Dagene etter bursdagen min har gått unna fortere enn jeg har klart å si overbuljongterningpakkmesterassistent. Jeg jobber med å søke på jobber (for det er en jobb i seg selv), jeg styrer her hjemme, og om fredag var E og jeg og så Riverdance i Brygga kulturhus. Jeg tror jeg har sett alle forestillingene av Riverdance og Lord of the Dance i Oslo Spektrum og Oslo konserthus de senere årene, og det var ordentlig deilig å slippe å dra helt inn dit om fredag. Det ble jo naturlig nok en mindre oppsetning her i by’n, men det gjorde ingenting. Med plasser nesten midt foran scenen på 2. rad hadde vi strålende utsikt, og ved to anledninger hadde jeg en danser 20 cm til venstre for meg. Fabelaktig forestilling, jeg går aldri lei 🙂

Teoretisk sett har vi fremdeles muligheten til å nå 200 cachefunn i år også, sånn at vi når totalt 400. Og i går dro vi ut for å komme nærmere det målet. Turen gikk nedover mot Färgelanda i Sverige.

Vi startet med Järbo kyrka, en nydelig liten steinkirke.

Jeg ble spesielt fascinert av at kirken hadde vinduer i nesten alle fasonger, en morsom liten detalj.

Som vanlig blir det gjerne til at E leter etter cachen mens jeg går rundt kirken og titter når vi er på jakt etter kirkecacher. Jeg anser ikke meg selv for å være personlig kristen, men det er uansett noe spesielt vakkert med kirker generelt sett.

Vinnsäter Hembygdsgård var neste stopp, og her var det veldig moro å se taket på bygningene. Kan ikke huske jeg har sett sånt før!

Cachen ble greit funnet, og vi var så absolutt fornøyde med starten på dagen.

Cachen Karl XII:s väg hadde vi spesielt lyst til å finne, siden denne veien også går forbi her i traktene vi bor. Men selv om vi tittet både høyt og lavt, var ikke denne cachen å finne noe som helst sted. Vi er ikke glad i å logge DNF’er, men må vi, så må vi.

Välkommen till Färgelanda # Nord ble så logget enkelt og greit, før vi dro videre til Gamla Stenbron.

Her var det absolutt ingen steinbro igjen i det hele tatt, men det var jo tydelig at det hadde vært en der. Cachen ble uansett funnet og logget. Moro å bli tatt litt vekk fra nåværende hovedveier for å se hvor veiene har gått tidligere!

Neste stopp var Ragnerudsbadet. Nå kunne jeg sagt at E her har strake veien for å ta seg en dukkert, men det ville være å lyve 😉 Han har nok heller en cache i sikte, og etter litt leting fant vi den også.

Tittet oss litt rundt på området, og selv om det ikke var stort, var det utrolig vakkert, og vi kan godt se for oss at det er fullt av mennesker her på sommeren. Bare se på bildet under her:

Vi dro videre til Kroppefjäll # Vägminne, en grei cache. Men hvorfor det finnes et veiminne midt ute i ingenmannsland, fant vi aldri ut.

Genevi og Högsäter kyrka ble også funnet greit.

Tingskullens gravfält var neste stopp. En enkel og grei cache, men gravfeltet var ikke spesielt spennende. Nairo var fornøyd med å få strekke litt på beina ihvertfall. Han er mindre og mindre redd på nye plasser, og det er ordentlig godt å se!

Färgelanda TB-Hotell var en enkel sak uten en eneste TB eller Coin. Ödeborgs Kyrka var også grei, men her glemte jeg å ta bilder dessverre. Ödeborgsfjället # 2 og Ödeborgsfjället # 3 krevde litt leting, men ellers greie cacher langs en stille skogsvei. Mobrundan #1 måtte vi lete lenge etter, men under mose skal man finne 🙂

Hällristningen var også en enkel cache, men vi så ikke en eneste helleristning. På Lelången # 8 – Bratteforsfallet måtte vi logge en DNF, vi ga opp og lete når vi oppdaget at en mann sto og glante veldig på oss. Ödeborgsfjället # 5 og Ödeborgsfjället # 6 var også greie cacher, mens Välkommen till Färgelanda # Öst var en god drive-in. Gamla vägen var ved en nydelig liten bro over en liten elv, og på Blanketorpet følte vi at vi gikk inn i noens hage, men dette var vel også en type bygdegård, som de har så mange av i Sverige.

Ekarna vid Assarebyn gledet jeg meg til, for det er få ting som er så majestetisk som store, gamle eiketrær. Men jeg ble skuffet. Eiken på bildet var den eneste riktig store, resten var da store nok de også, men ikke av en imponerende dimensjon.

Men det som alltid fascinerer meg med eiketrær, er at de som regel er hule, og denne var ikke noe unntak. Er det normal oppførsel for en eik å bli hul når den blir gammel, eller er det da noe galt med de?

Lots hustru og Färgelanda Kyrka ble også funnet greit, og jeg glemte nok en gang å ta ut kameraet ved denne kirken.

Siste stopp for dagen var Dungen. Her bor cacheeieren like ved cachen, men siden det var to hus i nærheten, visste jeg ikke hvilken vei jeg skulle vinke. I tillegg har cacheeieren en bobil med registreringsskilt med sitt cachenavn på, og bobilen er selvsagt en TB 🙂

Med 24 funn og kun 2 DNF sa vi oss fornøyde og satte kursen hjemover. Lørdagskvelden ble tilbragt i sofaen med Skal vi danse på tv’n, og med vissheten om at vi nå bare mangler 55 cacher for å nå målet vårt. Fremdeles mulig å klare det, men da bør det gjøres før snøen kommer.

{minsignatur}