-
Denne uka
Denne uka har:
- Lucky hjulpet til med klesvask:
- jeg rundet 50 følgere på Instagram:
- Lucky blitt funnet i hårhåndkleet mitt etter er par dagers fravær:
- jeg sett på solformørkelsen sammen med et trevdetalls geocachere på event i lunsjpausa:
- jeg rundet 800 cachefunn, og jeg kjenner at jeg er litt nyforelska i hobbien min.
- endt med at både Eileif og jeg har hatt en litt rar måte å gå på da vi er støle etter 13,8 km tur i går.
- endt med at jeg holdt på å kaste pc’en min langt ut av vinduet da usb-portene på den bestemte seg for å være selektive i hva de ville godta at jeg plugget i de, men takket være supre FB-venner fikk jeg de til å virke igjen.
- endt med at Nairo har sovet absolutt hele søndagen bare avbrutt av et par små lufteturer og et halvhjertet forsøk på å leke med favorittleka. Tror jaggu han er sliten etter gårsdagen også 🙂
- endt med snøvær.
Ny uke, nye muligheter og snart påske!
Del dette på:
-
Holvann rundt
I går gikk den årlige lapphundspesialen i Kongsberg av stabelen, der jeg har vært de siste tre årene. Årets koseligste spesial i mine øyne, og jeg hadde alle intensjoner om å dra i år også. Men på fredagskvelden klarte jeg ikke motivere meg selv til å stå opp klokka 5 for å sitte i bilen i ca 3 1/2 time, være sosial i 4 timer, og så kjøre like langt hjem igjen. Så jeg droppet det, og jeg angrer bare bittelitt.
Siden det var meldt fint vær, ville jeg bruke dagen til noe annet enn å sitte hjemme. Og en gåtur kombinert med å finne cacher er jo aldri feil. Dermed ble det til at vi tok sikte på PT’en rundt Holvann på Erte, en runde ingen av oss har gått før. Og for en tur det ble! Her er kartutsnitt fra Endomondo:
13,8 km, effektiv gåtid 3 timer og 15 minutter, totalt tidsforbruk inklusive pauser og leting var 5 timer og 30 minutter. En herlig tur i variert terreng som startet og sluttet på grusvei, og med nydelige skogsstier underveis. Noen ganger helt nede ved vannet, andre ganger inne i åpen skog og en gang ganske høyt over vannet.
Sola var på plass hele dagen, og selv om det blåste en kald vind, så varmet sola veldig bra når vi fant litt le.Det var totalt 24 cacher på trailen, og alle ble funnet ved hjelp av gode hint. Og nå har jeg totalt rundet 800 funn! 😀
Stien rundt vannet var dårlig blåmerket, men selve stien var såpass godt opptråkket at den og cachene gjorde at det var lett å finne frem:
Vi fant et fint lite sted nede ved vannet hvor vi tok matpausa vår, sånn ca halvveis. Nairo ville ha både sin mat og vår mat, han vill helst grave opp alle røttene som var i nærheten (og helst de han akkurat ikke rakk også), og han vasset uti vannet og fikk slukket tørsten. I tillegg klarte han å sitte stille av og til også 😉
Har du mer mat til meg eller???
Utsikt i likhet med denne hadde vi store deler av turen:
Kart er alltid kjekt å ha når man er på tur. Enda kjekkere er det hvis man vet hvor man er i kartet. Det forteller ikke dette kartet, men vi fant det ut da vi sammenlignet med GPS’en:
Vannet vi gikk rundt er det dere ser omtrent midt på kartet.Kartet sto ved siden av denne demningen, som er bygget mellom Holvann og Søletjern. Og demningen måtte vi over:
Og like på bortsiden av demningen kom vi til en ny, litt mer provisorisk demning/bru som vi også måtte over:
Nairo fant seg en stein han gjerne ville opp på for å få litt bedre oversikt:
Her var vi oppe i høyden over vannet, og det ga en fantastisk utsikt. Jeg ble mest fascinert av at sola glitret så fint på vannet midt mellom to trær:
Og her er det like før vi forlot vannet og kom inn på den siste biten med grusvei som tok oss tilbake til bilen:
Vi var rimelig slitne da vi kom hjem, og vi kjenner det godt i kroppen i dag også, men det var en fantastisk fin tur, og jeg anbefaler den til alle som har tid og mulighet. Ta med dere niste og nyt stillheten hele veien rundt!Del dette på:
-
En liten geocachingtur
Vi har vært på Dragonkullen på svensk side av Svinesund før, både for å logge den ene cachen på toppen og for “bare” å gå tur. For ikke så lenge siden kom det en liten trail der på 12 cacher, og jeg hadde i utgangspunktet tenkt å la den være til en gang både Eileif og jeg skulle til Svinesund. Men nå skjer det stort sett aldri lenger, Eileif drar gjerne dit alene mens jeg er på jobb. Nå har jeg vært stort sett stillesittende ganske lenge på grunn av forkjølelse, og selv om pusten ikke er helt på plass enda, var jeg i dag så rastløs at vi bare måtte ut. Når det i tillegg er et fantastisk nydelig vårvær, var det ikke vanskelig å ta avgjørelsen, og valget falt altså på trailen ved Dragonkullen.
Cachene var lette å finne, gode koordinater og hint gjorde turen opp til toppen til en lek. Og selv om vi ikke hadde trengt å gå helt opp, så måtte vi selvsagt det, utsikten er jo så fantastisk!
På bildet over står vi altså på svensk side av Iddefjorden, nærmest er den gamle Svinesundbrua, og like bak den er den nye Svinesundbrua. Like bak den bakerste brua kan dere såvidt skimte Sponvika på norsk side, og på utsiden der er det store havet.Eileif og Nairo har en tradisjon om å løse verdensproblemer når de er ute på tur, og i dag var intet unntak:
Vakreste Nairoen min:
Dragonkullen ligger på ca 168 meter over havet, og det er rimelig bratt fra utkikkspunktet og ned til fjorden. Nairo står på trygg grunn her, men jeg så på kroppen hans at han strakk litt på seg istedenfor å gå lengre utpå:
Selfier er ikke noe som blir oftet tatt her i huset, men i dag klarte jeg ikke å dy meg 😉
Resten av cachene fra toppen og tilbake til parkeringsplassen lå langs en sti vi ikke visste om, så det var veldig fint å få gått en rundtur istedenfor frem og tilbake. Totalt ble det ikke mer enn ca 3 km, men jeg kjente at det var nok, jeg trenger å få tilbake litt mer pust før jeg beveger meg ut på lengre turer. Satser på at påska blir bra på alle måter i år, med fint vær og mange turmuligheter.12 cacher ble det i dag, 17 totalt i år. Ikke akkurat noe å skryte av, men på alle måter bedre enn ingenting. Og det kan egentlig bare gå oppover 🙂
Del dette på:
-
Topp 5 geocachingopplevelser i 2014
Godt nytt år, alle sammen!
2014 var så langt mitt dårligste cacheår. Jeg har ikke noen god forklaring på hvorfor det ble sånn, men jeg tror det kom av en kombinasjon av dårlig råd, jobbing og mangel på motivasjon. Lysten til å cache er alltid der, men statistikken sier at det ble totalt 77 funn, det dårligste resultatet i hele min cachekarriere.
Allikevel er det selvsagt noen cacher som skiller seg ut, noen man husker bedre enn andre, og 5 av de vil jeg nå dele med dere. Rekkefølgen er kronologisk og har ikke noe med favorisering å gjøre.
Juli 2014 var ekstremt varm, så det å dra på cachetur da var egentlig galskap. Men det er nettopp derfor jeg husker den delen av Bakveien PT som vi tok den dagen. Eileif kjørte med airconditionen på full guffe, jeg hoppet inn og ut av bilen for å finne PET-rør, og vekslet mellom å være glovarm på utsiden av bilen og iskald på innsiden av bilen. Vi tok bare halve PT’en den dagen, og har enda ikke somlet oss til å ta resten.
En dag i august hadde Eileif og jeg lyst til å gå en skikkelig tur, og valget falt da på å gå fra Håvedalen og inn til Sandvatten (ligger rett over grensa i Sverige). Vi hadde en fantastisk fin tur og vannet og gapahuken var et veldig fint mål:
Om tirsdag var jeg jo hos Tove, og derfra kommer de tre siste som får plass på denne oversikten.Den første av disse er Duck River International Bug Hotel. Cachen ligger fint til ved en rasteplass ved Andelva, men det er selve boksen som gjør at den får være med på topp 5-lista. Dra dit og se!
Så vil jeg fremheve to cacher under ett fordi de har samme type løsning. Jeg har aldri sett slike cacher før, og den første jeg fant, En Cache til, fikk meg til å få latterkrampe, mens den andre, Raumerjul¤24 Juleaften i skogen, fikk meg til å si “Ååååå!”. Begge to anbefales!
Den siste som får plass på oversikten for 2014 er Toves julecache Raumerjul #18/2014 – Nissestreker?. Dra dit så fort som overhode mulig for å få med deg den utrolig forseggjorte cachen og den herlige julestemningen den gir!Da ønsker jeg dere alle et godt cacheår, og håper for min egen del at jeg kommer meg over 100 funn i år.
Del dette på:
-
Årets siste cachetur på nye trakter
I går tok Nairo og jeg turen til for oss nye trakter. Tove og jeg hadde avtalt en dag med skravling og caching, og selv om jeg har vært på Gardermoen før, så har jeg aldri cachet i hennes område, som jo er i traktene rundt Gardermoen.
Det var glatt å kjøre, så jeg tok det med ro og parkerte på Toves tun 3 timer etter avreise. Gradene krøp nedover jo lengre nord jeg kom, så det var et idyllisk vinterlandskap som møtte meg med ca -10 grader, sol fra nesten skyfri himmel, et fint lag med snø og tykk rimfrost på trærne. Barfi og Nairo måtte jo få hilse, og Tove knipset dette blinkskuddet hvor Barfi gjør det hun kan for å invitere til lek mens Nairo ser lettere vettaskremt ut og lurer på hva i alle dager som skjer. Digger uttrykkene til de begge! 🙂
Deler av tomta til Tove er inngjerdet, så vi slapp hundene der så de kunne løpe fritt. Jeg er alltid skeptisk til hvor amorøs og testosteronpåvirket Nairo blir, men akkurat her ser det ut som de begge er opptatt med andre ting:
Jaggu ble det litt nussing også!
Nairo ble med på leken til slutt, og Barfi var så flink og sa ifra før han utifra det jeg kunne se rakk å prøve seg på ufine ting, så jeg synes denne korte lekestunden gikk utrolig bra, og det gjør et mammahjerte stolt å se hvor godt gutten min kan oppføre seg når han får klare og tydelige beskjeder fra den andre hunden! Dette er jo også en av grunnene til at jeg ikke blir med på store lapphundtreff/-turer, Nairo har best av å være sammen med få hunder om gangen.Vakre er de ihvertfall i den lave vintersola (og ellers også altså!):
Og skjønneste Barfi da:
Nok hundebilder for denne gang!Jeg ga Tove frie tøyler på hvilke cacher vi skulle besøke, og ba henne bare fortelle meg hvor jeg skulle kjøre. Etter en liten stopp var vi ved Eidsvollbygningen, og det var stor stas for meg å få se den for første gang! Utrolig vakkert rundt der også:
Mellom Andelva og Eidsvollbygningen står en minnestøtte etter Utøya:
I nærheten av Eidsvollbygningen fikk jeg logget min første cache i serien Norgesboksen, da mangler jeg bare 49 :p Cachen som ligger ved Eidsvollbygningen fant vi dessverre ikke, vi får skylde på snøen.
Jeg tok ikke så mange bilder i går, jeg har gått litt lei av å dra med meg den tunge speilrefleksen. Men vi fartet videre på cachetur, og jeg fikk totalt 1 DNF og 13 funn, noe jeg er strålende fornøyd med. Fikk tatt noen i Raumerjul-serien, og makan til oppfinnsomhet og kreativitet skal man lete lenge etter! Fikk totalt latterkrampe på en av de, og Toves bidrag i serien var altså så forseggjort og nydelig at det var en fryd for øyet! Nå har ikke jeg tatt noen av julecachene i Østfold, men hvis de er halvparten så bra som de jeg tok i Raumerjul-serien, så er de også jaggu bra!Tove serverte nydelig middag, og så avsluttet vi cacheturen med deler av en trail like under innflygninga til Gardermoen. Nairo var med og ble overraskende lite stresset av flystøyen, selv om han helt klart har hatt mer rolige turer i skogen.
På vei hjemover fikk jeg et par skurer med isregn i kuldegrader, så det gikk ikke fort hverken på E6 eller på riksveien. Og vel hjemme tok det ikke lang tid før både Nairo og jeg sov godt.
Tusen takk igjen for en herlig dag, Tove! Nå har vi definitivt bestemt oss for at dette skal gjentas både hos deg og hos meg, og jeg gleder meg allerede!Så vil jeg takke for det gamle året til dere alle. Tusen takk for at dere fremdeles stikker innom her og leser, selv om det til tider går veldig langt mellom hvert innlegg! Jeg lover ingenting, men jeg har lyst til å bli en flinkere blogger i 2015.
Del dette på:
-
Late dager
Julaften forløp som en helt normal julaften her i huset. Mamma og Eileif kokkelerte på kjøkkenet og ga oss en nydelig kalkunmiddag, og utpå kveldinga la jeg pakkene under treet. Her i huset bor nemlig en ekstremt pakkeglad 4-åring, så pakkene må ligge bortgjemt frem til like før de skal deles ut, ellers er de pakket opp og spist opp lenge før den tid. Se bare hvor nøye han sjekker alt jeg legger under treet:
Selvsagt fikk han pakke opp noen pakker selv også, men ikke alle. Da hadde vi hatt en magesyk hund, for han fikk masse godt! Her pakker han opp en leke fra oss, den var morsom i 47 sekunder…
Både mamma, Eileif og jeg var storfornøyde med gavene vi fikk. Noen gaver fikk oss i “Åååååå”-stemning, noen i “Så praktisk”-stemning, noen i “Så godt”-stemning og noen ga oss en god latter.1. juledag er jo en naturlig sløvedag, og vi er ikke noe unntak. Nairo var sliten etter å ha passet på pakker på julaften, og Eileif og jeg var fortsatt mette etter julemiddagen. Men utpå dagen tikket det inn en ny cache bare 7 km hjemmefra, og siden det ikke er ofte vi har sjansen på en FTF, var vi ikke seine med å få på oss turklærne og sette oss i bilen. Været var nydelig med noen minusgrader og en rød sol på vei ned, og etter en liten gåtur på i underkant av 1 km fra parkeringsplassen kunne vi logge FTF. Cacheeieren hadde lagt et Griseflax-lodd som FTF-premie, og jaggu vant vi kr. 20,-! 🙂
Været var ikke noe dårligere i dag. -10 grader og skyfri himmel, og selv om vi var rimelig sløve i morges, bestemte vi oss for å prøve å finne et utkikkspunkt over Røssvannet ved Berby. Jeg fikk for et par uker siden forklart veien dit av en mann jeg ofte møter på tur ved Berbytraktene, men vi var uansett spente på om vi kom til å finne frem til rett sted. Etter å ha gått turen er jeg fortsatt usikker på om vi var på rett sted, men vi fant både utsikt og bålplassen jeg visste skulle være der. Men, det kan jo være flere bålplasser høyere opp i lia, jeg får høre med mannen neste gang jeg møter han.
Utsikten var formidabel, her er overgangen mellom Røssvannet og Berbyelva. Berby gård ligger akkurat bak toppen av stammen på furua til høyre:
Vi har fortsatt ikke noe snø, men frosten som har lagt seg på løvtrærne og på bakken skaper en magisk vinterstemning sammen med sola:
Flyttet jeg meg litt lenger ut på kanten fikk jeg også se store deler av Røssvannet. Umulig å få med hele vannet på bildet:
Det er ikke så lett å få Nairo til å sitte i ro lenge nok til å ta et fint bilde av han sammen med Eileif eller meg. Men her hadde jeg flaks, og gutta mine er så fine der de sitter (selv om Nairo må holdes litt fast):
Han satt litt fint hos meg også, men dessverre ble bildet uklart:
Og ja, jeg har “mordvåpen” på beina, broddene er aldri langt unna nå for tiden. Bedre å være på den sikre siden!Nå skal snart siste rest av kalkunmiddagen settes til livs, og så blir det nok videre sløvings resten av kvelden. Det går visstnok en Harry Potter-film kl. 2000 i kveld, og da kan A-mennesket Kjersti (som sovner tidlig og våkner tilsvarende tidlig) kanskje klare å se hele filmen før gjespinga tar overhånd og øyelokkene blir tunge.
Fortsatt god jul alle sammen, håper dere koser dere en hel masse!
Del dette på:
-
Min lørdag
Helg! Jeg er glad i jobbene mine, men det er alltid godt med helg uansett 🙂
Dagen startet med den sedvanlige sløvingen foran pc’en, noe som inkluderer to store kopper med te og et par knekkebrød. Ved 10-tiden satt Eileif, Nairo og jeg oss i bilen og kjørte i retning Björnerödspiggen like over grensa. Det ble publisert en ny cache der for noen dager siden, og selv om FTF-muligheten forsvant natt til i går, så er det et fint område å gå tur i, og Eileif hadde ikke gått akkurat den veien vi valgte i dag. Været var tåkete og regntungt, og selv om vi slapp noe skikkelig regnvær, så var det vått i marka, på steinene og på trærne. Vel oppe på toppen tok Eileif og Nairo en pust i bakken i gapahuken mens jeg gikk de siste 200 meterne og fikk logget cachen. Så var det 10 minutters pause på meg også, selv om Nairo var utålmodig og helst ville gå mer med en gang:
Totalt ble det i underkant av 6 km, en god lørdagstur. Og cachen finner du her.Nok en kopp te og litt avslapping da vi kom hjem, men så var det bare å sette igang med huslige sysler. Jeg ble ikke helt ferdig, men disse to var mine følgesvenner en god stund:
Jeg er god på avslapping, så nå etter middag har det blitt litt av det igjen. Angry Birds og Wordfeud veksler mellom å underholde meg, sammen med (u)interessante diskusjoner i gruppene på Facebook. Med andre ord: en genial lørdag så langt 😉Om halvannen time flytter jeg meg over til sofaen for lørdagens høydepunkt, nemlig:
Og kjenner jeg meg selv rett, så blir det å tusle opp i 2. etasje og krype under dyna kort tid etter at Skal vi danse er ferdig.Hva gjør dere på den første lørdagen i november i år?
PS! I dag er det 9 år siden jeg ble huseier! 😀
Del dette på:
-
Oppsummering av uka
Jeg er ikke noe glad i å skrive sånne oppsummeringsinnlegg, men akkurat denne uka må det bare bli sånn 🙂
Den første uka i ny jobb er over, og det ville vært å lyve hvis jeg påsto at jeg ikke var sliten. For sliten har jeg så absolutt vært, så og si hver eneste dag. Det er mye å sette seg inn i, mange inntrykk å fordøye og mye å lære seg. Men jeg har blitt tatt imot med åpne armer og mange velkomster, og jeg føler meg oppriktig velkommen! Alle er kjempekoselige og tar seg godt av meg, og det setter jeg utrolig stor pris på! Jeg skal ikke sette noe tidsperspektiv, men jeg håper at jeg snart har en viss oversikt over rutiner og oppgaver, og at læring av nye systemer ikke tar lang tid. Denne uka har jeg vært på opplæring i et par timer pluss en samling i 4 timer, og kommende uke skal jeg på mer opplæring/kursing både i ny og gammel jobb ihvertfall to dager, og antagelig blir det noen timer i tillegg også.
Det er ikke ofte vi her på sørøstlandet kan skryte på oss vind i storm styrke, og det er langt fra storm nå også. Men det føles som høststorm når vinden tar tak i huset og gjør at ting som står inntil ytterveggen flytter på seg, selv om tingene står inne. Sånn har det vært noen dager nå, og Eileif testet derfor å ligge på gjesterommet i kjelleren en natt, for å se om Nairo taklet det. Det gjorde han dessverre ikke, derfor er vi tilbake til at en av oss må sove på sofaen siden det å ha på et lys på soverommet bare hjelper når det ikke blåser så mye som det gjør nå. Jeg vurderer sterkt å teste Adaptil (det som tidligere het D.A.P.), for selv om Eileif sover godt uansett hvor han sover, så synes jeg det er en uholdbar situasjon. I tillegg synes jeg jo også synd på Nairo, for selv om han ikke er direkte redd, så er det ubehagelig nok til at han ikke klarer å finne roen, og det kan ikke være noe godt for han.
I tillegg til all vinden i det siste så har det også kommet mye regn. Veldig mye regn. Så når Nairo og jeg skulle gå tur i går, måtte vi først vade over denne lille innsjøen:
Det var ikke spesielt dypt, men området som lå under vann var ganske stort. Senere på turen måtte vi over en bekk som totalt hadde gått over sine bredder, og jeg fikk da virkelig testet at turstøvlene mine er nogenlunde vanntette, for da hadde jeg vann opp til anklene. Det er Enningdalselva som går over sine bredder, og i dag har det steget enda mer, selv om det ikke har regnet mer. På dette neste bildet skal det egentlig bare være dyrket mark, men nå har vi “sjøutsikt” og min kjære mener at hvis dette fortsetter noen dager til kan han fiske laks fra verandaen 😉
I dag har jeg vært i 4-årsbursdagsfeiring til en skjønn liten gutt som absolutt begynner å bli stor gutt, og fikk samtidig logget en cache. Jeg tenkte å prøve ut offlinefunksjonen på c:geo på nettbrettet mitt, men jeg skjønte såpass lite av funksjonene rundt kompasset og kartet at det var lettere å bare gå dit jeg skjønte cachen var og lete litt. Helt tydelig at jeg må sette meg mer inn i hvordan c:geo funker ute i praksis.Nå er det total avslapping i et par timer før det er snorketid og en ny uke setter igang i morgen, forhåpentligvis med litt mindre vær 🙂
Del dette på:
-
Søndagscache
Jeg vet ikke om noen cacher som bare kan tas på spesielle ukedager, men siden det er søndag i dag og Nairo og jeg har vært på cachetur, så ble det logisk å skrive overskriften “Søndagscache”.
Egentlig var jeg veldig tung i stumpen i dag og hadde ikke så lyst til å gå tur. Men Nairo må jo selvsagt ut, og det er mer morsomt å gå tur når man kan finne en cache samtidig, så da gjorde vi det. Kjørte en mil hjemmefra, parkerte i et område vi har gått litt før og la i vei. Grusvei hele veien frem til cachen, ikke noe beina mine egentlig er så veldig glad i, men når det er såpass vått som det er for tiden er det bedre å gå på grusveier enn å gå på halvveis gjengrodde stier i skogen.
Møtte denne søten karen et stykke inn på veien, jeg synes det er så artig når kjøretøy har et tydelig ansikt og et artig uttrykk 🙂
Vel fremme ved cachen oppdaget vi tre parkerte biler hvorav en av de sto med åpen bakluke. Det er veldig mange jakttårn innover langs denne grusveien, så jeg forventet nesten å møte på jegere, men jeg så ingen med rifle og heller ingen i nærheten av bilene, så Nairo og jeg kunne gå de få meterne inn i skogen og logge cachen:
I cachebeskrivelsen står det at det skal være en liten rasteplass ved cachen, jeg gjetter på at det var der bilene sto. Så istedenfor å titte oss litt rundt i området, så snudde vi og gikk tilbake den veien vi hadde kommet, og endte med en fin søndagstur på 5,2 km. Og flaks hadde vi også, vi hadde bare lett yr på hele turen mens det plasket ned 5 minutter etter at vi kom hjem 🙂Det var godt å få litt cacheabstinenser ut av kroppen, jaggu har det gått 3 uker siden forrige funn. Skjerpings, Kjersti!
Del dette på:
-
Langs Bohusleden – fra Håvedalen til Sandvatten
I september i fjor ble cachen Sandvatten publisert, og jeg fattet umiddelbar interesse for den siden den ligger ved en gapahuk, og gapahuker betyr ofte fint turterreng. Men jeg var veldig usikker på hva som var beste vei frem til cachen. I april i år la FB-siden Turer i Halden og omegn ut et fotoalbum fra en tur som går innom denne gapahuken, og siden utgangspunktet var i nærheten av oss, var det enkelt å konkludere med at jeg ville gå denne ruta til cachen.
Sist søndag parkerte vi på en sidevei i Håvedalen og startet turen langs Bohusleden. Hele ruta ser sånn ut, hvor du ser Strömstad i vest, mer Sverige i øst og Halden ligger utenfor kartet i nord:
Været var helt fantastisk med sol, litt vind og helt perfekt til å gå tur.Ikke lenge etter starten ble vi møtt av porter uten gjerde. Jeg antar de er der for å forhindre kjøring på veien, selv om veien stoppet like etterpå:
Terrenget var veldig fint. En del grusveier og en del skogsstier i åpen skog og over lave fjellknauser. Litt opp og ned gikk det, men ikke så mye at det ble et problem. Gutta mine ventet selvsagt på meg når jeg hadde stoppet opp for å ta noen bilder 🙂
Langs store deler av turen ligger det rester etter gamle steinbrudd. Her har noen satt opp et steingjerde midt ute i ingenmannsland. Kanskje det var noenmannsland den gangen?
På et tidspunkt underveis skremte vi opp 3-4 av det vi tror var orrfugl. Rakk aldri å ta noe bilde, men store var de, og de hørtes godt der de slo vingene mot trærne. Men jeg rakk å ta bilde av en annen villmarkens sønn, han her satt helt stille så lenge jeg så han:
Noen våte partier var det her og der, så turstøvler anbefales. Det er så vakkert å komme over sånne små vannkilder inne i skogen, uansett om det er ei myr, et lite vann eller en liten bekk, sånn som her:
Mer rester etter steinbrudd-tiden. Her har det tydeligvis stått en ørliten hytte av noe slag:
Kanskje et sted for steinhuggerne å spise matpakka si eller å ta seg 5 minutter under tak på dager med dårlig vær?Det ligger også igjen mye stein som ser ferdigkappet ut for mine ukvalifiserte øyne:
Bohusleden er godt merket, og selv om den ikke i utgangspunktet går forbi gapahuken ved Sandvatten, er det allikevel godt skiltet mot gapahuken:
Sandvatten er stort, og utsikten vi fikk over vannet var formidabel, selv om jeg ikke fikk med en brøkdel av vannet på kun ett bilde:
Og ofte gir det mer stemning å se bare litt av noe i forhold til å se mye. Lyngen er nydelig nå!
Nå glemte jeg helt å ta bilde av selve gapahuken, men det er en fin laftet huk som egner seg godt til overnatting. Og på siden av huken sto også hjemmelaget fiskeutstyr som man kunne benytte seg av:
Såååå stor er gjensynsgleden når gutta mine har vært borte fra hverandre i to minutter 🙂
Utsikten fra gapahuken ble kun forstyrret av furua dere ser på bildet:
Grillmuligheter er det både i grilldunken dere ser og som bål. I tillegg var det også satt opp en utedo der. Cachen ble også funnet lett, og vi fikk kludret ned et par ord i gjesteboka til gapahuken.Nairo storkoste seg på tur:
Totalt ble turen på såvidt over 10 km, og vi brukte 2 1/2 time på å gå. En helt fantastisk tur som jeg absolutt anbefaler til alle, uansett om dere bor her i traktene eller om dere kommer på besøk!Del dette på:
