeg kom ut igjen var den andre bilen borte, og når jeg så går mot GZ, oppdager jeg at jeg fint kunne sett etter cachen selv om det sto en bil akkurat der. Men men, shaken var god, den 😉

    Utrolig deilig å ta turen til Sverige igjen, det ble 8 tradisjonelle og 3 mystery challenges. Nå må jeg bare venne meg til å se på Sverige på cachekartet igjen, etter halvannet år med å bare se nordover skal det bli godt å også kunne se sørover, vestover og østover for å planlegge caching igjen.

    Comments Off on Shopping og caching i Sverige
  • Isebakktjern i Råde

    Ut på tur igjen i går, turen gikk til Isebakktjern i Råde. Der var det en runde hverken Raymond eller jeg hadde tatt, så var det også en Earthcache der som jeg ville ta siden det er Earthcachens helg denne helgen (Raymond har logget den Earthen tidligere), og det var også en arkivert cache der som Raymond gjerne ville se etter.

    Jeg stoppet og tok to cacher på vei til parkeringsplassen, og så var det også en cache på selve parkeringsplassen. Så noen meter å gå til den første i runden, men den fant vi ikke. Dårlig start, heldigvis stoppet det med den ene DNF’en.

    Jeg synes ikke det generelt sett er noe pent med sånne halvhøye stammer som står igjen etter hogst, men akkurat denne var fint:

    Det var massevis av spor etter bever på hele runden:

    Etter å ha tatt den første halvdelen av trailen, gikk vi forbi Earthcachen og videre opp til den arkiverte cachen som lå ved en gammel kvern/mølle. Dere kan se fundamentene der Raymond står:

    Det hadde vært hogst akkurat i dette området, men det var mye fin, blekgrønn mose der:

    Kanskje ikke så lett å se mosen på akkurat det bildet, men det var en litt artig vinkel å ta bilde i.

    Sola tittet også frem, det var veldig deilig!

    Så til Earthcachen, som var ved en nedlagt feltspatgruve. Ikke noen gruveganger i den tradisjonelle formen, men utrolig stilig allikevel:

    Her koste jeg meg! Fant svar på oppgavene, spiste en banan og ei lefse, og tok livet med ro i noen minutter, imens Raymond hoppet rundt og undersøkte. Alt som normalt, med andre ord 🙂

    Så var det bare å komme seg nedover og ta den andre halvdelen av trailen. Var bortom ei hytte som hadde deler av en gammel møllestein som trapp:

    Og selv om det var noen trær i veien, så var det fin utsikt over Isebakktjern:

    Midt i denne halvdelen ligger en cache som ikke er en del av trailen, den lå på en liten odde med også veldig fin utsikt:

    Høstfargene i gult og brunt er på plass:

    Og av og til møter man den røde høstfargen, da blir jeg ordentlig glad:

    For jeg synes det er mer vanskelig å finne røde høstfarger her nede enn det ser ut som andre steder i landet.

    Vi fulgte en liten bekk som gikk under en bitteliten steinbro:

    Og så har noen tatt seg bryet med å forme bjørketrær til bueganger:

    Det er jo fint, og det blir jo enda finere når den blir tett, men jeg vet ikke helt om jeg liker at sånt blir gjort inne i skogen.

    Den siste kilometeren tilbake til bilene gikk langs grusvei, og der passerte vi dette huset, som helt klart har sett bedre dager:

    En fin tur på rundt 7 km, og totalt sett ble det 1 tradisjonell DNF, 1 Earthcache og 17 tradisjonelle funn på meg i går. Veldig fornøyd med dagen, og unnet meg en milkshake fra BurgerKing på vei hjem. Batteriene er ladet!

  • Sverige!

    Både Eileif og jeg har kunnet dra over til Sverige i ganske lang tid, men for oss ville det ha tatt en time å kjøre til grensa på Svinesund, så mer tid for å komme ned til Nordby eller Strömstad, så tilbake til grensa på Svinesund, og så en time hjem. Og da har jeg ikke tatt eventuell kø til testsenteret/grensekontroll med i betraktning. Vi har derfor ikke synes det har vært verdt det, spesielt når vi vet at vi kan bruke et par timer totalt når grensene her hjemme er åpne.

    I forrige uke kom nyheten om at “smågrensene”, som i lang tid har vært fysisk stengt, skulle åpnes igjen natt til i dag. Hadde jeg hatt ferie i dag også, hadde jeg nok kjørt ned på grensa i går kveld bare for å gå to skritt inn i Sverige etter midnatt. Men siden jeg skulle på jobb i dag var det ikke aktuelt å gjøre det.

    Kom hjem fra jobb i dag, og ble mer og mer fristet til å ta den første turen til Sverige på 20 måneder. Sist jeg var i Sverige var 8. februar 2020, så det mangler 2 dager på å være 20 måneder. Så jeg skal love dere at det var helt surrealistisk å kjøre over grensa i dag, det føltes både kriminelt og helt naturlig:

    Svenske skilt!

    Jeg kunne jo ikke kjøre over bare for å kjøre over og snu, så jeg tok en tur til Björneröd og tok en cache som ble publisert 1 uke etter at Norge stengte ned i fjor:

    Det var ikke på noen som helst måte tilfeldig at jeg gikk for en av cachene til Lisa, for planen var å dra på uanmeldt besøk til henne, og hvis hun ikke var hjemme, kunne jeg overraske henne med at jeg hadde logget en av hennes cacher. Men hun var hjemme!

    Hun er vel ikke noe mer glad i uanmeldt besøk enn hva jeg er, så jeg hadde ikke blitt fornærmet hvis hun kastet meg ut 😉 Men det gjorde hun ikke og vi fikk en times tid med koselig skravling før jeg dro hjem.

    Jeg har vært i Sverige i dag!!! 😀