-
Nye ting inn i huset
Så har man shoppet litt igjen 🙂 Skulle tro vi hadde ubegrenset med penger, men i dag har vi bare brukt litt av våre egne penger og litt av “andres” penger 😉
For første gang på flere dager er det opphold i dag, så vi bestemte oss for å gå en tur. Vi bestemte å legge turen til en grusvei som ligger på vei mot Gårdsbutiken, så da dro vi like gjerne dit en tur også. Jeg pleier jo å være der på lørdager, så da får vi se om jeg tar turen dit i morgen også, eller om jeg venter en uke. Men litt shopping ble det. Jeg har fått litt treningsinspirasjon med Nairo igjen, og da måtte det mer godbiter i hus.
Dentastix er Nairos favoritt når vi går turer. Jeg synes ikke de gjør jobben sin som “tannbørste”, så derfor har jeg også kjøpt de hvite “tyggelappene” (tok du den? 😉 ), da de krever litt mer jobbing og forhåpentligvis holder litt tannstein unna. Nairo er rimelig kresen på godbiter, de skal gjerne være litt myke, lukte mye og smake godt. De to posene til høyre, Ziwipeak helt bakerst og Profine foran, er han veldig glad i. De koster en del, men jeg deler jo godbitene opp i små biter. Helt foran ligger menneskegodisen: marsipanegg til Eileif og salmiakkstang til meg 🙂
Jeg fikk jo penger av mamma til bursdagen min. I tillegg vant jeg en konkurranse hos Stormberg nylig, og hadde derfor i mine øyne ganske så mye penger å shoppe for. Jeg trengte sårt en vinterjakke til hverdagsbruk da den forrige revnet (burde jeg kanskje slanke meg?) og reservejakka ikke er noe pen lenger. Ikke er den spesielt varm heller. Jeg hadde snoket litt i nettbutikken til Stormberg og funnet ei dunjakke jeg synes var fin, og om tirsdag var jeg innom Stormbergbutikken på Borg Amfi og prøvde denne jakka. Og siden den passet, var det bare å bestille den hjem:
(bildet er tatt nedenfra, så jakka ser lengre ut enn den er)Den er ikke så tykk, men den virker veldig varm og god, så jeg gleder meg til å prøve den ut i vinter!
Eileif hadde ikke noe ordentlig turjakke. Han har det jeg kaller en “jaktjakke”, altså en grønn sak som ikke er hverken ordentlig vannavstøtende eller vindtett. Så da spanderte vi jakke på han også:
(bildet er tatt nedenfra, så jakka ser lengre ut enn den er)Han testet den på turen i dag, og så langt er han veldig fornøyd. Nå var det jo ikke hverken vind eller regn i dag, men fasongen og lengden var bra. Det eneste han har å utsette på den så langt, er at borrelåsen på ermene godt kunne vært lengre ut på hånda.
Jeg fryser konstant på hendene gjennom hele høsten, vinteren og våren, så et par hansker av noe slag har jeg ønsket meg lenge. Vi har hvert vårt par strikkede fingervanter med vott på, men de blir jo våte når vi leker i snøen. Så da jeg kom over disse, ble de også med i pakka fra Stormberg:
Jeg har ganske små hender og bestilte de i M, og de passet ganske så perfekt. De har tykt fleecefôr innvendig, så det er mindre plass i de enn det ser ut som. Så selv om du har små hender, så vil jeg anbefale L hvis du har lange fingre.
Jeg fikk jo en fleecejakke av Eileif en stund før bursdagen min, og den lovte jeg dere bilde av:
Har ikke fått testet den ennå, men den er myk og god, og fleecen er mer tynn enn tykk, men den er heller ikke av de tynneste.
Nå tror jeg faktisk at vi har stort sett det meste vi trenger for turene våre og for å bevege oss ute generelt, og jeg er så fornøyd! 🙂
God helg, alle sammen!
Del dette på:
-
Vår flotte festning
Etter at jeg her om dagen gikk en liten tur i festningen, har jeg hatt lyst til å ta en lengre tur der. Jeg mener selv at jeg er rimelig godt kjent i festningen, men jeg vet også at det er masse der jeg ikke har sett, og i dag fikk vi endret på det.
Etter å ha kjørt D på skolen dro vi de få hundre meterne bort til festningen. 6 cacher var overført til GPS’en, de siste 6 i festningen som vi ikke allerede har funnet. Klokka var ikke mer enn såvidt passert soloppgang, og det var et fantastisk lys der i dag!
Det ble en del gåing hit og dit, da vi ikke hadde noen logisk rekkefølge å ta cachene i. Det som var veldig moro i dag, var at vi fikk sett både festningen og byen fra andre vinkler enn vi normalt pleier. Og så var det så vakkert med morgensola som tittet frem mellom trærne:
En av de eldste delene av festningen heter Brådland skanse, den ble bygget før selve hovedfestningen:
Her og der kan man også gå inn i murene. Noen steder er det gamle fangehull, andre steder er det ganger:
Jeg aner ikke hva en envelopp er, men ordet får meg alltid til å tenke på konvolutter (envelope på engelsk) 🙂
De skjønne gutta mine hadde en viktig samtale ved en av cachene:
Og etter 6 cachefunn, 2,92 km i veeeeldig rolig tempo (1 times gåing), tuslet vi ut av festningen og dro hjem til noe varmt i koppen 🙂
Anbefaler alle et besøk på Fredriksten festning! Si gjerne ifra først, så kan jeg bli med 🙂
Del dette på:
-
Oppsamlingsheat
Etter å ha fulgt med på værmeldingen og sett at det var meldt sol i dag, bestemte Eileif og jeg oss for å ta en tur til Sarpsborg for å finne noen cacher. Det finnes fler trailer der som vi ikke har fullført, og planen var egentlig å fullføre alle tre, men vi endte opp med å fullføre to – “Velærn” og “Do The Forest Walk”. Først en rolig morgen med frokost, som for meg utelukkende besto av brødskiver med eggesalat på (oppskriften har vi lånt av Kattene mine lager engler i sneen, og fytterakkern så godt det er!), og så kjørte vi nordover.
Den første cachen var en vanlig cache som ligger like ved Velærn-runden, men den var ikke lagt ut sist vi var der inne. Så tuslet vi videre inn i skogen for å finne den cachen vi manglet på Velærn-trailen, og etter litt klatring utenfor skogsstien, fant vi den. Nydelig utsikt var det derfra også!
Hvis jeg ikke tar helt feil, ser vi her området rundt E6 mellom Sarpsborg og Fredrikstad, altså sånn omtrentlig i retning Sandesundbrua.
Så forflyttet vi oss til skogen til venstre for der vi var for å ta de siste 5 cachene av “Do The Forest Walk”-trailen. Denne trailen går i to buer inn i skogen. Den ytterste buen tok vi forrige gang, så denne gangen var det de 5 midterste cachene som skulle tas. Litt mer stier å følge her, men litt klatring og gåing i busker ble det jo.
Vi kom over en søt liten brønn med pipe i skogen:
Og vakre og rare trær er det nesten over alt:
På vei mellom to cacher stopper plutselig Eileif og Nairo rett foran meg. Eileif sier “Se!”, men siden han sto rett foran meg, fikk jeg ikke sett noe med en gang. Men så ser jeg stumpen på en stor elg forsvinne inn i skogen i den retningen vi skulle gå. Spennende!
Vi fant så neste cache og var på vei til en ny, og denne gangen gikk jeg først. Og der, 30 meter foran meg står jaggu elgen igjen! Den tittet på oss i noen sekunder før den sprang inn i skogen. Samtidig hører vi lyder til høyre for oss, og der sprang det et rådyr. For en fantastisk opplevelse! Jeg skal være så ærlig og si at jeg er litt redd elg, så jeg hadde hjertet litt høyere opp mot halsen mens vi trasket videre, men vi så ikke noe mer til den.
Etter den nest siste cachen satt vi oss ned for å ta en pause og litt varmt å drikke. Hadde god utsikt til et hogstfelt, men vi så ikke noen fler dyr. Vi pleier alltid å ha med noe å tygge på til Nairo, det er urettferdig at vi skal kose oss med en sjokolade eller noe sånt uten at han får noe. I dag var intet unntak, og det er jo klin umulig å ikke gi han noe når han sitter så fint og er så søt:
Så ble den syvende og siste cachen for dagen funnet, og vi satt nesa hjemover igjen. Totalt gikk vi 4,5 km, og effektiv gåtid var ca 1 time og 35 minutter. Det blåste litt surt, men det var sol hele veien, og det er en mer enn bra nok høstdag for meg 🙂
Del dette på:
-
Skårefjell
Nok en nydelig høstdag! Kan ikke la sånne dager gå fra meg uten å komme meg ut, og nå som hosten så og si har gitt seg, tok jeg sjansen på en litt brattere og lengre tur. Eileif var ikke i form, så han holdt seg hjemme.
For nesten nøyaktig et år siden, nemlig 9. oktober i fjor, tok Eileif, Nairo og jeg turen til Skårefjell. Den gangen var hovedmålet å finne cachen som ligger der. I dag fant jeg ut at jeg kunne ta den turen igjen, da det er en fin tur, selv uten å skulle finne noen cache.
Etter at stigningene var unnagjort og vi hadde gått feil noen få hundre meter, kom vi frem til tårnet. Som vanlig prøver jeg meg alltid, men jeg kommer meg bare til andre avsats. Takk og pris for at man har utsikt der også!
Dere ser Nexanstårnet litt til venstre for midten av bilde (den hvite prikken). Nexanstårnet ligger ved innkjørselen til Halden, det vil si på andre side av byen i forhold til Skårefjell, og det er ikke et utkikkstårn, men et fabrikktårn.
Jeg tar aldri med meg Nairo opp i slike tårn, jeg har nok med å roe ned meg selv når jeg er oppe i høyden. Så da sitter han på bakken og lurer på om jeg ikke kan komme ned:
Men det skal absolutt sies at han koste seg veldig i lyngen mens jeg var i tårnet:
Vakre gutten til mamma!
Jeg koste meg med kakao og Bixit, Nairo koste seg med Dentastix. Været var upåklagelig, og ikke var det mye vind selv om vi var i høyden. Sånne høstdager vil jeg ha fler av!
Som dere ser på innlegget fra i fjor, er det også en gapahuk ved tårnet. Dere kan såvidt skimte den bak tårnet på dette bildet også:
Mens vi satt der, kom det først en familie på tre som slo seg ned litt nærmere tårnet enn der vi satt. Jeg hørte så fler barnestemmer komme fra den retningen vi kom fra, og sammen med de tre barna var en tidligere kollega av Eileif og meg. Veldig koselig å møte på kjentfolk på tur! Nairo er som kjent veldig skeptisk til mennesker, men etter litt nølende snusing på ungene, ble han skikkelig kompis med de. Ungene sprang i alle retninger for å finne pinner og kongler til han, og Nairo tok gladelig imot. Det gledet et mammahjerte å se at han ble så fort rolig og fortrolig, og at det fortsatt går fremover med reddharen vår.
Nairo og jeg tuslet så tilbake, mens OC og ungene fyrte opp bål for å grille pølser. Vel tilbake i bilen, etter å ha kommet oss over mange våte partier i skogen, var det bare å konstatere at vi hadde gått 5,33 km og vi brukte 1 time og 20 minutter på selve gåingen. Totalt var vi hjemmefra i 4 timer, hvorav kjøring til og fra tok nesten 1 time. En deilig dag!
Del dette på:
-
Advarsel
Eileif kjøpte ny dørmatte til oss på Gårdsbutiken i dag:
Så da vet dere hvem dere skal passe dere for hvis dere kommer på besøk hit 😉
God helg!
Del dette på:
-
En nydelig høstdag
Da jeg sto opp i morges, lå tåka tykk over jordene her, og det så ikke ut til at været skulle bli noe bedre enn det var i går. Men etter et par-tre timer forsvant tåka, og en nydelig, skyfri høstdag åpenbarte seg. Eileif følte seg i form til å gå en liten tur, og vi valgte turen rundt Berby, siden vi vet at den ikke har noen stigninger og derfor var en lett tur for våre ikke helt friske kropper.
Lurer på om blomstene blomstrer for andre eller tredje gang dette året?
Skyfri himmel, sol som varmer og vakre høstfarger ispedd en rød bygning (i mangel på røde blader på trærne), det blir ikke særlig mye vakrere!
Jeg håper dere får en perfekt høsthelg, uansett hva dere har tenkt å gjøre!
Del dette på:
-
Det var min dag i går!
Jeg hadde bursdag i går! 🙂 Elsker bursdager nå like mye som da jeg var lita 🙂 Har ikke noe å si hvor “gammel” jeg blir (dvs, spør meg om det neste år, kan være bursdagen min da blir litt verre å være glad for), for pakker + meg = veldig sant! Siden jeg ikke er i praksis lenger, var planen en stille dag hjemme. For første gang hadde jeg ikke invitert til åpent hus, skulle bare slappe av og kose meg 🙂
Været var så skiftende i går som bare norsk høstvær kan være. Det startet med torden og regn i bøttevis:
Når kvelden kom var det fortsatt til dels veldig sort på himmelen, men sola beæret oss med sitt selskap:
Eileif hadde et møte i by’n på morgenen, men før han dro fikk jeg gaver! Jeg hadde laget ønskeliste til han, og jeg fikk nesten alt som sto på lista! I tillegg åpnet jeg konvolutten mamma la igjen før hun dro til Danmark.
Fra venstre, oppe på sofaryggen: håndlaget kort og penger fra mamma, hjertesjokolade, hodelykt, sokker, kort og sammenleggbar drikkeflaske fra Eileif, liten Leatherman-multitool fra D (kommer et bilde til av den lengre ned), skilt fra Nairo, og foran står dagstursekk fra Eileif. Jeg er heldig jeg!
Her er et bedre bilde av sekken, men jeg må få presisere at den ikke er så blå som det ser ut, den er mer lilla:
Sekken er på hele 40 liter, men den er allikevel så lett, liten og kompakt at det er en perfekt dagstursekk! Massevis av praktiske løsninger som regntrekk (bak glidelåsen dere ser helt nederst), lomme på både venstre bærestropp og venstre magebeltestropp, festeløsninger på begge sider og en ordentlig god bæremeis! Åh, som jeg gleder meg til å bruke denne! Og så kommer jeg til å feste en TB på den, så kan geocachere logge meg 🙂
Jeg ønsket meg også den lille Leatherman-multitool’en fordi den er det pinsett på. Og pinsett er kjekt å ha for oss geocachere, for det er ikke alltid like lett å få loggen ut av f.eks. nanoer. Jeg regner med at dere alle vet hvor stor en vanlig Bic kulepenn er, så her ser dere hvor liten Leatherman’en er:
I tillegg til pinsett, er det også kniv, saks og kombinert skrutrekker og fil på den. Perfekt!
Eileif slapp å kokkelere så mye i går, han laget pizza til seg selv og jeg storkoste meg med tartar. Deilig! 🙂
C snakket om at hun skulle prøve å få tatt seg en tur i går, og hun kom innom ved 18-tiden. Vi hadde knapt rukket å sette oss ned før nok en bil kom rullende inn på gårdsplassen, og det var jaggu S. De to jentene hadde selvsagt avtalt dette, og det var veldig koselig å ha en skravlekveld med de! Og jaggu hadde de med gaver også 🙂
Av S’s mann S og deres barn E og E fikk jeg den nydelige blomsten, kortet med den søte hunden, Hjemmet og sokker. Av S og C fikk jeg kortet med katten og gavekort på Kiwi, og av hele Grillkløveret (S, C og A) fikk jeg den grønne papirrullen. De hadde i den forfattet en veldig morsom tekst, med informasjon om at vi skal ha en ekstraordinær Grillkløversamling til våren hvor målet for dagen vil være dugnad. Jeg ønsket meg nemlig dugnadshjelp til hagen siden den har blitt så forsømt i år, så jeg er veldig glad for at de kommer til å stille opp og hjelpe til med å redde de rosene som kan reddes og å få rensket opp litt her og der. Det er sånne jobber som føles uoverkommelige hvis man skal gjøre de alene, men som nesten går som en lek hvis man er fler.
Så nå er nok en bursdag over, og jeg sitter igjen og er like fornøyd som alltid. I tillegg blir jeg litt satt ut av hvor snille mennesker jeg har rundt meg, og over at så utrolig mange tok seg tid til å gratulere meg på Facebook. Sånt varmer!
Del dette på:
-
Minitur og badedag
Eileif og jeg er ikke helt kvitt forkjølelsene våre. Han ligger ca en uke etter meg og har til tider fremdeles feber, mens jeg hoster meg både rød og blå. Nairo bryr seg null og niks om at vi ikke er friske, og han blir mer og mer rastløs for hver dag som går. I dag er det et strålende høstvær, så vi fant ut at vi skulle dra og se etter cachen Boksjøen, da det skulle være en fin liten tur.
Fant angitt parkeringsplass på svensk side ganske lett og la i vei. Først på en bred grusvei, så over til en mindre sti:
Nydelig å gå, og Nairo var mer enn storfornøyd over å få beveget litt på seg.
Etter en kilometer kom vi frem til Boksjøen og grensen mellom norsk og svensk side. Cachen ble kjapt funnet og logget. Den lå sånn til at jeg slet med å komme meg opp på egen hånd (et kne som krangler av og til), og på tur ser jeg ofte slik ut:
Hjelp meg da! 🙂Jeg har jo for moro skyld alltid hatt et mål med cachingen om å finne én cache mer enn det vi fant foregående år. I 2010 fant vi 200 cacher, i fjor fant vi 202, så da skulle vi egentlig finne 203 cacher i år. Men vi har bare kommet til 132 funn i år, og selv om det absolutt er mulig å finne 70 cacher til før nyttår, tror jeg at jeg lar min interne konkurranse ligge. Det skal være kos å finne cacher, ikke stress.
Alltid moro å ha mulighet til å stå med ett bein i Norge og ett bein i Sverige:
Eileif kastet noen pinner ut i vannet. Ofte flyter de for langt ut til at Nairo tør å hente de, og her geiper han faktisk etter den dumme pinnen:
Vakkert var det så absolutt ved grensen, og sola var med oss mesteparten av tiden:
Jeg vet ikke hvor stor Boksjøen er, men at den er større enn det lille vi så, det vet jeg.
Vi bader ikke Nairo altfor ofte. Det er lite som setter seg i pelsen hans, og da er det ikke noe vits å pine han med en tur i badekaret. Faktisk har vi bare badet han én gang før, så i dag var det på tide igjen. Tok oss fem minutter pause da vi kom hjem fra tur, og så var det bare å sette igang. Nairo er livredd for å være i badekaret, og han stresser noe forferdelig. Se bare på blikket hans her, han er ikke spesielt fornøyd:
Men etter to shamponeringer, grundig skylling og en omgang med håndklær, fikk han springe ned i stua og tørke seg selv. Han var ikke spesielt sliten etter turen i dag, men badingen tok knekken på han, så nå ligger han ved beina mine og sover godt mens han tørker:
Nå gleder jeg meg til både Eileif og jeg blir friske, så vi kan få nyte høsten og de fine fargene før de forsvinner.
Del dette på:
-
Glup hund
Feberen min begynner heldigvis å slippe taket. Eileif holder fremdeles hardnakket på at han ikke er i ferd med å bli syk, men tidligere i dag måtte han innrømme at han ikke er i sin livs beste form. Tror han nøs 23 ganger på et par-tre timer i formiddag, stakkars!
I form til å gå noen skikkelig tur er vi ihvertfall ikke, så vi tok turen til Gårdsbutiken i formiddag for å la Nairo få ut litt energi. Kjøpte en ny ball med tau i til han, og den var kjempepopulær! Siden han elsker å tygge på og spise opp tau, blir dette en leke han kun får ha ute sammen med oss.
Handlet litt når vi først var der, blant annet noen julegaver. Godt å være skikkelig i gang med det, greit å få fordelt utgiftene. Og så kjøpte vi nytt hjernetrimspill til Nairo. Noen av dere husker kanskje det andre spillet han har?
Var veldig spent på hvordan han skulle løse det nye spillet, da dette er en kombinasjon av det gamle spillet og litt nytt. De hvite “klossene” kjente han igjen med en gang, og brukte den velkjente bulldoser-teknikken:
Når klossene først var borte, var det vel litt tilfeldig at han klarte å skyve på de brune brikkene:
Men han skjønte poenget veldig fort, og brukte så både snuta og potene på å skyve på resten av brikkene:
Jeg håpet at dette spillet skulle være en litt større utfordring for han, men jeg får heretter variere mellom de to forskjellige spillene, variere hvor jeg legger i godbiter, og også benytte tipset om å legge nedi utspedd vom og ha det i fryseren før han får spillene. Da blir det ihvertfall litt mer jobb 🙂
Til sist må jeg bare innrømme at vi har startet vedfyringssesongen for i år. 16 grader i stua og to syke mennesker, nei da har vi ikke noe valg lenger.
Og som et ekstra PS: jeg har i dag gjort om litt på menyen Hundene over her. Tidligere lå alt under ett, men nå har hundene fått hver sin undermeny. Kommentarene som ligger igjen i hovedmenyen Hundene ser derfor litt malplasserte ut, men jeg fant ikke noen løsning på hvordan jeg kunne flytte de.
Fortsatt god helg, alle sammen!
Del dette på:
-
Rolige dager
Utover dagen om mandag, kjente jeg at mandlene mine begynte å murre litt. I 99 av 100 tilfeller, betyr det at jeg blir forkjøla, og dette var ikke noe unntak. Våknet tirsdag morgen med feber, og det ble bare verre utover dagen. Så da var det bare å ringe praksisplassen og si ifra, og å få en legetime. Mine forkjølelser ligger som regel på grensen til å være influensaer, men jeg må jo uansett bare la de gå sin gang. Så med sykemelding ut denne uka, og en hoste som burde resultere i en flat mage med masse muskler (noe som a.l.d.r.i. skjer…), så har det blitt noen rolige dager.
Nairo takler selvsagt ikke helt rolige dager, fler dager i strekk. Men jeg må si jeg er imponert over hvor godt han slapper av, og at han må ha noen runder med tennisballkasting på kvelden, eller at Eileif tar han med ut i hagen og leker litt, er bare naturlig. Nairo har sine steder hvor han liker å sove, og dette er en av plassene:
Tilfeldigvis er dette også min plass, og normalt sitter jeg der Nairo ligger, og så ligger han i andre enden, under/på beina mine. Men får han sjansen, tar han altså min plass. Og når dette ansiktet titter på meg, klarer ikke jeg å jage han ned:
Nairo har et ess i ermet for å være sikker på at jeg ikke skal jage han ned, og det er å leke gjemsel:
Du ser meg vel ikke nå vel, mamma?D har også blitt forkjøla, og har vært hjemme fra skolen noen dager. Eileif kjørte han til by’n i dag, og handlet samtidig mat for den neste uka. Det er under 2 uker igjen til min bursdag, men jaggu kom han hjem med gaver til meg i dag også!
Sjokolade og easy-reading-bok. Snille mannen min! I tillegg hadde han kjøpt en rød fleecejakke til meg, men han hadde kjøpt den i størrelse Small (og det tar jeg som et stort kompliment!), men det er og forblir for smått, så den må han dessverre bytte. Men den kjentes veldig deilig ut, så jeg gleder meg til å ta den i bruk når den rette størrelsen kommer i hus! Viser dere bilde da 🙂
Med to sjuklinger i hus, er det ikke noe rart om Eileif blir dårlig også. Han har hatt maraton i nysing i dag, men nekter fremdeles for at han er i ferd med å bli syk. Han har nok et håp om at hvis han overser symptomene, så går de sin vei 🙂 Men litt forebygging kan man jo drive med uansett, og det resulterte i BLT til middag i dag. En amerikansk sandwich som består av Bacon, Lettuce og Tomato, sammen med verdens beste majones-hvitløk-dressing:
Supergodt, og selv om det kanskje ikke er det sunneste man kan spise, så er ihvertfall hvitløken bra for oss.
Nå er det snart fredags-tv for alle penga. Mon tro om jeg får sofaen for meg selv? 😉 En riktig god helg til dere alle sammen!
Del dette på:
