-
Langhelg og litt til
Vi har nå lagt en fin langhelg bak oss. Uansett hvor glad man er i jobben(e) sin(e), så er det alltid godt med en ekstra dag fri, uansett hva man velger å bruke den dagen på.
Men jeg vil starte litt før langhelgen, med å vise den nydelige gullbusken som står bak den ene jobben min:
En av mine absolutte favoritter om våren! Jeg kjøpte en busk og plantet i hagen her hjemme for noen år siden, men den ville ikke etablere seg. Bedre lykke neste gang.Dagen etter var det slutt på sola. Det henger en rosa paraply på kontoret mitt på den andre jobben, og selv om jeg har hette på så og si alle jakkene mine, så er det noen ganger det er mer hensiktsmessig med en paraply, og dette var en sånn dag:
Så kom fredag og fridag. Været var bra, og vi bestemte oss for å dra på hytta for å få gjort litt der. Byggemessig gjenstår det en del lister (man skal vel aldri bli helt ferdig med lister, skal man?), ellers er det rydding og vasking igjen. M.Y.E. rydding og vasking. Men vi fikk satt på plass litt, og det er bedre enn ingenting. Og så kunne jeg konstantere at det blir moreller i år også:
Da vi kom hjem fra hytta, hadde jeg 70 mail i innboksen min. 70! Det viste seg at en av de mer driftige geocacherne her i Halden bokstavelig talt hadde satt Halden på kartet med 67 nye mysteryer (den 67. cachen ligger litt utenfor kartutsnittet):
Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er det minste glad i mysteryer, men jeg måtte jo ta en nærmere titt på disse. Og overraskelsen var stor da jeg fant ut at hver enkelt cache hadde fått navn etter andre aktive geocachere bosatt i Halden, og en av cachene hadde fått mitt nick! Utrolig koselig og veldig rørende!Oppgaven på “min” cache skjønte jeg ikke stort av. Men det var 10 andre jeg satt igang med, som jeg trodde var greie å løse. Det viste seg at jeg hadde bommet totalt på én av de, så den har jeg skrinlagt. De 9 andre har jeg ikke stresset med å dra ut og ta, FTF-sjansene forsvant ganske fort.
På lørdag prioriterte jeg derfor andre ting. Først å dra på salg på Gårdsbutiken, og så rekognoserte jeg i et område for å se om det er mulig å legge ut en eller flere cacher der. For interessant historie er det i så absolutt i dette området:
På lørdagskvelden hadde jeg fått noen forsiktige dytt i riktig retning av CO for å finne løsningen på “min” cache. Ingen hadde logget enda, men jeg gadd ikke dra ut sent på kvelden for å kjøre en time for å få FTF’en, så jeg lot det ligge.På søndag skulle jeg først en liten tur til ei venninne, og så skulle jeg videre på geocachingevent for å feire at det er 15 år siden den aller første cachen ble publisert. Fremdeles var ikke “min” cache logget, og CO synes det hadde vært veldig moro om jeg fikk FTF på den, så jeg kastet meg i bilen. Hadde i bakhodet i hvilket område den skulle ligge, dobbeltsjekket på GPS’en, og så at jeg husket feil. Kjøreturen ble derfor ganske mye lengre, men jeg fant frem til riktig grusvei, kjørte til en bom og gikk den lille kilometeren inn til der cachen skulle være. Stusset litt over at T-ratingen ikke helt stemte, men holdt på i 15-20 minutter for å finne cachen før det går opp for meg…kanskje jeg har tastet feil koordinater på GPS’en??? Dobbeltsjekket, og joda, jeg var helt på feil sted. Riktignok ikke mer enn ca 4 km feil i luftlinje, men en kjøretur på 20 minutter for å komme til rett område. Og når jeg først kom dit, var det helt klart hvorfor T-ratingen var så høy som den var. Stresset avgårde, kom frem til GZ, og finner ingen cache. Holdt på å gi opp, men ringte CO for å få et hint, noe som var umulig for henne av helt logiske årsaker. Legger på, snur meg rundt, går til nærmeste sted som passet hintet, ingen cache, går til neste sted som passet hintet, og der lå den jaggu, med en helt tom loggbok! Jippi!
Jeg var nå en time etter skjema, men fikk dratt innom venninna mi i et lite kvarter før jeg hastet videre til eventet. Stappfullt med folk, 55 loggede nick så langt. Fint vær, god stemning, koselige folk, og publisering av en ny cache med FTF event-style. Kan ikke tenke meg så mange bedre måter å tilbringe en søndags tidlig ettermiddag på!
Og etter en avslappende kveld hjemme var langhelgen så over. Til helgen er det konfirmasjon, og helgen etter er delvis langhelg igjen med en inneklemt dag og så 17. mai.
Avslutter med en annen vårfavoritt; Marianøkleblom:
Ha en riktig fin uke!
Del dette på:
-
Sykestue
Jeg våknet opp med litt grums i halsen da mamma og jeg skulle til Ikea for en uke siden, men ved hjelp av en hel masse appelsinjuice pluss stresset ved å kjøre i Oslo og å faktisk være på Ikea gjorde at jeg glemte hele vondten og følte meg fin (om enn rimelig sliten) på kvelden. Søndagen var jeg i fin form, det var jo da vi hadde den herlige turen til Korstjern. Men mandag morgen var grumset tilbake, og selv om arbeidsdagen gikk fint, kjente jeg at jeg ble verre og verre, og feberen kom snikende.
På tirsdag måtte jeg på jobb, vi skulle ha en hel dag med oppfølging i et nytt system vi fikk opplæring i i høst. Nok en gang bevæpnet med appelsinjuice, halstabletter og feberdempende, og jeg kom meg nogenlunde greit gjennom dagen. Men så var det bare å kaste inn håndkleet, og resten av uka har jeg vært hjemme (bortsett fra en ørliten tur innom den ene jobben om fredag).
Så hva gjør man når man er syk? Ikke stort. Energinivået er på bunnen, og selv det å ligge i sofaen og se på tv blir jeg sliten av. Jeg er dårlig på å sove på dagtid, så det gjør jeg heller ikke. Når jeg nå først skulle være så uheldig og bli syk, så var det jo greit at det har vært VM denne uka, så litt sport har det jo blitt.
Mange skriver om hvor flinke hundene deres er til å være selskap når de selv er syke. Nairo hører ikke til i den kategorien. Her en kveld la han seg på fanget mitt når jeg hadde lagt meg, men så snart jeg tok frem mobilen for å ta et bilde av den koselige stunden, flyttet han seg:
Her i gården skal det ikke dokumenteres at vi kan kose, nei!I går skulle Eileif ut og gå tur med Nairo. Eileif hadde tatt selen på Nairo og var egentlig klar, men så kom han på at han skulle ta med søpla ut. Det ble litt for mye venting for Nairo, han ble så rastløs og utålmodig at det var rent morsomt å se på han. At han i det hele tatt satt lenge nok stille til at jeg fikk tatt et bilde er intet mindre enn utrolig:
I går kveld bestemte vi oss for å montere den siste kommoden til garderoberommet. Og Nairo er som vanlig ekstremt hjelpsom når slike ting skal gjøres:
Det eneste som gjenstår på garderoberommet nå er å få inn resten av Eileifs klær, gleder meg til å vise dere det helt ferdige resultatet!
I dag veksler været mellom høst (vind og sidelengs regn) og vinter (vind og sidelengs snø), og det er i det hele tatt trivelig å være inne, til tross for snufsing, hosting, feber og kaktus i halsen. Søndagen skal brukes til å se 5-mila pluss premieren på årets 71 grader nord kjendisversjon, og så er det bare å finne senga og få en god natts søvn før det er tilbake på jobb i morgen.
PS! Husk å titt innom meg på Instagram, der ligger det noen fler bilder fra den siste uka. Dere finner meg på knappen i høyremenyen, ved å klikke her: pilariskjersti2 eller rett og slett søke meg opp 🙂
Del dette på:
-
Den beste julegaven
Jeg fikk veldig mye fint til jul, både harde pakker, myke pakker og papirpakker (les: gavekort og penger). Jeg håper allikevel at alle dere som har gitt meg gaver ikke blir fornærmet når jeg nå forteller hva som var den aller beste julegaven jeg fikk. For tro meg, jeg er veldig takknemlig for alle gavene, men det var én gave som skilte seg ut, og som jeg fikk noen dager før jul.
Jeg har nemlig fått fast 25 % ansettelse på Halden kommunale kompetansesenter, altså den jobben jeg har vært i siden høsten 2013! Det betyr at jeg har 100 % fast totalt, og jeg er så superhappy at jeg ikke helt finner ord! Men nå har jeg jo omtrent 60 lærere jeg forholder meg til på daglig basis, så jeg får høre om de kan lære meg noen ord 😉
Nok en gang må jeg si takk til alle dere som har oppmuntret meg, sagt “Det ordner seg for snille jenter”, krysset fingre, armer og bein for meg, og trøstet meg når jeg har synes at alt har sett litt håpløst ut. For det har til tider føltes veldig håpløst, og vi har til tider vært veldig nært drastiske avgjørelser. Én full inntekt løser ikke alle problemer, men dæven døtte som det hjelper!
Så nå skal jeg forhåpentligvis i lang tid fremover få nyte denne nydelige utsikten hver dag jeg kommer på jobb:
Jeg forventer ikke samme spektakulære soloppgang hver dag, men den vakre festningen vår vil ihvertfall alltid ligge der.Del dette på:
-
Nesten klar til i morgen
I morgen er det julaften! Julestemningen uteblir, julesnøen kommer tydeligvis ikke, men nissen har allerede vært her, det ser jeg på havet med gaver som ligger i 2. etasje og venter på gaveutdeling i morgen. Siden vi har en nysgjerrig hund i hus blir ikke gavene lagt under treet før like før de skal deles ut og pakkes opp.
Men siden jeg er en så elendig blogger for tiden, vil jeg gå tilbake noen dager og fortelle litt om hva som har skjedd i det siste.
Selv om sola nå har snudd, er det fremdeles mørkt når jeg kommer på jobb om morgenen. Men av og til er det riktige lyset til stede, og selv om bildet ikke yter virkeligheten rettferdighet, så har jeg ofte en vakker utsikt mot festningen fra parkeringsplassen:
Istedenfor at det lille plastikkjuletreet mitt skulle stå og støve ned i kjelleren nok en jul, tok jeg det med på jobb og satt det i vinduskarmen på kontoret mitt. Her en dag fikk det midlertidig selskap av et muffinsjuletre, bakt av en av lærerne på skolen. Nam!
Det var personalavslutning på jobb i går, noen kjempekoselige timer med gode kollegaer, god mat og god kake. I tillegg ble jeg overrasket med en nydelig bukett blomster, noe jeg satt veldig pris på!
Her hjemme har vi i år et veldig avslappet forhold til jula. Min bedre halvdel har vært utrolig flink og tatt mesteparten av rengjøringen før i morgen, og vi har pyntet bittelitt. Veldig mye mindre enn vi pleier, men jeg satt meg ned med julepynteskene og fant frem de tingene jeg aller helst vil ha frem, og det var ikke stort egentlig.
På bokhylla nærmest sofagruppen har de fleste av favorittnissene mine kommet opp:
Ser dere årets nye nisser helt i front? De fant jeg på shoppingturen sammen med C og S om lørdag, og de kostet bare kr. 14,- pr stk. Kunne ikke la de være igjen i butikken!
De er så små og søte, bare et par centimeter høye 🙂Og så har vi surpompnissen og en av mange leke-gjemsel-nisser:
Nå gjenstår juletrepynting og “Grevinnen og hovmesteren” i kveld, og i morgen er det bare den siste finpussen før kalkunmiddag og riskremdessert og pakkeoppakking.Helt til sist må jeg bare fortelle at jeg har gjort noe jeg ikke kan. Jeg fant dette strikkemønsteret til en lue for en liten stund siden, og de siste dagene har jeg strikket og strikket og strikket. Jeg har ikke brukt garnet som står i oppskriften, men ellers har jeg fulgt den til punkt og prikke, og resultatet ble…..stort:
Men det burde jeg jo vært forberedt på, siden dette skal være en sånn henge-bak-lue. Bretter jeg opp vrangborden blir den nesten akkurat passe, så på neste forsøk skal jeg ta en runde mindre med rødt-grått.Ønsker dere alle en riktig god julefeiring og fredelige og deilig avslappende romjulsdager. Håper dere får feiret akkurat slik dere ønsker!
Del dette på:
-
Kyststien fra Elgåfossen til Ejgdesjön
Helgene går unna i en rasende fart, jeg synes knapt jeg går ut av døra fra jobb nummer 2 på fredags ettermiddag og sier “Helg!” før det er søndag ettermiddag og helgen nesten er over. Det er uvant å jobbe 100 % selv om jeg gjorde det i våres, jeg tror forskjellen ligger i at jeg nå bruker størstedelen av dagene på å lære nye ting.
I går var jeg effektiviteten selv. Var en tur på Gårdsbutiken og fikk kjøpt fôr og litt knask til Nairo, gikk en tur på 4,5 km på vei hjem, og fikk gjort en god del husarbeid (inklusive 5 maskiner med klesvask) og en god del papirarbeid. På kvelden satt jeg limt fast til TV’en, hipp hurra og jippi for seieren til Agnete og Egor!
I dag sa hele kroppen at jeg skulle ut på langtur. Planen for hvor jeg skulle gå var allerede lagt, jeg var bare nødt til å se an været litt for å se om det faktisk ble en langtur, og det ble det. Som nevnt før har jeg fått litt dilla på Kyststien, og i dag gikk turen fra Elgåfossen på norsk side til Ejgdesjön på svensk side. Her ser dere løypa:
Bilde fra Endomondo. Eileif kjørte Nairo og meg til punktet på høyre side, få meter fra svenskegrensa, og han hentet oss igjen da vi var fremme.
Bohusleden går på de samme stiene og veiene som Kyststien stort sett hele denne etappen, så jeg fulgte både blå og orange merker i dag:
I tillegg var også store deler av løypa merket også med rødt, men jeg har ingen peiling på hvilken tur rødmerkinga viser. Noen som vet?Jeg fant også ut at jeg har gått store deler av denne turen før, men hver for seg. Den første biten fra start og inn til ca 3 kilometersmerket gikk jeg i romjula i fjor, da jeg var på cachetur sammen en gjeng andre cachere. Den siste biten fra ca 6 kilometersmerket har jeg gått mange ganger, det skal jeg vise litt senere i innlegget.
I dag skriver vi 9. november, og til min ekstremt store overraskelse fant jeg skogens gull i dag:
Den var ganske så bløt, og noen av de hadde allerede begynt å råtne, men jeg kunne ikke bare la de stå, så jeg tror jeg får en overrasket mamma i morgen (ikke fortell henne noe nå da!). Jeg fant litt mer senere på turen også, så hun får ihvertfall en liten smakebit 🙂Her står jeg der man kan ta en avstikker til gapahuken cacherne og jeg gikk til i fjor. Jeg droppet å gå bortom der i dag, men fortsatte rett frem, rett inn i tykkeste skogen:
Gapahuken ligger nord i Søndre Hogsjøen, og her er utsikt fra stien og utover vannet, nesten samme utsikt som man har fra gapahuken:
På vei nordover mot Nordre Hogsjøen gikk vi langs elva som binder disse to vannene sammen. Og der det er elv kan det også være små fossefall, og selv om dette fossefallet ikke har noe fritt fall, så var det fint allikevel:
Det var ikke mye sopp igjen i skogen bortsett fra det jeg fant av kantareller. Men sopp som vokser på trær er det alltid mye av, og jeg synes de har så fine farger og mønstre:
Treet ligger på bakken. Der stien svinger vestover kom vi til et hogstfelt. Jeg måtte le for meg selv, for trærne med blå-, rød- og orangemerking hadde sluppet unna hogstmaskinene, eller ihvertfall deler av stammene til trærne. De så ut som trafikklys der de sto på rekke og rad over hele feltet:
Selv om stien var godt bevart over hogstfeltet, så var dette strekningen med mest vann og gjørme. Det var ikke få ganger det sa schwupp når jeg løftet opp føttene for å ta neste steg!Like etter at vi kom inn i skogen igjen skimtet jeg noe gult et stykke foran oss. Skogsmaskin var det første jeg tenkte (jeg har jo aldri brillene på meg på tur), men etterhvert som vi kom nærmere skjønte jeg hva det var: en riksrøys!
Jeg blir alltid så glad når jeg kommer over disse, for de står ikke avmerket på kartene jeg bruker for å planlegge turer, og de er så fine der de står! Her står vi altså bokstavelig talt midt på grensa mellom Norge og Sverige. Ser du helt bakerst i bildet, på andre siden av det lille vannet (som heter Svenstjernet), så kan du skimte et lite skilt som helt sikkert sier at grensa går akkurat her. Og bak ryggen min var det også kappet ned trær for å markere grensegaten.Jeg er ikke noe god på gammel kongehistorie, så jeg aner ikke hvilken/hvilke konge/konger hvis initialer har blitt meislet inn i denne steinen. Kan det være Carl Johan den fjortende? Og hva står K’en for?
Et par hundre meter etter grensa var vi fremme ved Snarsmon, restene etter en gammel taterlandsby. Her har vi vært mange ganger før, og resten av turen gikk på nettopp den veien vi oftest har gått for å komme hit. Det er synd at det ikke er mer igjen av den gamle byen, men det er utrolig spennende at de har fått tatt vare på såpass mye som de har gjort, selv om det bare er veggene etter noen hus:
Den siste biten av denne etappen av Kyststien (som jo her heter Kuststigen) går langs vannet Ejgdesjön. Været i dag var egentlig skyet opphold med litt vind, men her brøt sola ordentlig gjennom og jeg måtte kaste jakka. Nydelig!
Nairo fikk vasset og var deilig full av vann og sand da Eileif hentet oss 😉 Jeg har den godt sliten-følelsen i kroppen etter å ha gått ca 8,5 km, og er også veldig fornøyd med å ha tilbakelagt nok en etappe av Kyststien. Forøvrig en veldig fin etappe, anbefales!Del dette på:
-
Min lørdag
Helg! Jeg er glad i jobbene mine, men det er alltid godt med helg uansett 🙂
Dagen startet med den sedvanlige sløvingen foran pc’en, noe som inkluderer to store kopper med te og et par knekkebrød. Ved 10-tiden satt Eileif, Nairo og jeg oss i bilen og kjørte i retning Björnerödspiggen like over grensa. Det ble publisert en ny cache der for noen dager siden, og selv om FTF-muligheten forsvant natt til i går, så er det et fint område å gå tur i, og Eileif hadde ikke gått akkurat den veien vi valgte i dag. Været var tåkete og regntungt, og selv om vi slapp noe skikkelig regnvær, så var det vått i marka, på steinene og på trærne. Vel oppe på toppen tok Eileif og Nairo en pust i bakken i gapahuken mens jeg gikk de siste 200 meterne og fikk logget cachen. Så var det 10 minutters pause på meg også, selv om Nairo var utålmodig og helst ville gå mer med en gang:
Totalt ble det i underkant av 6 km, en god lørdagstur. Og cachen finner du her.Nok en kopp te og litt avslapping da vi kom hjem, men så var det bare å sette igang med huslige sysler. Jeg ble ikke helt ferdig, men disse to var mine følgesvenner en god stund:
Jeg er god på avslapping, så nå etter middag har det blitt litt av det igjen. Angry Birds og Wordfeud veksler mellom å underholde meg, sammen med (u)interessante diskusjoner i gruppene på Facebook. Med andre ord: en genial lørdag så langt 😉Om halvannen time flytter jeg meg over til sofaen for lørdagens høydepunkt, nemlig:
Og kjenner jeg meg selv rett, så blir det å tusle opp i 2. etasje og krype under dyna kort tid etter at Skal vi danse er ferdig.Hva gjør dere på den første lørdagen i november i år?
PS! I dag er det 9 år siden jeg ble huseier! 😀
Del dette på:
-
Oppsummering av uka
Jeg er ikke noe glad i å skrive sånne oppsummeringsinnlegg, men akkurat denne uka må det bare bli sånn 🙂
Den første uka i ny jobb er over, og det ville vært å lyve hvis jeg påsto at jeg ikke var sliten. For sliten har jeg så absolutt vært, så og si hver eneste dag. Det er mye å sette seg inn i, mange inntrykk å fordøye og mye å lære seg. Men jeg har blitt tatt imot med åpne armer og mange velkomster, og jeg føler meg oppriktig velkommen! Alle er kjempekoselige og tar seg godt av meg, og det setter jeg utrolig stor pris på! Jeg skal ikke sette noe tidsperspektiv, men jeg håper at jeg snart har en viss oversikt over rutiner og oppgaver, og at læring av nye systemer ikke tar lang tid. Denne uka har jeg vært på opplæring i et par timer pluss en samling i 4 timer, og kommende uke skal jeg på mer opplæring/kursing både i ny og gammel jobb ihvertfall to dager, og antagelig blir det noen timer i tillegg også.
Det er ikke ofte vi her på sørøstlandet kan skryte på oss vind i storm styrke, og det er langt fra storm nå også. Men det føles som høststorm når vinden tar tak i huset og gjør at ting som står inntil ytterveggen flytter på seg, selv om tingene står inne. Sånn har det vært noen dager nå, og Eileif testet derfor å ligge på gjesterommet i kjelleren en natt, for å se om Nairo taklet det. Det gjorde han dessverre ikke, derfor er vi tilbake til at en av oss må sove på sofaen siden det å ha på et lys på soverommet bare hjelper når det ikke blåser så mye som det gjør nå. Jeg vurderer sterkt å teste Adaptil (det som tidligere het D.A.P.), for selv om Eileif sover godt uansett hvor han sover, så synes jeg det er en uholdbar situasjon. I tillegg synes jeg jo også synd på Nairo, for selv om han ikke er direkte redd, så er det ubehagelig nok til at han ikke klarer å finne roen, og det kan ikke være noe godt for han.
I tillegg til all vinden i det siste så har det også kommet mye regn. Veldig mye regn. Så når Nairo og jeg skulle gå tur i går, måtte vi først vade over denne lille innsjøen:
Det var ikke spesielt dypt, men området som lå under vann var ganske stort. Senere på turen måtte vi over en bekk som totalt hadde gått over sine bredder, og jeg fikk da virkelig testet at turstøvlene mine er nogenlunde vanntette, for da hadde jeg vann opp til anklene. Det er Enningdalselva som går over sine bredder, og i dag har det steget enda mer, selv om det ikke har regnet mer. På dette neste bildet skal det egentlig bare være dyrket mark, men nå har vi “sjøutsikt” og min kjære mener at hvis dette fortsetter noen dager til kan han fiske laks fra verandaen 😉
I dag har jeg vært i 4-årsbursdagsfeiring til en skjønn liten gutt som absolutt begynner å bli stor gutt, og fikk samtidig logget en cache. Jeg tenkte å prøve ut offlinefunksjonen på c:geo på nettbrettet mitt, men jeg skjønte såpass lite av funksjonene rundt kompasset og kartet at det var lettere å bare gå dit jeg skjønte cachen var og lete litt. Helt tydelig at jeg må sette meg mer inn i hvordan c:geo funker ute i praksis.Nå er det total avslapping i et par timer før det er snorketid og en ny uke setter igang i morgen, forhåpentligvis med litt mindre vær 🙂
Del dette på:
-
Og dette tok 3 år
Overskriften henspeiler til dette innlegget, som jeg skrev i forrige uke, og hensikten med disse to overskriftene er å si at ting tar tid, men at man kommer i mål til slutt.
For 3 år siden sa jeg opp en fast jobb uten å ha noe å gå til. Jeg visste at arbeidsmarkedet var ekstremt vanskelig, ikke bare i Halden, men i hele Østfold, og det å si opp jobben var en vanskelig avgjørelse, men jeg følte at jeg ikke hadde noe valg. De to første årene vekslet jeg mellom å være arbeidssøkende på egenhånd, og på å gå på kurs i regi av Nav, først et økonomi- og regnskapskurs og senere et jobbklubbkurs.
I september i fjor kunne jeg med glede skrive dette innlegget her på bloggen. Praksisplassen jeg fikk da (etter å nesten måtte krangle med saksbehandleren på Nav om å få den praksisplassen) resulterte i jobben jeg har i dag, som jo var en 100 % midlertidig stilling i våres og en 50 % midlertidig stilling nå i høst. Jeg stortrives på alle mulige måter, både med sjefer, kollegaer og arbeidsoppgaver, og jeg skulle så inderlig ønske at kommunen hadde hatt råd til å ansette meg der fast på fulltid.
Å gå arbeidsledig og på midlertidige ansettelser gjør noe med hverdagen. Man bekymrer seg for om man klarer å betale alle regninger og lån, om man har råd til å både kjøpe mat og fylle bensin for den kommende uka, og man bekymrer seg også for hvordan man skal si nei på en høflig måte når noen spør om man vil være med på noe som koster penger. Hos oss har vi jo vært arbeidsledige og på midlertidige ansettelser begge to, og det å ikke ha noe stabilt, ikke ha noe forutsigbart, ikke kunne planlegge noe som helst, det tærer vanvittig på. Man blir sliten i både hode og kropp, humøret får mer nedturer enn oppturer, og det er en lettelse å kunne flykte inn i tanketom tv-underholdning eller leve seg inn i en bok, bare for å slippe unna en stund.
Men nå kan jeg med glede si, med store bokstaver:
JEG HAR FÅTT FAST JOBB!
Førstkommende mandag begynner jeg i en fast 75 % stilling som sekretær på Os skole (barneskole) i Halden sentrum, tvers over gaten for der jeg jobber i dag! Og i tillegg har min nåværende sjef vært så snill at jeg får fortsette ut året i 25 % stilling, noe jeg er utrolig takknemlig for!
Jeg har et tonn med sommerfugler i magen, men heldigvis er et tonn sommerfugler vesentlig mye lettere i vekt enn de tonnene med bekymringer som har hengt over meg i lang tid, så jeg smiler fra øre til øre og gleder meg veldig til å ta fatt på nye oppgaver, og til å bli kjent med nye kollegaer. Denne faste stillingen løser selvsagt ikke alle våre økonomiske utfordringer, men det hjelper et sjumilssteg i riktig retning, og ingen kunne være mer glade enn vi her i huset er nå! 😀
Samtidig må jeg sende en stor tusen takk-klem til alle dere som har krysset fingre, armer, tær og bein for at det skulle ordne seg for oss, det hjalp! Og en like stor tusen takk-klem til alle dere som har sendt oss linker og tips om ledige jobber! Fortsett gjerne å gjøre det når det gjelder jobb til Eileif, vi setter stor pris på all hjelp. Men for mitt vedkommende kan dere nå juble litt for dere selv, for jeg jubler for meg selv 🙂
Del dette på:
-
Jeg burde skamme meg!
Det har vært et fantastisk høstvær her i dag! Vindstille og skyfri himmel med en varmende sol. Så jeg burde skamme meg fordi jeg har sittet inne på en tydeligvis altfor tung stump i dag istedenfor å komme meg ut på tur og nyte den herlige dagen. Fy meg! Nå har jeg jo vært ute en bitteliten tur da, Nairo må jo få gjort fra seg. Og da fikk vi oppleve ikke mindre enn 11 vakre svaner på flygetur over jordene her. Klarte ikke å få alle 11 med på bildet, men det var et nydelig skue:
Akkurat det at det har blitt vindstille burde jeg så absolutt nyte, for det har blåst bra her siden fredag kveld. Såpass mye vind har det vært at Eileif har sovet på sofaen, for Nairo synes jo fremdeles at vinden er skummel i 2. etasje der soverommet er, men han synes ikke den er skummel i 1. etasje. Og jeg sliter litt med å finne en måte å kurere han for dette på, for jeg er ikke spesielt god på å trene hund midt på natta når jeg er stuptrøtt. Det merket jeg godt her en annen natt da det begynte å tordne ved 3-tiden. Jeg fikk stått opp og dratt ut alt av pc’er og modem, og tordnen var ikke så veldig ille egentlig, men nok til at Nairo bjeffet på den. Så da halvlå jeg i sofaen mens jeg matet han med godbiter, og jeg merker jo at det hjelper, at han søker mot meg istedenfor å bjeffe. Jeg kom meg i seng igjen da Eileif sto opp halv fem, og da fikk jeg et par timers søvn. Men det er én ting med torden som jo bare varer en liten stund, det er noe annet med vind som gjerne står på i timesvis.Vi var forresten ferdige med drypping av Nairos øye sist torsdag, og det ser nå helt fint ut. Pusset forsvant etter dag 2 med drypping, og han gir ikke noe uttrykk for at han har vondt eller har det ubehagelig.
Litt flere godnyheter: Eileif fikk om fredag beskjed om at han har fått forlenget jobbkontrakten ut oktober, yippie! \o/ Dermed har vi enda en måned på å lete etter permanente løsninger, og vi krysser som vanlig fingre, armer, tær, bein og øyne for at noe dukker opp snart. Samtidig som vi begynner å miste blodomløp på grunn av all kryssingen :p
Jeg har forresten høstferie denne uka (men jeg skal en tur på jobb til onsdag for å få unna noen oppgaver), så hvis noen har lyst til å være med ut på tur, så må dere absolutt si ifra! Jeg er ikke så lysten på å kjøre veldig langt for å gå tur, men jeg er sikker på at vi finner et fint sted å gå hvis noen har lyst. Fint vær er det stort sett meldt også 🙂
Del dette på:
-
Litt nytt fra denne kanten
Jeg har en blogg! Og jeg har ikke glemt den! Men som jeg skrev i forrige innlegg, så har ikke denne sommeren vært av de beste for meg, derfor har det ikke vært stort å blogge om. Nå tenkte jeg derfor å ta dere med på en liten oppdatering på hva som har skjedd i det siste.
Om mandag var jeg tilbake på jobb på skolen. Har jo fått 50 % ut året, og jeg var ikke klar over hvor mye jeg hadde savnet sjefene og kollegaene mine før jeg kom på jobb om mandag, det var en herlig følelse å være tilbake igjen! Nå begynte ikke alle lærerne før om onsdag, og jeg var hjemme tirsdag, onsdag og torsdag, så i dag fikk jeg møtt de fleste etter sommeren, og jeg gleder meg til alt spennende som kommer til å skje på jobb frem til jul. Det er litt ergerlig å ha funnet drømmearbeidsplassen uten mulighet for å få en fast 100 %, men sånn er det nå engang i denne kommunen, som har et underskudd på jeg vet ikke hvor mange millioner. Men ikke misforstå: jeg er superduperglad for å ha fått 50 % for en periode!
Så en gladnyhet: Eileif hadde siste dagen sin på sommerjobben i dag, og i dag fikk han også beskjed om at han har fått en midlertidig 100 % stilling på samme stedet ut september! Nå er ikke det veldig lenge, men for hver måned vi har jobb, så kjøper vi oss litt ekstra tid når det gjelder de økonomiske utfordringene vi står ovenfor. Så jippi og hurra for litt jobb, for det er bedre enn ingen jobb! 😀
Dere som har fulgt meg en stund husker sikkert den heller slitsomme augustchallengen jeg tok i fjor, ja jeg snakker geocaching 🙂 Det er også en augustchallenge i år, heldigvis ikke like utfordrende som i fjor. Årets challenge går ut på å finne 6 forskjellige cachetyper etter noen gitte regler, og jeg startet allerede 1. august. Da var jeg sikker på at jeg hadde god nok tid til å finne andre tilsvarende cacher hvis jeg ikke skulle finne en eller flere av de planlagte. Jeg startet med en Wherigo, nemlig Halden By. En fin rundtur i Halden sentrum, men det å få tak i selve cachen ga meg mer hodebry enn jeg satt pris på. Høyden min kom til kort, og jeg var få sekunder unna en telefon til cacheeier (en tidligere kollega), men jeg fikk til slutt en god idé som heldigvis gjorde at jeg fikk logget uten hjelp. Dét var en seier, det! Samme dag tok jeg også en Multi, som lever opp til navnet sitt: En kort og enkel multicache. Jeg har ikke tatt mange multier, men denne var absolutt av det enkle slaget, noe som passet meg godt. Og jeg avsluttet dagen med en Mystery. Jeg finnes ikke glad i Mystery’er, jeg føler meg stokk dum når jeg ikke klarer å engang skjønne hvordan jeg skal starte å løse oppgaven. Men denne, QR 001, var veldig lett å løse, det var det å finne selve cachen som ga meg mest utfordring. Hadde jeg ikke vært på et veldig offentlig sted, hadde jeg jublet høyt og tydelig når jeg endelig fant den 😉
6. august skulle vi til Strömstad for å feire D’s 16-årsdag med en tur på Buktens Pizzeria, og siden det var kommet en ny tradisjonell cache på akkurat den veien vi skulle kjøre, stoppet vi og prøvde oss på den. Vi fryktet at den kunne være veldig godt gjemt, men vi hadde flaksen på vår side og kunne kjapt logge Grönehög Mound.
Dagen etter hadde jeg noen ærender i by’n, og da tok jeg med meg Nairo for å gå tur i Ertemarka og samtidig logge en Earthcache. Vi har ikke kjempemange Earth’er i Halden, men Jettegrytene i Ertemarka var en fin og relativt enkel Earth, og dermed var jeg ferdig med 5 av 6 cachetyper. Her poserer Nairo ved siden av den største av jettegrytene:
Nå gjensto altså bare et event, og i går ble eventet 14.08.1814 – 2014.08.14 avholdt på Svinesund. Det ble jeg med på, og dermed kunne jeg logge den 6. cachetypen og i gevinst fikk jeg 7 souvenirer, en for hver cachetype og en for å være The Achiever. Stas! 🙂 Eventet i går bød på mye mer enn å bare møte kjente og ukjente cachere, det endte også med veldig mye bushing på svensk side, mye gåing av typen “holde seg fast i småbjørk og blåbærlyng for ikke å skli ned skrenter”, og ekstremt mye latter. Vi var en gjeng på 7 som dro ut for å finne 3 av cachene som ble publisert i forbindelse med eventet, og det er utrolig moro å cache sammen med andre! Etter mye slit fant vi alle tre, og noe av utsikten underveis var den gamle Svinesundsbrua med utsikt både videre utover fjorden og også inn mot Halden:
Da vi kom tilbake til eventplassen en times tid etter at eventet var ferdig ble det publisert nok en cache, og den fikk jeg også logget. Så da ble det jaggu 5 forskjellige cachetyper i går også 🙂I morgen er det den årlige internasjonale geocachingdagen, noe som innebærer at hvis man logger en cache i morgen, så får man en souvenir på cachesiden sin. Har ingen betydning hva slags type cache man logger. Så da må jeg jo ut en tur i morgen også. Nå skal det foregå et sykkelritt rett forbi husveggene våre i morgen, men heldigvis er ikke det før på ettermiddagen, så jeg skal passe på å få logget en boks i morgen formiddag.
Til søndag har Norsk Lapphundklubb rasespesial i Aurskog, kun et par timers kjøring for meg. Men jeg er veldig usikker på om jeg skal dra… Jeg vet jeg antagelig kommer til å angre hvis jeg ikke drar, men samtidig vet jeg hvor slitsom en sånn dag er, og jeg skal på jobb på mandag. Så jeg får bruke morgendagen på å bestemme meg.
Sånn, det var litt oppdatering om hva som har skjedd hos oss i det siste, hva har skjedd hos dere i det siste da?
Del dette på:
