-
Planer som kommer og planer som går
Nå ligger pinsehelgen rett foran oss, bare en arbeidsdag igjen, og så er det langhelg. Egentlig synes jeg det er litt dumt at alle røde helligdager er på våren, for etter denne helgen er det ingen røde dager før jul! Men, det blir jo selvsagt litt ferie på meg i sommer, skulle bare mangle.
Denne helgen var full av planer, vi skulle egentlig få besøk langveis fra. Men dessverre måtte de melde avbud, noe både de og vi er lei oss for. Så da la jeg nye planer. Tanken var å sette oss i bilen og ta en cachedag i områder vi normalt ikke drar til på en vanlig helg. Men om tirsdag var Eileif og Nairo på vei hjem fra litt handling i Sarpsborg, og et par mil hjemmefra stopper stasjonsvogna. Bare sånn helt ut av det blå, og der sto den. Så den ble hentet av bergningsbil og står nå på verksted, forhåpentligvis får vi vite i morgen hva som er galt.
Vi har jo mammas personbil her, men Nairo hater den som pesten, for der har han ikke buret sitt. Og det er ikke noe koselig å dra på en lengre kjøretur med en hund som er livredd både til og fra, selv om selve gåturen sikkert hadde blitt fin. Så da blir det hjemmepinse og turer i nærområdet istedenfor, uten caching. Planer som kommer og planer som går.
Min kjære, vakre hegg står i full blomst nå:
Den lukter altså så fantastisk, at jeg nesten har lyst til å ta med meg en stol og bare sitte der!Som jeg har nevnt tidligere, har jeg blitt litt nyforelsket i geocaching. Og der har man jo alltid planer av ymse slag. Så jeg spanderte på meg litt utstyr, og det ramlet ned i postkassa mi i går:
10 PET-rør, 10 ziplock-poser og en Signal-TB som har fått fast plass på GPS’en min. Han skal få være med over alt, og det skal bli moro å se hvor vi har vært (takk for tipset, Tove!).Planer som kommer og planer som går. Planen for resten av kvelden er ihvertfall å gjøre minst mulig, og jeg håper det er en plan som ikke stikker av noe sted 🙂
Del dette på:
-
Hage og vei
Jeg har tidligere skrevet om en av mine favoritter i hagen, Marianøkleblom. Den er nå straks avblomstret og er ikke lenger noe pent syn. Men en av mine andre favoritter står nå i full blomst, nemlig Forglemmegei:
En vakrere liten skapning skal man lete lenge etter, jeg er totalt forelsket i denne lille blomsten! Og selv om jeg liker den absolutt best i blått, så er den fin i rosa også:
Nok en favoritt står nede i hagen, og er betraktelig større enn Forglemmegei’en. Treet jeg sikter til er hegg’en, og den er staselig og stor der den strekker seg 10-15 meter opp mot himmelen:
Har du en hegg i nærheten, så gå bort og lukt på blomstene. De lukter himmelsk! Det eneste negative jeg kan finne med dette treet er at blomstringen er over så utrolig fort, så man må nyte den de få dagene de er her:
Veien begynner å bli ferdig like bortenfor huset. Til min store sorg fikk vi ikke kantsteinene av betong tilbake, vi har fått autovern. Og til enda større sorg hos meg har de satt opp autovernet helt forbi huset vårt:
Siden huset ligger nedenfor veien, skjønner jeg jo hvorfor de har satt det opp. Jeg setter jo pris på å slippe å få en bil eller trailer i husveggen hvis de skulle kjøre av veien, og autovernet hjelper jo til på å forhindre det. Men det er så ekstremt lite pent. Og i tillegg er nå den lille steintrappa fra inngangsdøra og opp på veien så og si ubrukelig:
Okay, selv om jeg er kort i beina, så er jeg lang nok til å komme meg over autovernet. Men personlig synes jeg at sjarmen med trappa nå er borte 🙁Jeg vet det er stille fra meg for tiden, og det er ikke det at jeg er lei av å blogge, men jeg er lei av å prøve å finne noe å blogge om. Som vanlig går dagene med til jobb, hjemmesysler og andre MÅ-sysler, og tiden som går med til avslapping er liksom ikke blogg-verdig. I tillegg er jeg fremdeles ikke helt frisk, så turene med Nairo går på de vanlige stiene, de stiene som ikke har så mange fler historier å fortelle. Jeg lengter meg syk etter en hel dag i skogen, på tur til et nytt sted og ikke minst med litt caching underveis, men hostekulene setter en effektiv stopper for slikt. Jeg liker ikke å love så mye i redsel for å ikke kunne holde det, men jeg lover dere at jeg blogger igjen så snart jeg har noe blogg-verdig! Og hvis det er noe dere har lyst til å lese om, så må dere så absolutt si ifra 🙂
Del dette på:
-
Ikke alt er dødt
Heldigvis er det fremdeles liv i ganske mye i hagen min. Begge klaserosene og ihvertfall den ene klematisen ved inngangsdøra kommer med skudd, og nå har også noen påskeliljer kommet med blomster:
Min vakre marianøkleblom har kommet med blomster:
Er vel ikke mer enn et år eller to siden jeg flyttet denne til der den står nå, så jeg håper den fortsetter å kose seg der og vokse seg s-t-o-r! 🙂Markdekkeren i overgangen mellom bedet og gårdsplassen har også begynt å komme med blomster:
Selvsagt fjernet jeg lupinene like etter at jeg tok bildet 😉Og hvitveisen er endelig på plass:
Det er også skudd på heggen, alle bærbuskene er godt i gang, gullbusken har utrolig nok skudd i år også(!) og deler av brudespireahekken har såvidt kommet med noen grønne blader. Men det ser ut som om ingen av rosene nede i hagen lever, tror vi valgte et dårlig voksested for de da det er bløtt der, pluss at ugresset fra skråningen tar over plassen for rosene. Jordbærene ser heller ikke ut til å være i live lenger, det samme gjelder gressløken (henter bare ny på hytta) og rabarbraen.Nairo koser seg i løpestrengen mens jeg utforsker hagen:
Siden Nairo er så glad i å grave, blir løpestrengen lite brukt når det ikke er snø. Har ikke lyst til at hele gårdsplassen skal bli full i hull. Men så lenge en av oss er i nærheten, er det helt greit at han står der og koser seg 🙂Del dette på:
-
Lyspunkter i plagehagen
Det er ingen hemmelighet at jeg aldri har vært glad i hagearbeid. Jeg har bare ett bed, og i det er det stort sett bare løkplanter, da har jeg ikke trengt å bekymre meg for luking gjennom hele sommeren. Rosene mine er jeg veldig glad i (har vel 7 planter + villrose/nyperose), og de har også så langt klart seg veldig bra på egenhånd, jeg trenger bare å legge på granbar på høsten.
I fjor gjorde jeg ikke stort i hagen. Før bryllupet hadde jeg ikke tid, og etter bryllupet var det få regnfrie dager. I år tror jeg ikke jeg makter å sette igang. Hagen har rett og slett blitt en plage (altså plagehage), med det som i mine øyne er ugress over alt. Lupinene tar over det ene bedet, og andre gigantiske utgaver av ugress er i ferd med å ta over plenen, å drepe sibiririsen min, skygge for 3 av rosene og å begrave “steingrillen” som eføyen vokser i. Gresset har allerede druknet gressløken, og det er nå i ferd med å dekke over markjordbærene. Det blir rett og slett uoverkommelig å gjøre noe, og hvis man først bestemmer seg for å ta ett sted av gangen, skal jeg love dere at innen man er ferdig med område nr. 3, så skulle man ha satt igang på område nr. 1 igjen, selv om man har 7 andre områder man ikke har gjort noe som helst med.
Derfor bestemte jeg meg i dag for å ta en runde og fokusere på lyspunktene i plagehagen. Dessverre har jeg så og si gått glipp av blomstringen til heggen, nå er treet overtatt av ørsmå larver som kryper rundt i “redene” sine. Men andre lyspunkter er det så absolutt!
Min kjære forglemmegei blomstrer alt den bare kan:
En bitteliten flekk med liljekonvall har gjemt seg under en syrinbusk og under et grantre. Finn midten på bildet og titt litt skrått ned til høyre (husk at alle bilder er klikkbare for større versjon), så ser du noen få blomster:
Epletrærne er snart ferdigblomstret:
Og syrinene lyser lilla:
Nairo kan ikke fatte at verden er så urettferdig at jeg kan gå rundt i hagen mens han må stå på verandaen:
Nå gjelder det bare å kvinne seg opp til å sette igang med område 1 i plagehagen, må bare bestemme meg for hvilket område det er først.
Ha en fortsatt strålende pinsehelg alle sammen, 3-dagers helger er på ingen måte feil noen gang 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
2011 i bilder – del 2
April
Vi fikk levert 5 favner våt ved, dette er 3 av de:
Våren begynte å gjøre seg gjeldende:
Grillkløveret hadde et ekstraordinært møte:
Gårdshunden hos C ville ha av seg vinterpelsen og brukte hekken som kløpinne:
Vi grillet for første gang for sesongen:
Vi dro på geocachingtur i retning Bengtsfors:
Mai
Sesongens siste snø kom:
På geocachingtur møtte vi huggorm:
Heggen sto endelig i blomst og duftet fantastisk:
Nairo fikk sin første vask:
JuniNairo fant seg lekekompis:
Forglemmegei’en var i rute til bryllupet:
Vi giftet oss:
Vi var på bryllupsreise i Kragerø:
Og Nairo la frivillig på svøm:
Del 3 kommer i morgen!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Mot normalt, men ikke i hagen
Jeg har alltid hørt at det å bevege på seg skal gjøre godt for kroppen. Selv med min elendige rygg, skal bevegelse, og da gjerne i skog og mark, være mirakelmedisin. For 7 år siden, da min andre prolaps var på sitt verste, klarte jeg så og si ikke å gå rundt i hytta (hvor jeg da bodde), men tok jeg med meg Arkas ut i skogen, merket jeg ingenting til plagene. 5 minutter etter at jeg kom hjem, kunne jeg knapt gå igjen.
Det ble vel en times gåing i går, og nesten 2 timer i dag. Begge dager på grusveier eller i skogen, noe som aldri har gitt meg problemer før. Mot normalt er jeg nå elendig i ryggen, og jeg aner ikke hvorfor. Kan det rett og slett være at jeg er støl? Er min tredje prolaps underveis? Eller er bevegelse bare dumt? Enten spretter jeg ut av senga i morgen tidlig som om ingenting har skjedd, eller så må jeg ha kran. Skal bli interessant 🙂
I hagen er ingenting mot normalt. Det spirer og gror, og hvis jeg overser at 3 av mine 5 roser antagelig er døde, at villvinen er død, at over halvparten av bringebærkrattet er dødt og at brudespireaen er i ferd med å spise opp en solbærbusk, så er det ganske så vakkert i hagen nå.
Min kjære forglemmegei er på plass!
Siden jeg har planer for denne til bryllupet, synes jeg den har kommet litt vel tidlig. Jeg fulgte med den i fjor og så at den da sto til over bryllupsdatoen (da selvsagt et år for tidlig), så jeg håper at den holder seg i år også.
Vi fikk jo et par påskeliljer i påska, nå har resten sprunget ut også:
Marianøkleblom er en annen av mine favoritter. Jeg flyttet den for et par år siden, og nå ser det ut som den stortrives og sprer seg:
Perleblomster har vi ikke mange av. Til å begynne med sto den i grusen rett ved terrassen, men der druknet den i noe jeg tror er en kaprifol-variant. Så jeg flyttet perleblomstene også for et par år siden, og håper at de blir mange fler enn de er nå:
Markkryperen som dekker overgangen mellom bed og gårdsplass er nå i full blomst, og det lyser blått-i-blått:
Og så har vi treet over alle trær da: hegg. Trodde aldri i livet at jeg skulle bli glad i et tre, ihvertfall så lenge det er snakk om et tre som ikke produserer hverken frukt eller bær. Men blomstene er så vakre og dufter så fantastisk at jeg blir glad langt inn i sjela når den står i blomst:
Og så har brura kommet til gards!
At brudespireaen er brud før meg får jeg bare leve med, hun er jo vakker der hun står 🙂
Ta en titt i denne mappen, eller klikk på bildene for større versjoner.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Liv i hagen
Såvidt jeg husker, kjenner jeg ingen som heter Liv. Så jeg skal ikke påstå at jeg har hatt Liv i hagen. Men at det er liv i hagen, er det ingen tvil om. Og siden jeg bare har fått sett noen få glimt av bryllupet på engelsk jord i dag, velger jeg å ikke komme med noen kommentarer om det (tror jeg), og heller vise dere liv i hagen. Det er vår! 🙂
Klaserosene på hver side av inngangsdøra har fått gjennomgå av vinden i vinter, men det kommer faktisk skudd på den ene av de:
Så får vi bare håpe at den andre kommer seg også.
Smågullkorgen er også godt i gang, og nå venter jeg bare på det gule teppet som fyller et hjørne ikke langt fra inngangsdøra:
I overgangen mellom gårdsplassen og det ene bedet har denne saken etablert seg:
Aner ikke hva den heter, så hvis noen har noen tips, tar jeg gjerne imot!
I det ene hjørnet i hagen har vi en hegg, og nå er den snart full i løv. Gleder meg sykt til den blomstrer, det lukter så godt!
Noe av det vakreste jeg ser på denne tiden av året er gullbusker i full blomst på nakne greiner. Jeg kjøpte meg en gullbusk for et par år siden, men den sliter med å etablere seg, og i tillegg knekker greinene i løpet av vinteren. Men det er fremdeles liv i den, takk og pris:
Vi har tre ripsbusker. To med røde rips og en med hvit rips. Og holder buskene det de lover så langt, får vi rakkerns så mye rips i år, bare se her:
Rabarbraen trives ikke så godt her. Den kommer med noen stengler hvert år, men den brer seg ikke ut noe særlig. I skrivende stund er bladene to-tre cm store, så får vi se hvor langt den kommer utover forsommeren:
Og så skal jeg faktisk nevne dagens royale bryllup, for Kate hadde liljekonvall i buketten sin, og jeg får snart liljekonvallblomster i hagen min:
Sånn! Ikke noe mer snakk om bryllupet før jeg har fått sett reprisen i morgen.
Nå venter jeg spent på hvor lenge forglemmegeien drøyer før den kommer i blomst. Helst vil jeg at den skal vente en måneds tid til, slik at jeg kan få brukt den, men kommer den før, så får jeg jo bare nyte den der den står. Går helt fint det også 🙂
God helg!
Bildene kan dere se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
En søndag ettermiddag med hage og sol
Tar til stadighet rusleturer rundt i hagen for å se hvordan det står til, og i dag var intet unntak. Egentlig begynte det i går, da D og K kom og mente at vi hadde en kjøttetende plante ved trappa ved inngangsdøra. Jeg trodde ikke noe særlig på det, men jeg skal være enig i at den ser rimelig skummel ut 🙂
Den er faktisk større enn noen annen valmue jeg har sett (for det er en valmue, eller?), så får vi bare håpe at den har etablert seg her, for den er utrolig dekorativ.
Dekorativ er også sibiriris.
Flere blomster på den allerede, og mange knupper. Dette er en av mine absolutte favoritter i hagen.
Nydelige farger og en egentlig ganske snål utforming av selve blomsten gjør at den er et blikkfang.
Jeg har jo snakket så mye om dette vakre treet i hagen som lukter så godt, og for en stund siden fant jeg jo ut at treet er en hegg. Da nevnte jeg også for dere at det kom til å bli invadert av larver så snart blomstringen var over, og nå har det skjedd. Treet har mengder med små “ulldotter” over hele seg, og i hver ulldott har det tydeligvis vært en del egg. Her et nærbilde av en dott pluss to larver som har funnet veien ut:
Så i motsetning til tidligere, hvor jeg med glede gikk ned til treet for å lukte på det, er det nå bare ekkelt å være i nærheten av det. Men fascinerende er det!
Avsluttet ettermiddagen i denne posituren:
Vi har ikke sol inn på verandaen før utpå kvelden, og det blåste for mye til å legge seg i hagen, så da ble det midt på gårdsplassen slik at garasjen fungerte som levegg 🙂
Alle bildene kan du også se i denne mappen.Del dette på:
-
Treet har fått et navn
Jeg har ved to anledninger skrevet om et nydelig tre jeg har i hagen, se her og her. Har lurt på hva slags tre dette er, men ingen har gitt meg noe svar.
Her om dagen ramlet jeg innom en blogg (husker ikke lenger hvilken dessverre) av helt andre grunner og ble sittende og scrolle gjennom en del bilder der, når jeg plutselig kom over et bilde av de samme blomstene som det er på mitt tre, og vips så hadde jeg navnet på treet: hegg!
Nå er mitt avblomstret, og av erfaring vet jeg at det nå er en haug med larver som overtar treet, skal se om jeg en dag får tatt et bilde av det til dere. Men allerede nå gleder jeg meg til neste år, når det igjen står i full blomst og dufter himmelsk!Del dette på:
-
Kaputt
Er det noen som kan forklare meg forskjellen på utslitt og utbrent? Kan noe av forklaringen være at man når man er utslitt faktisk er i stand til å gjøre det mest nødvendige, mens når man er utbrent er det utfordring nok å komme seg opp av senga? Jeg er veldig flink til å pushe meg selv, men til tider lurer jeg på om jeg går for langt og ikke hører på hva kroppen sier, og jeg har problemer med å formidle dette til legen min, rett og slett fordi jeg ikke vet hvilke ord jeg skal sette på det.
Vel vel…jeg dro meg ihvertfall ut en runde i hagen tidligere i kveld. Jeg har selektivt grønne fingre, det vil si at jeg er flink med inneplanter, men er elendig med uteplanter og jeg er heller ikke spesielt glad i å holde på i hagen. Jo mer som steller seg selv, jo mer fornøyd er jeg. Men litt kan jeg selvsagt gjøre, og da er det greit å tusle litt rundt for å få et overblikk. Sånn som at jeg bør luke i bedet snart, og håndklippe gresset ved trappa fra inngangsdøra til veien og ved trappa fra gårdsplassen ned i hagen. Og at jeg må klippe vekk bringebærstenglene fra i fjor. Og at når brudespireahekken er avblomstret, må hele hekken klippes kraftig ned. Og at jeg må klippe gresset bak klatrerosen min, må også klippes for hånd. Jaja, jeg har hele sommeren på meg 🙂 Ihverfall så har jeg tid innimellom all jobben som venter på hytta. Herlighet, når jeg skriver alt dette, skjønner jeg nok en gang hvorfor jeg skrev avsnittet over her, om å være utslitt…
Uansett, her er noen bilder fra runden i hagen i dag. Først er det nok et bilde av det fine treet i hagen:
Skulle så ønske at jeg kunne gi dere lukten av treet også, for det er altså helt vidunderlig!
Møtte på denne lille krabaten et par meter lengre bort:
Ille dumt med gresstrået som er i veien der, men hadde jeg forsøkt å ta det bort, hadde sommerfuglen fløyet sin vei. Men vakker er den jo!
Til sist må jeg bare dokumentere at det blir jordbær på oss i år også!
Det burde absolutt blitt luket i jordbæråkeren også…nok en ting å ta tak i utover. Mer jord må det dit også, synd at mer jord ikke drukner ugresset. Hvis det er noen der ute som er veldig glad i å gjøre hagearbeid, så er det bare å ta en tur altså, jeg stiller med mat og drikke 🙂
Bildene kan også sees i denne mappen.Del dette på:
