-
Årets julemarked på festningen
Denne helgen har årets julemarked på Fredriksten festning gått av stabelen. I fjor var vi der på dagtid, så i år ville jeg dit senere på dagen for å se hvordan stemningen var innenfor festningsmurene etter mørkets frembrudd.
Jeg var på plass ved 1530-tiden, da var det fremdeles lyst. Nytt av i år (tror jeg) var skuespillet “Stjerneguttene”, men jeg fikk dessverre ikke med meg hva dette gikk ut på eller historien i skuespillet:
Det hadde visstnok vært stappfullt av mennesker på markedet i går, og det var på alle måter bra med folk der i ettermiddag også:
Det selges mye forskjellig på markedet. Mye hjemmelagede smykker, men også noe klær, leker, bøker, pynt og andre ting. Og så er det en del som selger hjemmelaget mat, sånn som syltetøy, sennep, urtesalt, ost og lignende. Og da er det godt at det også er et bakeri på festningen som selger diverste varianter av steinovnsbakt brød. Luktet ikke godt i det hele tatt der inne! :p
Det ble uten tvil en veldig koselig atmosfære så snart mørket kom. Det er noe med levende lys og bål som gjør at det virker lunt og trivelig, selv om snøen ikke har kommet til oss enda:
Og solnedgangen var også med på å lage en magisk stemning over Halden og festningen:
Én julepresang ble med hjem, men hadde kontoen vært fullere, hadde jeg fint kunnet brukt flerfoldige hundrelapper på både julepresanger og oss selv.I lengre tid har det blitt vist et lysspill på kveldstid i festningen. Jeg har hatt veldig lyst til å få sett dette, og benyttet selsvagt sjansen da jeg først var der i dag. Lysspillet viser festningens og Haldens historie, og blir vist på murene til to av bygningene i indre festning. Dessverre hadde de problemer med den ene fremviseren i dag, så derfor fikk vi bare sett halve filmen. Så en eller annen gang må jeg tilbake igjen. Men det var en stor opplevelse å se det vi faktisk fikk sett! Litt vanskelig å få tatt noen skikkelige bilder av det:
Men flagget “Sildesalaten” (tror jeg det er) er uansett lett gjenkjennelig:
Museene er normalt stengt på denne tiden av året, og på sommeren koster det penger for å få gått inn og sett. Men de to dagene det er julemarked er også museene åpne og gratis, og det er vel verdt å ta en runde innom de også.Nå er det bare å håpe at de som har penger har lagt igjen så mye hos de forskjellige selgerne at de kommer tilbake neste år. Da skal jeg ha penger til å shoppe også, håper jeg 🙂
Del dette på:
-
Event på festningen
I dag tok jeg turen til Fredriksten festning og geocachingeventet der. Oppmøte var foran infosenteret/butikken til Halden Turist, like innenfor hovedporten inn til indre festning. Men allerede på parkeringsplassen (som var stappfull av biler i dag, både fordi det var event der, men også fordi festningen er et populært område på finværsdager og fordi det øves til årets operaoppsetning på festningen) møtte jeg på geocachere. For når jeg hører noen rope “Hva var hintet?”, ja da vet jeg at det er andre cachere 😉
Tuslet inn til oppmøtested og fant fort ut at det kom til å bli mange folk. Moro! Sjefen for Halden Turist startet med litt generell info:
Og så kom han som sto for eventet og Wherigo-cachen også med litt informasjon.Jeg har ikke noen tall på hvor mange som var på eventet, men jeg tror ikke jeg bommer så veldig hvis jeg tipper på rundt 30.
Jeg ante ikke om jeg hadde fått lastet ned Wherigo’en riktig, men jeg satt igang GPS’en så snart all informasjon var gitt. Med meg fikk jeg to som ikke har drevet med geocaching tidligere, men vi var såpass mange at vi endte opp med å gå i ihvertfall 3 store grupper. En av de jeg gikk sammen med er en tidligere kollega av meg, og så var det et par-tre jeg kjenner igjen fra geocachinggrupper på Facebook.
En Wherigo består av flere poster man skal besøke (litt som en multicache). Den første posten er der hvor koordinatene er oppgitt. Når du kommer innenfor sonen til den posten (et område på en viss radius), kommer det en dialogboks opp på GPS’en som forteller deg noe om området. I tillegg får du beskjed om det du skal lete etter for å løse en oppgave, løsningen på oppgaven skriver du ned og tar med deg videre. Så velger du neste post på GPS’en, og får da beskjed om hvor langt det er til den og i hvilken retning du skal gå. Slik fortsetter det i så mange poster som Wherigo’en består av. Til slutt ender du opp med det som forhåpentligvis gir deg koordinatene til selve cachen, og den skal da logges på vanlig måte.
Vi som gikk med Garmin-GPS’er fikk problemer ved to av postene, GPS’ene slo seg rett og slett av. Jeg er ganske sikker på at cacheeieren fikser de problemene, og det ga oss ikke noen større problemer i dag da vi var så mange som gikk sammen, og vi hjalp jo hverandre. Så til slutt kunne vi logge denne store fine boksen:
I tillegg hadde jo mange med seg TB’er og Coins (og jeg hadde selvsagt med meg min TB-ryggsekk), så jeg fikk logget en hel masse trackables i dag.Jeg er superglad for at jeg bestemte meg for å være med på eventet, mitt første. Fikk snakket med både kjente og ukjente underveis, og det var nettopp det sosiale som var hovedsaken for meg i dag. Jeg tror nok at “vanlige” events er enda mer sosiale, for da er jo målet for eventet mer å møtes, i dag ble det logisk nok veldig mye fokus på Wherigo’en. Og det er helt greit 🙂 Jeg kommer absolutt til å ta fler Wherigo’er hvis muligheten byr seg. Jeg gruet meg litt på forhånd, var bombesikker på at jeg ikke var nok teknisk anlagt, men det er like lett å ta en Wherigo som det er å ta vanlige multier.
Det var noen som filmet der i dag (aner ikke hvor vedkommende var fra), og i tillegg var Halden Arbeiderblad der, så nå skal det bli spennende å lese avisa til uka 🙂
Del dette på:
-
Litt nærmere Fridtjof Nansens hotell
Det har vært en stille uke, ikke stort som har skjedd og derfor lite å skrive om. I dag tok vi turen tilbake til Ankerfjella for å prøve å komme oss helt inn til Fridtjof Nansens hotell. De første 3 kilometerne ble ren transportetappe, siden vi forrige helg fant cachene 0-8 på denne strekningen, og vi hadde pausen vår ved Sandsjø:
Den første cachen vi skulle finne i dag, fant vi fort, men den neste (altså trailens nummer 10) fant vi ikke i det hele tatt. Så istedenfor å bruke masse tid der, gikk vi videre og satset på å finne den på tilbakeveien.
Gutta mine hadde tid til litt kos:
Naturen vi går i på denne turen er helt fantastisk. Riktignok er det ikke noe utsikt å snakke om, men det er åpen skog og mengder med små vann/tjern hele veien. I tillegg går mesteparten av veien på smale skogsstier, som er min absolutte favoritt når det gjelder skogsturer.
Værmessig var det betraktelig “varmere” i dag enn forrige helg (-2 mot -12), men sola tok aldri turen frem i dag. I tillegg blåste det litt, men jeg vil allikevel si at jeg foretrekker -2 og gråvær, selv om motivene ikke blir like fine da:
Da vi kom til trailens cache nummer 15, mistet vi både stien og den elendige blåmerkingen. Vi gikk derfor i rett luftlinje mot nummer 16 og fant denne også, men vi fant fremdeles ingen sti eller merking. Vi hadde ikke spesielt lyst til å surre rundt i skogen uten å ha noen andre holdepunkter enn neste cache, så vi bestemte oss for å gi opp forsøket på å nå inn til hotellet, og heller gå tilbake til Sandsjø for å fyre opp bål på samme plass som forrige helg. Irriterende, men bedre å snu enn å gå oss bort. Nairo tok det hele med fatning, selv om det ser ut som han også speider etter både sti og merking:
Vi fant forresten cache nummer 10 på tilbakeveien, fatter ikke at vi ikke så den da vi tittet etter den første gang :/ Totalt ble det 8 funn i dag, veldig fornøyd med det 🙂
Det ble kjapt fyr på bålet da vi kom tilbake til Sandsjø, og det kom like fort noe varmt i koppene til både Eileif og meg. Eileif påstår at bålrøyk alltid følger etter han når han er i nærheten av et bål, men jeg vet ikke om jeg skal si meg helt enig i det, altså 😉
Siden jeg selger den røde turjakka mi da den er noen cm for liten, har jeg investert i ny turjakke. Den fikk sin jomfrutur i dag, og jeg er stort sett fornøyd med den. Ikke like teknisk som den røde, og dessverre hadde de den ikke i noen farge jeg liker bortsett fra sort, men den er ihvertfall stor nok (str L), den holder vinden ute, og den skal også holde en god del regn ute.
Uttrykket “is i rubben” ble jo så populært for en tid tilbake. Når jeg går skogsturer i vinterhalvåret, går jeg stort sett alltid med gamasjer. Jeg er storfornøyd med de, men i dag oppdaget jeg at strikken som går under føttene ga meg is i rubben:
Heldigvis er jeg ikke nødt til å gå fort, så det hindret meg ikke spesielt mye 😉
Jeg er ikke spesielt glad i pølser. Helt greit å grille pølser på bål en gang i ny og ne, men siden vi gjorde det forrige helg, hadde jeg lyst på noe annet i dag. Så da ble det til at jeg bakte horn med pølser og ost i går, og så varmet vi opp noen på bålet i dag:
Dette er første gangen i historien at jeg har bakt horn uten at vi skal til Nordens Ark, burde nesten hatt stjerne i boka 😉
De 3 kilometerne fra Sandsjø tilbake til bilen gikk radig unna. Slitne var vi så absolutt, spesielt så lenge det er en del is under snøen, så man må gå forsiktig. Og enkelte steder måtte vi ut av stien for i det hele tatt å komme frem:
I dag kom vi helskinnet tilbake til bilen, og kunne der konstatere at vi hadde gått 9,8 km med effektiv gåtid på 3 timer og 31 minutter. Det gikk med andre ord ikke spesielt fort, men sånn blir det når det er glatt. Trist at vi ikke kom oss helt frem til hotellet, for jeg gleder meg virkelig til å se det! I tillegg hadde det vært moro å kunne si at vi gikk over 1 mil i dag, men sånn ble det altså ikke. Bedre lykke neste gang 🙂
Nairo kom seg knapt på innsiden av døra hjemme før han fant senga si:
Det ser ut som det er trangt for han, men han krøller seg sammen på samme måte selv om han ligger midt på gulvet, så jeg tror ikke han har det så ille 🙂
Del dette på:
-
Takk for det gamle – oppsummering
Nå når 2012 går mot slutten, er det på sin plass med en liten oppsummering: bilderas! 🙂
Januar
Nairo fikk nyttårsvask i badekaret:
Det lå mye snø i skogen:
Februar
Vi hadde en geocachingtur i festningen:
Nairo fikk hjernetrimspill og utviklet bulldozerteknikken:
Mars
Det begynte å blomstre ute:
Vi dro på Lapphundspesial på Kongsberg. Møtte mange bloggvenner og andre Lapphundentusiaster:
April
Nairo og jeg gikk tur i villsvinland uten å se en eneste gris:
Vi jobbet på for å bli ferdig med reparasjonene på hytta:
Vi gikk runden rundt Berby for første gang, en tur vi har tatt mange ganger etterpå:
Mai
Nairo og jeg tok turen til agilitystevne i Moss for å hilse på bloggvenninne Tove og hennes Barfi, og selvsagt for å heie på de:
Vi var stadig på geocachingturer, og noen av de bød på vakker natur:
Bloggvenninne Siv Anita kom på overraskelsesbesøk:
Juni
Eileif og jeg feiret ett års bryllupsdag med en fantastisk og uforglemmelig tur til Langedrag:
Vi fortsatte hyttejobbingen:
Juli
Vi hadde noen deilige feriedager i Haugesund:
Og jeg hadde noen fantastiske dager nord i landet sammen med Siv Anita, hvor jeg fikk oppleve nord-norsk natur og å krysse Norge på tvers:
August
Den årlige Grillkløverkvelden ble avholdt med masse nydelig mat:
Nairo og jeg dro til Lapphundspesial på Biri og møtte fler bloggvenner, fler lapphundentusiaster og ei som kanskje synes Nairo var en smule innpåsliten 😉
Vi gikk på tur i nærmiljøet:
September
Vi la ut på en lengre tur enn vi pleier, denne gangen til Budalsvika:
Og vi opplevde nydelig høstnatur:
Oktober
Vi tok en oppsamlingsrunde med geocaching i festningen en tidlig morgen:
Nairo fikk raptusanfall i vannet:
Vi gikk nok en tur til Budalsvika, denne gangen med selskap:
November
Nairo ble ugjenkjennelig:
Jeg var på jentetur til Oslo og fikk endelig se hjertet på utsiden av Domkirken:
Nairo og jeg gikk geocachingtur sammen med A og Intira, veldig koselig for oss begge:
Desember
Vi fikk sett begge Svinesundbroene fra et helt nytt perspektiv:
Vi fikk snø her sørpå:
Og vi tente fakkel på julaften:
En ny fakkel skal tennes i kveld, og jeg vil med dette takke alle mine kjære lesere så mye for 2012. Tusen takk for at dere til stadighet stikker innom og tusen takk for (i skrivende stund) over 700 kommentarer gjennom året. Jeg håper 2013 blir godt for dere alle, og at inngangen til det nye året blir så rolig som mulig for våre firbeinte venner.
Del dette på:
-
Nummer 5 – favorittcachekalender
Topp 5!
5. plassen går til en finurlig installasjon så og si midt i Halden sentrum. Den heter Screw IT, go to the theatre (GC256TR), og er dessverre ikke tilgjengelig i skrivende stund. Men jeg skal love dere at den er bra!
Fredrikshald teater er en empirebygning fra 1838, og teateret er eid og driftet av stiftelsen Halden Historiske samlinger. Det er Norges eldste teater, tegnet av Balthazar Nicolai Garben (kilde: Wikipedia). Såvidt jeg vet, eksisterer fremdeles noen av de originale kulissene.
(bildet er lånt herfra)Cachen har fått sin plass på min liste fordi den er så utrolig vanskelig og så utrolig lett. Nok en gang er det “boksen” som er årsaken til dette, og ikke minst plasseringen den hadde. Den hører så utrolig godt hjemme der at man ikke klarer å forestille seg at den er det den er, selv om man stirrer rett på den 🙂 Etter å ha logget DNF (Did Not Find) på den, fikk vi litt hjelp fra cacheeier, og 7. mai 2010 fant vi den (bilde av cachen finner du i innlegget jeg linker til, bildet er ikke tatt der den hadde plassen sin). Dette er en cache man absolutt skal lete etter, så sant den får en tilsvarende plassering når den kommer opp igjen 🙂
Del dette på:
-
Julemarked på Fredriksten festning
Til helgen er det julemarked på Fredriksten festning. Dette har vært tradisjon i flere år, men jeg har aldri klart å komme meg dit.
Som dere kan se av programmet i linken over, er det mye som skjer der, og i tillegg er det salg av hjemmelagede produkter av alle varianter og servering fler steder. Det er gratis inngang, men parkering koster kr. 50,-.
For første gang har jeg tenkt å prøve å ta turen dit (det blir jo da på søndag, siden jeg skal til Lillestrøm lørdag), så sant det ikke regner. Og pr i dag ser ikke langtidsvarselet særlig lovende ut:
I tillegg har jeg en gryende forkjølelse/influensa på gang, men jeg nekter å bli syk nå, så jeg har bedt den dra åt skogen. Forhåpentligvis hører den på meg!
Mer info om julemarkedet kan du finne på Facebook-siden til festningen. Er det noen av dere som har tenkt dere dit til søndag (eller eventuelt lørdag)?
Del dette på:
-
Schultzedalen og Os
I dag var det meningen at Eileif skulle på et møte på morgenen, og da hadde jeg planer om å gå en tur med Nairo så lenge, og så dra med Eileif på julegaveshopping når han var ferdig. Møtet ble avlyst, men vi dro til by’n allikevel, siden vi uansett skulle kjøre D på skolen.
Målet i dag var Schultzedalen, en liten skog som ligger i Halden sentrum. Man tenker egentlig ikke over at det er en skog der, for man ser en tynn stripe med trær hvis man kjører forbi opp Dyrendalsveien eller Gimleveien. Men dalen ligger der uansett, og den består av en ravine med en bekk og bratte sider som skråner ned mot bekken fra begge sider.
Det er et rikt fugleliv i Schultzedalen, men nå på denne tiden av året skjer det ikke så mye der, bortsett fra at bekken ikke har frosset. Løvet ligger på bakken og det er vått og gjørmete på stiene. Dessverre har området blitt sterkt forsøplet de senere årene, og vi gikk også forbi to telt som faktisk så bebodde ut.
En foss er det også der:
Her kommer det litt mer frem at vi er på vei opp fra en ravine:
Cachen, for det er selvsagt en cache der, ble funnet ganske greit. En festlig installasjon, men det var litt vel kronglete å komme frem til den.
Vi kunne velge å gå helt opp til Hjortsberg, men følte det ble for mye asfalt tilbake til bilen, så vi svingte av i retning ca øst og kom ut i Gimleveien. Herfra ser man festningen fra en litt annen vinkel enn ellers:
Vi gikk også deler av Os Allé:
En fin liten rusletur i sentrum av Halden. Nairo var fornøyd så lenge vi var i skogen, han fikk til og med hilst på ei lita terrier-jente. Men så snart vi kom ut på asfalt og blant biler, synes han livet var noe ordentlig dritt, og han roet seg ikke helt før vi var hjemme igjen.
Vi fikk også shoppet noen julegaver, alltid godt jo mer man blir ferdig med 🙂
Del dette på:
-
Rødsfjellet og Rødsparken
I dag hadde Eileif et møte i by’n og jeg skulle noen ærender, så da kombinerte vi dette. Imens Eileif var i møtet, gikk Nairo og jeg tur rundt i byen vår, det skjer veldig sjeldent og er ikke akkurat mitt favorittsted å gå tur, men en sjelden gang går det an.
Nairo og jeg startet på Rødsfjellet, et lite berg som ligger midt i sentrum. Ved en av stiene for å komme opp på toppen, er det nå minnested etter 22.7.
Jeg synes det har blitt veldig fint der, og jeg håper så inderlig at det kan få være fritt for vandalisme og hærverk.
Fra toppen av fjellet har man panoramautsikt over hele sentrum av Halden. Og noe av det vakreste i Halden er jo festningen vår:
Etter å ha ruslet litt rundt på Rødsfjellet, tok vi strake veien bort til Rødsparken. Det er hagen til Rød Herregård, og parken er åpen for allmenheten hele året. Jeg vet at noen av hundeeierne i Halden møtes i den for å la hundene leke, men jeg har aldri deltatt selv.
Vakkert er det der nå ihvertfall, og trærne gjør nå sitt beste for å holde på de siste restene av blader:
Rett ned for herregården går en allé mot lysthuset. Videre bort mot deler av hagen ligger denne “tunnelen”:
Jeg MÅ lære meg mer om manuelle innstillinger på kameraet, for jeg får aldri til å ta bilder av denne tunnelen. Den er så utrolig vakker, spesielt på solrike dager, da lyset slipper såvidt inn gjennom bladverket.
Nederst i hagen er det et lite utkikkspunkt. Her har man en flott utsikt over innseglingen til Halden, men også mot byen og festningen:
Nairo og jeg tuslet inn til der mamma bor, mer i sentrum av byen, for å møte Eileif der. Det er ingen hemmelighet at Nairo ikke liker seg i trafikkerte områder, så det ble en stressende avslutning på turen for han. Men han trenger den miljøtreningen, og nå sover han søtt under stolen min 🙂
Del dette på:
-
Årets mat- og trebåtfestival
Denne helgen går den årlige Mat- og trebåtfestivalen i Halden av stabelen. Tradisjon tro dro Eileif og jeg ned dit en tur i ettermiddag. D var også med, men han, tenåring som han er, tilbragte timene sammen kompiser. Den eneste gangen vi møtte på han, ville han ihvertfall ikke snakke med oss “gamlinger” 😉
Maten pleier å være høydepunktet for mitt vedkommende. Ikke fordi det er billig, for det er det ikke, og ikke fordi man blir mett, for det blir man ikke, men fordi det er moro og godt å smake på litt forskjellig. Men mine tenner er ikke brukbare til tygging for tiden, så dessverre måtte vi derfor stå over matbodene og heller ta til takke med potetmos. Eileif kostet også på seg et par pølser.
Indre havn var et sørgelig syn i år:
Det var noen fler båter der enn det dere ser på bildet, men det var veldig få båter i år sammenlignet med tidligere år. Trist!
Salgsbodene var heller ikke så mye å skryte av. Eileif siklet en stund rundt en av to boder som solgte spekepølser, og jeg tittet et par ganger ekstra i de to bodene som selger strikkejakker, men ingenting ble med oss hjem. Utover det var det liksom ikke noe interessant, og jeg sliter litt med å skjønne hva en bod med Tupperware-produkter hadde på denne festivalen å gjøre. Men et stort pluss for boden med fersk juice, saft, syltetøy og lignende, selv om jeg aldri sjekket prisene.
Jeg vil også påstå at det i løpet av de timene vi var der, var det mye færre folk enn normalt også. Men det er noen mennesker vi alltid møter i løpet av festivalen, og de menneskene møtte vi i år igjen. Alltid veldig koselig!
Vår kjære festning fulgte med ovenfra:
Og som dere ser på skyene, så var ikke været helt på festivalens side heller. Men, det regnet ihvertfall ikke mens vi var der!
Nå gjenstår det å se om festivalen tar seg opp neste år, med fler boder og fler båter, eller om de som arrangerer rett og slett bare gir opp.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vår 17. mai
Tradisjon tro ble dagen i dag feiret med lunsj hos mamma. Vi plukket opp D på vei til by’n, da han overnattet hos en kompis i natt.
Fine Halden! Legg også merke til russen som gjør seg klar til russetoget. De befinner seg til høyre i bildet, like til høyre for det store rødbrune treet (klikk på bildet for en større versjon, bare husk å kom tilbake hit igjen 😉 ).
Vi var hos mamma et par minutter før kl. 12, akkurat i tide til å få med oss salutten fra festningen:
Vi fant ut underveis at kanonene på festningen er flinke til å skyte røykringer 😉
Så var det tid for mat:
Melon, mammas hjemmelagede potetsalat (verdens beste!), spekeskinke, mammas hjemmelagede eggerøre (verdens beste!), laks og brød/rundstykker.
Til dessert:
Med fløte til, for de som orket det. Og på vei hjem ble det milkshake på D og softis på Eileif.
Planen var å grille i dag, men fremdeles er vi stappmette etter fråtsingen i lunsjen, så grillmaten utgår og blir heller tatt en annen dag.
Værmessig har vi vært heldige med dagen her i Halden. Det har kommet et par bittesmå byger, men nå i kveld er det strålende sol og nydelig vær. Og med tanke på hvordan det kan være og har vært enkelte år på nasjonaldagen vår, skal vi være storfornøyd med i dag. Kan ikke være spesielt moro å være liten og gå i tog hvis man fryser og er gjennomvåt!
Håper dere alle har hatt en herlig dag!
{minsignatur}
Del dette på:
