-
Gammelt, midlertidig og nytt
Vi har to trapper opp til verandaen, en fra gårdsplassen og en fra kjellernivå. Den fra kjellernivået blir så og si aldri brukt, mens den fra gårdsplassen blir brukt mye. Dessverre har den blitt farlig å gå på pga råte, noe som ikke er så vanskelig å se her:
Dere ser der at det nederste trinnet er fjernet, og dere kan også se på høyre side at et trinn har gitt etter. Ikke bra i det hele tatt! Så i dag satt Eileif altså igang med riving av trappa, og mens han gjorde det, kvalitetssikret Nairo pallene vi har fått, som midlertidig skal fungere som trapp:
Og her er det ferdige resultatet:
Ikke akkurat supervakkert, men den er trygg og stødig og derfor mye tryggere enn den som var der.
Av nye ting i hagen må jeg jo bare holde dere oppdatert på georginene mine, og de blomstrer! Her er en vakker hvit:
Og her er en vakker rosa:
Det er mye maur på de, vet ikke helt hvordan jeg skal få bort de krypene.Den nye klaserosen min er også i full blomst nå:
Faktisk tror jeg den er ganske lik rosen som står i bedet på andre siden av inngangsdøra, så da blir ikke symmetrien så gal allikevel 🙂Klematisen er også i blomst nå, så selv om den ikke er ny, slik som georginene og rosen, så hører den jo med siden jeg har med gamle ting i dette innlegget også 🙂
Fargen på bildet her lyver, for den er enda litt mer burgunder enn blålilla, men det var veldig vanskelig å få frem. Med blitz ble fargen altfor blå. Jeg synes også blomstringen er veldig tidlig på klematisen i år, men det har vel sikkert med den varme sommeren å gjøre.God lørdag!
Del dette på:
-
Hageglede
Jeg vet jeg sutrer en del når det gjelder hagen min. At jeg må luke, at jeg har en overflod av lupiner, at ingenting blir som jeg hadde sett for meg. Men, tro det eller ei, det er en del glede i den hagen også!
Som nevnt før, har jeg jo et bed på hver side av inngangsdøra. Når jeg kjøpte huset var det en rosa klaserose og en lilla klematis i hvert bed, og jeg plantet selv en hvit campanula i hvert bed også. I bedet med minst sol stortrives klematisen og klaserosen har det nogenlunde greit, mens campanulaen ikke ville i det hele tatt. I bedet med mest sol stråler campanulaen, klematisen har blitt litt pinglete og klaserosen sa i vinter totalt takk for seg. Jeg har ventet for å se om det kanskje ville komme rotskudd fra den, men nei, ingenting. Så i dag kostet jeg på meg en bonica rosa klaserose for å erstatte den som er død. Nesten umulig å få et bilde i fokus av den, men her er den ihvertfall:
Jeg holdt forresten på å kjøpe en lilla klaserose istedenfor denne, den lilla var altså så utrolig lekker! Men det får bli en annen gang.Rett foran den nye rosen vokser altså campanulaen. Legg merke til Nairos konglelager i bakgrunnen 😉
Her er rosen i bedet på andre siden av døra. Aner ikke hva slags rose det er, men vakker er den!
Jeg har en gigantisk rosebusk nede i hagen som jeg tror er en Hurdalsrose. Den har stort sett avblomstret, men en og annen blomst er igjen. Om denne tilhører Hurldalsrosen eller om det er en helt annen rose har jeg ikke peiling på, men den er vakker, den også:
I tillegg til to epletrær, så har vi også noen bærbusker: en med stikkelsbær, to med røde rips, en med hvite rips, en med bjørnebær som fremdeles er under etablering, men det ser ut som om vi kan få noen bær i år, og to med solbær. Og solbærene er allerede i ferd med å modnes:
Det er forresten bare å si ifra hvis det er noen som har lyst til å komme og plukke etterhvert som de forskjellige bærene og eplene blir modne. Vi bruker det ikke selv, og det er nesten litt trist å bare la alt henge til det råtner. Men bjørnebærene får dere ikke altså! 🙂Og så er det jo georginene mine da, som jeg er så spent på! De har virkelig grodd seg til og det har kommet noen knupper:
Gleder meg til de første blomstene kommer!Del dette på:
-
Jeg har fått georginer!
Det er sikkert mange i nabolaget her som er flinke i hagene sine og som synes hagearbeid er det beste man kan gjøre om sommeren. Jeg tilhører ikke den kategorien, men som dere vet vil jeg gjerne ha en fin hage. Så hver gang jeg går forbi ihvertfall to av naboene, titter jeg lengselsfullt i deres hager og skulle ønske jeg hadde gidd og ork nok til å ha det sånn selv. Jeg tror noe av hemmeligheten ligger i å gjøre et godt grunnarbeid når man anlegger et bed, antagelig er det da ikke like mye jobb å vedlikeholde det etterpå.
Mine to bed er vidt forskjellige når det gjelder vedlikehold. Bedet øverst i innkjørselen er lettstelt, selv om det ser ganske så kaotisk ut på dette bildet:
Gresset til høyre skal selvsagt klippes. I bakkant av bedet vokser en eller annen busk som hekk, den må jeg klippe ganske så drastisk. Og i selve bedet vokser og trives stormarikåpa jeg plantet ifjor. I skråningen bak bedet vokser bregner vilt, og de sprer seg inn i bedet og over i innkjørselen. Disse er enkle å røske opp, og jeg drar også kjapt opp de andre tingene jeg vet jeg ikke vil ha i bedet, men søte små blomster får stå.I bedet langs veien er det verre å holde orden, og når jeg titter på det er jeg flau over hvor ille det ser ut med tanke på hvor fint det var når jeg plantet rosestorkenebben der i fjor:
Gresset til høyre for mursteinene (som dere såvidt kan skimte midt i bildet) skal selvsagt klippes, men i selve bedet er det så mange søte blomster av ymse slag sammen med de plantene som faktisk skal være der at jeg kvier meg for å gå løs på det som faktisk er ugress. I tillegg har min høyt skattede forglemmegei spredt seg til dette bedet, og det er omtrent en dødssynd her i huset å luke bort forglemmegei!Den ene naboen her har en fin samling georginer, og i fjor spurte han om jeg ville ha noen etter at jeg ga uttrykk for min begeistring for akkurat disse blomstene. Selvsagt sa jeg ja, og i dag hentet jeg denne kassen:
Jeg har grublet en stund på hvor jeg skal plassere de, og var inne på tanken om å sette de i store potter, men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at det ville skortet på vanning, så det er bedre å ha de i bed. Tidligere i dag vurderte jeg å grave opp påskeliljeløkene og sette georginene der, men rundt påskeliljene står det så mye annet fint som er i blomst nå at jeg ikke vil fjerne det heller. Så da kommer georginene til å få plass i bortre ende av bedet på bildet over her, omtrent der dere kan se en brun flekk. Må bare stoppe innom og kjøpe litt jord i morgen, og så skal jeg få plantet disse vakre skapningene. De kommer til å lyse fint opp i hvitt, rosa og lilla!Akeleiene vokser vilt like i nærheten av inngangsdøra her. Hvert år tenker jeg at jeg må få flyttet de til et mer egnet sted når de er avblomstret, men det går i glemmeboken like fort som jeg har tenkt tanken. Så da får de stå og kose seg sammen med forglemmegei’en min:
Inngangspartiet er noe av det jeg har vært mest stolt av her. Dette bildet ble tatt for nesten 5 år siden:
Bedet til venstre ligger mest i le og mest i skygge. Den lille hvite klokkeblomsten trives ikke der og forsvant etter en sesong, men klaserosen og klematisen har det veldig fint der. Bedet til høyre har litt mer sol. Men i år er det nesten bare den hvite klokkeblomsten pluss et par stengler av klematisen som kommer opp. Klaserosen ser ut til å være helt død, jeg skimter ikke så mye som et rotskudd fra den dessverre. Så her må jeg se om jeg kan finne en tilsvarende rose av noe slag som forhåpentligvis vil trives bedre der.Håper dere alle har hatt en fin pinse!
Del dette på:
-
Hage og vei
Jeg har tidligere skrevet om en av mine favoritter i hagen, Marianøkleblom. Den er nå straks avblomstret og er ikke lenger noe pent syn. Men en av mine andre favoritter står nå i full blomst, nemlig Forglemmegei:
En vakrere liten skapning skal man lete lenge etter, jeg er totalt forelsket i denne lille blomsten! Og selv om jeg liker den absolutt best i blått, så er den fin i rosa også:
Nok en favoritt står nede i hagen, og er betraktelig større enn Forglemmegei’en. Treet jeg sikter til er hegg’en, og den er staselig og stor der den strekker seg 10-15 meter opp mot himmelen:
Har du en hegg i nærheten, så gå bort og lukt på blomstene. De lukter himmelsk! Det eneste negative jeg kan finne med dette treet er at blomstringen er over så utrolig fort, så man må nyte den de få dagene de er her:
Veien begynner å bli ferdig like bortenfor huset. Til min store sorg fikk vi ikke kantsteinene av betong tilbake, vi har fått autovern. Og til enda større sorg hos meg har de satt opp autovernet helt forbi huset vårt:
Siden huset ligger nedenfor veien, skjønner jeg jo hvorfor de har satt det opp. Jeg setter jo pris på å slippe å få en bil eller trailer i husveggen hvis de skulle kjøre av veien, og autovernet hjelper jo til på å forhindre det. Men det er så ekstremt lite pent. Og i tillegg er nå den lille steintrappa fra inngangsdøra og opp på veien så og si ubrukelig:
Okay, selv om jeg er kort i beina, så er jeg lang nok til å komme meg over autovernet. Men personlig synes jeg at sjarmen med trappa nå er borte 🙁Jeg vet det er stille fra meg for tiden, og det er ikke det at jeg er lei av å blogge, men jeg er lei av å prøve å finne noe å blogge om. Som vanlig går dagene med til jobb, hjemmesysler og andre MÅ-sysler, og tiden som går med til avslapping er liksom ikke blogg-verdig. I tillegg er jeg fremdeles ikke helt frisk, så turene med Nairo går på de vanlige stiene, de stiene som ikke har så mange fler historier å fortelle. Jeg lengter meg syk etter en hel dag i skogen, på tur til et nytt sted og ikke minst med litt caching underveis, men hostekulene setter en effektiv stopper for slikt. Jeg liker ikke å love så mye i redsel for å ikke kunne holde det, men jeg lover dere at jeg blogger igjen så snart jeg har noe blogg-verdig! Og hvis det er noe dere har lyst til å lese om, så må dere så absolutt si ifra 🙂
Del dette på:
-
I rett tid, for en gangs skyld
Nei, overskriften gjelder ikke meg. Eller jo, den kunne kanskje passet på meg, siden jeg alltid er på plass for tidlig, som regel altfor tidlig. Jeg har ei venninne som en gang sa at hvis hun og jeg hadde avtalt noe til et bestemt klokkeslett, så sørget hun alltid å være klar en halvtime tidligere, da hun visste at jeg kom til å være på plass 15-20 minutter før avtalt tid. Og sånn er jeg bare. Men nei, denne gangen handler ikke overskriften om meg.
Så lenge jeg kan huske, har jeg “klaget” på at påskeliljene ikke springer ut i blomst før påskeuken har blitt pinsehelg og vel så det. Men med den våren vi har hatt så langt pluss at påsken er såpass sen i år, så har påskeliljene faktisk klart å legge blomstringen sin til nøyaktig riktig tidspunkt, nemlig nå!
Om denne påskeliljen er av en annen art, eller om blomsten har vært i bokseringen og fått seg en smell, nei det vet jeg ikke. Men fin er den!
En av mine favoritter i hagen er Marianøkleblom. Jeg flyttet den til sin nåværende plass for noen år siden, og jeg var livredd for at den ikke ville trives, men den både trives og sprer seg litt, og da blir jeg veldig glad 🙂
En liten kvast perleblomster har jeg også:
Jeg har for det meste bare vårblomstrende blomster hos meg, noe som selvsagt blir litt kjedelig utover sommeren. Til gjengjeld er det utrolig koselig med alle fargene nå på våren, etter en grå og brun vinter. Her står noen Smågullkorg og lyser som små soler:
Markkryperen langs innkjørselen og gårdsplassen lyser i blålilla:
Og lungeurten er også vakker å se på med sine blå-rosa-lilla farger:
Det er en herlig tid fremover nå, og det neste jeg gleder meg til er å se heggen i blomst. Det er årets store høydepunkt i min hageverden, sammen med blomstring på rosene (så sant de har overlevd, jeg ser bare skudd på én plante). Og så får jeg kanskje noen georginer ned i et bed i år, og det gleder jeg meg også veldig til! 🙂Del dette på:
-
Som julaften på kjerringa
Det er ingen tvil om at vinteren 2013-14 har vært rar. Nesten ikke noe snø og nesten ikke noen minusgrader har gjort at jeg sliter med å i det hele tatt kalle det vinter. Men at våren skulle komme så brått på meg, nei det hadde jeg ikke trodd!
Her om dagen oppdaget jeg at påskeliljene er på vei opp:
Normalt pleier jeg jo å sutre over at påskeliljene aldri har sprunget ut når påska er her, men nå kan det nesten se ut som om de er avblomstret før påske.I det samme bedet som påskeliljene står, har allerede marianøkleblom’en våknet til liv:
Litt lengre borte i dette bedet står en stusselig kvast med syrin, og under den er det noen krokus som har kjempet seg opp. Liker spesielt denne varianten:
I bedene ved inngangsdøra er det også liv. Et par mørk lilla krokus har banet seg vei gjennom granbaret:
Som vanlig har naboens krokus allerede satt igang blomstringen skikkelig, men så har til gjengjeld de mye mer sol enn hva mine har når vi først har sol.
Klematisen ser fremdeles sliten ut, og når man tar med i betraktning at det ligger halvvissen granbar der pluss tørt løv, skulle man nesten tro alt var dødt. Men klematisen har allerede kommet med de første av årets skudd:
Og som toppen av kransekaka har også rosene i disse bedene såvidt også kommet med skudd. Dårlig bilde, men dere ser jo hva jeg mener 🙂
Det spennende nå er jo å se om vi får noen fler kuldeperioder, og dermed om all spiringen har vært bortkastet for disse søte små, eller om de klarer seg smertefritt og snart gleder oss med fine farger 🙂
Del dette på:
-
Vår julaften
I år var vi 12 bein her på julaften. Eileif, D, mamma, Nairo og jeg. Mamma hentet D og kom hit tidlig på ettermiddagen, og snart var Eileif og mamma i gang med kalkunmiddagen på kjøkkenet. Og fytterakkern så sulten man blir av å kjenne kalkunlukt fra stekeovnen i nesten 3 timer! Nairo synes også det luktet veldig godt, og selv om han fremdeles ikke er 100 % venner med mamma, så satt han like i nærheten og så så søt ut som bare han kan i håp om å få en smakebit 🙂
Selvsagt fikk han smake 😉
Vi kan ikke legge gavene under treet før like før vi skal dele de ut, rett og slett fordi vi har en supernysgjerrig hund som ikke går av veien for å ta seg selv til rette under treet. Og når det er mange gaver til han som lukter veldig godt (for han!), er det egentlig ikke noe rart at han vil ha tak i pakkene.
Som vanlig var det en haug med pakker her. Skulle tro vi var mange fler enn tre voksne, en tenåring og en hund, men jeg må nå si at jeg fremdeles synes det er kjempemoro med masse gaver selv om jeg ikke er noe barn lenger 🙂
Nairo begynner å bli mer og mer flink til å pakke opp gavene sine selv. Her er det en tennisball som befris fra papiret sitt:
Det skal også sies at stort sett er papiret like moro som innholdet 😉Normalt kjøper vi ikke leker av stoff eller tau til Nairo, da han virkelig er demolition-dog hvis han får noe sånt. Men jeg håper hele tiden på at han kanskje kan ha skjerpet seg, så jeg kjøpte en tøyleke til han. Og på typisk Nairo-vis måtte denne saken undersøkes ved å “trykke” på den. Det gjør han når vi holder i en ting, og så vil jeg tro han prøver å sjekke konsistensen på tingen ved å trykke snuta på hva det nå er vi holder. Sånn har han alltid gjort, og jeg aner ikke om det er en greie Nairo har, eller om det er typisk lapphundoppførsel. Hvis dere ser nøye på neste bilde, så ser dere at han har litt oppstoppernese, og det får han automatisk når han trykker:
Men nei, Nairo har enda ikke lagt fra seg demolition-tendensene, det ene øret på leka henger allerede på halv tolv.
Vi brukte et par timer på gaveoppakking, og vi var strålende fornøyde alle 5. Nok en gang blir jeg helt satt ut over hvor mye fint jeg får, og det er like stas å titte over gavene i fred og ro i dag som det var å pakke de ut i går 🙂
Kom meg i seng en liten stund etter midnatt og sov faktisk helt til halv åtte i dag, det skjer ikke altfor ofte! 🙂
Selv om dette innlegget skulle handle om vår julaften, så er det tre ting til jeg må ta med. Meisefirkantene har virkelig blitt populære! Det er hovedsaklig meisefuglene som spiser av de, og da kjøttmeisen spesielt. Skjæra har selvsagt også vært innom, og det er også greit.
Neste gang jeg lager disse skal jeg ha i mer nøtter, og så må jeg finne en annen opphengsvariant da fuglene nå sitter på karusell så snart det blåser bittelitt eller hvis de kommer inn for landing sideveis. De fleste fuglene synes det er greit, men av og til ser jeg en og annen fugl som helt tydelig ikke synes karuseller er noe moro og derfor hopper av.Da jeg var ute for å inspisere meisefirkantene i formiddag, kom jeg over denne gule saken 4 meter fra inngangsdøra:
Altså hallo! Det er 1. juledag!Og her ser dere resten av det som var i gavekalenderen fra mamma:
To pakker med servietter, årets glassbjelle fra Holmegaard (nå har jeg 12!), magnetnisse, to neglelakker, nisse og til-og-fra-lapper. I tillegg har jeg fått enda mer godis, og så vant jeg kr. 50,- på skrapekalenderen 🙂Fortsatt god jul til dere alle sammen, håper dere hadde en koselig feiring i går og at dere tar livet helt med ro i dag 🙂
Del dette på:
-
Planleggingshjelp til hundegård
Jeg har planer om å bygge hundegård til Nairo, og i den forbindelse trenger jeg litt hjelp av dere. Jeg har nemlig den siste tiden blitt veldig usikker på hvor jeg skal plassere hundegården, og begge de to stedene jeg vurderer har både fordeler og ulemper. Så jeg blir veldig takknemlig for all hjelp og alle tanker og ideer, uansett om dere har hundegård selv eller ikke.
Her ser dere et flyfoto av huset og tomta vår. Tegneegenskaper har jeg ikke, men de to røde firkantene er de to stedene (ca) jeg har tenkt på som potensielle steder for en hundegård:
Som en liten sidekommentar må jeg påpeke at bildet er gammelt, så alt av busker og trær er noe større nå. Bildet er i riktig himmelretning, dvs at nord er ca rett oppover.Hundegården kommer til å være på ca 17 kvadratmeter, og det viktigste for meg er at Nairo har et sted å stå ute litt på vinterstid uten at jeg skal være redd for at han stikker av eller at dyr eller mennesker kan komme bort til han. Han kommer aldri til å stå ute hvis vi ikke er hjemme.
Hundegård til venstre i bildet.
Fordeler: langt fra hovedveien (til høyre for huset) så det blir mindre støy fra trafikken pluss mindre sjanse for at han stresser seg opp når noen går/sykler forbi. Tomta er flatere der, så det blir mindre jobb å planere ut ved bygging av hundegården. Vi har utsikt til hundegården både fra et vindu og fra verandaen.
Ulemper: det er lengre å gå fra huset og ned. Det er ikke noe som skygger for sola, så det bør bygges levegger både på sør- og vestsiden pluss et lite tak over deler av gården (nå kommer Nairo antagelig ikke til å stå mye i gården på sommerstid uansett).Hundegård til høyre i bildet.
Fordeler: nærmere huset. Kun sol på kvelden på sommerstid.
Ulemper: nærmere hovedveien, dvs mer støy og større sannsynlighet at han stresser når det går/sykler folk forbi, derfor må jeg i så fall bygge levegger på nord- og østsiden av gården. Tomta skråner litt, så vi må ha en minigraver for å planere ut. Kun utsikt til gården fra ett vindu.Hvilke tanker gjør dere rundt dette? Fler fordeler og/eller ulemper med disse to plasseringene? Har jeg sett meg blind på plasseringer av hundegården, finnes det et bedre sted å ha den?
Del dette på:
-
Hagen overrasker
Med tanke på overskriften vil jeg først gå til det som ikke er en overraskelse, nemlig at klematisene mine står i full blomst:
Jeg har to like klematis, en på hver side av inngangsdøra. Bildet er av den som står mest i le men også dermed mest i skygge, og den er vesentlig større og kraftigere enn den til høyre. Men nå skal det også sies at jeg ikke dekket over noen av bedene i høst, så den som står mer utsatt til har nok generelt hatt det tøffere.Over til overraskelsen! For noen år siden plantet jeg ut to potteroser. Mest bare for å prøve, jeg har ikke hatt noen forventning om at de skulle klare seg. Jeg dekket ikke over disse heller i høst, og har avskrevet de totalt, men når jeg var ute for litt siden ble jeg plutselig oppmerksom på en ferskenfarget knupp i det området rosene står, og jaggu har den ene rosen overlevd!
Veldig stas å se, og nå skal jeg snart ut og luke lupiner og bregner så ihvertfall noen av de fine plantene mine kommer mer til sin rett 🙂Del dette på:
-
En fargerik hage
Det blomstrer i hagen vår. Et utall av forskjellige farger, former, fasonger og størrelser, og det er ingen tvil om at man blir glad over å se disse fargene.
I våres hadde vi jo en hagedugnad med Grillkløveret. De to bedene jeg har ble skikkelig rensket opp, og en liten stund senere plantet jeg markdekkere jeg hadde fått av Katharina. Nå er det jo ikke til å unngå at det kommer ugress i bedene uansett hvor flinke vi var i våres, og luking er ikke helt min greie, men i dag har jeg fått unna en hel haug med bregner i og foran bedet ved innkjørselen. Og det ser riktig så fint ut:
Det kommer opp en haug med andre ting i dette bedet, og jeg klarer ikke helt røske opp ting som ser fint ut. Så jeg konsentrerer meg om å fjerne bregnene, lupinene og furu-/granspirene, og så får resten stå til jeg ser ordentlig hva det er. Men stormarikåpen jeg fikk av Katharina trives heldigvis også godt, og den blomstrer med ørsmå lysegrønne blomster:
Det finnes helt sikkert mange blåklokkevarianter, men om dette er en av de, nei det vet jeg ikke:
Men det ligner jo veldig på blåklokker da 🙂På hver side av inngangsdøra er det to like og ganske små bed. Da jeg kjøpte huset var det en rosa klaserose og en lilla klematis i hvert av bedene. I ettertid har jeg plantet krokus der, pluss Campanula carpatica “Weisse Clips”. Sistnevnte trives ikke i det bedet med mest skygge, men i det andre bedet har den det veldig godt, og nå springer det ut mengder med blomster hver dag:
I tillegg er klaserosene også i ferd med å blomstre:
Det andre bedet vi gjorde istand i våres trenger en ekstrem opprenskning før jeg kan vise dere hvordan det ser ut der. Så hvis det er noen av dere som liker å luke, er dere hjertelig velkomne ut til det gule huset på landet 😉Del dette på:
