-
Minitur og badedag
Eileif og jeg er ikke helt kvitt forkjølelsene våre. Han ligger ca en uke etter meg og har til tider fremdeles feber, mens jeg hoster meg både rød og blå. Nairo bryr seg null og niks om at vi ikke er friske, og han blir mer og mer rastløs for hver dag som går. I dag er det et strålende høstvær, så vi fant ut at vi skulle dra og se etter cachen Boksjøen, da det skulle være en fin liten tur.
Fant angitt parkeringsplass på svensk side ganske lett og la i vei. Først på en bred grusvei, så over til en mindre sti:
Nydelig å gå, og Nairo var mer enn storfornøyd over å få beveget litt på seg.
Etter en kilometer kom vi frem til Boksjøen og grensen mellom norsk og svensk side. Cachen ble kjapt funnet og logget. Den lå sånn til at jeg slet med å komme meg opp på egen hånd (et kne som krangler av og til), og på tur ser jeg ofte slik ut:
Hjelp meg da! 🙂Jeg har jo for moro skyld alltid hatt et mål med cachingen om å finne én cache mer enn det vi fant foregående år. I 2010 fant vi 200 cacher, i fjor fant vi 202, så da skulle vi egentlig finne 203 cacher i år. Men vi har bare kommet til 132 funn i år, og selv om det absolutt er mulig å finne 70 cacher til før nyttår, tror jeg at jeg lar min interne konkurranse ligge. Det skal være kos å finne cacher, ikke stress.
Alltid moro å ha mulighet til å stå med ett bein i Norge og ett bein i Sverige:
Eileif kastet noen pinner ut i vannet. Ofte flyter de for langt ut til at Nairo tør å hente de, og her geiper han faktisk etter den dumme pinnen:
Vakkert var det så absolutt ved grensen, og sola var med oss mesteparten av tiden:
Jeg vet ikke hvor stor Boksjøen er, men at den er større enn det lille vi så, det vet jeg.
Vi bader ikke Nairo altfor ofte. Det er lite som setter seg i pelsen hans, og da er det ikke noe vits å pine han med en tur i badekaret. Faktisk har vi bare badet han én gang før, så i dag var det på tide igjen. Tok oss fem minutter pause da vi kom hjem fra tur, og så var det bare å sette igang. Nairo er livredd for å være i badekaret, og han stresser noe forferdelig. Se bare på blikket hans her, han er ikke spesielt fornøyd:
Men etter to shamponeringer, grundig skylling og en omgang med håndklær, fikk han springe ned i stua og tørke seg selv. Han var ikke spesielt sliten etter turen i dag, men badingen tok knekken på han, så nå ligger han ved beina mine og sover godt mens han tørker:
Nå gleder jeg meg til både Eileif og jeg blir friske, så vi kan få nyte høsten og de fine fargene før de forsvinner.
Del dette på:
-
Glup hund
Feberen min begynner heldigvis å slippe taket. Eileif holder fremdeles hardnakket på at han ikke er i ferd med å bli syk, men tidligere i dag måtte han innrømme at han ikke er i sin livs beste form. Tror han nøs 23 ganger på et par-tre timer i formiddag, stakkars!
I form til å gå noen skikkelig tur er vi ihvertfall ikke, så vi tok turen til Gårdsbutiken i formiddag for å la Nairo få ut litt energi. Kjøpte en ny ball med tau i til han, og den var kjempepopulær! Siden han elsker å tygge på og spise opp tau, blir dette en leke han kun får ha ute sammen med oss.
Handlet litt når vi først var der, blant annet noen julegaver. Godt å være skikkelig i gang med det, greit å få fordelt utgiftene. Og så kjøpte vi nytt hjernetrimspill til Nairo. Noen av dere husker kanskje det andre spillet han har?
Var veldig spent på hvordan han skulle løse det nye spillet, da dette er en kombinasjon av det gamle spillet og litt nytt. De hvite “klossene” kjente han igjen med en gang, og brukte den velkjente bulldoser-teknikken:
Når klossene først var borte, var det vel litt tilfeldig at han klarte å skyve på de brune brikkene:
Men han skjønte poenget veldig fort, og brukte så både snuta og potene på å skyve på resten av brikkene:
Jeg håpet at dette spillet skulle være en litt større utfordring for han, men jeg får heretter variere mellom de to forskjellige spillene, variere hvor jeg legger i godbiter, og også benytte tipset om å legge nedi utspedd vom og ha det i fryseren før han får spillene. Da blir det ihvertfall litt mer jobb 🙂
Til sist må jeg bare innrømme at vi har startet vedfyringssesongen for i år. 16 grader i stua og to syke mennesker, nei da har vi ikke noe valg lenger.
Og som et ekstra PS: jeg har i dag gjort om litt på menyen Hundene over her. Tidligere lå alt under ett, men nå har hundene fått hver sin undermeny. Kommentarene som ligger igjen i hovedmenyen Hundene ser derfor litt malplasserte ut, men jeg fant ikke noen løsning på hvordan jeg kunne flytte de.
Fortsatt god helg, alle sammen!
Del dette på:
-
Rolige dager
Utover dagen om mandag, kjente jeg at mandlene mine begynte å murre litt. I 99 av 100 tilfeller, betyr det at jeg blir forkjøla, og dette var ikke noe unntak. Våknet tirsdag morgen med feber, og det ble bare verre utover dagen. Så da var det bare å ringe praksisplassen og si ifra, og å få en legetime. Mine forkjølelser ligger som regel på grensen til å være influensaer, men jeg må jo uansett bare la de gå sin gang. Så med sykemelding ut denne uka, og en hoste som burde resultere i en flat mage med masse muskler (noe som a.l.d.r.i. skjer…), så har det blitt noen rolige dager.
Nairo takler selvsagt ikke helt rolige dager, fler dager i strekk. Men jeg må si jeg er imponert over hvor godt han slapper av, og at han må ha noen runder med tennisballkasting på kvelden, eller at Eileif tar han med ut i hagen og leker litt, er bare naturlig. Nairo har sine steder hvor han liker å sove, og dette er en av plassene:
Tilfeldigvis er dette også min plass, og normalt sitter jeg der Nairo ligger, og så ligger han i andre enden, under/på beina mine. Men får han sjansen, tar han altså min plass. Og når dette ansiktet titter på meg, klarer ikke jeg å jage han ned:
Nairo har et ess i ermet for å være sikker på at jeg ikke skal jage han ned, og det er å leke gjemsel:
Du ser meg vel ikke nå vel, mamma?D har også blitt forkjøla, og har vært hjemme fra skolen noen dager. Eileif kjørte han til by’n i dag, og handlet samtidig mat for den neste uka. Det er under 2 uker igjen til min bursdag, men jaggu kom han hjem med gaver til meg i dag også!
Sjokolade og easy-reading-bok. Snille mannen min! I tillegg hadde han kjøpt en rød fleecejakke til meg, men han hadde kjøpt den i størrelse Small (og det tar jeg som et stort kompliment!), men det er og forblir for smått, så den må han dessverre bytte. Men den kjentes veldig deilig ut, så jeg gleder meg til å ta den i bruk når den rette størrelsen kommer i hus! Viser dere bilde da 🙂
Med to sjuklinger i hus, er det ikke noe rart om Eileif blir dårlig også. Han har hatt maraton i nysing i dag, men nekter fremdeles for at han er i ferd med å bli syk. Han har nok et håp om at hvis han overser symptomene, så går de sin vei 🙂 Men litt forebygging kan man jo drive med uansett, og det resulterte i BLT til middag i dag. En amerikansk sandwich som består av Bacon, Lettuce og Tomato, sammen med verdens beste majones-hvitløk-dressing:
Supergodt, og selv om det kanskje ikke er det sunneste man kan spise, så er ihvertfall hvitløken bra for oss.
Nå er det snart fredags-tv for alle penga. Mon tro om jeg får sofaen for meg selv? 😉 En riktig god helg til dere alle sammen!
Del dette på:
-
Søndagstur
I dag fyller ei av mine beste venninner rundt tall, så i går hadde hun invitert til Jentenes Aften. En utrolig koselig feiring som endte opp i en (for meg) veldig sen kveld, men det forhindret ikke Eileif, Nairo og meg å legge ut på søndagstur i dag.
Vi har ved fler anledninger tidligere gått til en gapahuk som ligger like ved svenskegrensen ved Berby, men grusveien fortsetter videre forbi, så målet for dagen var å gå ned til vannet gapahuken ligger ovenfor. Ikke lenge etter at vi startet turen, så vi at det satt tre mannfolk på hver sin turstol inne i skogen, og plutselig kom det en løs hund i vår retning. Dette var en 5 måneder gammel jakthund av noe slag, og han og Nairo fant selvsagt tonen og lekte godt en liten stund.
Vi gikk så videre, men det tok ikke lang tid før valpen kom etter oss. Nairo var i langline, og normalt for han, er da å springe imøte den andre hunden. Men denne gangen gjorde Nairo dette:
(dere ser valpen står på veien litt lengre bak i bildet)
Hadde det vært Arkas og ikke Nairo, så hadde jeg jo absolutt tolket denne oppførselen som gjeting. Men BC’er og FL’er gjeter jo på to ganske forskjellige måter, så det stemmer ikke i dette tilfellet. Har spurt i en av FL-gruppene på Facebook om noen har noe forslag på hvorfor Nairo la seg flatt ned, og ett tips så langt er at Nairo ville vise at han var liten og ufarlig. Og det kan så absolutt være en mulig forklaring 🙂
Valpen kom ihvertfall nærmere, og da kom Nairos normale oppførsel tilbake. Se på uttrykket til valpen på dette bildet:
For meg ser det ut som han sier: “Du fåkke tak i meg, såhh!” 😉
Og når så dette skjedde:
så ser det ut som han sier: “Å fillern, du får jo tak i meg jo!” 😉 Moro hadde de det ihvertfall, helt til eieren kom joggende for å hente valpen sin 🙂
Vi tuslet videre og kom snart til vannet Håvedals-Langevann. Vi fant en odde vi satt oss ned på, tok oss en pust i bakken og Nairo snuste rundt og drakk litt vann. Plutselig begynner Nairo å knurre og bjeffe, og vi får se en mann komme ut på odden vi satt på. Så endret Nairo lydene han kom med, og vi fikk da se at mannen hadde med seg en hund. En helt annen mann og en helt annen hund enn valpen vi akkurat hadde møtt. Mannen spurte om hundene kunne hilse, og når han fikk et ja på det, slapp han jenta si. Nairo lar jo ikke et møte med ei jente gå fra seg, og satt igang med sin sedvanlige sjarmoffensiv umiddelbart. Jeg er dog veldig usikker på hvordan jeg skal tolke uttrykket hennes her:
Vi har møtt denne mannen og hunden tidligere og fikk da vite litt av historien hennes. En skjønn og virkelig tilgjengelig hund er hun så absolutt, og hun var like ivrig på å få kos av meg som hun var på å leke med Nairo.
Mannen tok med seg hunden sin og gikk videre, vi ble sittende litt til og nyte formiddagen:
Men nå var Nairo blitt veldig rastløs og ville etter jenta, så vi tuslet tilbake mot bilen. Turen tok et par timer inklusive pauser, og vi gikk 3,8 km (effektiv gåtid var 1 time). Regnet kom en km før vi var tilbake ved bilen, men det var et lett høstregn som ikke gjorde noen av oss spesielt bløte.
Nå har vi en veldig sliten pelsdott her, for selv om turen ikke var spesielt lang, ble det masse inntrykk for han 🙂
Del dette på:
-
Budalsvika
I dag er det jo mandag og kursdag, men jeg hadde en avtale et sted om mulig praksisplass, og da gjør jeg jo kursrelaterte ting, og får derfor ikke fravær. Hvordan det går med praksisplassen vet jeg ikke ennå, men oppdatering kommer så snart jeg har mer info.
Eileif og jeg bestemte oss for å benytte finværet i dag med å ta en gåtur til Budalsvika, en DNT-eid hytte som ligger i Halden kommune, men som nås enklest fra Sverige. Som tenkt, så gjort, så vi pakket sekken med alt av nødvendigheter, kjøpte inn mat så vi kunne spise skikkelig lunsj og satt kursen først mot Nössemark og så sørover. Ca 3 mil før vi kom til Ed, tok vi av mot Tresticklans nasjonalpark og fant parkeringen som ligger på et sted som heter Råbocken.
Det var fler enn oss som tok turen i dag, og vi hørte både tysk og italiensk underveis (ei dame sa Ciao Bella da Nairo “vinket” til henne 😉 ).
Vi gikk hovedsaklig på herlige skoggstier, akkurat sånn Nairo og jeg liker det. Innimellom var det veldig vått og leirete i stien, men turstøvlene våre taklet dette helt fint. Det var også en del myrområder, og da hadde flinke sjeler lagt ned mye jobb for at vi skulle komme tørskodd over:
Vi gikk også forbi noen vann, og man kan ikke annet enn å bli forelsket i norsk og svensk natur når man har utsikt som dette:
I naturreservater er jo alt fredet, inklusive døde trær. Og når jeg ser “skulpturer” som dette, er jeg veldig glad for fredningen:
Siden jeg titt og ofte stopper opp for å ta bilder, havner Eileif og Nairo ofte et stykke foran meg. Og da er det spesielt godt for et mammahjerte å se at lille vakre stopper opp og ser etter meg:
Plutselig var riksgrensa der, og akkurat som på toppen av Elgåfossen (den fossen vi tok bryllupsbildene ved), så kunne vi her bokstavelig talt stå med ett bein i hvert land:
Som nevnt kan man ta turen til Budalsvika fra norsk side også, da er det ca 11 km hver vei. Fra svensk side og til Halden er det ca 3 mil, og det var en tur som de brukte et par dager på i gamle dager. Da var det stort å få dra til byen med noe smått de kunne selge, så de kunne kjøpe med seg andre nødvendigheter hjem. Denne ruta ble også brukt under 2. verdenskrig:
Selvfølgelig ligger det en cache ved hytta, og den ble raskt funnet og logget. Hytta ligger ganske inneklemt til, ikke noe utsikt å snakke om:
Og midt i solsteiken fyrte vi opp stormkjøkkenet og grillet oss pølser til lunsj:
Midt i “sittefirkanten” dere ser bak og til høyre for Eileif, var det laget til en stor bålplass med lokk. Vi kunne så absolutt ha grillet pølsene der istedenfor, men det var lettere å bruke stormkjøkkenet denne gangen. Nairo fikk både tyggepinne og kald pølse, så han koste seg han også 🙂
Og det var ikke bare mens vi spiste at Nairo koste seg. Som vanlig var han i storform under hele skogsturen, og det er virkelig synlig på han:
Han fikk en flis i den ene bakpoten i går, så vi var litt usikre på om vi ville gå så langt med han i dag, men han sluttet å halte raskt i går etter at Eileif fikk ut flisa og det sluttet å blø, og han har ikke vist noen tegn til ubehag i dag, heldigvis.
Arkas var ikke noe flink til å drikke vann da vi var på turer, jeg måtte helst ha med i flaske til han. Vi har selvsagt med vann til Nairo, men han er veldig dyktig til å finne vann selv. Og når man har en hel innsjø å ta av, da er det ihvertfall ikke vanskelig 🙂
Tilbake i bilen, kunne vi fastslå at vi hadde brukt 4 1/2 time totalt. Endomondo viser at turen var på 8,33 km, og gåtiden var 2 timer og 45 minutter. Jeg prøver nemlig å være flink til å pause Endomondo når jeg ikke går, og da får jeg litt mer nøyaktig gåtid.
Dette var en fantastisk fin tur, og jeg vil anbefale den til alle som er i området. Terrenget gikk litt opp og ned, men det er absolutt overkommelig så sant du ikke har det travelt og samtidig ikke er i toppidrettsutøverform. Man skal jo kose seg på tur, og om man stopper for hver andre meter i en stigning, så er det faktisk lov!
Nå i kveld har vi kost oss med biff (takk og lov for Kiwis helgetilbud, billig og god biff!), pestopoteter og bernaise, og nå er det 71 grader nord snart. Har ikke denne dagen vært perfekt, så vet ikke jeg!
Del dette på:
-
Geocaching i Sarpsborgskog
I går kveld sjekket jeg alt av værmeldingstjenester på nett for å finne ut hvordan været skulle bli i dag. De fleste meldte regn til rundt midt på dagen, og så lettskyet hele ettermiddagen. Da jeg sto opp i dag og tittet ut, så jeg bare en grå vegg av regn, og jeg klarte ikke helt å se for meg at den skulle forsvinne. Men det letnet faktisk innen klokka var 10, og da bestemte vi oss for å dra til Sarpsborg for å få logget en trail der. Og for dere som ikke vet hva en trail er: i geocachingverdnen er en trail en rekke av cacher som ligger langs en rute av noe slag. Vi har selv en trail på 8 cacher langs en lysløype her i traktene, og det finnes vel en trail på sørlandet som er på nærmere 1000 cacher.
Jeg aner ikke hva skogen vi dro til heter, men ifølge kartet ligger den like vest for Klavestadhaugen. Trailen er på 15 cacher, og skulle gå i lett skogsterreng. Og det var det jaggu! Et par steder gikk vi oss inn i skikkelig tett skog og måtte tvinge oss frem, men det var nok mer vår skyld enn det var cacheeiernes skyld 😉
Nairo koste seg som vanlig glugg ihjel i skogen:
Cachene fant vi en etter en, og som dere ser på bildet over, stakk også sola frem nesa si. Det ble rimelig varmt å gå, så vi stoppet opp og tok oss en liten pause etter en stund. Jeg forsøkte da å få en nuss av Nairo, men tenåringsgutter nusser vel ikke mødrene sine, vel? 😉
“Gi deg da, muttern!!!”
Men han klarer å være fin gutt også, gitt:
Som sagt var trailen på 15 cacher, men da vi kom til nr. 10, var vi ikke langt unna bilen. Så da fant vi ut at de siste 5 kunne få være, så kan vi heller dra tilbake og ta de en annen gang. Så 10 funn ble det i dag, på en deilig søndagstur. Veldig bløtt i skogen her og der, men man har jo tette sko! Eileif fikk testet ut både turstøvlene og sommerturbuksa i dag, og han var strålende fornøyd! Jeg hadde med den nye jakka mi, men det ble altfor varmt til å bruke den, så da får den heller vente til kaldere dager 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Nye turklær
I fjor kjøpte Eileif seg nye turstøvler. De virket bra til å begynne med, men etterhvert synes han de var vonde å gå i. Det hjalp ikke å prøve å gå de inn mer, og et forsøk på bytting i butikken var ikke mulig, da det var for lenge siden han kjøpte de. Turstøvler må man jo ha, og da han kom over dette tilbudet, slo vi til. Han sjekket selvsagt masse på nett først, og fant bare positive tilbakemeldinger fra tidligere kjøpere.
Nå har han testet ut de lave støvlene noen ganger, og han er fremdeles strålende fornøyd.
De høye støvlene blir nok ikke testet før til vinteren.
Nå kjøpte han seg disse etter at jeg hadde bestilt bursdagsgavene til han, ellers skulle han fått deler av disse som bursdagsgave. Men vi ble enige om at noe av prisen for disse skal gå inn i mine julegaver til han.
Når jeg bestilte sommerturbuksa til Eileif, klarte jeg ikke helt å dy meg. Stormberg har så mye lekkert, og selv om jeg strengt tatt ikke trengte en turjakke til, så hadde jeg veldig lyst på. Så jeg klekket en liten plan og bestilte hjem denne:
Så etter at Eileif fikk gavene sine i går, fortalte jeg han at han hadde kjøpt litt bursdagsgave til meg, og så viste jeg han jakka 😉
Så nå har vi stort sett det meste vi trenger av turklær. Eileif har ikke noen skikkelig turjakke, så det blir vel det neste vi investerer i, pluss at jeg ønsker meg en tynn fleecejakke. Ikke genser, men jakke. Så jeg skal nok tråle Stormbergs nettbutikk litt til 😉
{minsignatur}
Del dette på:
-
Gratulerer med dagen, min kjære ektemann!
I dag har min kjære Eileif bursdag, hurra! Rundt tall var det i fjor, men jeg har vokst opp med at alle bursdager skal markeres på en eller annen måte, og derfor måtte jeg jo gjøre litt stas på mannen min i dag 🙂
Fikk gratulert han på morgenen før jeg dro på kurs. Etter kurs bar det rett hjem, så han kunne få pakke opp gavene sine. En spent mann pakker opp den første:
Og så glad ble han da han så hva som var i pakka:
Gaven er et tursett han har ønsket seg, og det består av multiverktøy (Leatherman-lignende), lomme-sett med kniv, gaffel og skje, lommelykt, fiskekniv, tursag og liten øks.
Og i den andre pakken var dette:
Sommerturbukse fra Stormberg med masse lommer (et must på alle ytterplagg Eileif har) og med avtagbare bein.
Så tok vi turen til by’n og til Café Spisekroken, der vi spiste nydelig pasta. Siden været i ettermiddag var av det bedre slaget, tok vi en tur nedom Grotten på Torvet og spiste is til dessert. En ordentlig trivelig bursdag 🙂
Gratulerer med dagen, kjære mannen min!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Naturreservatet Halle-Vagnaren
Den tredje lørdagen i august, er det hvert år den internasjonale geocachingdagen. Og selv om vi kanskje ikke er like ivrige cachere nå som før, så måtte vi jo ut en tur og logge en cache. Man får jo en så fin virtuell souvenir på geocachingprofilen sin 😉
Jeg satt meg ned tidligere i uken og tittet etter potensielle turcacher. Vi har ikke testet den nye GPS’en i Sverige etter at vi kjøpte den, så jeg fant en cache på svensk jord som var et mulig mål. Men vi overførte også noen i Norge, sånn i tilfelle vi ikke skulle finne den i Sverige.
Målet for turen til Sverige, var et naturreservat jeg ikke visste om. Kjører man inn mot Nordby kjøpesenter, men fortsetter ned gjennom Lunneviken camping, opp den bratte bakken til venstre, og så et lite stykke til, kommer man til den ørlille parkeringsplassen til reservatet. Og etter noen hundre meters gåing på grusvei, finner man dette skiltet ved siden av en ganske ny tretrapp:
Trappen hadde gittertrinn, noe Nairo ikke hadde planer om å tråkke på. Men etter litt overtalelse, gikk det fint som bare det, og jeg fikk nok en grunn til å være veldig stolt av reddharen vår 🙂
Fra toppen av trappa var det blåmerket hele den veien vi gikk, dvs til cachen. Fin skogssti med blåbærlyng som raslet mot leggene. Litt dårlig merket her og der, men bare man stopper opp og titter, finner man merkingen fint igjen. Været var ikke på vår side i dag, så det var vått både i lufta og på bakken, pluss at alt av utsikt forsvant i tåka. Og så var det noen bratte stigninger underveis, men turen var så absolutt fin!
En idyllisk liten vik vi gikk forbi på vei oppover:
Nairo trives så absolutt best på skoggstier, og når man er omringet av lyng og blåbær- og tyttebærris, nei da blir ikke livet bedre 🙂
Vel fremme ble cachen lokalisert etter litt leting. Utsikten var som sagt så og si borte i tåka:
Men hvis jeg ikke tar feil, er det Makø (Norge) man kan skimte bak til venstre i bildet over. Og ja, Nairo har på seg regndress 😉
Min kjære mann speider ut i tåka:
Han har forresten bursdag til mandag, og jeg vet han blir glad for begge gavene jeg har kjøpt til han 😉
Turen ble på ca 3,9 km totalt (Endomondoen min ville ikke helt være med hele tiden), og på grunn av stigningene tok det litt mer tid og krefter enn en såpass kort tur ellers ville gjort.
På vei hjemover ble det en kort stopp i en butikk for å handle pålegg (glemte det da jeg ukeshandlet i går), og så innom Gårdsbutiken en tur for å ønske eieren der god ferie. Jeg har ikke fått vært der på lenge, så det var koselig med en liten prat igjen 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
En kortere tur til Stenen
Dere som har fulgt meg en stund, husker kanskje innlegget Tur til Stenen fra november i fjor. Da hadde vi lest om Stenen i lokalavisa, og kjørte ned til Berby og gikk derfra. Runden ble på 9,5 km, og vi var rimelig slitne etterpå. Men vi fant ut at da vi var ved Stenen, var vi ganske nært hjemme, og jeg har hele tiden etterpå hatt lyst til å gå hjemmefra og til Stenen, for å se hvor langt det var.
Etter å ha studert fler turkart og kartet på GPS’en, fant jeg ut at det skulle gå en sti ned til Stenen fra en grusvei like borti gata her. I dag la vi i vei, og la hus og deilig utsikt bak oss:
Da vi kom til stedet der GPS’en sa at stien skulle gå til venstre, møtte vi en vegg av skog. Så om det har gått en sti der noen gang, er ikke godt å si, men den var ikke mulig å følge nå. Så da gikk vi videre på grusveien, og så over til skogsveier, som igjen ble til traktorvei overlesset i store kvister og greiner pluss myrområder, før den siste biten ned til Steinen, som var en fin skogssti. Størsteparten av denne veien gikk vi også da vi gikk fra Berby.
Det har vært ordentlig sommervær i dag, og Nairo ville selvsagt slukke tørsten da vi kom ned til Enningdalselva:
Samtidig fant han knuppen på en vannlilje. For han så dette antagelig ut som en fin grønn ball, og den skulle han jo ha tak i! Og hvis det betyr at man må leke ubåt-hund, så gjør man det 🙂
Og jaggu fikk han tak i knuppen til slutt 🙂
(trykk på bildet for større versjon, så ser dere den grønne “ballen” han har i munnen)
Her er Stenen:
Arbeidernes jeger- og fiskerforening har laget brua, og siden vi hadde friskt i minnet hvor ekkelt det var å gå over brua, så droppet vi det denne gangen, selv om det står en trebenk på andre siden. Vi satt oss heller ned ved elva på “riktig side” og koste oss med fin natur:
Nairo fortsatte å kose seg i vannkanten, og selv om han ikke legger på svøm, er han ikke spesielt redd for vannet:
Min mamma er veldig glad i kantareller, så vi plukket selvsagt sopp til henne når vi først var i skogen. Etter rensing hjemme, stoppet vekta på 900 gram kantareller (inklusive én piggsopp), og i morgen skal Eileif prøve å forvelle kantareller for første gang. Jeg husker med gru lukta da mamma forvellet kantareller da jeg var lita, så jeg prøver å styre unna 😉
Turen i dag ble på 6,27 km, dvs over 3 km kortere enn å gå runden fra Berby. Jeg husket på å pause Endomondo’en de fleste gangene vi stoppet for sopp, men vi gikk uansett sakte og brukte 2 timer på selve gåingen. Totalt brukte vi vel 3 1/2 time. En helt fin tur, men altfor mange bløte partier og altfor lite sti eller vei å gå på. Ikke en tur jeg kommer til å ta ofte, tror jeg.
Og når jeg først er inne på Endomondo: fremdeles kjempeartig å følge med på app’en og på nettet, men veldig ofte mister jeg kontakten med nettet mens jeg er ute og går, og da får jeg ikke en total statistikk over turen. I dag oppførte den seg heldigvis eksemplarisk 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
