• Mat- og havnefestivalen 2014

    28/06/2014 /

    Denne helgen er det den årlige Mat- og havnefestivalen på sydsiden i Halden, og som vanlig var jeg ikke interessert i å gå glipp av den. Men i etterpåklokskapens lys kunne vi like gjerne droppet det, for når jeg kjapt leste gjennom blogginnlegget fra festivalen i fjor, var det absolutt ingen endring til i år, bortsett fra at min kjære var med i år og så var det et par boder mindre i år enn i fjor.

    Været var like dårlig som i fjor. Bodene i år besto av en med spekepølser og 5-6 boder med diverse “juggel”, leker, strikkede plagg (det er fremdeles et par jakker jeg har fryktelig lyst på), og capser, t-skjorter og boxere med diverse tekster og trykk.

    1 280614 Mat- og havnefestivalenDet var færre båter enn i fjor også.

    I år hadde de droppet kupongheftene til matbodene, så nå betalte vi direkte i hver enkelt bod. Vi spiste Haldenpølse med potetsalat fra Bergstrøm, pulled pork i pita og gyros som varmretter og en panna cotta til dessert. Mett ble jeg, og herligheten kostet totalt kr. 235,-. Dyrt ja, men verdt det én gang i året.

    Men nå håper jeg inderlig at de som arrangerer dette tar noen grep og gjør noen endringer. Jeg ønsker meg en festival med enda mer fokus på mat man kan kjøpe med seg hjem, f.eks. boder med hjemmelaget syltetøy og alt sånt. De klarer det jo på julemarkedet på festningen hvert år, så det må da gå an å få til noe sånt på denne festivalen også? Og når det først er såpass mange boder med “juggel” (hvor det samme går igjen i hver eneste bod), så kan man vel kutte ut ihvertfall 2-3 av de og heller ha hjemmelagede smykker, treleker, lokale strikkeprodukter eller lignende? Og jeg ønsker meg også at det blir trykket opp foldere med menyen til de enkelte matbodene slik som det har vært tidligere år, for nå var det jo håpløst å få en oversikt over hvem som serverte hva uten å måtte gå rundt og rundt på torvet.

    Så i år er min konklusjon: god mat (som vanlig), men ellers totalt mislykket, og det har ingen ting med været å gjøre.

    read more

  • Har jeg blitt lat?

    22/06/2014 /

    Jeg lurer på om jeg har blitt lat. Hvis jeg hadde vært skikkelig lat, hadde dette innlegget stoppet etter første punktum, men siden innlegget fortsetter er jeg vel ikke helt bortenfor all redning. Men noe har så absolutt skjedd, og da tenker jeg spesielt på turfronten. I fjor gikk det ikke en uke uten at jeg planla den kommende (og gjerne de neste) helgens tur. Sjekket værmeldingen og studerte kartene på ut.no for å finne beste mulige tur utifra hvilken tid vi hadde til rådighet og om vi ville gå en runde, frem og tilbake til noe, i skogen eller langs havet. Om vi ville gå en kjent og kjær tur, eller om vi ville utforske nytt terreng. Så langt i år er det ikke sånn.

    Manglende motivasjon? Egentlig ikke. Nairo er på sitt mest lykkelige når vi er på tur, og selvsagt vil jeg se han lykkelig. Se han få raptusanfall i vannkanten eller i lyngen, se han speide innover blant trærne fordi han hørte noe, se han gå med snuta klistret i bakken fordi han følger et spor etter noe bare han vet hva er, se han lyse av stolthet mens han bærer en kongle eller når han kommer seg opp en bratt skrent.
    I tillegg skriker alle fibre i meg etter å komme meg ut på cacheturer igjen. Jeg har ynkelige 8 funn så langt i år, og det er egentlig bare flaut.

    Dårlig økonomi? Økonomien har absolutt en avgjørende betydning. For selv om turen i seg selv ikke trenger å koste en krone, så koster det å kjøre dit jeg vil gå tur. Nå mener jeg ikke at alle turer må foregå langt borte fra hjemmet, men turene her i nabolaget er de vi går når vi ikke har tid til noe mer. Og det er dessverre sånn at regninger, mat og andre utgifter må prioriteres foran bensinutgifter til fritidsbruk.

    Lite tid? Jeg må si egentlig ikke på dette også. Helgene står stort sett fritt til min disposisjon, husarbeid og det lille jeg gjør av hagearbeid kan gjøres av og til og innimellom.

    1 220614 Hellemojuvet 245Fra Norge på tvers-turen sammen med Siv Anita i juli 2012

    For høye krav? Definitivt en medvirkende årsak. Av en eller annen idiotisk grunn sier hodet mitt at å finne én cache på en liten tur ikke er nok, og at turene som ligger i nærheten, men som allikevel ikke er en av de vi går oftest, ikke er bra nok. Jeg tar meg selv i å titte på bilder fra tidligere opplevelser, å lese blogginnlegg fra venner som ikke bor i flate Østfold og som derfor har mye mer spektakulære turer enn hva vi får, å drømme meg bort i forslag til 3-dagers fotturer på tidligere nevnte ut.no, å se på bilder fra de fantastiske turene venner poster på FB. Og da er liksom ikke svippturen i “naboskogen” noe fristende.

    For komfortabelt i sofaen? Hvis klokka rekker å passere 10 på en fridag uten at jeg har kommet meg igang med noe, ja da er sofaen absolutt altfor komfortabel. Det er akkurat som om all energi fosser ut av kroppen og at det oppstår et magnetfelt mellom sofaen og meg som det er umulig å slite seg bort fra. Det eneste som får meg opp av sofaen og ut på tur etter det tidspunktet er disse småturene med Nairo i nabolaget eller hvis jeg har avtalt en tur sammen med noen.

    2 220614 140713 Telttur i Tresticklans Nationalpark - KleningenFra telttur i Tresticklan nasjonalpark i juli 2013

    Dårlig kondis? Jeg vil ikke si at det er en grunn til at jeg har blitt lat, det har blitt en konsekvens. Det er ingen tvil om at det hadde vært verre å legge ut på en lang dagstur nå enn det var for et år siden, og det sitter selvsagt en liten fyr på den ene skulderen min som sier at det er mye mer behagelig å bli i sofaen enn det er å gå seg sliten en hel dag. Men jeg vet også av erfaring at det ikke skal så mye til for å orke litt mer for hver tur, så dårlig kondis er hverken en unnskyldning eller en forklaring.

    Mangel på turselskap? Jeg har jo alltid turselskap i Nairo, men etter at jeg gikk hver eneste tur alene mens Eileif var nordpå må jeg si at jeg ble møkk lei av å ikke ha noen å skravle med på tur. Nå er jo Eileif hjemme igjen, men vi er litt for flinke til å motivere hverandre til å sitte i sofaen istedenfor å motivere hverandre til å gå tur. Jeg har i det siste gått noen turer sammen en nabo og hennes hund, og det er ingen tvil om at selv de mest kjedelige turene i nabolaget blir fantastisk koselige når man går sammen med noen. Så ja, mangel på turselskap er nok en medvirkende faktor til at jeg har blitt lat, selv om jeg faktisk har turselskap tilgjengelig.

    3 220614 240713 Ferietur - Aursjoen kulturstiFra Aursjoen kultursti sammen med Heidi i juli 2013

    Nå høres det ut som om jeg aldri går tur og at Nairo ikke får det han trenger. Selvsagt kunne han fått mer enn det han får, men han får selvsagt stort sett det han trenger. Som i dag, hvor vi tok en av de vanlige turene i nabolaget (som forresten nå er så gjengrodd av busker og gress og bregner at jeg faktisk ikke har lyst til å gå den turen igjen før til høsten), og Nairo fikk brukt både nese og ører og øyne. Og han fikk også en litt utenom det vanlige-opplevelse da vi gikk forbi beitet til kyrne til naboen, og de var supernysgjerrige og fulgte oss så langt de kunne:

    4 220614 Nairo og kyrUansett hvorfor jeg har blitt så lat, så kjenner jeg at jeg må ta meg selv i nakken. Få ned forventningene og si til meg selv at små turer også er store turer, at turer i nabolaget også kan være gode og opplevelsesrike, at én cache er bedre enn ingen. Og hvis det er noen som har lyst til å ha meg med på tur, så er det bare å si ifra!

    read more

  • 3 års bryllupsdag i dag

    18/06/2014 /

    I dag er det 3 år siden en av de største dagene i vårt liv. Hvor i alle sine dager ble det av de 3 årene? Jeg synes ikke det er mer enn et par måneder siden jeg sjekket værmeldingen opptil mange ganger pr dag, at jeg omtrent gikk rundt meg selv i et forsøk på å finne ut om det var noen detaljer jeg hadde glemt, noe jeg ikke hadde tenkt på, noe jeg manglet kriseplan for. Det er ikke lenge siden jeg, roligere enn jeg hadde trodd, var hos frisøren på morgenen og så ble sminket på formiddagen. Det er ikke lenge siden adrenalinet og sommerfuglene i magen kom snikende da jeg fikk på meg brudekjolen og da jeg fikk se brudebuketten for første gang. Det er ikke lenge siden jeg sto på kirketrappa sammen med mamma, og sommerfuglene endret seg til gigantiske forhistoriske utgaver av seg selv mens kirkeklokkene kimte. Og det er ikke lenge siden kirkedørene gikk opp og jeg fikk se han som bare minutter senere sa ja og ble min ektemann.

    1 180614 00054-1Foto: Wenche Strand

    Jeg savner den dagen, jeg! Spenningen, gleden, stemningen, gjestene, selskapet, alt! Og jeg har lyst til å en eller annen gang fornye løftene våre. Da vil jeg ikke gjøre det like formelt som ved et vanlig bryllup, men jeg har lyst til denne spenningen og stemningen igjen. Eller kanskje jeg bare skal slutte å se på “Say yes to the dress” for å slippe å bli fristet? 😉

    Elsker deg, mannen min! <3

    read more

  • Litt shopping

    14/06/2014 /

    Eller kanskje det heter mye shopping? Siden vi lever relativt sparsommelig av logiske årsaker, har jeg gjennom årenes løp blitt veldig flink til å ikke shoppe. Penger skal brukes på det mest nødvendige, og skulle vi mot formodning ha noe til overs, går det inn på en sparekonto til potensielt dårligere tider. Sånn fungerer hodet mitt når det gjelder økonomi, og selv om vi begge skulle få oss faste jobber, kommer nok hodet mitt til å fortsette å fungere på den måten i mange år til. Både fordi det har blitt en vane, men også fordi det er så himla mye å bruke pengene på av nødvendige ting som hus og bil og sånt.

    Men av og til må jeg bare bruke litt penger på “unødvendige” ting. Unødvendige ting er for meg ting vi klarer oss veldig fint uten, men som vi uansett kommer til å bruke. Da sløser jeg ihvertfall ikke bort pengene som ellers ville gått til sparekontoen. Denne “sløsingen” er min måte å klare å gå månedsvis uten å kjøpe noe som helst “unødvendig”.

    Forrige helg hadde Stormberg et gavekort på kr. 400,- til alle som handlet for over kr. 1.000,-. Og det var ikke det minste vanskelig å plukke varer for over kr. 1.000,- i nettbutikken :p

    1 140614 Zen Sports-bhZen Sports-bh, bilde lånt fra stormberg.no

    Sports-bh’er får jeg egentlig ikke nok av, og når de kommer i rødt er fargevalget veldig enkelt for meg 😉 Denne bestilte jeg i en størrelse som viste seg å være for liten, men fikk byttet den til en størrelse større i Stormbergs butikk på Nordby shoppingsenter i dag. Nå har jeg bare prøvd den på, ikke brukt den ordentlig, men jeg tror den vil fungere fint til mitt bruk som jo bare er vanlige gåturer og ikke noen store hopp og sprett. Men jeg kan allerede si at snittet på bh’en ikke er laget for oss som har litt store fordeler.

    2 140614 Sinnes hipsterSinnes hipster, bilde lånt fra stormberg.no

    Denne har jeg allerede brukt, og den er behagelig og myk. Jeg har en annen hipster-modell fra Stormberg også, og på den bretter strikkanten seg ned og er fryktelig irriterende. Det gjør den ikke på denne.

    3 140614 Spinn sømløs toppSpinn sømløs topp, bilde lånt fra stormberg.no

    Her er det stretch for alle penga, og jeg kan godt tenke meg at denne er god for de som driver med litt mer høyintensiv trening enn hva jeg gjør. Men jeg tror og håper at den også blir god å ha på de litt lengre gåturene i skogen, da den puster godt og tørker fort.

    4 140614 Fonnavik jakkeFonnavik jakke, bilde lånt fra stormberg.no

    Denne jakka bestilte vi til Eileif da han trenger en ny vår- og høstjakke. Jeg hadde siklet på den, jeg også, men jeg trengte ingen slik jakke, så da skulle den gå til Eileif. Men dessverre for han ble denne for trang over ryggen hans, og siden jeg synes den var like fin i virkeligheten som på bildene på nett, så ble den min istedenfor. Jeg kommer garantert til å finne massevis med bruksområder for denne også 😀

    Som nevnt var jeg en tur på Nordby i dag. Måtte dit av flere årsaker enn bare å bytte sports-bh’en (blant annet for å finne bryllupsdagspresang til min kjære, tenk 3 år til onsdag!). Nordby er ikke det morsomste jeg vet. Shopping generelt er ikke det morsomste jeg vet. Men i dag fikk jeg ganske god utbytte av turen, selv om det fremdeles står igjen to ting på handlelista mi. Men her er det jeg fikk med meg hjem, alt kjøpt på H&M.

    5 140614 Sort kort skjørt(jeg så først når jeg lastet inn bildene på pc’en at fokuset her ikke hadde kommet på skjørtet men på bakgrunnen, og da var jeg for lat til å gå opp og hente skjørtet igjen for å ta et nytt bilde…)

    På jobben er jeg normalt ei olabuksejente, men nå på sommeren blir det altfor varmt. Jeg har tre lange skjørt jeg veksler mellom, men de fleste av mine andre skjørt er kortere enn jeg føler jeg kan gå med. Har sikkert noe med alderen å gjøre, for skjørtene begynner å bli noen år gamle. Men dette er et helt enkelt svart skjørt (nei, ikke grått, som det ser ut som), og det har litt vidde nederst og en fin lengde på meg, sånn nesten ned til knærne. Skjørtet har også synlig glidelås bak.

    6 140614 Burgunder kort skjørtEt enkelt burgunder skjørt i samme stil som det svarte, men dette har ikke like mye vidde nederst. I tillegg er det bittelitt lengre bak enn foran.

    7 140614 Sort langt skjørtEt enkelt svart skjørt i full lengde, noe som innebærer at det er bittelitt for langt for meg egentlig, men det går sånn på hengende håret. Så får jeg heller prøve å få lagt det opp ved anledning. Og til min store glede oppdaget jeg når jeg kom hjem at det er lommer i skjørtet også 🙂

    På vei hjem ble det (som vanlig) en tur innom Gårdsbutiken. Skravling er alltid koselig, og Nairo trenger av og til noen ting, han også:

    8 140614 Kjøleteppe, Fixodida og tennisballerKarlie Flamingo Cooling Pad 90×50 cm (sammenbrettet på bildet), Fixodida tabletter mot flått og to helt vanlige tennisballer

    Nairo takler vanligvis varmen veldig godt, men i år synes jeg han peser mer enn normalt. Kanskje ble det for varmt for fort, ikke vet jeg. Han har ihvertfall ikke hverken mer eller mindre pels i år enn han har hatt tidligere år. Men for å hjelpe han litt kjøpte jeg kjøleteppe til han. Han har ikke helt forstått at den er god å ligge på, selv om vi har hatt en treningsøkt med teppet. Men jeg håper han skjønner det etterhvert, og hvis ikke han gjør det, kommer Eileif til å bruke den selv 😉

    Vi gir Nairo ExSpot hele sommeren, og det har fungert bra mot flåtten. En og annen flått får han selvsagt alltid, men i år synes jeg han har fått litt vel mange. Nå kan man sikkert si at han ville fått veldig mange fler uten ExSpot’en, og det er sikkert sant, men jeg har lyst til å prøve noe annet, derfor kjøpte jeg Fixodida tabletter. Det er nok tabletter til 40 dager til han, og i løpet av den tiden bør vi kunne fastslå om Fixodida fungerer for han.

    Av alle hundeleker i hele verden (ihvertfall av de han har prøvd), så er Nairo aller mest glad i baller. Og hvis vi skal rangere forskjellige typer baller, så ligger tennisballer helt øverst på pallen. De forrige tennisballene vi kjøpte delte seg innvendig, så nå er det ganske lenge siden Nairo har hatt en tennisball. Så jeg skal love dere at gleden var stor da han i ettermiddag fikk en av disse, og han har gått rundt og båret på den helt siden det. Han la seg overraskende nok til å sove litt i ste, men da med tennisballen trygt plassert mellom forlabbene. Ikke prøv å ta fra han tennisballen hans, altså! :p

    Det var ukas shopping (og antagelig halvårets shopping) for min del, har dere shoppet noe “unødvendig” i det siste? Fortell! 🙂

    read more

  • To drømmecacheturer

    10/05/2014 /

    Det finnes mange enkeltstående cacher jeg har lyst til å ta, men siden Tove spurte etter hva drømmecacheferien min ville vært, er det to turer jeg vil fortelle om.

    Den første er forholdsvis nære, men også den mest krevende. Det er en WoodTrail (WT) som ligger i Skrim-Sauheradfjella naturreservat sør for Kongsberg, i grensetraktene mellom Telemark og Buskerud, og den er på hele 292 cacher fordelt på 85 km (pluss noen til som ikke er en del av trailen, men som ligger i samme område):

    1 100514 Kart over WT SkrimHer snakker vi om teltovernattinger (eller hytteovernattinger for de som foretrekker det) og lange dagsmarsjer i både skogsterreng og opp på noen topper, hvor den høyeste er 871 moh. Selv uten sykdom i kroppen er ingen av oss godt nok trent til å ta denne trailen i en fei, så jeg tror nok det hadde vært mest hensiktsmessig for oss å dele trailen i to ukesturer, for ikke bare er det langt å gå i variert terreng, men det tar også mye tid å finne og logge cacher underveis. Og poenget for meg er at jeg skal kose meg og nyte turen, ikke stresse for å finne flest mulig cacher på kortest mulig tid. Spesielt interesserte kan gå inn på den første cachen i trailen, 001 # WT 85 km – 50 timer # 3 GC4AWWD.

    Min andre drømmecachetur befinner seg nesten i den andre enden av vårt langstrakte land, og selv om de fleste cachene der er lett tilgjengelig, så er det altså å komme seg dit som er utfordringen. Stedet jeg snakker om er Vannøya i Troms, nord-nordøst for Tromsø, øya min bedre halvdel kommer fra:

    2 100514 Kart overVannøyaDet er ikke flere enn 13 cacher på øya i skrivende stund, og selv om det ikke var en eneste cache der har jeg vanvittig lyst til å se øya. Men når jeg en eller annen gang kommer meg nordover skal jeg så absolutt gjøre mitt beste for å finne alle boksene. For når man går inn og titter på de enkelte cachene og ser på bildene som er lagt ut, så må man jo bare få lyst til å se dette utrolig fine landskapet med hav og fjell. Gå f.eks. inn på cachen Torsvåg GCVEB2 og titt på utsikt og høyde.

    Det er jo etter hvert mange av dere faste lesere som har begynt med caching, hva er deres drømmecacheturer?

    read more

  • Årets første x2

    19/04/2014 /

    I alle år har jeg vært forkjølet mer eller mindre gjennom hele vinteren. Det er først de senere årene dette heldigvis har avtatt, men jeg slipper som regel aldri unna. Disse månedene som Eileif har vært nordpå, har jeg holdt meg frisk. Min teori er at kroppen har gått på høygir fordi jeg ikke har hatt tid til å være syk. Den dagen jeg skulle hente Eileif, våknet jeg med såre mandler. Feberen kom mens jeg kjørte til Gardermoen, så planene mine om å bruke denne påsken til å gå lange deilige skogsturer med Nairo har gått rett i vasken. Istedenfor har det blitt to korte turer, og ellers sløving foran pc og tv, med inntak av væske og febernedsettende. Årets første forkjølelse er et faktum, og den kunne ikke kommet på et verre tidspunkt. Tenk å måtte holde seg i ro i dette fantastiske påskeværet! 🙁

    Den andre av årets første ble gjennomført nå i ettermiddag, det var årets første grillings. Og grillings er aldri feil, uansett om man er syk eller ikke:

    1 190414 Årets første grillingsSmørdampet sopp, smørdampede poteter, marinert svinefilet, Haldenpølsa fra Bergstrøm og potetsalat fra Bergstrøm. I tillegg koste Eileif seg med marinert spareribs. Kommer til å være mett resten av kvelden og antageligvis i morgen også, men det er det verdt! 🙂

    Fortsatt god påske, håper de av dere som har nydelig vær har mulighet til å virkelig nyte det 🙂

    read more

  • Jeg ønsket meg nordlys, og det fikk jeg!

    16/04/2014 /

    For en stund siden spurte Eileif hva jeg ønsket meg fra nord. Jeg ville egentlig ikke ha noe annet enn at han kom hjem, men gave skulle han ha med uansett hva jeg sa. Så jeg sa at jeg ønsket meg nordlys, og det fikk jeg:

    1 160414 Ønsket meg nordlys, og det fikk jegHoldt på å le meg ihjel når han la avisa på bordet! :p

    Men jaggu kom han med flere gaver også. Snille svigermor hadde sendt dette med han til meg:

    2 160414 Ønsket meg nordlys, og det fikk jegNydelige tykke sokker med reinsdyr på, perfekt til kalde vinterkvelder. Herlige tynne hjemmestrikkede sokker, akkurat sånne jeg trenger i turstøvlene. Og en vakker buff med nordlys på, og teksten “I’ve seen the light”. Nå har jo jeg ikke sett lyset (hverken på den ene eller den andre måten), men jeg skal uansett bære denne buffen med stolthet!

    Og så fikk jeg gaver av søte snille mannen min:

    3 160414 Ønsket meg nordlys, og det fikk jegT-skjorte med nordlys på, isbjørn med baby (perfekt til bamsesamleren meg!), kjærlighetste (nok en gang: mannen min er definitivt mer romlemantisk enn meg 🙂 ), 3 små magnetiske bokmerker (bare 2 ble med på bildet), og kjøleskapsmagnet. Så ingen skal komme og si at jeg ikke får det jeg ønsker meg, og heller ikke at mannen min ikke er oppfinnsom! 😀

    Og forresten: det er ubeskrivelig herlig å ha mannen min her hos meg igjen!

    read more

  • Ufrivillig forandring

    07/04/2014 /

    Hvis du ber noen av de som kjenner meg godt om å beskrive meg, vil jeg tro ett av svarene vil være at jeg ikke liker forandringer. I alle fall er det noe jeg absolutt vil si om meg selv. Selv forandringer jeg forstår er til det bedre kan være vanskelige å svelge til å begynne med, men aller verst er det når jeg er nødt til å gå gjennom en ufrivillig forandring.

    For en tid tilbake annonserte Windows at de skulle slutte å komme med oppdateringer til operativsystemet XP. Selvsagt kjører jeg XP, det har jo fungert fint i alle år, så hvorfor i alle dager skulle jeg bytte til noe annet? Men nå har jeg jo ikke noe valg. Og siden pc’en min ikke vil orke å kjøre noe nyere operativsystem, var det bare å bite i det sure eplet og kjøpe ny pc. Den står nå pent innpakket i esken sin og venter på at Eileif kommer hjem, for ikke tale om at jeg tar den jobben selv. Når jeg har brukt 9 1/2 år på å få pc’en jeg har nå sånn som jeg vil ha den, så har jeg ingen planer om å begynne helt på scratch igjen.

    Da jeg kom hjem fra jobb om torsdag, slo jeg på pc’en som vanlig. Fikk ikke satt meg ned ved den før en halvtimes tid senere, og etter 10 minutter begynte skjermen å oppføre seg rart. Masse horisontale røde stiplede linjer, og etterhvert begynte hele skjermbildet å skurre og bevege seg mot venstre, akkurat slik jeg husker tv-bildet gjorde da man forsøkte å stille inn takantenner i gamle dager. Etter litt konferering med min bedre og dyktigere halvdel, fant vi ut at det var tre mulige årsaker. Det første var dårlig kontakt i ledningene. Etter å ha krabbet rundt under bordet og sjekket alle ledninger, kunne jeg konkludere med at det ikke var noe galt der. Det andre var at skjermen var gåen, og det tredje var at skjermkortet var skrot. Eneste måten å sjekke det på var å prøve Eileifs skjerm på min pc, noe jeg gjorde. Og den fungerte som en drøm. Så da var det bare å bestille ny skjerm også.

    Nok en forandring, og ikke en forandring jeg ønsket. Jeg er nemlig ikke noe glad i widescreenskjermer, og har tviholdt på min gamle “firkantede” skjerm. Men nå sitter jeg her med en gigantisk 24″ widescreen, og føler meg en smule overveldet. For ja, skjermen har jeg koblet opp helt alene, jeg er da ikke helt på bærtur når det gjelder kabler og slikt 🙂

    It takes some getting used to, sier de på “nynorsk”. Og det gjelder absolutt for meg som ikke helt ser verdien i alle forandringer. Det skal sies at jeg har blitt flinkere med årene til å omstille meg, det har sikkert noe med endringen jeg ser i speilet hver dag, nemlig økningen av antall grå hår. Men enn så lenge sitter jeg og skyver skjermen stadig lengre bakover på bordet, jeg har enda 10 cm å gå på før den treffer veggen 😉

    read more

  • Snart kan jeg slutte å savne

    04/04/2014 /

    I går var det 3 måneder siden sist jeg så mannen min. 3 lange måneder uten min kjære, min bestevenn, min bedre halvdel. Det var mange som sa i starten at disse månedene kom til å gå fort, men med fasit i hånden kan jeg ikke si meg enig. Jeg synes det har gått utrolig sakte, og det har egentlig blitt verre og verre etterhvert som ukene har gått.

    1 040414 290913 Eileif og NairoDet er nitrist å komme hjem til tomt hus. Ja, okay, Nairo er selvsagt her, og selv om jeg er ekstremt glad for at jeg har han, så blir det langt fra det samme. Og selv om Eileif og jeg prater sammen en times tid på telefonen nesten hver kveld, så blir det heller ikke det samme. Jeg kan ikke strekke ut armen og stryke han på kinnet, jeg kan ikke spørre om han vil varme tærne mine på kvelden (egentlig spør jeg aldri om det, jeg bare gjør det 😉 ), det er totalt bortkastet å sette på kaffe på morgenen for jeg drikker ikke kaffe, og selv om jeg selvsagt klarer meg selv og får gjort alt som MÅ gjøres (bortsett fra å bytte støvsugerpose, for det bor edderkopper inni der, pluss å skifte pære i utelyset, for det sitter høyt oppe på veggen), så er det noe galt med hele situasjonen.

    2 040414 180611 IMG_4411For det skal ikke være sånn som dette. Man skal ikke være nødt til å være fra hverandre over en så lang periode. Det strider mot all fornuft, og jeg skulle så inderlig ønske at det var annerledes.

    Men nå er det snart slutt på “gressenke”-tilværelsen! Jeg får elsklingen min hjem til påske, og det skal bli så utrolig godt! Sjefen min har til og med laget “dimmelenke” av binders til meg! 🙂 Den har jeg hengende på kontoret mitt og det er en god følelse å fjerne en binders pr dag og se at lenken blir kortere og kortere. Og så krysser jeg fingrene for at vi slipper fler slike situasjoner hvor en av oss er nødt til å dra bort for å tjene nok penger til regninger og lån. Krysser dere sammen med meg?

    God helg!

    read more

  • På vei oppover igjen

    31/03/2014 /

    Turgåingen min har dabbet av de siste månedene. Egentlig begynte det en stund før jul, men spesielt nå etter jul har det ikke blitt de lange turene. Årsaken er jo logisk, jeg jobber 100 % og jeg er alene, da blir det dessverre sånn at det er lettere å ta småturer for å også kunne få tid til alt praktisk som må gjøres hjemme.

    Når jeg ser på statistikken min på Endomondo, ser jeg med glede tilbake på april 2013. Her på dette skjermbildet med statistikk for de siste 12 månedene troner denne måneden høyt over de andre:

    1 310314 Statistikk endomondo10 mil på en måned, det er ca 3 km pr dag, det! At det ikke ble gått mye i sommer er jo rett og slett på grunn av det varme været. I vintermånedene kan jeg denne vinteren ikke skylde på snømengder, for vi har jo nesten ikke hatt snø i vinter. I januar var jeg sånn halvflink, for da gikk jeg av og til en tur i en lysløype i by’n rett etter jobb, jeg hadde jo Nairo med meg i bilen. Men så dabbet det av også.

    Men nå i mars synes jeg at jeg har vært flink. Det har blitt en god del gåing på asfalt (hvis jeg kun går på asfalt, registrerer jeg det som Walking på Endomondo. Hvis jeg også går i skog og mark, tar jeg det som Hiking), men det har mye med å gjøre at Nairo nå er hjemme mens jeg er på jobb, så det blir tur langs veien hver morgen og av og til på ettermiddagen også. Og for de av dere som lurer: selvsagt sysselsetter jeg han på andre måter også 🙂

    Det negative med å ha vært relativt sløv med gåingen over lengre tid er at kondisen på ingen måte er som den var for et år siden. 3 km på flatmark går fint, men blir turen lengre enn det eller hvis det er stigning med i bildet, da peser jeg som en blåhval. Så nå gleder jeg meg til Eileif kommer hjem, sånn at jeg har tid til å gå noen fine turer i skogen igjen på helgene. Eller kanskje ute langs kysten. Sol, måkeskrik, hav…ja, det frister det altså 🙂

    read more