-
Første fyring for sesongen
Så var den tiden kommet igjen, at det egentlig ikke er kaldt, men så er det litt kaldt allikevel. Da må Eileif dra frem gamle kunster og fyre opp i ovnen:
Jeg kan fyre, jeg også, altså, men han er flinkere til å fyre uten oppfyringsved, og jeg gidder ikke hugge opp oppfyringsved, ergo er det han som fyrer 😉
Sånn omtrent 7-8 kubber var det som skulle til for at det skulle bli en grei temperatur her inne, og det er ganske bra med tanke på at vi ikke sånn egentlig har noe ved, vi har bare fryktelig lange kubber igjen. Vi bestilte ved før sommeren, men han vi kjøper av har bedre lagring for vedtørking enn hva vi har, derfor ble vi enige om levering i høst. Håper han kommer snart!
-
En litt lengre tur enn beregnet
Det har vært lite caching etter juli, men jeg prøver fortsatt å fylle datoer der jeg har mulighet. I går trengte jeg 9 funn, og Eileif sa tidligere i uka at han kunne bli med på en skogstur, så skogstur ble det. Det ligger en trail i en skog et kvarters kjøring hjemmefra. Her har vi tatt noen få cacher tidligere, men selve runden blir for lang, spesielt for Nairo. Derfor bestemte jeg at vi skulle ta slutten på runden ved å gå inn og ta annenhver, og så gå samme vei tilbake og ta annenhver.
Den første lille biten går på bred traktorvei:
Cachene var greie å finne, og det var jeg glad for. For da kunne vi nyte følelsen av skikkelig villmark, for her var det ikke folk å hverken se eller høre, det var kun skogens lyder. God merking var det hele veien, og det er bra, for det tok ikke lang tid før vi kom inn på en overgrodd sti. Det var også en og annen varde, denne med det norske flagget også:
Da vi hadde kommet til den innerste for dagen, snudde vi og tok oss en pause ved en liten bålplass ved Otertjern. Se på alle vannliljebladene:
Tenk når vannliljene står i blomst, det må være et fantastisk syn!
På grunn av den overgrodde stien, var vi alle tre ganske så bløte på dette tidspunkt. Mest Nairo, siden han alltid går først og baner vei:
Eileif ryddet veien for det som var høyere opp enn Nairo, og jeg slapp egentlig ganske lett unna, det var knærne som var verst. Og det kan jeg fint leve med 😉
Jeg hadde regnet meg frem til at turen totalt skulle bli på mellom 5 og 6 km, men stien svinger så utrolig mye, så vi endte opp på nesten 7,5 km. Det var nok hakket for mye for Nairo, for han var synlig sliten mot slutten, og vi gikk veldig sakte og stoppet ofte de siste kilometerne tilbake til bilen. Men blide var vi:
Det var mengder med blåbær og tyttebær i skogen, men veldig lite sopp. Men jeg fant en bitteliten kantarell:
Den fikk lov til å ligge 😂
Nairo var utslitt i går kveld, og han har brukt mesteparten av dagen i dag på å slappe av også. Jeg tror han er mer støl enn stiv, for han beveger seg bra og det er hopp og sprett når det er snakk om en godbit. Men jeg må nok begrense lengden på turer fremover, for han er ingen ungfole lenger. Men han skal ha for innsatsen, for han gir seg aldri ❤
-
Stille feiring i går
Som nevnt i går, så vil ikke Eileif ha noe styr på dagen sin, og selv om jeg gjerne vil feire han, så får jeg gjøre det på andre måter enn med masse ståhei. Han jobbet formiddag i går, så jeg dro til byen for å handle inn gaver. Men først tok jeg en tur ut til Gjellestadhaugen for å ta bonusen til lab-runden jeg tok forrige helg. Det var jo den internasjonale geocachingdagen med suvenir i går, pluss at HQ ønsket at vi skulle prøve å sette ny verdensrekord i antall geocachere som logget minst et funn i går, så da måtte jeg jo bidra:
Kom meg til byen og fikk handlet alt jeg trengte, og dro så hjem. Like før Eileif var ventet hjem, satt jeg på kaffe til han, og så tok Nairo og jeg oss en tur ut for litt trening. Godbitsøk i trær var like populært som sist:
“Begge” er glansnummeret hans, det han alltid tyr til i håp om å få en godbit:
Og så er det de ufrivillig morsomme bildene som gjerne dukker opp innimellom de litt bedre:
Joda, han hadde akkurat funnet en godbit i bjørka 😉
Så kom Eileif hjem, og da fikk Nairo springe til han:
Og gratulere han med dagen:
Resten av kvelden var nesten som en helt vanlig lørdag. Eileif laget mat (jeg foreslo at han kunne ta med noe hjem etter jobb, men han ville ikke), og så var det tid for litt gaver. Han ønsket seg et par dyre ting, så han fikk penger av meg, men han måtte jo ha noe å pakke opp også. Så det ble tre flasker med noe godt i, her er to av de:
Jeg tenkte ikke på det selv, men den til venstre har et navn som kunne vært kallenavnet til Eileif. Den til høyre kjøpte jeg ene og alene fordi Eileif har en liten fascinasjon for vikingetiden.
Så ønsket han seg notatblokker med ruter, og da tok jeg litt ekstra i:
Den lille blyantspisseren falt i smak 😂
Og et godt stykke utpå kvelden var det tid for dessert:
Bløtkake og sjokoladekake til Eileif (han spiste halve av hver i går, og har dermed spist kake i dag også), og ostekake til meg. Namnamnam!
-
Verdens beste har bursdag
Den aller, aller besteste har bursdag i dag! Som vanlig vil han ikke ha noe styr på dagen sin, så nå på morgenen og formiddagen holder han seg på jobb, og så blir det en stille og rolig ettermiddag og kveld hjemme. Men det stopper meg ikke fra å gjøre bittelitt stas på han, og noen bilder fra det siste året må med. Først fra en kjøretur i februar:
Så fra vår første tur til La Linea-cachene i Trømborgfjella i mars:
Og fra vår andre tur til La Linea-cachene i Trømborgfjella i april:
Tenk at denne mannen, som ikke er det minste interessert i caching, gidder å bli med meg ut, gang på gang, for at jeg skal få noen flere funn i statistikken min. Han er snill, han! ❤
Siste bilde er fra en vedlikeholdstur på en av mine cacher nå i sommer:
Varmt som juling, bratt som fysj, og en sliten Nairo med rennende øyne, men vi er like blide 😊
Gratulerer så mye med dagen, kjære mannen min! Elsker deg til månen og tilbake 🥰😘
-
Ett døgn på hytta
Etter at jeg kjøpte huset for snart 17 år siden, har jeg kun vært på dagsturer på hytta. Ikke en eneste overnatting på nesten 17 år, og det er det egentlig to grunner til. Den gangen var jeg litt lei hele hytta, og derfor har det ikke fristet så mye å være der igjen. I tillegg ønsker jeg at mamma skal være der ute så mye hun vil, så lenge hun orker. I år får hun jo ikke vært der ute på grunn av lårhalsbruddet, og noen ting må gjøres der ute uansett. Så da Eileif foreslo at vi skulle ta en natt der ute, var det ikke nei i min munn. Han har jo egentlig aldri fått noe forhold til hytta, annet enn å jobbe der etter vannlekkasjen for 12 år siden.
Vi dro ut i går formiddag, etter å ha pakket oss ferdige her hjemme og handlet litt på veien. Jeg postet følgende bilde til noen få venner på Snap:
Og det var nok bare de som har vært på hytta mi, eller som skjønte hvor vi var utifra teksten, som skjønte hvor vi var, for utsikten har endret seg mye i løpet av disse årene. Det er jo faktisk ikke noen utsikt lenger, og det er mye på grunn av de to morelltrærne dere ser på bildet. Det nærmest i midten er lyse moreller som smaker himmelsk, det bakerst i midten er vanlige moreller. Og jeg må nok prøve å finne ut om det er mulig å kappe de ned betraktelig, for jeg vil gjerne ha både morelltrærne og utsikten.
Nairo har aldri blitt helt trygg på hytta. Helt greit å stå ute, men ikke helt greit å være inne. Så da var det å ty til bestikkelser, og etter litt tenketid, fungerte det helt fint 😉
Se på den tunga! 🤣😂
Hytta er det eneste stedet som fortsatt har en reell tilknytning til pappa. Og selv om jeg har sett denne koppen utallige ganger i løpet av de 39 årene som har gått siden at han døde, så sa det bare pang i hjertet mitt i går, og jeg måtte gråte litt. Dette var hans kaffekopp:
(det er også et gangfeltskilt på koppen, men det klarte jeg ikke å få med på bildene)
Det er første gang jeg har reagert sånn på den koppen, og ikke aner jeg hvorfor det smalt så ille i går. Kanskje han ville fortelle at han er med meg, og er glad for at jeg skulle være på hytta igjen? ❤Litt av grunnen for å dra ut, var jo å få gjort litt der ute. Så da satt vi Nairo i kjettingen/kobbelet, og satt igang med trefelling og gressklipping. Nairo fulgte med, men var ikke spesielt interessert:
Men til slutt fant han plassen sin, klarer dere å se hvor han ligger?
Alle trærne i bildet over skulle egentlig ned, men det var så mye maur der at Eileif måtte gi opp. Så vi konsentrerte oss om gressklipping isteden, og det ble så fint! Veldig fornøyd med innsatsen, og ikke tok det fryktelig lang tid heller.
Tok med Nairo inn da vi skulle spise middag, og etter middag ble det en haug runder med Idiot:
Eileif banket meg skikkelig der 😒😂
Nairo klarte endelig å slappe av litt inne, han var nok veldig sliten etter alle nye inntrykk:
Litt utpå kvelden måtte vi jo bare ta en tur ned på stranda. Den fineste stranda jeg vet om:
Og uansett hvor denne sanden kommer fra, så er det den fineste sanden jeg vet om:
Jeg hadde kledd meg sånn at jeg kunne tatt et bad hvis jeg ville, men det var så kaldt at det greide seg lenge med å vasse til knærne:
Joda, jeg vassa lengre enn bildet viser, jeg lover! Det kom også to som faktisk badet imens vi var der, så det er nok bare jeg som er fryktelig pinglete.
Vel oppe på hytta igjen, ville Eileif være litt selskapelig med Nairo. Det ville ikke Nairo ha noe av 🤣
Insektene begynte å ta over, så vi gikk inn og fant en yatzi-blokk og 5 ikke helt like terninger:
Endelig noe Eileif og jeg var jevngode i!
Jeg hadde egentlig tenkt å sitte ute litt til, men sjølufta tok knekken på meg, og det ble sengetid omtrent til vanlig ferietid. Nairo gjorde et forsøk på å sove sammen oss:
Men det ble for varmt for han, og han endte opp med å sove alene i stua hele natta. Ikke mer enn 3 meter fra oss og soveromsdøra sto åpen, men jeg var allikevel imponert over at han var såpass trygg ❤
Jeg våknet som vanlig tidlig i dag, og tok med Nairo ut for litt lufting:
Så var det tid for te til meg og frokost til Nairo, og midt oppe i dette oppdager jeg en gigantisk edderkopp i vasken på kjøkkenet. Fy flate! Jeg klarte ikke engang bare gå derfra og vente på at Eileif skulle våkne, så jeg måtte vekke han. Han er ikke noe glad i edderkopper, han heller, men han er 1000 ganger tøffere enn meg. Men denne slet selv han litt med, så stor var den ekle saken! Jeg tittet logisk nok ikke nøye nok på den til å hverken identifisere type eller måle den, men jeg gjetter på ihvertfall 6-7 cm tvers over fra bein/fot til bein/fot. Fysj! Men ut kom den, og vi fikk fortsatt morgenen på omtrent normalt vis.
Etter å ha ryddet og vasket opp, satt vi kursen hjemover ganske tidlig. Men vi var enige i at det var veldig koselig, og at vi absolutt skal prøve å være flinke og bruke hytta litt oftere. Det er jo ikke lange veien å kjøre, og det er lett å kose seg der ute. Tenk at det skulle gå nesten 17 år mellom 2 overnattinger der for meg, og at etter over 14 år, er dette første gang Eileif sover der ute. Det er nesten litt skammelig.
-
Vedlikehold i høyden
Jeg har 3 cacher som trenger vedlikehold. To av de er på en av trailene mine, den siste ligger ikke langt hjemmefra, men den er ille nok å komme til uansett. Planen var å fikse alle disse tre i løpet av ferien, men jeg er jaggu usikker på om det blir gjort. En av de fikk vi tatt i dag, og det er den som ligger i høyden, over Berby, og da tittet vi innom de to andre som også ligger oppe i høyden der samtidig.
Den første vi stakk innom er ved en bitteliten bålplass, godt bortgjemt fra allfarvei. Da hadde vi gått bittelitt over 1 km fra parkeringen, og vi hadde unnagjort omtrent halvparten av en grusom stigning (grusom for oss som ikke på noen som helst måte innehar kondis eller utholdenhet). Jeg satt regelen om å gå sakte veldig tidlig, ikke bare for min egen del, men også for Nairo sin del, han er jo ikke noen ungfole lenger.
Men vi kom oss opp, og ble belønnet med denne utsikten mot nord:
Og denne utsikten mot sør:
Vi klarte også å få til en team-selfie:
Her var det ingen problemer med cachen, og vi tuslet videre til neste cache. Da måtte vi opp den siste bratte kneika, og igjen var jeg dreggen som holdt farta nede. Det var heldigvis ikke kjempevarmt, men det ble varmt nok inne i skogen uansett.
Det er noen få skilt her, slik som dette:
I tillegg er det hengt ut rød-gule merkebånd her og der både til denne cachen og den siste, men jeg vet ikke om det er meninga at de skal være der permanent.
Vi fant frem til rett sted, og også her var alt i orden med cachen.
Så var det siste cache, den som jeg visste ikke hadde det bra. Nå er det mange år siden jeg var her sist, og nå som da ble det å gå litt på feelingen for å komme frem til rett sted. Heldigvis husket jeg nogenlunde rett, og restene av cachen ble funnet med en gang: loggboka var kilt fast i et tre, boksen og deler av lokket ble funnet på bakken. Så da var det bare å rigge klar ny cache og få den på plassen sin, samtidig som utsikten ble beundret:
Man ser ikke så mye der oppe, for det er mange trær rundt, men man ser langt og man ser hvor høyt oppe man er. I tillegg kan man se hovedveien mellom Ende/Berby og grensa, og man kan se grusveien som fører ned til Stenen i Enningdalselva. Og så bittelitt av Rødsvannet, da.
Da vi skulle gå tilbake, gikk vi rett på en sti vi ikke hadde sett på vei inn. Overgrodd sti, ja, men likevel lettere enn å bushe i halvmetershøyt blåbærris. For blåbær var det mye av på hele turen!
Det ble ca 3,5 km totalt, så det er ikke lange turen, men den tar på siden det er så bratt. Og en stor ulempe med å gå der på denne tiden av året, er all flåtten man drar med seg hjem. Nei, Eileif og jeg har ikke fått noen med oss, men vi har plukket rundt 40 flått av Nairo de siste 6 timene, og fremdeles dukker det opp en og annen som har gjemt seg i pelsen hans. Kan ikke huske sist det var så ille!
Men jeg skal ikke skremme bort noen fra å gå turen, uansett om du driver med caching eller ikke. Det er en superfin tur, og den bratte bakken er ikke så ille, bare litt ille. Belønninga du får på toppen med utsikt er vel verdt det!
-
Caching og shopping i Ed
Jobben med å fylle alle datoer med minst 10 funn fortsetter, og i dag trengte jeg 8 funn. Eileif og jeg bestemte oss for å ta en tur til Ed, nesten rett over grensa, og å kombinere caching med litt shopping er jo aldri feil 😉
Første stopp var et område der det reisende folket hadde tilhold for rundt 100 år siden:
Et stort og interessant område! Vi brukte litt tid på å finne cachen, Eileif var den som trakk det lengste strået.
Så kjørte vi inn til Ed sentrum og tok lab-runden der. Vi gikk forbi en fin park med utendørsscene:
Vi så en snodig kunstinstallasjon:
Vi tittet på utsikten utover innsjøen:
Vi gikk forbi denne bensinstasjonen:
Hvis jeg husker rett fra beskrivelsen i lab’en, så ble pumpene satt dit til minne om en mann som drev bensinstasjon, og som aldri lot kundene sine dra før han hadde vasket bilvinduene deres.
Vi gikk også forbi en pub med det rareste navnet jeg har sett:
Hadde vært moro å vite historien bak det navnet!
Lab-runden gikk stort sett enkelt og greit, og bonusen ble funnet uten problemer. Den siste cachen var tilfeldigvis få meter fra der vi hadde parkert, og dermed var jeg ferdig med de 8 funnene jeg trengte, fordelt på 5 lab’er, 2 tradisjonelle og 1 mystery.
Vi var så innom to matbutikker og et varehus, og fikk totalt kjøpt en del vi trengte, og noe vi ikke visste at vi trengte 😉
Det ble litt godis, litt matvarer, en 8-pack med tynne bomullssokker til meg, 3 magnetlister som Eileif trengte i “spikke-bua” si, og så fant vi endelig tøymykneren til Änglamark, den får jeg ikke tak i i Norge lenger.
Regnet kom idet vi kjørte hjemover, flaks! Og nå kan det regne en stund for min del, men gjerne stoppe før jeg setter meg i bilen for å cache litt mer i morgen 😄
-
Hunnfeltene og årets første grillings
Ut på en liten cachetur alene i går. Trengte minst 9 funn, og på Hunnfeltene ved Skjærviken i Fredrikstad var det 5 fysiske cacher og 5 lab’er, så da var valget enkelt. Det var meldt sabla varmt vær i går, og det ble det, men heldigvis var det ganske disig, så jeg slapp den steikende sola mesteparten av tiden.
Det ble to enkle tradisjonelle først før jeg gikk opp mot en bygdeborg. På veien ble jeg møtt av ei hinderløype:
Men jeg kom meg både over den nærmeste og under den borteste, så jeg fikk heldigvis gått videre 😂
Like før cachen og bygdeborgen var det et lite utkikkspunkt med en imponerende utsikt:
Det er mulig jeg tar feil, men jeg tror utsikten er mot Torsnes-området, og så kan man skimte havet helt bakerst.
Jeg så ikke så mye til noe annet enn steinrester oppe ved bygdeborgen, men det var ihvertfall laget til en fin bålplass til bruk i vinterhalvåret:
Og cachen ble funnet uten problemer.
Så gikk jeg tilbake, men på en annen sti enn der jeg kom opp. Tok ikke mange meterne før jeg møtte et par på vei mot bygdeborgen, og vi fikk oss en hyggelig prat om fornminner. Pussig nok var de også haldensere, moro!
Kom meg ned til steinringfeltet og startet med multien der. Å løse oppgaven gikk kjapt og greit, men det tok litt tid før jeg fant cachen. Unnet meg en aldri så liten pause med utsikt mot en gravhaug og steinringene før jeg begynte på lab’ene:
Det er ganske mektig å se dette, og vite at det har stått sånn i veldig mange hundre år!
Halvveis gjennom lab’ene møtte jeg ei dame med en liten, vakker hund, så da ble vi stående og skravle en god stund også. Veldig hyggelig!
Resten av lab’ene ble funnet, og bonusen ble funnet. Dermed ble det 10 funn; 5 lab’er, 3 tradisjonelle, 1 multi og 1 mystery.
Stoppet på Rema på Svinesundparken og kjøpte litt smått og godt til mamma og en is til meg selv. Så var det oppom mamma, før jeg dro på Power og hentet to pakker fra KlarDag (de bruker HeltHjem som transportør, og HeltHjem for meg betyr 3 mil hjemmefra). Rett hjem etterpå, og der ble jeg møtt av en forventningsfull (og veldig vakker!) firbeint:
Eileif hadde nemlig startet forberedelsene til årets første grillings, og da er Nairo aldri langt unna:
Nam-nam-mat! 😍
-
11 års bryllupsdag
Så var vi kommet til den dagen igjen, den dagen jeg kan sitte i timevis og mimre noen år tilbake. I dag er det 11 år siden vi ga hverandre vårt ja, og jeg blir fremdeles varm om hjertet når jeg tenker tilbake. En vakker dag som for alltid vil være en av de største dagene i livet mitt, og som jeg er så takknemlig for at vi fikk dele med så mange av våre nære og kjære:
Jeg skulle gjerne ha opplevd dagen igjen og igjen, med alt fra stemningen, følelsen og nervøsiteten, til gleden, maten, været og den avslappende atmosfæren.
Men det viktigste er uansett at jeg fremdeles elsker deg høyere enn månen, og jeg er så glad for den trygge hverdagen vi har bygget oss, der rutiner er en naturlighet, og hvor jeg vet at tålmodigheten din strekker langt nok til å holde ut med meg og mine, kanskje ikke alltid så festlige, påfunn og merkelige vaner.
Du er den stabile havnen i livet mitt, og jeg elsker at jeg vet hvor vi har hverandre og at vi begge foretrekker dager uten drama og bånn gass. Og så er jeg veldig glad for at du fremdeles gidder å være med meg på en og annen cachetur ❤😉 Sånn som her, for et par måneder siden:
Takk for 11 år som kona di, måtte du ønske å være mannen min i minst 11 år til! Elsker deg 💞💑👰🤵
-
En annerledes helg
I går manglet jeg 9 funn for å komme opp i de 10 funnene jeg vil ha på alle årets datoer. Planen var å dra til Begby i Fredrikstad og gå en liten frem-og-tilbake-tur før jeg skulle en del ærender i Halden. Men imens jeg sitter hjemme på morgenen, etter at Eileif har dratt på kurs, hører jeg en lyd fra vedovnen/pipa. Etter nærmere undersøkelser, skjønner jeg at det er en fugl inni der, og det kan høres ut som en skjære. Jeg blir litt rådvill, men finner ut at jeg skal ringe brannvesenet. Som tenkt, så gjort, og etter noen samtaler får jeg beskjed om at en feier skal komme hit og hjelpe meg. Allerede da skjønte jeg at det ikke ble noen cachetur på meg, det ville bli altfor sent å dra ut og også rekke de ærendene jeg hadde.
Feieren kom, og han endte med å feie oppover fra feieluka i kjelleren. På den måten var håpet at han fikk dyttet fuglen opp og ut, og vi hørte ikke noe mer lyder. Lykkelig takket jeg mannen for hjelpen, og satt meg ned litt før jeg dro. Synes jeg hørte noen lyder igjen, men regnet med at han hadde fått løsnet litt sot i pipa, og at det var det som ramlet ned.
Dro så til byen. Startet med å stikke innom Power for å kjøpe klokka jeg har tittet så lenge på, men de hadde den ikke inne. Da ville jeg heller kjøpe den på nett. Så var det innom Tistasenteret. Først en tur på KappAhl der jeg fikk kjøpt favorittbuksa (modell Stella i versjon short), og capribukser i en størrelse større enn jeg har fra før. Apoteket var neste stopp, der ble det noen medisiner, vitaminer, denne solkremen (må bli litt flinkere til å bruke solkrem på kroppen, jeg er veldig flink til å bruke i ansiktet), og en tube til av ansiktssolkremen jeg bruker nesten daglig. Stakk innom Glitter for å kjøpe flere av favoritthårstrikken (3 for 2 er aldri feil), og så innom lekebutikken for en gave til noen. Så er det av en eller annen grunn veldig vanskelig for meg å være på Tistasenteret uten å stikke innom B.young, noe som egentlig er litt rart siden jeg hater å kjøpe klær. Men med 30 % på nesten alt måtte jeg liksom bare titte. Endte med å kjøpe dette skjørtet:
Skjørtet henger brettet over en henger, men det er gulvlangt og har samme stretch som vaffelsøm i livet. Jeg finner ikke samme skjørt på nettsidene til B.young, men de har mange plagg i samme mønster både i nettbutikk og butikk, jeg prøvde også t-skjorte og kort skjørt, men følte meg ikke komfortabel i noen av de.
Siste stopp for shopping var Clas Ohlson, der jeg egentlig bare skulle ha en sprayflaske (jeg kjøpte i fargen blågrønn). Men i tillegg til den kom jeg også ut med en Scrub Mommy (greit å ha en i reserve når den jeg har blir utslitt), og et snurrebrett til kjøleskapet:
De har også et som er litt større i diameter, men det har lavere vegger og ikke skillevegger inni. Hadde godt kunne hatt det istedenfor, men det ville ikke ha passet der jeg ville ha det i kjøleskapet.
Så var det å kjøre til Halden helsehus og besøke mamma. Hun brakk lårhalsen lørdag for en uke siden, ble lagt inn på Kalnes sykehus samme dag og ble operert om mandag. Om fredag ble hun overført til Halden, og da måtte jeg jo innom i går. Første gangen jeg stakk hodet inn av døra hennes sov hun, så jeg gikk ut i bilen igjen for en liten stund. Da kom jeg på at det var en cache like i nærheten som jeg har tittet etter tidligere uten å finne, så jeg kunne jo gjøre et nytt forsøk. Fant den uten problemer i går, så da ble det ihvertfall ett funn som et lite plaster på såret for at det ikke ble noen tur (og det å redde denne fuglen i pipa var jaggu viktigere enn noen cachefunn!). Så inn til mamma igjen, og da var hun våken. Fikk skravlet litt og levert det hun ville ha, og så fikk hun også besøk av et vennepar. Skravlet litt til, og kom inn på at hun for noen uker siden bestilte seg noen nye briller. Siden jeg skulle handle sushi på vei hjem, kunne jeg like godt stikke innom optikeren og høre om brillene var kommet og om jeg kunne hente de ut siden situasjonen er som den er, og det var ikke noe problem! Så etter å ha hentet brillene og kjøpt sushi, dro jeg tilbake til mamma med brillene, og så hjem.
Jeg var nok ganske stressa i går, og hadde fokus på så mange andre ting enn meg selv, så utover ettermiddagen, når jeg fikk roet ned og slappet av, merket jeg at jeg hadde vondt i tannkjøttet. Det ble bare verre og verre, så det ble noen runder med smertestillende før jeg gikk og la meg. Våknet ved 2-tiden i natt og hadde så vondt at jeg knapt visste hvor jeg skulle gjøre av meg, men klarte heldigvis å sovne igjen. Våknet kl. 0530 i morges, da var det bare å stå opp og ta en tablett, og sånn har det fortsatt utover dagen.
I tillegg hørte jeg igjen lyder fra pipa i morges, og så fort Eileif sto opp var det bare å legge en slagplan. Vi har en liten luke i vinkelen på røret som går fra vedovnen til veggen, og da Eileif åpnet den luka kunne han se fuglen. Vi lurte litt på hva vi skulle gjøre, og jeg foreslo å ta en gjennomsiktig søppelpose rundt luka i håp om at fuglen bokstavelig talt ville se lyset og gå mot det, og på den måten få den ut ved hjelp av posen. Nairo og jeg gikk ut, og det tok vel ikke mer enn 10 minutter, så kom Eileif ut med fuglen i posen:
Det var altså en så god følelse at jeg har ikke ord! Vi har fulgt med på den resten av dagen, og en stund oppholdt den seg mellom bilen til Eileif og huset, men så gjemte den seg bedre. Jeg har trodd det har vært en skjære utifra lydene i pipa, men vi så at det var en kaie da vi fikk den ut. Egentlig litt rart siden vi har veldig få kaier her. Vi har satt ut litt mat og vann til den i håp om at den skal klare seg.
Litt tidligere i dag bestemte jeg meg for å bestille smartklokka på nett, men oppdager der at den ikke finnes på nettlager. Tittet gjennom nettsiden til Power for å se om det var noen andre klokker som var aktuelle og som var på lager enten på nett eller i butikken i Halden, men nei. Blæh! Så hvis jeg får tid i morgen, drar jeg ned på Power og hører om de kan be en av butikkene som har klokka inne om å sende den hit. Hvis de ikke kan det, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre for å få brukt opp gavekortet jeg har der.
Kort oppsummert: man kan trygt si at dette har vært en annerledes helg. Så får tiden vise hva den siste uka for dette skoleåret bringer.