• Tilbake på Kjøkøy igjen + en FTF

    For litt over et år siden gjorde jeg meg ferdig med cachene på Kjøkøy, og var fornøyd med det. Jeg hadde ikke fått med meg at de fleste hadde blitt arkivert, derfor var overraskelsen stor da det for 14 dager siden ble publisert en ny trail der ute. Jeg er jo glad i å la gamle og fungerende cacher bli værende, men jeg er også glad for nye cacher å logge, og da Raymond måtte holde seg noenlunde i nærheten av jobb, falt valget på å dra dit i går. Det er jo så vakkert der ute, så det er vel verdt å dra dit flere ganger.

    Det blir mye bilder av hav i dag, men dere kjenner jo meg, jeg elsker jo å gå langs havet!

    Det er 18 tradisjonelle og 1 bonus mystery i trailen, og stort sett alle var enkle å finne. Noen lå litt langt utenfor stien, men ikke så langt at det ble altfor dumt.

    Nydelig vær i går, og jeg må si at jeg så langt er veldig fornøyd med årets sommervær: sol og rundt 20 grader. Men det blir uansett varmt å gå:

    Mer hav:

    Jeg gidder stort sett aldri å ha på meg brillene når jeg er ute og går tur. Jeg ser det jeg trenger uten de, de er i veien, de blir møkkete, bare irriterende. Så hadde det ikke vært for Raymond, så hadde jeg ikke fått med meg at vi kunne se Høiåstårnet:

    Du ser det ikke du heller, nei? Men jeg lover at jeg faktisk så det når jeg ble gjort oppmerksom på hvor det var. I luftlinje er det ca 28 km mellom Kjøkøy og Høiåstårnet.

    Raymond leker gjemsel:

    Rimelig respektløst av tyskerne å bygge en kanonstilling (eller hva det nå er) på en gravrøys, men så var vel ikke tyskerne kjent for å være så hyggelige på den tiden.

    Vi gikk også over Skams klove:

    Dette er rett og slett en sprekk i fjellet, men det går an å gå ned i den, og den strekker seg ganske langt i begge retninger, uten at jeg kan si noe som helst om hvor langt.

    Mer hav, og utsikt til tårnene på Hvalerbrua:

    Og så en bunkers, da, som Raymond var veldig glad for at han fikk gått inn i:

    Jeg er bare glad for at jeg slapp! 😂

    Da jeg er på vei hjemover, får jeg en melding fra Raymond om at jeg har FTF-mulighet ikke veldig langt hjemmefra. Jeg har varsling på mobilen, men det fungerer ikke alltid, så jeg var glad for tipset! Titter så på cachen, og da det er en wherigo, slår jeg den egentlig fra meg da jeg aldri har lært meg hvordan jeg løser de imens jeg er på farten. Men med litt hjelp fra Raymond fant jeg ut at jeg skulle prøve.

    Cachen ligger ved Ende skanse, og helt siden skansen ble “åpnet” for nesten 4 år siden, har jeg hatt lyst til å legge ut en cache her selv. Men det er veldig begrensede parkeringsmuligheter, og jeg vet at mange cachere ikke tar hensyn til omgivelsene og lokalbefolkningen når de skal finne en cache, så jeg har vært litt tvilende til å legge ut noe. Nå slipper jeg å tenke på det.

    Parkerte på det eneste mulige stedet, så langt ut til siden jeg kunne for å ikke å stå i veien, og gikk inn på stien. Jeg visste at det var bratt opp, men siden jeg allerede hadde gått nesten 7 km og var sliten i beina fra Kjøkøy-turen, tok det ikke lang tid før jeg måtte ha en pause. Og flere pauser. Umulig å vise på bilde hvor bratt det faktisk var:

    Fikk med meg informasjonen jeg trengte på vei opp og fant resten av informasjonen oppe, på et infoskilt like ved skansen:

    Dette er virkelig et spennende sted, selv om det ikke er veldig mye å se på. Her er selve skansen:

    Og her er restene etter det jeg antar har vært en bygning av noe slag:

    Jeg kom frem til noen koordinater som var riv ruskende gale, men jeg så fort hva som var feil og fikk korrigert manuelt. Hadde hele tiden kontakt med Raymond på messenger, og vi var enige i hva som måtte bli riktig, selv om vi ikke helt skjønner hvordan oppgaven skal løses for å komme frem til riktige koordinater. Men jeg gikk ihvertfall mot GZ og satt igang letinga. Fant ingenting. GPS’en lå i bilen, så jeg surra rundt med mobilen, noe jeg hater. Tok av magnetetuiet på mobilen, utvidet letinga til 10 meter rundt GZ, fant ingenting. Utvidet søket enda mer, begynte å bli dritt lei, og middagen var snart ferdig hjemme, så lysten til å gi opp begynte å melde seg. Men det er noe med en FTF som alltid frister, så jeg fortsatte litt til. Og etter rundt 25 minutters leting fant jeg den lille rakkeren, på et ikke vanskelig gjemmested, og rundt 4-5 meter fra der jeg fikk GZ. Blank logg, hurra!

    Dermed endte jeg på 20 funn i går: 18 tradisjonelle, 1 mystery og 1 wherigo. Masse tid ved havet og 1 FTF. Perfekt lørdag!

  • Jeløy i går, FTF i dag

    Sist Raymond og jeg var på Jeløy, snakket jeg ikke helt sant. Jeg skrev nemlig at vi var på Jeløy nord, men vi var på midtre Jeløy, det står jo til og med på det første bildet i det innlegget *panneklask*. Beklager! I går dro vi til samme område for å ta andre og siste halvdel av den runden pluss noen enkeltstående cacher. Den første delen av turen gikk vi langs havet. Men jeg er enig med Raymond i at det ikke virker som hav, siden det er et sund. Men fint er det!

    En av de enkeltstående cachene lå på en liten tunge ut i vannet, og vi måtte gjennom et beiteområde for å komme dit. Turstien er merket gjennom beitet så vi gjorde ikke noe galt, men det føltes veldig feil da det på gjerdet sto et skilt om at det var okse på beite… Vi hørte bare breking fra sauer og lam, og jeg tror ikke folk setter storfe og sau på samme beite, så jeg følte det var litt tryggere. Og det gikk helt fint 😊

    Det er masse blomster som kommer nå. Liljekonvallen hadde ikke sprunget helt ut:

    Men det hadde disse fine hvite, hva de enn nå er:

    Obligatorisk selfie:

    Nesten halvveis på runden gikk vi forbi Moss roklubb og deres brygge:

    Cachene var enkle å finne, og naturen var fin å gå i. Litt opp og ned, så kondisen min fikk kjørt seg litt, men det har den jaggu bare godt av!

    Jeg tror ikke jeg har sett minikonvall før, og de var ikke sprunget helt ut, men de var veldig søte!

    Og så bar det nordover igjen, på fine stier:

    Det ble 19 funn i går; 9 mysteryer, 5 tradisjonelle og 5 wherigoer. Veldig fornøyd! Og gårsdagens middag ble sushi siden Eileif var på jobb, namnamnam 😋

    I går kveld ble det publisert en ny cache et par mil sørover fra meg. Jeg debatterte en stund med meg selv om jeg skulle dra ut eller ikke, det er jaggu ikke ofte jeg har FTF-mulighet, siden vi bor en aldri så liten smule avsides, men jeg gadd rett og slett ikke. Sjekket cachen igjen i morges, og den var ikke logget, så kl. 0830 kjørte jeg avgårde. Oppdaterte cachesiden flere ganger underveis, men ingen logg fra noen.

    Da jeg kom frem til parkeringsplassen sto det en bobil der. Oppdaterte cachesiden enda en gang, men nei, ingen logger. Så da var det bare å finne den enkle cachen, og skuffelsen var stor da halve forsiden av loggen var full av signaturer. Men når jeg tittet nøyere var det bare eldre logger, ingen fra i går eller i dag. Så jeg gjetter på at CO har brukt en gammel logg fra en annen cache. Ingenting i veien med det, men førstesiden kunne vært fjernet. Og det la en demper på FTF-gleden å ikke se en blank logg. Men men, FTF ble det, og det var en veldig fin badeplass:

    Dette ble den første FTF’en på meg siden 16. august 2020. Det var en event-style FTF, så forrige gang jeg hadde en FTF alene var 4. august 2020. Nesten 2 år!

    Nydelig vær i morges, men vannet så litt kaldt ut altså 😉 Fin brygge var det der også:

    Håper dere har hatt en fin helg, hva har dere gjort?

    Comments Off on Jeløy i går, FTF i dag
  • Hav i går, svaner i dag

    Man skulle jo tro at man opplevde hav og svaner på samme dag, men det ble ikke tilfellet denne helgen 🙂

    Jeg har i lengre tid hatt et behov for å se hav. I går ville jeg ut og cache igjen, men jeg måtte skrinlegge de planene jeg hadde. Derfor ble det en kort cachedag med bare 4 funn, men jeg kom meg ut til havet ikke bare én, men to ganger!

    Jeg startet med å ta en cache ved nedlagte Grimsøy landhandel:

    Så kjørte jeg ut til badeplassen Dusa, og jeg er veldig usikker på om dette var første eller andre gang jeg var der ute. Men himmel og hav, for et sted! Stor parkering, godt tilrettelagt, og rett og slett bare nydelig!

    Og så hav, da. Nettopp det jeg trengte. Jeg la til og med bort GPS’en og bare tuslet litt rundt, nøt den varme høstsola og koste meg.

    Tittet på folk og dyr, hørte på motordur fra båtene og ett og annet måkeskrik. Jeg var på ingen måte så misfornøyd som det ser ut som:

    Cachen ble funnet, og jeg kjørte videre til Kålvika og tok en cache der også. Der gadd jeg ikke gå fra parkeringsplassen og ned til havet.

    Noe sa meg at jeg skulle ha 4 funn i går (egentlig skulle jeg ha 9), og da jeg kom hjem og sjekket, viste det seg at 4 funn i går gjorde at jeg kom opp i 50 funn totalt i september. Et hyggelig og rundt tall!

    Det siste funnet i går ble derfor på stranda på Isebakke her i Halden. Herfra kan man se Nexanstårnet fra en litt annen vinkel.

    Også et veldig fint sted, og alt dere ser rett frem og på venstre side av dette bildet er Sverige:

    Så rakk jeg en tur innom Tistasenteret for litt nødvendig handlig, og jeg kjøpte sushi til middag. Nam!

    Ryggen min har vært litt kranglete de siste dagene, så i dag bestemte jeg meg for å sette langlina på Nairo og tusle frem og tilbake på grusveien like ved her vi bor. Jeg ble litt skeptisk da vi kom ut, for jeg så at noen trekkfugler hadde tatt seg en pustepause på jordet helt inntil grusveien, men vi gikk sakte og rolig forbi de, sånn at de ikke ble mer stresset enn at de flyttet seg noen meter. Nairo var interessert, men klarte også lett å overse de:

    Vi tuslet ned til den første trerekka dere kan se på bildet over, og så tilbake igjen. Sakte og rolig for min rygg, og da fikk Nairo masse tid til å lese avisene.

    Det var 16 svaner og rundt 45 gjess:

    Jobb igjen i morgen, siste uka før skolenes høstferie, og da har jeg tatt meg et par dager ferie også 😀

  • Ikke ferdig med Kjøkøy ennå

    For litt over 3 år siden var jeg på Kjøkøy for første gang, da var det fellestur i regi av Geocaching Østfold. Den gangen gjorde jeg meg ferdig med cachene sør på øya, men jeg lot de i nord bli liggende. Jeg har flere ganger tenkt å gjøre de grønne symbolene om til fine smilefjes på cachekartet mitt, og i går trosset jeg en heller laber værmelding og dro dit. Det har kommet en lab-runde sør på øya, så jeg startet med den og tilhørende bonus, og jeg fikk sett masse nydelig natur og spennende løpegraver. Se bare på denne utsikten:

    Åh, dette fascinerende havet <3

    Fant en liten klynge kommende markjordbær:

    Og storkoste meg med å gå midt i historien:

    Selv om været ikke var av det aller beste, så slapp jeg unna de verste regnbygene, og da er jeg blid:

    Jeg fikk til og med noen glimt av sol innimellom!

    Jeg kom aldri over noen bygninger på denne runden, egentlig stort sett bare kanonstillinger og løpegraver. Pluss denne tingen, som kanskje kan beskrives som bygning?

    Og mer utsikt:

    På ett tidspunkt hadde det vært enklest å komme meg videre ved å bare gå over en løpegrav. Det er ikke mer enn et langt steg over (for meg med mine korte bein), men høydeskrekken slo inn og jeg klarte rett og slett ikke, selv om jeg sto i 10 minutters tid og prøvde å kvinne meg opp. Hadde jeg hatt et tre eller ei hånd å holde i på andre siden, hadde det vært easy peasy. Men da ble det en liten omvei på meg istedenfor.

    Det var ikke lange runden å gå, men etter å ha tatt lab’ene og bonusen, kjente jeg at leggen ikke var særlig samarbeidsvillig. Så jeg droppet cachene nord på øya, og gikk for noen park & grabs og små avstikkere istedenfor, så jeg skulle få noen flere funn. Den første var en tradisjonell ved en marina som jeg antagelig var 10 cm unna, men det lå en båt fortøyd altfor nærme til at jeg kunne lete ordentlig. Så var det en mystery med D 3,5 som jeg har løst helt alene. Ikke så rent lite stolt av det! 😉 Den neste var en tradisjonell som fikk meg til å le skikkelig, det er ikke ofte dét skjer 😀 Så var det en enkel multi med litt skråning å forsere for å komme til boksen, og til sist en veldig enkel tradisjonell. 10 funn på en grå dag, men med mye historie og herlig utsikt. Da gjør det ikke så mye at jeg ikke ble ferdig med Kjøkøy, tar nok ikke så lang tid før jeg drar tilbake.

  • Høysand og Kvastebyen

    Søndag for en uke siden dro Raymond og Lisa til Høysand for å cache, jeg var ikke med. I går skulle vi ut på tur sammen, og de ville gjøre seg ferdig i Høysand. Ikke meg imot siden jeg stort sett ikke har cachet der i det hele tatt. Og de var så snille at de stoppet på de jeg ikke hadde tatt!

    Store deler av dagen var vi i nærheten av havet, og er det noe jeg aldri blir lei, så er det å være i nærheten av havet:

    Klare for tur var vi!

    Jeg er dårlig på å titte ordentlig på kartet på forhånd når vi tre er på tur, jeg vet at de har kontroll. Derfor var jeg usikker på hvor mye gåing det skulle bli og dermed også på hvordan diverse vondter i kroppen min skulle oppføre seg. Det ble over 9 km gåing, og de verste vondtene holdt seg unna! Hurra! Beina føltes som bly, en opplevelse jeg stort sett bare har hatt på veldig lange gåturer ellers, så jeg vet ikke helt hvorfor det dukket opp i går.

    Vi gikk forbi en campingplass med tilhørende aktivitetssenter, blant annet minigolf:

    Jeg kan ikke huske sist jeg spilte minigolf, kanskje man skulle tatt en tur hit til sommeren?

    Lisa har beholdt barnet i seg på en utmerket måte, og da hun oppdaget et hull i rota på et trevelt, måtte hun bare prøve å krype gjennom:

    Det som ikke kommer godt fram på bildet, er formen dette hullet hadde. La meg si det sånn at det lignet noe bare menn har :p

    Sola dukket opp utover formiddagen, og selv om bildene lyver litt og gjør det mer gyllent enn det var, så var det utrolig vakkert:

    I Kvastebyen gikk vi for noen cacher Raymond allerede hadde tatt. Da tar han seg tid til å være fotograf:

    Når man liker å ligge på stranda på sommeren, liker man kanskje å ligge på stranda på vinteren også? :p

    Ble vel litt kjølig, vel 😉

    Igjen: se så vakkert!

    Og så avslutter jeg med enda et bilde av vakker natur:

    Hadde forventet 14-16 funn i går, det ble 28! Nå tror jeg ikke det blir noe mer caching i januar, men januar har gitt meg 91 funn (inklusive noen locationless adventure lab-cacher), så det er jeg veldig fornøyd med.

  • Runde i Torsnes

    Den første dagen i mai, fridag, fint vær uten temperaturer over 20 grader var meldt, hva gjør man? Jo, jeg fikk med meg Eileif og Nairo på cachetur. Ikke at sistnevnte måtte overtales, og førstnevnte var ganske lett å få med, han også 🙂

    Jeg har lenge hatt lyst til å gå Raymonds runde Dragontangen i Torsnes (Fredrikstad), og siden litt av den runden går langs hav og Eileif er veldig glad i hav (jeg og, altså), dro vi dit. Tok to cacher på vei dit, og så parkerte vi bilen og la i vei.

    Den følelsen når man går i nydelig skogsterreng og så åpner det seg der fremme og man ser havet, den følelsen altså!

    Hav og strand:

    Det finnes verre utsikter enn denne altså:

    Eileif og Nairo måtte sjekke ut denne brygga:

    Sjelefred og batterilading til tusen:

    Noen som kan fortelle hvorfor denne steinen ser ut som den gjør?

    Det var flere lignende steiner i området.

    Et siste glimt tilbake mot havet før turen gikk videre inn i skogen:

    Alle cachene ble funnet uten problemer, og vi fant også to andre cacher på vei hjemover. Dermed endte vi på 21 funn i dag, en god start på mai!

    Comments Off on Runde i Torsnes
  • En dag på Hvaler

    De fleste vil sikkert tilbringe tid på Hvaler på sommeren. Et skikkelig sommerparadis med alle sine strender og holmer. Å prøve å finne cacher der ute på sommeren ser jeg på som bare trøblete når det er så mye hyttefolk og turister der, selv om det absolutt er mulig. Men, mange færre mennesker å ta hensyn til på denne tiden av året, derfor dro Lisa, Raymond og jeg ut dit i går for å cache litt.

    Vi hadde egentlig ikke noen plan, så det ble til at vi begynte i en ende og jobbet oss derifra. Raymond hadde tatt noen av cachene fra før, Lisa og jeg har vel tatt nøyaktig de samme cachene der ute.

    Starten ble ihvertfall en klatrecache, som jeg skulle prøve meg på:

    Men nei, jeg kom meg ikke langt opp før jeg skjønte at dette ikke kom til å gå. Nei, det var ikke veldig langt opp til cachen, men jeg følte meg ikke trygg nok. Derfor tro Lisa til:

    Vi var innom ikke mindre enn 3 julecacher, 2 av de fra 2015. Utrolig forseggjorte, alle tre!

    En veldig imponerende varde fikk vi også se:

    Og som vanlig er vi glade på tur:

    Helt ærlig, så hadde ikke jeg tittet så mye på kartet eller lest så mye om cachene på forhånd, så jeg var ikke forberedt på så mye gåing. Men gåing ble det, for å ta en multi, to tradisjonelle og en Earth. Her gjøres det litt forberedelser:

    Litt oppmuntring på veien:

    Og enda litt mer:

    Men så var det slutt på oppmuntringene. Min kropp streiket nesten umiddelbart, men selv om det verket både her og der, gikk det seg heldigvis til underveis.

    Det var veldig fine stier på vei utover:

    Så lenge vi holdt oss til stien, da. På ett tidspunkt mente både Raymond og Lisa at vi skulle følge en mindre sti. Jeg var ikke helt enig, men ga meg for flertallet. Det endte med mange høydemeter opp og like mange høydemeter ned pluss en halvtimes omvei, før vi var tilbake igjen der den opprinnelige stien kom ut fra skogen. Jaja, noe å le av 😉

    En vakker strand møtte oss:

    Det ble mye gåing oppe på svaberg og fjell. Heldigvis var det ikke spesielt glatt i går, og dermed gikk det an å nyte utsikten også:

    Det var et litt merkelig vær i går. Et par minus, til tider sol, vindstille i dalene og litt vind på toppene, disig som bare dét utover havet, og som dere ser på neste bilde, var det til tider vanskelig å se hvor hav og himmel møttes:

    Etter v.e.l.d.i.g mye gåing frem og tilbake, ble vi ferdige med alle fire cachene, og vi innvilget oss en deilig matpause:

    Dagen ble avsluttet med stort sett bare park&grabs, med unntak av en Earthcache til. Heldigvis bare 500 meter å gå til den 😉 Og så måtte vi opp på en liten topp til, god utsikt i denne lille vika:

    Legg merke til padlerne til venstre i bildet, det så ut som en kald fornøyelse!

    Det ble 18 funn på Lisa og meg, noen færre på Raymond. To Earth-cacher på én dag er ny kost for meg, og en av de andre cachene gjorde at jeg fikk fylt et hull i D/T-matrisen. Hurra! Mobilen til Lisa viste over en mil gåing totalt, og det kjentes sånn ut i kroppen både i går kveld og da jeg sto opp i dag. Heldigvis er de fleste vondtene borte, nå er jeg egentlig bare godt sliten 🙂