-
IQ-test
Om mandag våknet jeg opp med mandler i dobbelt størrelse, og innen mandagen var over, var feberen på plass. I går startet såvidt verkingen i leddene, og i dag har hostingen satt igang. Nå skal jeg ikke klage for mye, for dette er bare andre gang jeg er forkjølet i vinter (i motsetning til for noen år siden, hvor jeg var forkjølet hele vinteren), men det passer så himla dårlig akkurat nå, da det er Lapphundspesial i Kongsberg til lørdag, og dit skal jeg! Jaja, jeg får utstyre meg med smertestillende/febernedsettende, hostestillende, mengder med vann og halstabletter.
Siden jeg ikke er helt i 100, blir det ikke kjempemye turer på Nairo. Så for å bøte på det, blir det desto mer hjernetrim på han. Og i den forbindelse kom jeg til å tenke på IQ-testen vi tok på Nairo for nesten nøyaktig halvannet år siden. På tide å ta den igjen! Og resultatet i dag ble som følger:
1. Gjemme en godbit under en boks:
Dette klarte han på 61 sekunder, altså 1 poeng denne gangen også.
2. Frigjøre seg fra et håndkle som dekker hode og skuldre:
I dag brukte han 5 sekunder, noe som vil si 5 poeng.3. Gjenkjenne et smil. Be hunden ligge, vent til hunden ser på deg, tell til tre og smil bredt:
Han brydde seg ikke forrige gang, og han brydde seg ikke i dag. 1 poeng.4. Gjemme en godbit under et håndkle:
Forrige gang klarte han dette på 58 sekunder, denne gangen ga han opp. 2 poeng.5. Hunden skal få tak i en godbit under et “bord” som er for lavt til at den får hodet under, men høyt nok til å få labben under:
Litt tregere denne gangen, men det tok bare 31 sekunder, og dermed ble det 5 poeng.6. Rop et ord i samme tonefall som når du roper hundens navn. Vi brukte ordene “kaffe” og “kake”:
Akkurat som sist, så kom han når jeg ropte kaffe, og han fikk derfor 3 poeng.Forrige gang ble totalen på 18 poeng, i dag ble det 17 poeng. Allikevel er resultatet “Din hund er smart, men kommer ikke til å gå på universitetet”, noe jeg fremdeles er strålende fornøyd med 🙂
Del dette på:
-
Minitur med kløven
For øyeblikket har vi bare én bil (mamma er i Norge og da får hun selvsagt ha bilen sin selv 🙂 ), og da må turer planlegges litt mer. Eileif har et møte i by’n nå i formiddag, så da satt Nairo og jeg på med han til en skogsvei et par kilometer hjemmefra, og så tuslet vi hjem via skogen. For at Nairo skulle få jobbe litt ekstra, pakket jeg noen skjerf ned i kløven hans og tok den på han. Skjerfene fungerer som stabilitet, og de er såpass lette at det ikke utgjør noen tyngde for han.
Det er ikke ofte jeg tar kløven på Nairo, så det er like spennende hver gang å se hvordan han reagerer. Men jeg tror jeg kan slå meg til ro med at han bryr seg null og niks om kløven, det er like moro å ha raptusanfall med kløv som uten kløv 🙂
Det ble 2 km tur, og veien vi gikk er ikke ofte i bruk. Ettersom det har snødd litt, har trærne fått litt ekstra vekt, og de henger nå så fint over veien. Så mye i veien er de at hadde ikke jakka mi vært stram i halsen, hadde jeg fått snø i nakken hver gang jeg måtte under trær. Du ser de i bakgrunnen her:
Og så måtte jeg le litt når jeg så det neste bildet jeg tok. Har jeg en hund med humor? 😉
For det ser da virkelig ut som han ler av ett eller annet her 🙂
En fin liten tur ble det, og Nairo koste seg like mye med kløv som uten. Det er godt for et mammahjerte, det!
Del dette på:
-
Nairo på blodspor
Jeg prøver å finne på ting for å sysselsette Nairo, og da helst hjernetrim. Turgåing blir det nok av, og selv om han blir sliten av det også, er det vel så viktig å få trimmet de små grå. Jeg vet om fler lapphundeiere som driver med blodspor med hundene sine med stor suksess, og selv om jeg aldri har forsøkt det før, var i dag dagen for å se om vi får det til. Jeg har fått masse gode tips av både lapphundeiere og av ei venninne, og har så godt jeg kan fulgt disse tipsene.
Vi kjørte i formiddag til området vi hadde sett oss ut, og Eileif og jeg startet med å legge sporet. Ikke spesielt langt, ikke i noe særlig krevende terreng, og med en god del blod hele veien. Ved sporslutt hang jeg opp rådyrfoten jeg fikk i går, og som Nairo allerede har fått gjort seg litt kjent med.
Så gikk vi oss en tur, alle tre. Det har blitt kaldt igjen, og med nydelig sol fra skyfri himmel, var det en deilig tur:
Normalt ville vi ha gått denne turen på mindre enn en time, men siden sporet helst skal ligge minst en times tid, gikk vi litt tregere enn normalt. Da vi kom tilbake til bilen, tok Eileif kameraet for å leke paparazzi, og jeg overtok Nairo for å gå med han.
Han var veldig interessert ved sporstart, det lukta nok veldig godt 🙂 Nesa hans gikk rett i bakken:
Jeg gjorde ingenting annet enn å si “søk spor” og å gå bak der. Skal man forresten rose underveis?
Nairo gikk rett på rådyrfoten, og den var spennende!
Nairo bærer av og til på pinner når vi går tur, nå bar han med seg foten tilbake til bilen, og han fikk selvsagt ligge og tygge litt på den:
Avslutningen på turen var heller dårlig, da det var is på parkeringsplassen og vi slet en god stund med å komme oss derfra. Men det gikk bra til slutt 🙂
Tanker etter vårt første blodspor:
Sporet ble altfor kort. Neste gang skal jeg sette igang Endomondoen mens jeg legger sporet, slik at jeg kan følge med på den og se at det blir en grei lengde.
Det virket som om Nairo synes det var forstyrrende at Eileif gikk ved siden av oss. Bør vi ta hensyn til det, eller må Nairo bare venne seg til det?
Som nevnt oppi innlegget her: skal jeg rose Nairo underveis?
Nå har jo jeg null erfaring med dette, men det så ut for meg som jeg hadde lagt ut for mye blod (noen dråper ved annenhvert skritt), for Nairo gikk en del med snuta opp. Bør jeg legge ut mindre?
Håper det er noen av mine mer erfarne venner som kan hjelpe meg med svar på disse tingene 🙂Men moro var det jo, og jeg har absolutt planer om å teste dette fler ganger 🙂
Del dette på:
-
Playdate
For noen måneder siden oppdaget jeg at en bekjent her i Halden hadde fått seg en Finsk Lapphund-gutt. Her om dagen fikk jeg en mail fra han (eieren altså, greit at lapper er glupe, men det får da være måte på 😉 ), hvor han lurte på om vi skulle møtes for å se om gutta går greit sammen og eventuelt la de leke litt. Vi ble enige om Gårdsbutiken i dag, så Nairo og jeg satt oss i bilen og kjørte ned.
Inn i innhegningen gikk vi, jeg først med Nairo i kobbel, og så kom Tarek og eierne etterpå. Det var litt brumling til å begynne med, men det gikk overraskende greit. Det som var et problem, både med Nairo i kobbel og med han løs, var Nairos ekstreme behov for å ri. Vi snakket litt om det da vi hadde satt hundene i bilene, både Tareks eiere, innehaveren av Gårdsbutiken og jeg, og en mulig forklaring er at Nairo blir så ivrig at hjernen hans på en måte kortslutter og han får utløp for dette ved å ri. Jeg holder også en knapp på overproduksjon av testosteron, og mest sannsynlig er vel en kombinasjon den mest logiske og sannsynlige forklaringen, eventuelt med fler årsaker innblandet. Gudene skal vite at jeg ikke er noen ekspert.
Men, som sagt, etter at brumlingen gikk over, gikk det rimelig bra med de. Sett bortsett fra riingen.
Jeg er ikke flink til å ta bilder av dyr i bevegelse, så bildet over her er vel nesten det eneste som ble nogenlunde i fokus. Bildet under her er ikke i fokus, men jeg synes det ble litt artig allikevel 🙂
Og så avslutter vi med et bilde av vakre Tarek!
Ordentlige fine farger på han, og den første lappen jeg har sett som er viltfarget i front og sort med lyse tegninger på bakkroppen 🙂
Så får vi se da, om jeg er i stand til å lære pelsdotten min at han skal leke og ikke la hormonene ta overhånd, sånn at han kan gjennomføre en playdate istedenfor forsøk på voldtekt.
Del dette på:
-
Takk for det gamle – oppsummering
Nå når 2012 går mot slutten, er det på sin plass med en liten oppsummering: bilderas! 🙂
Januar
Nairo fikk nyttårsvask i badekaret:
Det lå mye snø i skogen:
Februar
Vi hadde en geocachingtur i festningen:
Nairo fikk hjernetrimspill og utviklet bulldozerteknikken:
Mars
Det begynte å blomstre ute:
Vi dro på Lapphundspesial på Kongsberg. Møtte mange bloggvenner og andre Lapphundentusiaster:
April
Nairo og jeg gikk tur i villsvinland uten å se en eneste gris:
Vi jobbet på for å bli ferdig med reparasjonene på hytta:
Vi gikk runden rundt Berby for første gang, en tur vi har tatt mange ganger etterpå:
Mai
Nairo og jeg tok turen til agilitystevne i Moss for å hilse på bloggvenninne Tove og hennes Barfi, og selvsagt for å heie på de:
Vi var stadig på geocachingturer, og noen av de bød på vakker natur:
Bloggvenninne Siv Anita kom på overraskelsesbesøk:
Juni
Eileif og jeg feiret ett års bryllupsdag med en fantastisk og uforglemmelig tur til Langedrag:
Vi fortsatte hyttejobbingen:
Juli
Vi hadde noen deilige feriedager i Haugesund:
Og jeg hadde noen fantastiske dager nord i landet sammen med Siv Anita, hvor jeg fikk oppleve nord-norsk natur og å krysse Norge på tvers:
August
Den årlige Grillkløverkvelden ble avholdt med masse nydelig mat:
Nairo og jeg dro til Lapphundspesial på Biri og møtte fler bloggvenner, fler lapphundentusiaster og ei som kanskje synes Nairo var en smule innpåsliten 😉
Vi gikk på tur i nærmiljøet:
September
Vi la ut på en lengre tur enn vi pleier, denne gangen til Budalsvika:
Og vi opplevde nydelig høstnatur:
Oktober
Vi tok en oppsamlingsrunde med geocaching i festningen en tidlig morgen:
Nairo fikk raptusanfall i vannet:
Vi gikk nok en tur til Budalsvika, denne gangen med selskap:
November
Nairo ble ugjenkjennelig:
Jeg var på jentetur til Oslo og fikk endelig se hjertet på utsiden av Domkirken:
Nairo og jeg gikk geocachingtur sammen med A og Intira, veldig koselig for oss begge:
Desember
Vi fikk sett begge Svinesundbroene fra et helt nytt perspektiv:
Vi fikk snø her sørpå:
Og vi tente fakkel på julaften:
En ny fakkel skal tennes i kveld, og jeg vil med dette takke alle mine kjære lesere så mye for 2012. Tusen takk for at dere til stadighet stikker innom og tusen takk for (i skrivende stund) over 700 kommentarer gjennom året. Jeg håper 2013 blir godt for dere alle, og at inngangen til det nye året blir så rolig som mulig for våre firbeinte venner.
Del dette på:
-
Skeptikeren i løpestreng
Alle som har fulgt bloggen min i mer enn noen uker, vet at Nairo er skeptisk til det meste som er nytt. Han bli veeeeeldig lang når han strekker seg frem for å undersøke noe han er usikker på, og han viser ikke akkurat stor glede rundt noe nytt før han virkelig har forsikret seg om at det er ufarlig og at det ikke vil spise han opp. Så spenningen var stor da vi tidligere i dag skulle montere opp løpestrengen vi kjøpte for en uke siden.
Vi satt Nairo i langlina samtidig som vi holdt på, slik at han skulle få se hele prosessen og at vi ikke anså hverken løpestrengen eller kobbelet som farlige. Men så snart vi hadde festet løpestrengen til garasjen og begynte på motsatt side, så begynte kobbelet å skli frem og tilbake på trinsene, og selv om den ikke lager mye lyd, så lager den jo en lyd Nairo ikke har hørt før. Og DET var skummelt, det!
“Eileif! Hva i alle dager er det du holder på med? Kom ned fra stigen og redd meg bort fra det som bråker!”
Og har du aldri sett en molefonken og misfornøyd Finsk Lapphund før, så har jeg et eksemplar her:
Nå vil jeg presisere at det gikk veldig fort bra. Ikke sånn at han allerede er trygg nok til at jeg vil la han stå der ute alene, men vi tok frem en ball og lekte litt med han, og det synes han var så moro at han glemte bort hele lyden (som hele tiden fulgte etter han). Men han måtte uansett titte opp en gang i ny og ne:
Tror dette blir veldig bra til slutt, jeg 🙂 Litt tilvenning må vi alltid regne med når det gjelder Nairo, lille skeptikeren vår. Men han trives så godt ute at jeg tror han finner roen ganske så snart.
Del dette på:
-
Jeg har gått i lås
Siden bloggen min har overtatt kontrollen og utnevnt seg selv til en tur- og hundeblogg, blir det ikke mange innlegg når det ikke skjer noe på de to frontene. Jeg har gått totalt i lås og klarer ikke finne inspirasjon til å skrive om andre ting. I tillegg klarer jeg ikke helt å se for meg at det er interessant for dere å lese ofte om middag, tv-titting, skiftende vær eller støvtørking, derfor blir det til tider lange opphold mellom innleggene.
Så hva har skjedd siden forrige innlegg? Jo:
– Vi ser så ofte vi kan på MasterChef Australia som går på TLC Norge. De ligger vel én sesong bak, men moro er det allikevel.
– Jeg har funnet ut at jeg ikke får sett finalen av Skal vi danse, for da befinner jeg meg i Oslo på den årlige jenteturen (får se reprisen dagen etterpå).
– Eileif er i gang med en ny runde forkjølelse, bare 3 uker etter at han ble frisk fra forrige runde.
– Nairo har på 4 uker gått opp 1,1 kg! Takk og lov for at det vi nå fôrer med og måten vi fôrer på viser resultater! Nå gjelder det å stabilisere vekta hans.
– Jeg har fått ny inspirasjon til å trene Nairo på (unyttige) triks, han lærer jo så fort at det nesten er skummelt.
– Naboen har fått kyr, og to av de hoppet rett over gjerdet og sprang over jordet da de ble sluppet ut av lastebilen. Jeg vet de fant den ene kua senere samme dag, men jeg vet ikke om den andre er funnet.
– Jeg har vært på jentekveld på Gårdsbutiken, en utrolig vellykket kveld!Det har vært ekstremt mye regn i det siste, men i dag var det meldt opphold, så Nairo og jeg la ut på tur. Drøftetrauet var målet, vi har vært der før og det er en fin liten tur. Valgte i dag å parkere litt lengre vekk fra skogsveien innover, så vi fikk en litt lengre tur.
Det var skikkelig tungt å gå i dag. Masse gammelt gress å bane seg vei gjennom, og fryktelig vått stort sett over alt. Men vakkert var det så absolutt, og så stille, så stille.
Nairo storkoste seg med å grave i myra helt inntil vannkanten, han dukket snuta under vann for å få tak i vannliljeblader og han hadde opptil flere raptusanfall i lyngen.
5,38 km var turen på, og nå har jeg en sliten gutt liggende under skrivebordet 🙂
Hvis noen av dere har noen ønsker om hva jeg skal skrive om, eller om det er noe dere lurer på, så hyl ut (eller mer praktisk: skriv en kommentar 🙂 ).
God søndag!
Del dette på:
-
Glup hund
Feberen min begynner heldigvis å slippe taket. Eileif holder fremdeles hardnakket på at han ikke er i ferd med å bli syk, men tidligere i dag måtte han innrømme at han ikke er i sin livs beste form. Tror han nøs 23 ganger på et par-tre timer i formiddag, stakkars!
I form til å gå noen skikkelig tur er vi ihvertfall ikke, så vi tok turen til Gårdsbutiken i formiddag for å la Nairo få ut litt energi. Kjøpte en ny ball med tau i til han, og den var kjempepopulær! Siden han elsker å tygge på og spise opp tau, blir dette en leke han kun får ha ute sammen med oss.
Handlet litt når vi først var der, blant annet noen julegaver. Godt å være skikkelig i gang med det, greit å få fordelt utgiftene. Og så kjøpte vi nytt hjernetrimspill til Nairo. Noen av dere husker kanskje det andre spillet han har?
Var veldig spent på hvordan han skulle løse det nye spillet, da dette er en kombinasjon av det gamle spillet og litt nytt. De hvite “klossene” kjente han igjen med en gang, og brukte den velkjente bulldoser-teknikken:
Når klossene først var borte, var det vel litt tilfeldig at han klarte å skyve på de brune brikkene:
Men han skjønte poenget veldig fort, og brukte så både snuta og potene på å skyve på resten av brikkene:
Jeg håpet at dette spillet skulle være en litt større utfordring for han, men jeg får heretter variere mellom de to forskjellige spillene, variere hvor jeg legger i godbiter, og også benytte tipset om å legge nedi utspedd vom og ha det i fryseren før han får spillene. Da blir det ihvertfall litt mer jobb 🙂
Til sist må jeg bare innrømme at vi har startet vedfyringssesongen for i år. 16 grader i stua og to syke mennesker, nei da har vi ikke noe valg lenger.
Og som et ekstra PS: jeg har i dag gjort om litt på menyen Hundene over her. Tidligere lå alt under ett, men nå har hundene fått hver sin undermeny. Kommentarene som ligger igjen i hovedmenyen Hundene ser derfor litt malplasserte ut, men jeg fant ikke noen løsning på hvordan jeg kunne flytte de.
Fortsatt god helg, alle sammen!
Del dette på:
-
Nairo og tunnelen
Jeg kjøpte engang for mange år siden en leketunnel for å trene litt med Arkas. Han synes dette var kjempeartig, og i dag tenkte jeg å se hvordan Nairo reagerte på den.
Som forventet synes han dette var skumle greier til å begynne med:
Men han fulgte ihvertfall nøye med mens jeg satt opp tunnelen!
Så kastet jeg en ball inn, og Nairos umiddelbare reaksjon var selvsagt å få tak i den fra utsiden 🙂
Når han først skjønte at han måtte inn i tunnelen, var det viktig å gjøre seg så lang som mulig:
Men han ble tøffere og tøffere for hver gang!
Og etter at vi endret strategi, fikk vi han til å løpe gjennom tunnelen flere ganger 🙂
Annenhver gang sto en av oss og holdt Nairo og den andre lokket i andre enden av tunnelen, og når Nairo så sprang gjennom, ble ballen kastet. Og da ble det faktisk litt fart i Nairo også. Moro!
Og selvsagt var det lek med ballen på plenen også, masse ros og skryt og lek 🙂
Blir alltid så stolt når jeg ser at han takler noe han i utgangspunktet er redd for, så dette var oppløftende å se. Nå er det bare å fortsette den positive trenden og se om det er noe annet vi kan trene på ute, hvor til vanlig alt annet enn oss pleier å være spennende 🙂
God lørdag!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Agility i Moss
Nairo og jeg tok i dag turen til agility- og lydighetsstevnet i Moss. Fast stevnedato er 1. mai, og det er nå fryktelig mange år siden jeg har tatt turen i den retningen, men det var det vel verdt. Sol fra skyfri himmel og vårvær på sitt beste gjorde det bare ennå bedre!
T skulle konkurrere med Barfi i dag, og det måtte jeg jo få med meg. Og etter litt titting og litt sms-ing, fant vi hverandre i god tid før det var hennes tur til å entre banen. Ordentlig koselig å endelig få hilst på hverandre, etter mye skravling på blogger, Facebook og via mail 🙂
Jeg lot Nairo sitte i bilen den første stunden, men var borte hos han med jevne mellomrom for å sjekke at alt sto bra til. Jeg lot bakdøra og noen vinduer stå oppe, men det var varmt for alle i dag, så jeg tok ingen sjanser. Så i perioder ble det litt gåing frem og tilbake, men jeg fikk da med meg litt av hvert allikevel. Møtte tidligere kollega W, hun driver sheltie-oppdrett, og fungerte i dag som heiagjeng for hunder fra hennes kennel.
Tok med meg Nairo opp mot banene, og det ble jo litt av en opplevelse for han, som vanlig. Han ville bort til alt av hunder og skygget unna alt av mennesker, akkurat slik Nairo er. Framgangen vi så i dag, var at han faktisk var i stand til å både sette seg ned og å legge seg ned for å til en viss grad slappe av, det har han aldri gjort før! Så selv om han til tider prøver å dra armen min ut av ledd i forsøk på å komme seg bort til andre hunder, så er jeg strålende fornøyd med oppførselen hans, og jeg kommer selvsagt til å fortsette å ta han med på slike ting.
Så var det T og Barfis tur, og med Nairo pent plassert i bilen, fikk jeg knipset noen bilder.
Ut av tunnelen:
Det går ikke fort over vippa, men man kan da ikke ha det travelt på en varm sommerdag 😉
Full fart over lengdehoppet:
Dessverre ble det en vegring i inngangen til slalomen, men når hun først kom igang, gikk det så fint så:
Høyt oppe på mønet! 🙂
Når T og Barfi var ferdige, hentet jeg Nairo igjen, og tittet litt til. Jeg hadde planer om å få med meg agility lag og hopp også, men da var Nairo varm og sliten og beina mine sa egentlig stopp, så vi satt kursen hjemover etter noe over 4 timer i solsteiken. Så plasseringen i agilityløpet og hvordan det gikk i lag og hopp vet jeg dessverre ikke, men jeg regner med at T skriver om det på sin egen blogg etterhvert. Og T: jeg har totalt 21 bilder her, kan brenne en cd og sende til deg hvis du vil ha 🙂
Og dere: det er ikke lurt å ha på seg en v-utringet t-skjorte når man står med sola rett på i flere timer, jeg har nå blitt flekkvis brun 😉
{minsignatur}
Del dette på:
