-
Planleggingshjelp til hundegård
Jeg har planer om å bygge hundegård til Nairo, og i den forbindelse trenger jeg litt hjelp av dere. Jeg har nemlig den siste tiden blitt veldig usikker på hvor jeg skal plassere hundegården, og begge de to stedene jeg vurderer har både fordeler og ulemper. Så jeg blir veldig takknemlig for all hjelp og alle tanker og ideer, uansett om dere har hundegård selv eller ikke.
Her ser dere et flyfoto av huset og tomta vår. Tegneegenskaper har jeg ikke, men de to røde firkantene er de to stedene (ca) jeg har tenkt på som potensielle steder for en hundegård:
Som en liten sidekommentar må jeg påpeke at bildet er gammelt, så alt av busker og trær er noe større nå. Bildet er i riktig himmelretning, dvs at nord er ca rett oppover.
Hundegården kommer til å være på ca 17 kvadratmeter, og det viktigste for meg er at Nairo har et sted å stå ute litt på vinterstid uten at jeg skal være redd for at han stikker av eller at dyr eller mennesker kan komme bort til han. Han kommer aldri til å stå ute hvis vi ikke er hjemme.
Hundegård til venstre i bildet.
Fordeler: langt fra hovedveien (til høyre for huset) så det blir mindre støy fra trafikken pluss mindre sjanse for at han stresser seg opp når noen går/sykler forbi. Tomta er flatere der, så det blir mindre jobb å planere ut ved bygging av hundegården. Vi har utsikt til hundegården både fra et vindu og fra verandaen.
Ulemper: det er lengre å gå fra huset og ned. Det er ikke noe som skygger for sola, så det bør bygges levegger både på sør- og vestsiden pluss et lite tak over deler av gården (nå kommer Nairo antagelig ikke til å stå mye i gården på sommerstid uansett).Hundegård til høyre i bildet.
Fordeler: nærmere huset. Kun sol på kvelden på sommerstid.
Ulemper: nærmere hovedveien, dvs mer støy og større sannsynlighet at han stresser når det går/sykler folk forbi, derfor må jeg i så fall bygge levegger på nord- og østsiden av gården. Tomta skråner litt, så vi må ha en minigraver for å planere ut. Kun utsikt til gården fra ett vindu.Hvilke tanker gjør dere rundt dette? Fler fordeler og/eller ulemper med disse to plasseringene? Har jeg sett meg blind på plasseringer av hundegården, finnes det et bedre sted å ha den?
-
Hagen overrasker
Med tanke på overskriften vil jeg først gå til det som ikke er en overraskelse, nemlig at klematisene mine står i full blomst:
Jeg har to like klematis, en på hver side av inngangsdøra. Bildet er av den som står mest i le men også dermed mest i skygge, og den er vesentlig større og kraftigere enn den til høyre. Men nå skal det også sies at jeg ikke dekket over noen av bedene i høst, så den som står mer utsatt til har nok generelt hatt det tøffere.
Over til overraskelsen! For noen år siden plantet jeg ut to potteroser. Mest bare for å prøve, jeg har ikke hatt noen forventning om at de skulle klare seg. Jeg dekket ikke over disse heller i høst, og har avskrevet de totalt, men når jeg var ute for litt siden ble jeg plutselig oppmerksom på en ferskenfarget knupp i det området rosene står, og jaggu har den ene rosen overlevd!
Veldig stas å se, og nå skal jeg snart ut og luke lupiner og bregner så ihvertfall noen av de fine plantene mine kommer mer til sin rett 🙂
-
En fargerik hage
Det blomstrer i hagen vår. Et utall av forskjellige farger, former, fasonger og størrelser, og det er ingen tvil om at man blir glad over å se disse fargene.
I våres hadde vi jo en hagedugnad med Grillkløveret. De to bedene jeg har ble skikkelig rensket opp, og en liten stund senere plantet jeg markdekkere jeg hadde fått av Katharina. Nå er det jo ikke til å unngå at det kommer ugress i bedene uansett hvor flinke vi var i våres, og luking er ikke helt min greie, men i dag har jeg fått unna en hel haug med bregner i og foran bedet ved innkjørselen. Og det ser riktig så fint ut:
Det kommer opp en haug med andre ting i dette bedet, og jeg klarer ikke helt røske opp ting som ser fint ut. Så jeg konsentrerer meg om å fjerne bregnene, lupinene og furu-/granspirene, og så får resten stå til jeg ser ordentlig hva det er. Men stormarikåpen jeg fikk av Katharina trives heldigvis også godt, og den blomstrer med ørsmå lysegrønne blomster:
Det finnes helt sikkert mange blåklokkevarianter, men om dette er en av de, nei det vet jeg ikke:
Men det ligner jo veldig på blåklokker da 🙂
På hver side av inngangsdøra er det to like og ganske små bed. Da jeg kjøpte huset var det en rosa klaserose og en lilla klematis i hvert av bedene. I ettertid har jeg plantet krokus der, pluss Campanula carpatica “Weisse Clips”. Sistnevnte trives ikke i det bedet med mest skygge, men i det andre bedet har den det veldig godt, og nå springer det ut mengder med blomster hver dag:
I tillegg er klaserosene også i ferd med å blomstre:
Det andre bedet vi gjorde istand i våres trenger en ekstrem opprenskning før jeg kan vise dere hvordan det ser ut der. Så hvis det er noen av dere som liker å luke, er dere hjertelig velkomne ut til det gule huset på landet 😉
-
Sibiriris og en liten gjest
Jeg har lovet dere bilder av sibiririsen (himmel, for et vanskelig navn å skrive!) min så fort den sto i blomst. Blomster er det så absolutt på den, men dessverre har de siste dagers regn gjort at hele planten er veldig trist og ligger paddeflat utover bakken:
Men et par blomster har klart å holde seg oppreist, og selv om de allerede er litt på hell, så er de absolutt vakre fremdeles:
Jeg tror vi har linerlerede i nærheten av garasjen i år, for vi har mange fler linerler her enn vi pleier. Når jeg hadde tatt bildene av sibiririsen ble jeg oppmerksom på en intens synging fra epletreet i motsatt ende av hagen, og der satt denne lille vakre og tittet på Nairo og meg:
Jeg sto på bare ca 3 meters avstand og knipset mange bilder av den, og den bare fulgte med på oss. Linerla har alltid vært min favorittfugl, og det er en sann fornøyelse å få være så nær 🙂
-
Et hav av rosa
Nesten rett nedenfor verandaen står det en stor nyperosebusk. Den har vært gjennom tøffe tak fler vintre, men klarer seg alltid, selv med lite stell. Det eneste jeg egentlig gjør med denne er å fjerne døde greiner. Nå står den i full blomst og er et vakkert syn:
Den ser jo ikke så stor ut på dette bildet, men husk at bildet er tatt ovenfra.
Bildene ble tatt i går kveld, i øs pøs regnvær. Og selv om mange kronblader ble slått av, holder de fleste stand og gleder oss med sine nydelige rosa blomster:
Jeg synes det er veldig godt når noe trives i hagen uten at jeg trenger å gjøre noe særlig for det 😉
-
Hagevandring
Dere kjenner meg nå. Jeg er den som gjerne vil ha en fin hage, men som h-a-t-e-r hagearbeid. Jeg trenger ikke en haug med bed med mengder av blomster, men jeg har lyst på noe fint å se på. Noen fine blomster på våren, noen på sommeren og noen på sensommeren. Bed som ikke trenger å lukes flere ganger i uka. Helst ikke flere ganger i måneden heller. Jeg kan ikke stort om blomster, men jeg vet at svaret på alle mine problemer er å anlegge en lupinhage. Lupiner blomstrer hele sommeren, sprer seg som hakka møkk og krever ikke noe stell i det hele tatt. Allikevel er lupinen den planten jeg hater mest, like mye som brennesle. Lupinene er over alt, og de skygger for det meste av andre planter jeg har.
MEN! Jeg har bestemt meg for at de to bedene vi har jobbet med i vår skal vedlikeholdes. Og det er noen lyspunkter rundt i hagen min allikevel, se bare her:
Denne rosa stauden dukker opp litt her og der. Jeg har ingen peiling på hva den heter, men vakker er den:
Forglemmegei er min absolutte favoritt (i tillegg til roser). Normalt har jeg mengder med forglemmegei på siden av inngangspartiet, men i år er det veldig få av de. Jeg får nyte de jeg har:
Jeg har to store syrinbusker og en liten. Den lille sliter med å komme med blomster (den ble flyttet dit den står nå for 7 år siden), men de to store buskene har nydelige lilla blomster som dufter herlig:
Under den ene syrinbusken vokser det liljekonvall. Man må vite at de er der for i det hele tatt å se de:
Selv bjørka blir vakker i solnedgang:
Brudespireahekken er allerede i ferd med å avblomstre. Den har ikke blomstret mye i år, og den trenger en kraftig beskjæring:
Og så har jeg noen enslige valmuer som titter opp her og der. Bitte små, blomstene er sikkert ikke mer enn en centimeter eller to:
Men de orange små solene lyser så absolutt opp! Og hva ser dere bak valmuen? Jo, lupiner…
God helg! Jeg skal overvære prinsessebryllup i morgen 😀
-
Bedene er ferdige
Søndag for litt over en uke siden var Grillkløveret her og hjalp meg med to totalt gjengrodde blomsterbed. Når vi fikk rensket skikkelig opp, endte vi opp med to bed som så ganske så tomme ut, og det er jo ikke noe pent. Men siden jeg ikke er så veldig glad i hagearbeid ville jeg ha markdekkere i begge bedene, og da jeg var hos K om lørdag fikk jeg med meg massevis av to forskjellige markdekkere.
I går formiddag startet jeg jobben med å grave ned mursteinen rundt bedet langs veien. Ryggen og beina mine er ikke så glad i sånn type jobb, så jeg kom ikke halvveis engang før jeg måtte gi meg. Men siden disse planene må komme seg i jord, satt jeg i gang med bedet øverst i innkjørselen i går kveld. Her var det jo bare ny jord som skulle utover, og plantene skulle plantes. Og det ble riktig så fint:
Markdekkerne som har fått plass her er stormarikåpe:
Tidlig i kveld ble Eileif med meg ut for å ta bedet langs veien. Han gravde ned de mursteinene jeg ikke tok i går, og jeg fylte på med jord og begynte å få planter i jord. Ble ikke så verst her heller:
Her er det markdekkeren rosestorkenebb som skal få boltre seg:
En snodig plante dette, jeg måtte fler ganger sjekke om jeg satt riktig ende av stenglene ned i bakken 😉 Men jeg håper de vokser seg store og dekker fint, slik at det ikke blir så mye luking på meg. Da blir jeg glad 😀
-
Ikke alt er dødt
Heldigvis er det fremdeles liv i ganske mye i hagen min. Begge klaserosene og ihvertfall den ene klematisen ved inngangsdøra kommer med skudd, og nå har også noen påskeliljer kommet med blomster:
Min vakre marianøkleblom har kommet med blomster:
Er vel ikke mer enn et år eller to siden jeg flyttet denne til der den står nå, så jeg håper den fortsetter å kose seg der og vokse seg s-t-o-r! 🙂
Markdekkeren i overgangen mellom bedet og gårdsplassen har også begynt å komme med blomster:
Selvsagt fjernet jeg lupinene like etter at jeg tok bildet 😉
Og hvitveisen er endelig på plass:
Det er også skudd på heggen, alle bærbuskene er godt i gang, gullbusken har utrolig nok skudd i år også(!) og deler av brudespireahekken har såvidt kommet med noen grønne blader. Men det ser ut som om ingen av rosene nede i hagen lever, tror vi valgte et dårlig voksested for de da det er bløtt der, pluss at ugresset fra skråningen tar over plassen for rosene. Jordbærene ser heller ikke ut til å være i live lenger, det samme gjelder gressløken (henter bare ny på hytta) og rabarbraen.
Nairo koser seg i løpestrengen mens jeg utforsker hagen:
Siden Nairo er så glad i å grave, blir løpestrengen lite brukt når det ikke er snø. Har ikke lyst til at hele gårdsplassen skal bli full i hull. Men så lenge en av oss er i nærheten, er det helt greit at han står der og koser seg 🙂
-
Hagedugnad med Grillkløveret
Til bursdagen min i fjor fikk jeg av jentene i Grillkløveret et dokument som bekreftet at jeg skulle få dugnadshjelp i hagen. Tidlig i våres fikk vi avtalt datoen til i dag, og kl. 11 i formiddag troppet jentene opp med arbeidsklær, arbeidslyst og hageredskaper. Jeg hadde, som nevnt tidligere, sett ut hvilke problemområder vi skulle jobbe med, og etter å ha forklart jentene hva som skulle gjøres, fordelte vi oss og satt i gang.
A og jeg tok for oss bedet langs veien:
C og S startet med bedet øverst i innkjørselen:
Etter et par timers jobbing tok vi en velfortjent lunsjpause, Eileif var snill og varmet rundstykker til oss og dekket på bordet. Han laget eggesalat i går, og så god som den er, er det ikke noe rart at det nesten ikke er noe igjen nå 🙂
Vi fortsatte med jobbingen et par timer til, og mot slutten klarte vi fire jentene å møtes ved å jobbe oss henholdsvis oppover og nedover innkjørselen.
Her er innkjørselen før:
Og her er den etter vår jobb:
Jeg er klar over at det er vanskelig å se noen særlig stor forskjell på disse to bildene, men vi fikk raket en del løv og tørt gress, og også klippet bort en del småtrær.
Så har vi før-bildet av bedet langs veien, det A og jeg jobbet med:
Og her er etter-bildet:
Er ikke dette forskjell, så vet ikke jeg! Steinene skal graves litt ned i bakken, det tar Eileif og jeg oss av. Og så tror jeg dette bedet trenger noen planter, så jeg lurer på noen markdekkere her også. Jeg synes det er lettere å holde bedet ved like da, og løkblomstene kommer jo opp uansett.
Og til sist har vi bedet øverst i innkjørselen, her er bilde fra før C og S satt igang:
En superjobb ble gjort her også, bare se her:
Så og si alt av bregner er borte, og den fine steinkanten har kommet til syne igjen! Steinkanten gikk egentlig nesten helt ut til riksveien, men S og C gravde opp de øverste og flyttet de slik at bedet nå avsluttes ved bjørka til venstre i bildet. Nå skal jeg bare få tatt livet av det som vokser på utsiden av bedet, og så skal jeg plante markdekkere i bedet, så får vi en fin innkjørsel.
Nå er jeg skikkelig gåen i ryggen og i beina, men jeg er så utrolig fornøyd med arbeidet vi har gjort i dag, og jeg er ekstremt takknemlig for all hjelpen jeg har fått i dag! Tusen takk, snille jenter!
-
Kort referat fra MH
Klokka ringte kl. 0500 i dag tidlig, og kl. 0525 satt jeg i bilen med kurs for en rasteplass mellom Munkedal og Uddevalla. Som normalt var jeg tidlig ute, så jeg benyttet ventetiden på å finne og logge en cache (parkerte 4 meter fra den 😉 ).
K og Muffy kom, og vi satt kursen videre mot Uddevalla. Ingen av GPS’ene klarte å på en grei måte forklare oss riktig vei, men etter å ha kjørt feil et par ganger skjønte vi hvor vi skulle, og var bare 5 minutter for sent til oppmøtetiden. Ikke at det gjorde noe, det begynte ikke å skje noe før nærmere kl. 0830.
Ingen av oss har vært publikum under en MH før, så vi ble med for å se på en ekvipasje. En ordentlig interessant opplevelse, og spesielt moro så lenge man vet hva som skal skje, og derfor kan rette all fokus mot hunden og dens reaksjoner. Jeg kan ikke nok om hunders mentale verden til å dra noen konklusjon utifra det jeg så, og vil derfor ikke skrive noe om hverken rase, typisk oppførsel eller det jeg anså som utypisk oppførsel for rasen, for det kan jo være at hunden hadde små endringer i kroppsspråket som jeg ikke klarte å få med meg.
Planen var så å få i oss litt mat og lufte Muffy skikkelig, for så å se på en ekvipasje til, før det var K og Muffys tur. Men plutselig var det to hunder som ikke dukket opp til sin beskrivelse, og da måtte vi prioritere lufting av Muffy før det ble hennes tur.
Jeg gjorde meg klar med videokameraet til K, og startet filmingen med en gang de satt igang. Muffy fungerte akkurat som forventet i momentet Kontakt, og såvidt jeg forsto på K, fungerte Muffy også akkurat som forventet i momentet Lek. Men det var her problemene startet, for når Muffy først skjønner at hun er løs, er det stort sett ingenting som er mer interessant for henne enn å ta seg en tur på egen hånd. K fikk tak i henne en eller to ganger (litt usikker), og de fikk satt igang momentet Jakt, men så stakk Muffy igjen. Man har 2 minutter på seg på å få kontroll på hunden. Går det over denne tiden bryter testleder, og da får man aldri starte en MH igjen. Når 2 minuttersgrensa nærmet seg valgte derfor K å bryte, og hun kan på den måten gå MH igjen på et senere tidspunkt.
Det var akkurat dette med innkalling og løs Muffy som K var nervøs for i forkant, og jeg synes det var utrolig trist at hun ikke fikk gjennomført MH’en. K skal prøve å få lagt ut det lille jeg fikk filmet, hun bare mangler en ledning for å få overført videoen. Men jeg lover å linke til videoen så snart den er tilgjengelig.
Vi avsluttet dagen med en tur på et lite plantemarked, K er jo trädgårdsmästare, og hun fikk kjøpt meg seg noen nye planter til sin egen hage. Som vanlig synes også jeg at det er kjempespennende med hageplanter, men jeg har innsett at jeg ikke har grønne fingre og lot derfor være å shoppe.
Jeg er kjempetakknemlig for at jeg fikk være med på MH, det var superinteressant! Og jeg blir gjerne med fler ganger, hvis det er noen som trenger hjelp til filming eller bare selskap på turen.