-
Grillkløveret 2022
Et av årets høydepunkter gikk av stabelen i går, og det startet med masse kos med denne jenta:
Jeg var litt tidlig ute da jeg måtte innom noen butikker som stengte tidlig, så da satt Solveig og Anita like godt igang med grønnsakene på grillen. Cecilie kom ikke lenge etter, og når alt begynte å falle på plass, var plutselig forretten klar:
Er lite som slår scampi, altså!
Og så middag:
Laks, kylling, svin, pølser, poteter, sopp, brokkoli og blomkål. I tillegg hadde vi focaccia og grillede tomater. Herlighet, så godt!
Legg også merke til den splitter nye duken vår, firkløvere med marihøner 🍀🐞
Jeg slet litt med smerter i går. Ikke i nærheten av sånn som om mandag, men litt mer enn “normalt”, så jeg måtte ta meg noen pustepauser innimellom. Men det la allikevel ingen demper på stemningen, og det skulle på ingen måte ta noe bort i fra det faktum at den eldste av oss fire fyller 50 om ikke veldig lenge, og vi tre andre hadde planlagt overraskelsesfeiring i flere måneder. Og overraskelse ble det:
Ballonger og streamers, bursdagssang og gaver resten av kvelden. Veldig moro!
Grillkløverselfie måtte også tas:
Årets dessert ble kjøpedessert, også for å feire bursdagsbarnet. Nydelig ostekake:
Mørket falt, skravla gikk i ett på oss alle. Det er egentlig ganske utrolig hvor mange temaer vi rekker innom i løpet av 7-8 timer, for ikke å snakke om type temaer. Latterkramper med tårer på høyt nivå!
Av en eller annen grunn er vi alltid heldige med været når vi er hos Solveig, og vi blir også stort sett alltid belønnet med en nydelig solnedgang. I går var intet unntak, da var det egentlig meldt regn, men det ble flyttet på. Jeg satt i kortermet helt til midnatt. Og solnedgangen leverte:
Jeg kjørte Cecilie hjem ved 0030-tiden, og var hjemme ved 0130-tiden. Kjørte pent da det var både bek mørkt og tåkedotter hele veien, heldigvis møtte jeg ikke på noen dyr.
I seng litt før 2 og oppe igjen litt før 7. 5 timers søvn er på langt nær nok, men det er jaggu verdt det. Takk for en nydelig kveld, jenter, jeg gleder meg allerede til neste gang! ❤
Del dette på:
-
Hunnfeltene og årets første grillings
Ut på en liten cachetur alene i går. Trengte minst 9 funn, og på Hunnfeltene ved Skjærviken i Fredrikstad var det 5 fysiske cacher og 5 lab’er, så da var valget enkelt. Det var meldt sabla varmt vær i går, og det ble det, men heldigvis var det ganske disig, så jeg slapp den steikende sola mesteparten av tiden.
Det ble to enkle tradisjonelle først før jeg gikk opp mot en bygdeborg. På veien ble jeg møtt av ei hinderløype:
Men jeg kom meg både over den nærmeste og under den borteste, så jeg fikk heldigvis gått videre 😂
Like før cachen og bygdeborgen var det et lite utkikkspunkt med en imponerende utsikt:
Det er mulig jeg tar feil, men jeg tror utsikten er mot Torsnes-området, og så kan man skimte havet helt bakerst.
Jeg så ikke så mye til noe annet enn steinrester oppe ved bygdeborgen, men det var ihvertfall laget til en fin bålplass til bruk i vinterhalvåret:
Og cachen ble funnet uten problemer.
Så gikk jeg tilbake, men på en annen sti enn der jeg kom opp. Tok ikke mange meterne før jeg møtte et par på vei mot bygdeborgen, og vi fikk oss en hyggelig prat om fornminner. Pussig nok var de også haldensere, moro!
Kom meg ned til steinringfeltet og startet med multien der. Å løse oppgaven gikk kjapt og greit, men det tok litt tid før jeg fant cachen. Unnet meg en aldri så liten pause med utsikt mot en gravhaug og steinringene før jeg begynte på lab’ene:
Det er ganske mektig å se dette, og vite at det har stått sånn i veldig mange hundre år!
Halvveis gjennom lab’ene møtte jeg ei dame med en liten, vakker hund, så da ble vi stående og skravle en god stund også. Veldig hyggelig!
Resten av lab’ene ble funnet, og bonusen ble funnet. Dermed ble det 10 funn; 5 lab’er, 3 tradisjonelle, 1 multi og 1 mystery.
Stoppet på Rema på Svinesundparken og kjøpte litt smått og godt til mamma og en is til meg selv. Så var det oppom mamma, før jeg dro på Power og hentet to pakker fra KlarDag (de bruker HeltHjem som transportør, og HeltHjem for meg betyr 3 mil hjemmefra). Rett hjem etterpå, og der ble jeg møtt av en forventningsfull (og veldig vakker!) firbeint:
Eileif hadde nemlig startet forberedelsene til årets første grillings, og da er Nairo aldri langt unna:
Nam-nam-mat! 😍
Del dette på:
-
Hår, påske, bål, feiring og vedlikehold
Sånne titler blir det når jeg ikke har vært ute og cachet på en lørdag, men heller skal skrive et innlegg som skal omhandle en hel helg. Da blir det litt om veldig mye 😂
Om fredag var det “moro-dag” på jobb, og denne månedens oppgave var “nytt hår”. Siden jeg ikke eier en eneste parykk, var det bare å finne på noe moro med mitt eget hår, og dermed ble det høye musefletter:
Det var ikke aktuelt å ta bilde av ei 48 år gammel “jente” med høye musefletter på noen annen måte enn dette, tror aldri jeg har følt meg så dum på jobb noen gang 😜
Da jeg kom hjem om fredag oppdaget jeg at den ene miniatyrpåskeliljen hadde slått ut i blomst:
Flere blomster er på vei, og jeg har noen i normal størrelse et par andre steder på tomta også, som jeg håper kommer med blomster i år igjen.
I går skulle jeg til byen en tur, og stakk oppom S og S for å skravle og levere en forsinket bursdagsgave. Hadde jeg ikke skullet videre, hadde jeg antagelig blitt der hele kvelden for skravling, det er alltid så superkoselig! ❤ Men det ble ei pølse på bålpanna før jeg dro videre:
Gårsdagens store happening var min mammas bursdag. Vi har ennå ikke fått feiret det runde tallet hun fylte 3 uker etter at Norge stengte ned for 2 år siden, men jeg håper vi kan ta det igjen snart. Må bare få ned smittetallene enda litt til i Norge og Danmark først. Men vi var 5 stykker i går, og mamma hadde laget stroganoffgryte fra bunnen. Nam!
Jeg har noen cacher som trenger vedlikehold (fytte grisen, så kjedelig det er med vedlikehold! Like kjedelig som husarbeid…), så i dag tok jeg med Nairo for å bytte boks og logg på en av de. Jeg visste at det ikke var lange turen, rundt 500 meter én vei, og at det var lett å gå, så det ville bli en liten test for beinet. Og det gikk veldig fint! Tempoet var ikke høyt da Nairo skulle snuse for hver tiende meter:
Så jeg kan ikke påstå at det var en kjempetest av beinet, men jeg hadde uansett ikke noe vondt. Så får vi håpe det blir litt mer turer fremover, det er jo snart påske.
Vi fikk ikke den strålende sola på den lille turen i dag, været har vært litt mer grått i dag enn de siste dagene. Men sola dukket såvidt opp mellom trærne:
Håper dere har hatt en fin helg!
Del dette på:
-
En kveld med Grillkløveret 2021
I går var det endelig tid for årets kveld med Grillkløveret, og etter å ha laget klart mine deler av maten og tatt en kjapp stopp i butikken, var jeg fremme ved kveldens sted noen få minutter før start. De andre to hadde allerede kommet, og hun som bor der var hjemme, da er mye gjort 😉
Jeg hadde ikke fått i oppgave å lage limonade i år, men jeg husket at det var noen som savnet det i fjor, så da laget jeg like godt en liter og serverte i noen av de mange glassene vi har:
2,5 dl sukker og 2,5 dl vann varmes til sukkeret er oppløst. Press sitroner til du har 2,5 dl sitronsaft, ca 5 sitroner. Bland sammen nesten alt av sukkervannet og nesten alt av sitronsaften sammen med ca 7,5 dl vann, smak til du får den smaken du synes er best. Jeg endte med å bruke 7,5 dl vann, 2,5 dl sitronsaft og ca 2 dl sukkervann.
Hun som skulle stå for forretten hadde ikke fått med seg at hun skulle stå for forretten (ingen navn nevnt 😉 ), så det ble ingen scampi i går. Men vi tok en kjapp tur i butikken så hun fikk laget mozzarella med skinke, og det er nesten like godt som scampi:
Og så var det klart for middag: svinefilet med marinade, kylling med to forskjellige marinader, poteter, sopp, brokkoli og blomkål. I tillegg var det focaccia med hjemmelaget hvitløkssmør. Nam-nam-nam-nam!!! Spiste nok litt for mye, men det er jo helt normalt på disse kveldene…
Legg også merke til at vi fikk oss grønne bordbrikker i går, nå har vi så mye utstyr at en av oss snart må bygge grillstue i hagen for å få plass til alt. Grillstue til Grillkløveret hadde vært noe!
Fornøyde jenter:
Utover kvelden ble noen oppmerksomme på den nydelige, gyldne fargen på trærne:
Og da var det bare å komme seg bort på verandaen og ta bilde av solnedgangen:
Litt skuffa over mobilkameraet akkurat i denne situasjonen, men det slo meg ikke å prøve nattmodusen, så det får jeg gjøre neste gang.
Jo mørkere det ble, jo mer koselig ble det inne i paviljongen (eller hva sånne hagetelt kalles):
Og det ble også dessert til slutt, Tilslørte nordlandspiker:
Nam-nam-nam det også!
Veggene på hageteltet/paviljongen ble lukket, varmelampa ble skrudd på, og kvelden fortsatte med skravling og latter fra ende til annen. Litt godis fant vi også plass til, og jeg satt vel nesten ny rekord i å ikke dra hjem tidlig, var i seng først klokka 2 i natt. Helt sikkert første og eneste gangen i år at jeg er oppe så lenge!
Tusen takk for i går kveld, jenter! Er så glad i denne tradisjonen, og vil gjerne utøke den til å gjelde flere lørdager i året <3
Del dette på:
-
En lørdag i hagen
Hverken Eileif eller jeg er noe glad i hagearbeid, men av og til er det ting man bare må gjøre. Derfor tok vi oss selv i nakken i går (egentlig var det vel jeg som billedlig talt tok Eileif i nakken, men han var heldigvis samarbeidsvillig 😉 ) og fikk gjort noen høyst nødvendige ting og bittelitt av ting jeg ville ha gjort.
Jeg tok en hel haug med før- og etter-bilder, men det ble veldig vanskelig å se hva som var blitt gjort, så jeg tar bare med fra to steder.
Det første vi gjorde, var å kappe ned en haug med greiner som hang ned i innkjørselen og noen som hindret sikt ut på veien. Her et før-bilde fra helt oppe ved veien:
Jeg tok en runde med saga her i fjor også, men greiner vokser, så det måtte gjøres mer.
Sånn så det ut etterpå:
Kanskje ikke så lett å se hva som har blitt gjort, men greinene som hang ned på søppelbøttene er borte, greina som hang ned til venstre for garasjetaket er borte (på det første bildet dekket den for deler av bjørkestammen helt inntil garasjen), pluss en haug med flere døde og små greiner.
Jeg oppdaget at vi har et “pinnsvin” i hagen:
Skulle så ønske det var ekte! <3
Etter å ha sagt ned flere greiner nedover innkjørselen, var det å sette igang med hagens fiende nummer 1: lupinene. Jeg hater altså det ugresset så intenst, og jeg vet det er sabla vanskelig å bli kvitt de. Og siden vi ikke har mulighet til å grave opp hele hagen og fjerne alt av røtter, er det nest beste å rykke opp så mye som mulig før de rekker å frø seg. I tillegg var det noen kommende trær vi ville bli kvitt. Sånn så det ut mot inngangsdøra før vi satt igang:
Og sånn så det ut etterpå:
Jada, vi må røske lupiner gjennom hele sommeren, og vi tok en god del mer enn hva som synes på bildet Men som dere kanskje ser, så tok vi noen blivende trær sånn ca midt i bildet, og helt til høyre, bak hundekjeksen omtrent, fjernet vi en busk som var mer død enn levende.
Det var ikke mange timene vi holdt på, vi har noen kropper vi må ta hensyn til også, men jeg er fornøyd med det vi fikk gjort.
Eileif disket opp med grillings til middag:
Og Nairo lurer veldig på om ikke han kan få noe grillmat også:
(nei, han fikk ikke noen ting)
I mange år har Nairo prøvd å få oppmerksomhet fra oss ved å løpe etter oss imens vi går gjennom et rom, for så å stikke hodet mellom beina våre. Treffer han skikkelig “galt”, gjør det at knærne våre “knekker” og vi holder på å ramle. Fortsetter vi å gå fremover, går han fremover sammen med oss, og jeg synes dette er så søtt, så han får jo oppmerksomhet hver eneste gang. Jeg tror faktisk det er lettere for dyra å trene oss enn vi synes det er å trene de enkelte ganger 😉
Sånn ser det ut når jeg stopper opp for å gi han den oppmerksomheten han vil ha <3
Det har vært ille varmt her i det siste, og Nairo er ikke det minste glad i den varmen (ikke jeg heller, for den saks skyld). Vi har verandadøra åpen omtrent hele dagen og takvifta i stua går fra vi står opp til vi legger oss. Men Nairo er ikke noe glad i å være på verandaen alene, så tidlig i formiddag, etter å ha gått en tur med han i morges, ble jeg med han ut på verandaen. Vi synes begge det var deilig med litt luft i pelsen/håret, og han la seg til og med ned for å kose litt:
Okay, han ser gigantisk ut på dette bildet. Det er vinkelen sin skyld, og at han burde gå ned et par kilo.
Og okay, han har ennå ikke fått sitt årlige bad i badekaret. Jeg kvier meg for å gjøre det siden han hater det, men det er lett å se på bildet at det trengs.
Men poenget med bildet var å vise at han faktisk kan ligge inntil og ta livet med ro innimellom, men tennisballen må med 😉Del dette på:
-
Greåker i går, grillings i dag
Jeg ville ut og cache i går, og hadde planer om å dra til Mossetraktene. Men selv om Eileif skal snu døgnet denne helgen, så ville han være med allikevel, så jeg lastet ned noen cacher i Greåkertraktene. Siden Eileif er glad i fort og andre steder fra krigenes dager, så prøver jeg å spare noen sånne områder til vi skal på tur sammen, og Greåker har et fort. Der har vi vært tidligere, men cachen som var der da har blitt arkivert og det har i etterkant kommet en ny cache pluss en labrunde.
Utsikten er det ikke noe å si på der, her i retning Sarpsborg sånn cirka:
Og her i retning Fredrikstad sånn cirka:
Nairo var med, men han var ikke det minste interessert i å være med på bilde, så da ble det en selfie av oss på to bein:
Hvis dere lurer på hvorfor Eileif ikke smiler på bildet, så er det fordi han sa ordet “trist” akkurat idet jeg knipset, fordi han synes det var så trist at folk ikke klarer å la være å legge igjen søppel og drive hærverk på slike steder, noe jeg er helt enig med han i.
Det er ikke så mye jeg husker fra første gang vi var på Greåker fort, men jeg husker en lang gang med mange åpninger, og den fant jeg igjen. Og det er vel ikke noe som er mer moro enn å ta et slikt bilde i en sånn gang:
Planen videre var noen kjappe stopp og så en liten gåtur i skogen ved Rolvsøyhallen, men der var det så mye folk og hunder at det ikke engang var vits i å prøve. Så det endte med noen flere (stort sett) kjappe stopp, og fasit ble 13 funn og 1 DNF. Jeg kunne godt tatt flere, men Eileif synes det ble dønn kjedelig, så da kjøpte vi oss hver vår milkshake på BurgerKing på Solli, og så dro vi hjem.
I dag bestemte Eileif at vi skulle starte grillsesongen for året, og i sol og en litt kald vind sto min kjære på verandaen og kokkelerte:
Nairo er aldri langt unna når det er snakk om mat, og han gjør alt han kan for å bokstavelig talt be om å få smake:
(det ble en godbit 😉 )
Ingen klage på den første grillmaten i år:
La det være sagt at dette var første porsjon 😉
Del dette på:
-
Årets første grillings
Jupp, du leste riktig. Vi har ikke grillet tidligere i år, så i dag fikk vi ikke bare startet grillsesongen, men også innviet den nye grillen:
Nairo tok livet med knusende ro, og koste seg med tannpirkere:
Hans tannpirkere er smågreiner fra treet ved verandaen, og som dere ser i forgrunnen på bildet, biter han de bare i småbiter.
Værmessig var det ingenting som tilsa at i dag skulle være en typisk god grilldag, det har regnet mer eller mindre hele dagen:
Så det var litt kjølig å sitte på verandaen, men det var kun imens Eileif grillet. Vi spiste inne, som vanlig.
Jeg glemte å ta bilde av maten både underveis i grillinga og før vi spiste, men det ble veldig bra, og grillmesteren synes den nye grillen funker som ei kule. Så da blir det kanskje mer grilling før vinteren kommer?
Del dette på:
-
Grillkløverkvelden 2018
En av årets store happenings er selvsagt kvelden med Grillkløveret, og i går var den store dagen. Både været og stemningen var upåklagelig, og som vanlig fristet alt som ble lagt på grillen og satt på bordet. To forretter i år igjen, scampi og mozarella med skinke:
I tillegg hadde vi foccacia med kryddersmør på bordet gjennom hele kvelden.
Egentlig var vi mette etter forrettene og brødet, men å stoppe da er jo ikke aktuelt, så da ble det grillspyd:
To forskjellige typer pølser, og så var det spyd med henholdsvis storfe og kylling. Åh, så godt!!!
Vi begynner å få ganske mye som har med navnet vårt å gjøre, enten det er firkløvere eller ting i fargen grønt. Denne er jo bare supersøt:
Veldig ofte når vi er hos S, får vi noen skikkelig fine solnedganger. Nå var egentlig ikke gårsdagens solnedgang sånn kjempefin, men da jeg endret kamerainnstillingen til den forhåndsinnstilte solnedgang-funksjonen, fikk jeg et av de stiligste bildene jeg noen sinne har tatt av en solnedgang:
Det ser jo ut som et maleri!
Til dessert var det karamellpudding med krem og glace/sirup, og litt bobler i glasset for de som ønsket det:
Jeg kjører jo alltid på disse kveldene, men smakte en ørliten munnfull, og dette var (som vanlig) ikke noe for meg.
Og så var det jaggu fyrverkeri til vår ære i går ved midnatt!
Et storslagent og veldig fint show! Neida, det var ikke for oss, men det har vært Mat- og havnefestival denne helgen 😉 Kjenner at jeg ikke er det minste lei meg for at jeg ikke fikk vært der i år, det har jo ikke vært noe å skryte av de siste årene.
Nå skal det jo være et år til neste Grillkløverkveld, men kanskje vi gjør en vri når vi nærmer oss jul? 😉
Del dette på:
-
Kvelden med Grillkløveret 2017 er over
Jeg håper at tradisjonen med Grillkløverkveldene aldri forsvinner. Om det er mulig, så er den ene kvelden koseligere enn den forrige, og i går var intet unntak. Himmel og hav, som jeg koste meg!
C og jeg kjørte sammen til by’n, og etter et par ærender (hvorav ett var for meg å finne en cache), så var vi på plass hos S hvor A allerede hadde kommet. Værmeldinga var ikke av de beste, men vi installerte oss under partyteltet på verandaen, og kom heller til å flytte oss inn hvis det ble for ille.
En overraskelse fra C i år var en apetittvekker før forretten, nemlig sashimi:
Veldig godt!
Så kom A og S med årets nyheter, ja faktisk nyheter i flertall. Første nyhet var stettglass med grønn kant:
Og andre nyhet var bestikk med grønt skaft:
Jupp, siden vi kaller oss Grillkløveret (som henspeiler til firkløver, som jo er grønn), så har vi med tiden fått oss flere og flere grønne ting. Moro!
Så kom forretten på bordet, den deilige scampien som jeg nekter å bytte ut med noe annet!
Vi har vært flinke og begrenset mengden mat de senere årene, men jaggu ble vi mette allikevel. Svin, kylling, pølser, poteter, sopp, brokkoli, blomkål og hvitløkssmør. NAM!
Det været vi var så bekymret for dukket faktisk aldri opp. Det var vel ikke tidenes varmeste Grillkløverkveld, men det ble sol istedenfor regn, og det var vi veldig glade for.
For første gang påtok jeg meg ansvaret for desserten. På flere sosiale medier følger jeg en mann som kaller seg MyVirginKitchen (<- link til youtube-kanalen hans). Han har mange enkle oppskrifter på både snacks, middager og desserter, og jeg fant en som så enkel ut. Allikevel klarte jeg å gjøre det vanskelig for meg selv på flere måter, men selv om sluttresultatet ikke ser pent ut, så smakte det godt:
Dette er altså Saltet Caramel Oreo Tarts, og du kan klikke her for å komme til oppskriften. Da er du inne på nettsiden hans, hvor du også finner alle andre oppskrifter til det han filmer og legger ut på youtube. Det beste tipset jeg har hvis du skal lage disse, det er å bruke former med løs bunn, så det blir enklere å ta de ut av formen, og å lage de samme dag som de skal spises. Det går fint å lage de ihvertfall 2 dager før, som jeg gjorde, men en god del av saltsmaken forsvinner i løpet av de to dagene.
Resten av kvelden satt vi ute og skravlet om alt fra seriøse ting til totalt useriøse ting. Akkurat sånn det skal være. Etterhvert som det ble kjøligere, så fikk vi på oss mer klær og tullet oss inn i pledd, også akkurat sånn det skal være. Sola holdt oss med selskap en god stund:
Og C og jeg kom oss ikke avgårde før klokka var godt over ett i natt. Jeg fikk slukket lyset på soverommet rundt 0215, og ble overrasket da jeg våknet klokka 0715. Altfor få timers søvn, men jeg hadde forventet å våkne rundt klokka 6, som jeg pleier, så jeg er strålende fornøyd!
Tusen takk for nok en suveren kveld, jenter, jeg er ordentlig glad i dere alle tre! <3
Del dette på:
-
Grillkløverkvelden 2016
I går var det igjen tid for den store årlige happeningen til Grillkløveret, nemlig årets grillkveld. I år som i fjor la vi dagen til verandaen til den av oss som bor i by’n, og den fabelaktige utsikten trollbinder meg hver gang jeg er der:
Til forrett i går var det først marinert scampi:
Og så gikk vi videre til en kombinasjon av to forretter vi har hatt tidligere, som i går ble asparges og mozarella i skinke:
Fantastisk godt, begge deler!I pausen mellom forrett og hovedrett var det tid for årets gave. I år var det C som sto for den, og det var nydelige glass med lokk og sugerør:
De skal få stå innpakket frem til neste år.Husets pus beæret oss med sitt nærvær, og det var mjauing på høyt nivå imens jeg tok bilder. Her skulle det ikke fotograferes, det skulle koses!
Innen hovedrettene var ferdige, fikk vi jaggu regn. Vi snakket om det, det er ikke mange gangene vi har fått regn på disse kveldene våre. Men, C og A utøvde litt magi og fikk beskyttet både grill og mat fra regnet:
Som vanlig hadde vi altfor mye mat. Men det eneste som mangler her på tallerken min, er den andre varianten av marinert kylling, pluss maiskolber:
Kryddersmør, blomkål, brokkoli, poteter, sjampinjong med camenbert, svinefilet, kylling, laks, og tomat- og rødløksalat. Jeg klarte ikke holde meg til bare denne porsjonen, og jeg skal love dere at jeg var mett etterpå! Ingen av oss hadde smakt denne sjampinjong-varianten før, jeg ble litt skuffa. Ikke misforstå, det smakte godt, men jeg hadde håpet på litt mer smak av osten.Ny dessert var det også, rabarbragrøt med vaniljesaus. O.M.G så godt!!!
Skravla gikk i ett, latteren satt løst, og kosefaktoren steg i (telt)taket etterhvert som regnskuren ga seg og sola gikk ned:
Lys ble tent, godis ble spist (for godis har man alltid plass til, uansett hvor mett man er), og vi pakket oss inn i ull, fleece, pledd og jakker.
Etter sånne kvelder sitter jeg igjen med en todelt følelse. Først og fremst en takknemlig følelse fordi jeg har tre så herlige venninner som jeg synes det er utrolig koselig å tilbringe tid sammen med. Men også en litt trist og vemodig følelse over at årets happening er forbi, og det er et helt år til neste gang.
Del dette på:
