-
Denne uka
Denne uka har:
- Lucky hjulpet til med klesvask:
- jeg rundet 50 følgere på Instagram:
- Lucky blitt funnet i hårhåndkleet mitt etter er par dagers fravær:
- jeg sett på solformørkelsen sammen med et trevdetalls geocachere på event i lunsjpausa:
- jeg rundet 800 cachefunn, og jeg kjenner at jeg er litt nyforelska i hobbien min.
- endt med at både Eileif og jeg har hatt en litt rar måte å gå på da vi er støle etter 13,8 km tur i går.
- endt med at jeg holdt på å kaste pc’en min langt ut av vinduet da usb-portene på den bestemte seg for å være selektive i hva de ville godta at jeg plugget i de, men takket være supre FB-venner fikk jeg de til å virke igjen.
- endt med at Nairo har sovet absolutt hele søndagen bare avbrutt av et par små lufteturer og et halvhjertet forsøk på å leke med favorittleka. Tror jaggu han er sliten etter gårsdagen også 🙂
- endt med snøvær.
Ny uke, nye muligheter og snart påske!
Del dette på:
-
Holvann rundt
I går gikk den årlige lapphundspesialen i Kongsberg av stabelen, der jeg har vært de siste tre årene. Årets koseligste spesial i mine øyne, og jeg hadde alle intensjoner om å dra i år også. Men på fredagskvelden klarte jeg ikke motivere meg selv til å stå opp klokka 5 for å sitte i bilen i ca 3 1/2 time, være sosial i 4 timer, og så kjøre like langt hjem igjen. Så jeg droppet det, og jeg angrer bare bittelitt.
Siden det var meldt fint vær, ville jeg bruke dagen til noe annet enn å sitte hjemme. Og en gåtur kombinert med å finne cacher er jo aldri feil. Dermed ble det til at vi tok sikte på PT’en rundt Holvann på Erte, en runde ingen av oss har gått før. Og for en tur det ble! Her er kartutsnitt fra Endomondo:
13,8 km, effektiv gåtid 3 timer og 15 minutter, totalt tidsforbruk inklusive pauser og leting var 5 timer og 30 minutter. En herlig tur i variert terreng som startet og sluttet på grusvei, og med nydelige skogsstier underveis. Noen ganger helt nede ved vannet, andre ganger inne i åpen skog og en gang ganske høyt over vannet.
Sola var på plass hele dagen, og selv om det blåste en kald vind, så varmet sola veldig bra når vi fant litt le.Det var totalt 24 cacher på trailen, og alle ble funnet ved hjelp av gode hint. Og nå har jeg totalt rundet 800 funn! 😀
Stien rundt vannet var dårlig blåmerket, men selve stien var såpass godt opptråkket at den og cachene gjorde at det var lett å finne frem:
Vi fant et fint lite sted nede ved vannet hvor vi tok matpausa vår, sånn ca halvveis. Nairo ville ha både sin mat og vår mat, han vill helst grave opp alle røttene som var i nærheten (og helst de han akkurat ikke rakk også), og han vasset uti vannet og fikk slukket tørsten. I tillegg klarte han å sitte stille av og til også 😉
Har du mer mat til meg eller???
Utsikt i likhet med denne hadde vi store deler av turen:
Kart er alltid kjekt å ha når man er på tur. Enda kjekkere er det hvis man vet hvor man er i kartet. Det forteller ikke dette kartet, men vi fant det ut da vi sammenlignet med GPS’en:
Vannet vi gikk rundt er det dere ser omtrent midt på kartet.Kartet sto ved siden av denne demningen, som er bygget mellom Holvann og Søletjern. Og demningen måtte vi over:
Og like på bortsiden av demningen kom vi til en ny, litt mer provisorisk demning/bru som vi også måtte over:
Nairo fant seg en stein han gjerne ville opp på for å få litt bedre oversikt:
Her var vi oppe i høyden over vannet, og det ga en fantastisk utsikt. Jeg ble mest fascinert av at sola glitret så fint på vannet midt mellom to trær:
Og her er det like før vi forlot vannet og kom inn på den siste biten med grusvei som tok oss tilbake til bilen:
Vi var rimelig slitne da vi kom hjem, og vi kjenner det godt i kroppen i dag også, men det var en fantastisk fin tur, og jeg anbefaler den til alle som har tid og mulighet. Ta med dere niste og nyt stillheten hele veien rundt!Del dette på:
-
En liten geocachingtur
Vi har vært på Dragonkullen på svensk side av Svinesund før, både for å logge den ene cachen på toppen og for “bare” å gå tur. For ikke så lenge siden kom det en liten trail der på 12 cacher, og jeg hadde i utgangspunktet tenkt å la den være til en gang både Eileif og jeg skulle til Svinesund. Men nå skjer det stort sett aldri lenger, Eileif drar gjerne dit alene mens jeg er på jobb. Nå har jeg vært stort sett stillesittende ganske lenge på grunn av forkjølelse, og selv om pusten ikke er helt på plass enda, var jeg i dag så rastløs at vi bare måtte ut. Når det i tillegg er et fantastisk nydelig vårvær, var det ikke vanskelig å ta avgjørelsen, og valget falt altså på trailen ved Dragonkullen.
Cachene var lette å finne, gode koordinater og hint gjorde turen opp til toppen til en lek. Og selv om vi ikke hadde trengt å gå helt opp, så måtte vi selvsagt det, utsikten er jo så fantastisk!
På bildet over står vi altså på svensk side av Iddefjorden, nærmest er den gamle Svinesundbrua, og like bak den er den nye Svinesundbrua. Like bak den bakerste brua kan dere såvidt skimte Sponvika på norsk side, og på utsiden der er det store havet.Eileif og Nairo har en tradisjon om å løse verdensproblemer når de er ute på tur, og i dag var intet unntak:
Vakreste Nairoen min:
Dragonkullen ligger på ca 168 meter over havet, og det er rimelig bratt fra utkikkspunktet og ned til fjorden. Nairo står på trygg grunn her, men jeg så på kroppen hans at han strakk litt på seg istedenfor å gå lengre utpå:
Selfier er ikke noe som blir oftet tatt her i huset, men i dag klarte jeg ikke å dy meg 😉
Resten av cachene fra toppen og tilbake til parkeringsplassen lå langs en sti vi ikke visste om, så det var veldig fint å få gått en rundtur istedenfor frem og tilbake. Totalt ble det ikke mer enn ca 3 km, men jeg kjente at det var nok, jeg trenger å få tilbake litt mer pust før jeg beveger meg ut på lengre turer. Satser på at påska blir bra på alle måter i år, med fint vær og mange turmuligheter.12 cacher ble det i dag, 17 totalt i år. Ikke akkurat noe å skryte av, men på alle måter bedre enn ingenting. Og det kan egentlig bare gå oppover 🙂
Del dette på:
-
Sykestue
Jeg våknet opp med litt grums i halsen da mamma og jeg skulle til Ikea for en uke siden, men ved hjelp av en hel masse appelsinjuice pluss stresset ved å kjøre i Oslo og å faktisk være på Ikea gjorde at jeg glemte hele vondten og følte meg fin (om enn rimelig sliten) på kvelden. Søndagen var jeg i fin form, det var jo da vi hadde den herlige turen til Korstjern. Men mandag morgen var grumset tilbake, og selv om arbeidsdagen gikk fint, kjente jeg at jeg ble verre og verre, og feberen kom snikende.
På tirsdag måtte jeg på jobb, vi skulle ha en hel dag med oppfølging i et nytt system vi fikk opplæring i i høst. Nok en gang bevæpnet med appelsinjuice, halstabletter og feberdempende, og jeg kom meg nogenlunde greit gjennom dagen. Men så var det bare å kaste inn håndkleet, og resten av uka har jeg vært hjemme (bortsett fra en ørliten tur innom den ene jobben om fredag).
Så hva gjør man når man er syk? Ikke stort. Energinivået er på bunnen, og selv det å ligge i sofaen og se på tv blir jeg sliten av. Jeg er dårlig på å sove på dagtid, så det gjør jeg heller ikke. Når jeg nå først skulle være så uheldig og bli syk, så var det jo greit at det har vært VM denne uka, så litt sport har det jo blitt.
Mange skriver om hvor flinke hundene deres er til å være selskap når de selv er syke. Nairo hører ikke til i den kategorien. Her en kveld la han seg på fanget mitt når jeg hadde lagt meg, men så snart jeg tok frem mobilen for å ta et bilde av den koselige stunden, flyttet han seg:
Her i gården skal det ikke dokumenteres at vi kan kose, nei!I går skulle Eileif ut og gå tur med Nairo. Eileif hadde tatt selen på Nairo og var egentlig klar, men så kom han på at han skulle ta med søpla ut. Det ble litt for mye venting for Nairo, han ble så rastløs og utålmodig at det var rent morsomt å se på han. At han i det hele tatt satt lenge nok stille til at jeg fikk tatt et bilde er intet mindre enn utrolig:
I går kveld bestemte vi oss for å montere den siste kommoden til garderoberommet. Og Nairo er som vanlig ekstremt hjelpsom når slike ting skal gjøres:
Det eneste som gjenstår på garderoberommet nå er å få inn resten av Eileifs klær, gleder meg til å vise dere det helt ferdige resultatet!
I dag veksler været mellom høst (vind og sidelengs regn) og vinter (vind og sidelengs snø), og det er i det hele tatt trivelig å være inne, til tross for snufsing, hosting, feber og kaktus i halsen. Søndagen skal brukes til å se 5-mila pluss premieren på årets 71 grader nord kjendisversjon, og så er det bare å finne senga og få en god natts søvn før det er tilbake på jobb i morgen.
PS! Husk å titt innom meg på Instagram, der ligger det noen fler bilder fra den siste uka. Dere finner meg på knappen i høyremenyen, ved å klikke her: pilariskjersti2 eller rett og slett søke meg opp 🙂
Del dette på:
-
Mislykket leting etter gapahuk
For selv om vi ikke fant gapahuken denne gangen heller, fant vi en annen perle!
Det er en gapahuk jeg gjerne vil finne. I dag var tredje forsøk, og nok en gang feilet vi. De to forrige gangene har vi gått for langt nord, i dag gikk vi langt nok sør, men ikke langt nok og dermed ikke til riktig vann. Men vannet vi fant var åh så vakkert, og med et vær som kunne ligne på skikkelig vår- og påskestemning (bortsett fra en kald vind), så kunne ikke turen bli mer perfekt.
Først kom vi over dette byggverket. Jeg bare måtte gjøre det om til sort-hvitt:
Det ser rett og slett ut som om noen har hatt det moro med å bygge dette, for jeg kunne ikke se noen andre rester etter bygninger av noen slag. I tillegg kan jeg ikke si jeg har lagt merke til disse steinene de andre gangene jeg har gått her.Solstrålene fant veien ned mellom furuer og grantrær, og mosen og vannet tok takknemlige imot lyset:
Etter å ha fulgt en gammel traktorvei og så bushet litt, kom vi frem til en liten odde ut i Korstjern. Isen lå fremdeles, men det tar nok ikke mange soldagene før isen er helt borte:
Nairo + pinne = sant. Uansett om det er vassing som må til for å få tak i pinnen 😉
Her tror jeg han har hørt noe på andre siden av vannet, eller eventuelt så har han hørt isen prate. Den hadde en god del å si i dag nemlig.
Og slik ser Nairo ut når han ikke får tak i det han vil ha:
Det kom noen skikkelige vindkuler i dag, noe som er veldig synlig på Nairo her:
Bad hairday :pSå snudde han ansiktet mot vinden så han kunne snuse inn alle gode lukter. Se gutten koser seg!
Men, det tar aldri lang tid før han vil leke igjen. Kast pinnen da!!!
Joda, pinnen fikk han. Herlighet så vakker han er i de rette øyeblikkene!
Så tok han seg en siste stille stund på isen før vi gikk tilbake til bilen:
Jeg klarte selvsagt ikke å vente med å montere noe av gårsdagens innkjøp fra Ikea, og den jobben kombinert med bæringen i går har gjort at jeg er rimelig støl i dag. Derfor var det ekstra godt med dagens tur, selv om den ikke endte ved ønsket sted. Da har vi nok en god grunn til å gå tur i dette området, for den gapahuken skal jeg finne!Håper dere har hatt en god helg også!
Del dette på:
-
Vi har garderoberom!
I går satt vi igang med siste finish på garderoberommet. Alt av oppussingsutstyr ble fjernet og hele rommet ble vasket fra gulv til tak. Jeg er nok litt pirkete og fant en haug med ørsmå detaljer jeg gjerne skulle gjort anderledes, men det får bli i et annet liv. Men det var to små flekker som ble malt, og da sa jeg meg fornøyd.
I går kveld klarte jeg ikke å styre meg lenger, og satt igang med innflytting av klær. Jeg hadde bestemt meg for å gå gjennom alt jeg eier og har av klær, så to store sekker sto klare på garderoberommet. Én til klær som skal kastes og én til klær vi leverer i en UFF-container. Det tok ikke lang tid før den første kast-sekken var full, og da var jeg knapt kommet halvveis i ryddingen.Her har jeg fått fylt opp min del av hyllene, resten av plassen er Eileif sin:
Vi har to store kurver til som skal inn hit, men de er i bruk på soverommet for øyeblikket. Men det skal ikke bli noe problem å få tatt de i bruk, jeg har f.eks. mange flere strikkasokker enn jeg trodde! I tillegg trenger vi en liten skammel på garderoberommet, for de øverste hyllene er litt vel høye for oss. Derfor ble det mer “kast de tykke genserne opp på hylla”-metoden enn “jeg vil ha tellekanter”-metoden. Og hvis vi også tar oss råd til å kjøpe et par-tre små kommoder, så får vi enda litt bedre plass og kan få litt av undertøyet ned i de.På motsatt side har jeg fått hengt opp jakker, kjoler og skjørt:
Jeg har ikke fått på plass sko og støvletter enda, jeg tror det er det eneste av mitt som gjenstår. Det fine er at vi nå får frigjort kottet i 2. etasje til turtøy, badetøy og shortser, og det skal bli godt å få tatt en skikkelig gjennomgang av det også.Så langt har jeg fylt 2 sekker med tøy som skal kastes og nesten 1 som skal til UFF. Så får vi se hva fasit blir når Eileif er ferdig. Det er altså så deilig å få tatt denne gjennomgangen, kaste klær som hadde sine glansdager for evigheter siden, gi bort klær jeg ikke bruker og finne klær jeg hadde glemt at jeg hadde. Og enda mer deilig er det å endelig ha et garderoberom, bare 9 år og 3 måneder etter at jeg tok de første malingsstrøkene der inne! Happy helg! 😀
Del dette på:
-
Tilbake på Instagram
Facebook (både privat og blogg), Twitter, Pinterest, Endomondo og Geocaching. Det er ikke måte på hvor mange steder jeg har en profil hvor andre kan kontakte meg, følge med på meg. Og mange flere sosiale medier er det jo, men nå får det være nok. Trodde jeg.
Jeg hadde en gang en profil på Instagram, men da brukte jeg Eileifs telefon. Det fantes ikke Instagram-app til mobilen jeg hadde, så jeg fulgte med på Instagram via nettsiden, som den gangen ikke var spesielt god. Så det endte opp med at jeg slettet hele profilen, jeg ble liksom ikke glad i Instagram på noen måte.
Menneh…nå har jeg jo en splitter ny og veldig oppdatert mobil, og i dag klarte jeg ikke stå imot presset lenger. Hvem som presset meg? Nysgjerrigheten min 😉 Så får vi se da, om jeg blir glad i Instagram denne gangen. Dere finner meg her (siden jeg ikke kan bruke det samme nicket en gang til, måtte jeg slenge på et 2-tall, så det ble pilariskjersti2), og jeg har også lagt til en “Følg meg”-knapp i menyen på høyre side her. Jeg lover ikke at jeg blir veldig aktiv der inne altså!
I samme meny på høyresiden her finner dere også knapp til Pinterest-profilen min. Pinterest har jeg blitt ganske så glad i, men der inne går det mest i drømmehus og steder jeg har lyst til å se. Ta gjerne en tur innom der også!
Nå har det skyet over, men Nairo og jeg fikk oss en fin liten tur i sola tidligere i dag:
Jeg brukte et annet bilde på Instagram, og det er nesten gjort ugjenkjennelig med alle filtrene man kan legge på. Moro jo! 😉Legg gjerne igjen en kommentar med nicket ditt til både Instagram og Pinterest hvis du er der, jeg vil gjerne følge med på dere!
Del dette på:
-
Vinterglede
Når jeg først snakker om vinterfølelser (les Vinterredsel), så må jeg jo ha med vinterglede også. Det har snødd siden jeg sto opp, og siden jeg ikke er altfor glad i å gå tur i snøvær og vind ble det heller til at Eileif, Nairo og jeg stakk ut i hagen og hadde det litt moro. Og bare sånn for å ha sagt ifra på forhånd: dette blir et bilderas uten like av min lille vakre 🙂
Look, I can fly! 😀
Hvor ble det av den fordømrade ballen da???
Fant den! 😀
Den vakreste på denne jord <3
Eileif bygger snømann…
…og Nairo river ned.
Eileif bygger ny snømann…
…og Nairo bruker ny taktikk og ødelegger fra undersiden:
Sa du noe, mamma?
How you doin’? 😉
God helg!PS! Nå drypper det fra taket, så hvis det ikke blir kuldegrader i natt, er nok snøen borte i morgen…
Del dette på:
-
Topp 5 geocachingopplevelser i 2014
Godt nytt år, alle sammen!
2014 var så langt mitt dårligste cacheår. Jeg har ikke noen god forklaring på hvorfor det ble sånn, men jeg tror det kom av en kombinasjon av dårlig råd, jobbing og mangel på motivasjon. Lysten til å cache er alltid der, men statistikken sier at det ble totalt 77 funn, det dårligste resultatet i hele min cachekarriere.
Allikevel er det selvsagt noen cacher som skiller seg ut, noen man husker bedre enn andre, og 5 av de vil jeg nå dele med dere. Rekkefølgen er kronologisk og har ikke noe med favorisering å gjøre.
Juli 2014 var ekstremt varm, så det å dra på cachetur da var egentlig galskap. Men det er nettopp derfor jeg husker den delen av Bakveien PT som vi tok den dagen. Eileif kjørte med airconditionen på full guffe, jeg hoppet inn og ut av bilen for å finne PET-rør, og vekslet mellom å være glovarm på utsiden av bilen og iskald på innsiden av bilen. Vi tok bare halve PT’en den dagen, og har enda ikke somlet oss til å ta resten.
En dag i august hadde Eileif og jeg lyst til å gå en skikkelig tur, og valget falt da på å gå fra Håvedalen og inn til Sandvatten (ligger rett over grensa i Sverige). Vi hadde en fantastisk fin tur og vannet og gapahuken var et veldig fint mål:
Om tirsdag var jeg jo hos Tove, og derfra kommer de tre siste som får plass på denne oversikten.Den første av disse er Duck River International Bug Hotel. Cachen ligger fint til ved en rasteplass ved Andelva, men det er selve boksen som gjør at den får være med på topp 5-lista. Dra dit og se!
Så vil jeg fremheve to cacher under ett fordi de har samme type løsning. Jeg har aldri sett slike cacher før, og den første jeg fant, En Cache til, fikk meg til å få latterkrampe, mens den andre, Raumerjul¤24 Juleaften i skogen, fikk meg til å si “Ååååå!”. Begge to anbefales!
Den siste som får plass på oversikten for 2014 er Toves julecache Raumerjul #18/2014 – Nissestreker?. Dra dit så fort som overhode mulig for å få med deg den utrolig forseggjorte cachen og den herlige julestemningen den gir!Da ønsker jeg dere alle et godt cacheår, og håper for min egen del at jeg kommer meg over 100 funn i år.
Del dette på:
-
Late dager
Julaften forløp som en helt normal julaften her i huset. Mamma og Eileif kokkelerte på kjøkkenet og ga oss en nydelig kalkunmiddag, og utpå kveldinga la jeg pakkene under treet. Her i huset bor nemlig en ekstremt pakkeglad 4-åring, så pakkene må ligge bortgjemt frem til like før de skal deles ut, ellers er de pakket opp og spist opp lenge før den tid. Se bare hvor nøye han sjekker alt jeg legger under treet:
Selvsagt fikk han pakke opp noen pakker selv også, men ikke alle. Da hadde vi hatt en magesyk hund, for han fikk masse godt! Her pakker han opp en leke fra oss, den var morsom i 47 sekunder…
Både mamma, Eileif og jeg var storfornøyde med gavene vi fikk. Noen gaver fikk oss i “Åååååå”-stemning, noen i “Så praktisk”-stemning, noen i “Så godt”-stemning og noen ga oss en god latter.1. juledag er jo en naturlig sløvedag, og vi er ikke noe unntak. Nairo var sliten etter å ha passet på pakker på julaften, og Eileif og jeg var fortsatt mette etter julemiddagen. Men utpå dagen tikket det inn en ny cache bare 7 km hjemmefra, og siden det ikke er ofte vi har sjansen på en FTF, var vi ikke seine med å få på oss turklærne og sette oss i bilen. Været var nydelig med noen minusgrader og en rød sol på vei ned, og etter en liten gåtur på i underkant av 1 km fra parkeringsplassen kunne vi logge FTF. Cacheeieren hadde lagt et Griseflax-lodd som FTF-premie, og jaggu vant vi kr. 20,-! 🙂
Været var ikke noe dårligere i dag. -10 grader og skyfri himmel, og selv om vi var rimelig sløve i morges, bestemte vi oss for å prøve å finne et utkikkspunkt over Røssvannet ved Berby. Jeg fikk for et par uker siden forklart veien dit av en mann jeg ofte møter på tur ved Berbytraktene, men vi var uansett spente på om vi kom til å finne frem til rett sted. Etter å ha gått turen er jeg fortsatt usikker på om vi var på rett sted, men vi fant både utsikt og bålplassen jeg visste skulle være der. Men, det kan jo være flere bålplasser høyere opp i lia, jeg får høre med mannen neste gang jeg møter han.
Utsikten var formidabel, her er overgangen mellom Røssvannet og Berbyelva. Berby gård ligger akkurat bak toppen av stammen på furua til høyre:
Vi har fortsatt ikke noe snø, men frosten som har lagt seg på løvtrærne og på bakken skaper en magisk vinterstemning sammen med sola:
Flyttet jeg meg litt lenger ut på kanten fikk jeg også se store deler av Røssvannet. Umulig å få med hele vannet på bildet:
Det er ikke så lett å få Nairo til å sitte i ro lenge nok til å ta et fint bilde av han sammen med Eileif eller meg. Men her hadde jeg flaks, og gutta mine er så fine der de sitter (selv om Nairo må holdes litt fast):
Han satt litt fint hos meg også, men dessverre ble bildet uklart:
Og ja, jeg har “mordvåpen” på beina, broddene er aldri langt unna nå for tiden. Bedre å være på den sikre siden!Nå skal snart siste rest av kalkunmiddagen settes til livs, og så blir det nok videre sløvings resten av kvelden. Det går visstnok en Harry Potter-film kl. 2000 i kveld, og da kan A-mennesket Kjersti (som sovner tidlig og våkner tilsvarende tidlig) kanskje klare å se hele filmen før gjespinga tar overhånd og øyelokkene blir tunge.
Fortsatt god jul alle sammen, håper dere koser dere en hel masse!
Del dette på:
