-
Gratulerer med dagen, mammas lille vakre!
I dag fyller mammas lille vakre, vår lille pøbel, lillegutt, vår alles kjære Nairo 3 år! Stor gutt er han nå, og samtidig som jeg ikke fatter hvor disse 3 årene har blitt av, så føles det også som om han alltid har vært her.
Det blir ikke noen stor feiring. Nairo har fått vært med Eileif på en del ærender i by’n i dag, og i kveld må jeg i et møte, så da får gutta være alene hjemme en stund. Men Nairo fikk en ekstra god middag i dag, til ære for dagen:
Dere ser 3-tallet eller? 😉Middagsmaten besto av vanlige fôrkuler, noen skiver våtfôr og 3-tallet er laget av frysetørket villsvin.
Nairo startet litt skeptisk, noe han alltid gjør når han blir servert noe nytt:
Men selv jeg synes det luktet godt at våtfôret (luktet paté/leverpostei), og Nairo fant fort ut at dette virkelig kunne spises:
Og han søler, akkurat som 3-åringer flest 😉
Han pleier ikke å få maten sin på frokosttallerken altså, det var kun i anledning dagen 🙂
Del dette på:
-
Tåketur
Det har blitt få skikkelige turer i det siste. Stort sett har det bare blitt rusleturer langs riksveien eller de enkle turene som ikke er så lange. Det har jeg ordentlig dårlig samvittighet for ovenfor Nairo, så i dag skulle vi ut og gå. Valget falt på turen fra Aspedammen til Skårefjell og tilbake. Denne turen har jeg gått to ganger før, og vet at det er en fin tur på ca 8,9 km i fint skogsterreng. Nå var det ikke meldt veldig bra vær i dag (det skal visstnok komme i morgen), men så lenge det ikke regner sidelengs er det helt greit for meg.
De siste dagene har vi hatt frost og noe som kan ligne høst-/vintervær her. Og barfrosten hjalp oss litt i dag, da de små partiene med myr var såpass frosne at vi klarte å gå over de uten å bli våte på beina. I tillegg synes jeg jo det er så pent når lyngen ikler seg hvitt:
Årsaken til tittelen på innlegget ser du på neste bilde, som er tatt der det gamle tårnet på Skårefjell sto:
Det var altså ikke noe vits i å gå opp i det nye tårnet da vi rastet, vi hadde ikke sett noe utsikt i det hele tatt. På den andre side forandrer denne utsikten seg ikke stort, og jeg har jo sett den før 😉Nairo har spist litt dårlig de siste dagene. Helt sikkert fordi han har vært mye i ro, så derfor fikk han halvparten av frokosten sin som nistemat i dag. Han, som aldri pleier å gi uttrykk for at han er sulten, kastet seg over posen så snart han hørte at jeg tok den opp av sekken 🙂 Eileif og jeg koste oss med Kvikklunsj og kakao, og de nydelige og supervarme fingervantene mine er aldri langt unna. Godt å bli varmet av både Santo, Arkas og Nairo, selv om bare en av de fremdeles er her <3
Jeg er ute av trening når det gjelder å pakke til tur i den kjølige halvdelen av året. Ikke tok jeg med vannskåla til Nairo (jeg er jo vant med at han finner vann selv når vi er på tur, nå hadde jo alle de små dammene frosset) og ikke tok jeg med sitteunderlag til oss tobeinte. Eileif synes det ble litt vel kaldt på sitte direkte på fjellet, så han nøt både sjokolade og noe varmt i koppen stående:
Og når Nairo var ferdig med å spise maten sin og få vann fra koppen på termosen min, måtte han selvsagt finne akkurat den pinnen som satt mest fast nedi lyng og is og så sette igang en skikkelig graveraptus for å få den løs. Om han greide det? Klart det 🙂
Jeg må innrømme at trær ikke er spesielt spennende. Siden alt er så flatt her i Østfold, er det stort sett bare trær vi ser når vi går tur. Men akkurat dette treet fanget oppmerksomheten min, ene og alene fordi barken var så ekstremt grov og sprukket:
Nå sitter Eileif og jeg ved hver vår pc og er deilig slitne, og Nairo har kollapset på gulvet og ser ikke ut til å flytte på seg mer enn for å bytte liggestilling for en stund.
I kveld er det finale i Skal vi danse, gleder meg! I morgen blir det en tur på julemarkedet på Fredriksten festning. I fjor var vi der på dagtid, i morgen tar vi turen litt utpå ettermiddagen i håp om at det skal lokke frem en koselig stemning. Kanskje jeg klarer å få tatt noen bilder jeg kan få lagt ut også?
Ha en riktig god lørdag, kjære dere 🙂
Del dette på:
-
Vi titter i andre fylker
Først og fremst må jeg få lov til å takke hjerteligst til alle som har delt innlegget “Er det noen som trenger oss?“. Jeg er overveldet over at så mange tok seg tid til å dele det videre med sine venner og kjente!
Enn så lenge har det ikke ført til noen jobb for noen av oss dessverre. Tiden er i ferd med å løpe ut, og vi har innsett at vi kanskje blir nødt til å flytte. Så derfor lurer jeg på om noen av mine lesere som bor i andre fylker kanskje vet om noe som passer oss? Fortrinnsvis i Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland, Hedmark eller Akershus. Det vi hadde håpet var at om Eileif først hadde fått seg en jobb et sted, så kunne han fått seg en hybel der mens vi leter etter jobb til meg i samme område, et permanent sted å bo og salg av huset her. Her har dere litt om Eileif og hva han kan:
Eileif er 42 år og en mann som aldri sier nei. Han er ikke redd for å ta i et tak, han lærer fort og han er lojal og pliktoppfyllende. Han har jobbet innen kundeservice og har generelt stor IT-forståelse. Han har også jobbet både som taxisjåfør og truckfører (T1-T4), og er glad i å kjøre bil (klasse B). Han kan takke ja til en jobb som innebærer å bo borte i perioder (anleggsarbeid/offshore og lignende). Eileif kan kontaktes på mailadresse eileif at gurbas dot net.
Hvis vi ender opp med å måtte flytte, hadde det jo vært veldig koselig å bo i nærheten av noen av dere jeg kjenner litt fra før.
Del dette på:
-
Joda, det ble da spiselig
En av tv-seriene jeg på ingen måte har lyst til å gå glipp av er MasterChef Australia som går på TLC. Jeg digger det faktum at selv om det er en konkurranse så tar alle så godt vare på hverandre, og programlederne/dommerne er snille og hyggelige samtidig som de kommer med konstruktiv og ærlig kritikk. Jeg har til og med begynt å like Matt Preston, som jeg i begynnelsen bare synes var klysete 😉
Det er ingen hemmelighet at jeg misliker å lage mat. Å spise mat er jeg derimot veldig glad i. De to ytterpunktene er vanskelig å kombinere, for jeg kan jo ikke akkurat forlange at Eileif skal prøve å lage retter jeg forelsker meg i fra serien. Så da må jeg prøve selv, og i dag var en sånn prøve på noe jeg egentlig ikke kan-dag.
Retten var desserten Chocolate Fondant (uten milkshake’n). Jeg har lært at man skal være organisert når man lager mat, så derfor startet jeg med å måle opp alt jeg trengte og sette det på bordet:
Samtidig som sjokolade og smør smeltet over vannbad så ble egg, eggeplommer og sukker kjørt til det var “fluffy og hvitt”:
Så ble denne blandingen og sjokoladen blandet sammen, og så siktet jeg i melet:
Å vende inn melet var faktisk den vanskeligste oppgaven, for melet kapslet seg inn i sjokoladeblandingen, så jeg måtte holde på en god stund for å være sikker på at alle “mel-bobler” hadde løst seg opp.I de to formene jeg hadde la jeg bakepapir helt nederst. Så ble de smurt med smeltet smør og så drysset med kakaopulver. Oppskriften sier ikke noe om hvor store formene skal være, og i etterpåklokskapens lys tror jeg at mine var litt store og at jeg fylte de litt for mye. Men slik så det ihvertfall ut før jeg satt de i ovnen:
Oppskriften sier 8-9 minutter. Da den tiden hadde gått, var “kakene” fremdeles så lealøse at hvis jeg hadde forsøkt å velte de ut på en tallerken hadde de bare seilt utover som en saus. Så jeg lot de stå noen minutter til før jeg slo av ovnen og lot de stå på ettervarme noen minutter. Da jeg så skulle ta de ut hadde det skjedd ting! De hadde hevet seg i midten, så når jeg fikk veltet de ble de stående på skjeve. Da hjalp det liksom ikke med et “kunstnerisk” dryss av melis over toppen:
Joda, jeg kunne selvsagt prøvd å sette de tilbake den veien de opprinnelig sto etter at jeg hadde fjernet bakepapiret 😉Jeg hadde sett for meg at de skulle bli ordentlig klissete og nesten flytende inni, noe de ikke helt ble, bare litt:
Feilen var nok som sagt at jeg hadde litt for store former og litt for mye røre i, og at jeg derfor også lot de stå for lenge. For i tillegg til å mangle en klissete innside, så ble de dessverre også ganske tørre. Men jeg har mer røre igjen, og har planer om å prøve meg igjen i morgen. Om ikke annet, så ihvertfall for å få brukt opp røra.Skulle dere finne på å prøve dere på denne, må dere love å si ifra hvordan det gikk!
Del dette på:
-
Mye shopping for lite penger
Noen av dere husker kanskje dette innlegget, hvor jeg nederst skrev at jeg hadde vunnet et gavekort hos Stormberg på kr. 1.000,-. Jeg har ikke hatt det travelt med å shoppe, da det ikke egentlig har vært noe jeg har trengt. Men så kom jeg på at regndressen min, som nå er rundt 12 år gammel, har begynt å kaste av seg belegget sitt rundt kanten på hetta, noe som har resultert i at jeg har hatt mange små blå prikker i ansiktet etter å ha hatt på meg jakka. Ikke den største krisen, men irriterende nok til at jeg valgte å kjøpe meg nytt regnsett. Egentlig ville jeg ha i fargen sort, men siden buksa var utsolgt i min størrelse i sort, falt valget på fargen mørk fiol istedenfor. Her er Dugg regnbukse:
Og Dugg regnjakke:
Ikke fargen jeg normalt ville valgt, men det er jo “bare” regntøy. Ikke fått testet det enda, men det gamle settet blir tatt med ut på hytta, så slipper jeg å dra det nye settet frem og tilbake når vi en eller annen gang får brukt hytta igjen.For å komme opp i beløpet på gavekortet måtte vi putte litt til i handlekurven. Derfor tok vi med Dalom luehals, rød til meg og blå til Eileif:
Sokker får man egentlig aldri nok av, og Eileif fikk seg en 3-pk med Fagernes tursokk:
Og så fikk han seg to stk Istind vindstopp boxere:
Jeg fikk utrolig mye fint til bursdagen min. Ingenting nevnt, ingenting glemt. Jeg fikk også en del penger, og det slo meg ganske fort at jeg burde kjøpe nye turstøvler. De jeg har nå har jeg hatt i ca 12 år, og selv om de har vært supergode, må jeg bare innse at de synger på siste verset. Jeg som alltid får gnagsår av nye sko fikk ikke gnagsår da disse var nye, men nå i det siste har gnagsårene kommet, og det sier meg at de er litt vel slitt innvendig. I tillegg blir jeg jo våt på beina selv om jeg ikke plumper med de.Da jeg om mandag fikk tilbudsavisa til XXL i posten og så at de hadde tilbud på et par turstøvler, tok det ikke lang tid før jeg ringte inn til XXL på Tune i Sarpsborg for å høre om de hadde mange i min størrelse inne. Det hadde de, og derfor tok vi altså turen til Sarpsborg i går (se også turinnlegget mitt i går). Jeg fikk testet støvlene og måtte faktisk opp i størrelse 39 for å få god nok plass til både føtter og sokker, og støvlene virket så bra at de ble med meg hjem. Crispi Dovre Fjellsko:
Jeg hadde fremdeles en god del penger igjen, og siden vi først var på XXL hadde jeg lyst til å teste ny kløv til Nairo. Jeg har ikke vært fornøyd med Arkas’ gamle kløv på Nairo, men har ikke hatt råd til å kjøpe en ny. Nå trenger vi strengt tatt ikke noen kløv, men jeg ser at Nairo synes det er litt stas å gå med kløv, og det er fin trening for han, så da brukte jeg resten av bursdagspengene på å kjøpe Non-Stop Amundsen kløv til han:
På alt dette har jeg altså bare brukt et par-tre hundrelapper av mine egne penger, og det vil jeg absolutt kalle mye shopping for lite penger! Og nå gleder jeg meg både til regnvær, turer generelt og noen små kløvturer i nabolaget med Nairo 🙂Del dette på:
-
Rundtur ved Isesjøen
I dag hadde vi et ærend i Sarpsborg (mer om det kommer ved en senere anledning), og da benyttet vi muligheten til å både gå tur og å finne cacher igjen. De 31 dagene med caching hver dag i august tok litt knekken på meg, så jeg har faktisk ikke vært ute og cachet etter det. Men nå var lysten tilbake, og heldigvis er det noen som er flinke til å legge ut trailer i Sarpsborg, så vi dro i retning Isesjøen for å ta halvparten av en trail der.
Været var overskyet i dag, men så lenge det er opphold er jeg fornøyd:
Deler av løypa gikk både gjennom og forbi en golfbane, og selv om været ikke var det beste, så var det faktisk folk ute og spilte i dag. Så vi tittet oss nøye for før vi gikk over banene:
Nairo har blitt mer og mer tålmodig når vi er på cachetur. Stort sett setter han seg uoppfordret ned når vi stopper opp, noe jeg synes er veldig deilig når jeg går alene med han. Siden Eileif var med i dag, tok han seg av letingen mens jeg holdt styr på kamera, GPS, skriveblokk og Endomondo. Og Nairo satt pen gutt:
Deler av trailen går langs Isesjøen:
Hele trailen er på 36 cacher, planen i dag var å ta de første 18 av de. Men da vi hadde logget nummer 15 var vi rimelig slitne, så vi hoppet over nummer 16 og 17, gikk direkte til nummer 18 og fikk logget den, og så rett tilbake til bilen. En god runde på litt over 7 km, og det var en grei temperatur selv om det var gråvær.Man finner gjerne andre ting i tillegg til cacher. Eileif var ordentlig romantisk etter at han hadde logget en cache. Han ber meg lukke øynene mine og så legger han noe i hånden min og sier “se hva jeg fant til deg”. Og da jeg åpnet øynene, så jeg dette:
Søte mannen min!I tillegg fant vi gammelt jordbruksredskap i skogen:
Det er moro å komme over sånne ting, men jeg synes jo de burde stå som pynt på et tun eller ved en låve, jeg da, ikke inne blant trær hvor ytterst få får sett de.Det var ordentlig deilig å være på cachetur igjen, og jeg er strålende fornøyd med fangsten på 16 cacher. I tillegg hadde en av cachene en ganske så utypisk utforming, og da blir man jo alltid glad 🙂
Del dette på:
-
Feiring av 40-årsdag
Om fredag fylte jeg 40 år. Som jeg skrev tidligere denne uka har jeg ikke egentlig gruet meg til å fylle 40, og jeg merker absolutt ingen forskjell på å være 40 i forhold til å være 39. Men etter fredag har jeg kjent litt på at neste runde tall er 50. Jaja, det er 10 år til det 🙂
Fredagen gjorde vi absolutt ingenting, vi var hjemme og bare slappet av. Eileif laget nydelig middag til meg (det gjør han jo alltid egentlig), og jeg tok livet helt med ro og koste meg med massevis av gratulasjoner på FB, sms og telefonsamtaler.
I går skulle vi altså feire med å fyre bål og grille pølser ved en gapahuk kun 10 minutters kjøring hjemmefra. Bilen ble fullastet og vi dro dit i regn…og regn…og atter regn. Værvarselet sa at det skulle bli opphold fra 14-tiden, så vi satset på at det kom til å stemme.
Ikke alle er kjent i det området, så vi hang opp ballonger som veivisere:
Mamma kom like etter oss, og her inspiserer hun at presenningen fungerer og at alt ser bra ut:
Været irriterte meg noe veldig. Det er jo ikke på noen som helst måte koselig å sitte ute og grille i regnvær. Men, det er utrolig vakkert ved Trestikkehuken allikevel:
Mamma ville inn under tak, og hun fant en genial måte å både holde seg tørr på og sitte godt på:
Hun fikk rettet opp ryggen litt mer enn det ser ut som på bildet, altså 😉De som hadde sagt at de skulle komme sendte meg meldinger og sa at de drøyde litt pga regnet, noe jeg har full forståelse for. Men etter en stund kom S og S med lillegutt E, og C med snuppene A og L. Ved hjelp av litt tennvæske fikk vi fort fyr i bålet selv om det fremdeles regnet litt, og med varmen bålet ga oss pluss noen gode pølser med godt tilbehør innabords, ble stemningen så mye bedre:
En halvtimes tid etter at regnet egentlig skulle ha stoppet, så ble det faktisk opphold. Og med oppholdet kom M og J med sine barn T N og T S:
Ved et tidspunkt hører jeg Eileif si: “Nå kommer det folk”. Jeg titter opp, ser det kommer noen rundt presenningen, og hvem er det? Jo, det er Siv Anita! Gærne jenta hadde tatt turen helt fra Mo i Rana til skogen i Halden for å feire meg!
Hun håpet jeg ble overrasket, og det skal jeg love både henne og dere at jeg ble!Selv om dagen ikke startet så bra værmessig, så ble det veldig bra mot slutten og jeg sitter igjen med en veldig god følelse av at feiringen tross alt ble vellykket. Jeg storkoste meg og synes det var kjempekos at så mange tok turen for å feire meg på en litt utradisjonell måte. Jeg vet ihvertfall at jeg har lyst til å feire fler bursdager på denne måten, forutsatt at været blir bittelitt bedre 😉 Tusen takk til alle som kom og tusen takk for alle fantastiske gaver! <3
Siv Anita ville ha omvisning på festningen, og det fikk hun. Jeg kan nok ikke så mye om alt som har skjedd på festningen, men jeg vet hvor man kan og bør gå, og informasjon står det jo på skilt over alt. Geocaching står alltid på planen, og man er ikke på festningen uten å finne ihvertfall noen cacher. Her logger Siv Anita et funn i solnedgangen:
For vi fikk en fantastisk avslutning på dagen værmessig. Fra regn på formiddagen og utover ettermiddagen til opphold og senere sol på ettermiddagen og tidlig kveld. Og idet sola forsvant ned bak åsen og Nexanstårnet kom tåka krypende inn fra havet og innseglingen til Halden. Akkurat det siste klarte jeg ikke å ta bilde av, men jeg fikk noen andre blinkskudd. Her er sola sett fra Place d’Arms:
Vi beveget oss inn i indre festning, og der fanget jeg dette motivet:
Og etter en runde litt hit og dit endte vi til slutt opp på Dronningens bastion:
Vi stakk også bortom Rødsfjellet for å prøve å få tatt bilde av festningen i flombelysningen sin, men tåka hadde da tatt helt over. Så besøket satt kursen tilbake mot Oslo for et par dager der, og vi dro hjem og satt oss slitne og veldig fornøyde ned i hver vår stol.Jeg føler meg så ekstremt priveligert og heldig som har så utrolig flotte mennesker rundt meg at de kommer fra både fjern og nær for å feire meg ute i regntungt vær. Jeg håper så inderlig at dere alle forstår hvor takknemlig jeg er, og at jeg er superglad i dere alle sammen! <3
Del dette på:
-
Runden i Tresticklan
Da Eileif, Nairo og jeg var på telttur i sommer, gikk vi hele den merkede runden pluss litt til i Tresticklan nasjonalpark. I dag bestemte jeg meg for å ta med Nairo og gå bare selve runden. Og gjett om vi hadde en fin tur i det nydelige høstværet!
Det var så varmt å gå at fleecejakka måtte jeg bare legge i sekken, deilig med sånt vær så sent i september!Ca halvveis på runden er det en liten odde ut i en innsjø. Nairo og jeg satt oss ned her for å nyte litt medbragt, og i tillegg fant Nairo ut at han skulle grave opp litt mer å tygge på, det vil si røtter:
Men han klarte faktisk å sette seg ned og slappe av litt også 🙂
Og jeg storkoste meg med sola i ansiktet og vakker utsikt:
Jeg går alltid og titter etter kantareller til mamma når jeg går tur på høsten. I år tror jeg alt av kantareller har blitt utryddet fra Haldendistriktet, jeg så ikke en eneste en i dag heller. Men det er nok av annen type sopp (jeg liker å kalle de passopp), og her er en hjertesopp:
Da vi gikk tur fra Aspedammen til Skårefjell i april, kom jeg over et hull helt nederst på et tre. Da fikk jeg tips om at det kunne være svartspetten som hadde vært ute og jobbet, og i dag kom jeg over et lignende hull:
Og siden jeg allerede hadde fått greie på at svartspetten lager sånne hull, så gikk jeg i dag og smilte for meg selv fordi jeg slapp å lure på hvem som hadde laget dette hullet 🙂 Eller så er det jo fullt mulig at det er noen helt andre som har laget dette hullet, og at jeg egentlig bare så dum ut der jeg gliste i skogen 😉Turen var på 8,5 km. Totalt gikk det 5 timer fra vi dro til vi var hjemme igjen, hvorav 2 timer gikk med til kjøring, 2 timer gikk med til gåing og 1 time gikk med til pauser. Vil gjerne ha fler sånne dager!
Del dette på:
-
Sol og sjø på Saltö
Siden Eileif nå bare har jobb 2 dager i uka, er det veldig koselig å benytte muligheten til å gå tur sammen igjen. Det har ikke blitt så mye av det de seneste månedene. I dag tok vi turen tilbake til Saltö, en øy like sør for Strömstad hvor vi har vært fler ganger før. Men så lenge det finnes uloggede cacher der drar vi alltids tilbake, og det er så vakkert der at det er vel verdt flere turer.
Vi fant to cacher i dag. Den siste lå ved en vakker sandstrand, og både Nairo og jeg måtte uti vannet. Jeg vasset faktisk såpass at jeg hadde vann til over knærne, og hvis jeg ikke tar helt feil var dette mitt første (og antagelig eneste) møte med saltvann i år. For ei badepingle jeg har blitt! Nairo har vært uti sjøen mange ganger før, men her ser det ut som om han smaker på saltvann for første gang, og det ser ikke spesielt godt ut 😉
Men det gikk heldigvis fort over, og han hadde tid til å stå og være pen også:
At vi har en gravelapp er det ingen tvil om, han klarte å kombinere gravingen med et raptusanfall i dag og det er egentlig veldig dumt at jeg ikke har noe video av det:
Og når man er våt og full i sand, da rister man seg sånn at bakbeina letter fra bakken 😉
Nok en gang har jeg i dag ordentlig fått kjenne på savnet etter sjø, sandstrand, måkeskrik og bølgeskvulp:
Og det er også noe eget med blomstene som vokser helt i nærheten av havet:
Turen tilbake til parkeringsplassen la vi gjennom skogen på øya. Nå er ikke jeg spesielt begeistret for edderkopper, men denne måtte jeg bare ta bilde av. Synd at dere ikke kan se størrelsen på den, for det var ingen smågutt:
Turen i dag ble ikke så lang som forventet, men det er fremdeles et par cacher vi ikke har logget på denne øya, og forhåpentligvis kan både august og høsten by på mange fine dager, så det blir nok fler turer ut hit.Del dette på:
-
Easy does it
Hvis jeg skal tenke tilbake på barndommen min og dra frem noe jeg husker spesielt godt, så er det lange deilige somre på hytta. Hytta har vært en sentral del av livet mitt siden jeg var noen måneder gammel, og selv om jeg en periode før jeg kjøpte huset var dritt lei hele hytta, så har det aldri kommet på tale om å kvitte meg med den. Den betyr uhorvelig mye for meg!
Etter vannlekkasjen for noe over 3 år siden har vi jo ikke fått brukt hytta slik den er ment å brukes. De gangene vi har vært der ute har det vært for å jobbe, og det er jo ikke akkurat det man forbinder med avslappende hytteliv. I dag tok vi turen ut for å fortsette denne jobbingen, og nå kan jeg endelig si at jeg ser lys i enden av tunnelen. Det har tatt lang tid (derav tittelen på blogginnlegget), og det er et stykke igjen. Men først, noe helt annet.
Vi har to morelltrær på hytta. Ett med mørke moreller og ett med lyse. Selvsagt er det umulig for meg å finne like gode moreller noe annet sted, og til min store glede hadde de begynt å modnes nå. De lyse er mine absolutte favoritter:
Nairo har jo heller ikke vært så mye på hytta, men han stortrives ute i kjettingen. Veldig varmt for han i dag, så det var bra at ikke alt av gresset var klippet, han trakk inn i det og fikk kjølt seg ned litt:
Her hjemme føler Nairo eiertrang over store deler av områdene rundt vår tomt, og sier høylydt i fra når noen beveger seg på hans område. På hytta har han enn så lenge ikke den eiertrangen, og godt er det siden det er hytter nesten over alt rundt oss. Ikke en lyd fra han i det hele tatt de timene vi var der!Så over til dagens jobb. Det er kjøkkenet som gjenstår (pluss småjobber ellers i hytta). I dag skulle vi tømme kjøkkenet og legge linoleum der. For noen uker siden var jeg der ute og fikk ryddet alt jeg orket å løfte på, så det var stort sett bare hvitevarer igjen til oss i dag:
Og etter litt jobbing, litt banning over feilkutting og litt fintilskjæring, ble det seende slik ut:
Nå har vi lagt plater over linoleumen for å få trykket ned noen bulker, og så blir det å få på plass lister, hvitevarer og et gryteskap neste gang vi er der ute. Neste stopp da er å få hjelp til å bygge kjøkkenbenken, pluss at vi også da kan begynne å rydde på plass alt i resten av hytta. Og da går det faktisk an å bo der! For første gang på 3 år ser jeg faktisk lyst på situasjonen, og jeg er superstolt av oss for den jobben vi amatører faktisk har gjort!Del dette på:
