-
Dag 11 – Rommet ditt
Her kommer det tydelig frem at utfordringene er laget av noen som bor hos foreldrene sine fremdeles, eller bor i et kollektiv. For jeg har ikke noe eget rom lenger, jeg har et helt hus!
Nå kan vi vel si at kjøkkenet er litt mer E’s sitt enn mitt, og vaskerommet er litt mer mitt enn E’s, men ellers er jo alt vårt.
Og nei, dette bildet er ikke tatt i dag, heldigvis 🙂 Dette er tatt ca halvannen måned etter at jeg kjøpte huset 🙂
{minsignatur}
-
Hyttefremgang og litt geocaching
Om fredag var mamma, E og jeg ute og tittet etter tepper og linoleum til hytta. Vi var innom to butikker og ble egentlig enige om alt vi skulle ha til alle rom bortsett fra til soverommet. Om mandag gikk jeg tilbake til en av butikkene for å bestille, og jaggu hadde de en rest av et teppe som blir bra på hytta.
På tirsdag fikk jeg telefon fra butikken om at alt var kommet. Snakk om rask levering! Jeg fikk ringt en kompis av mamma som har bil med hengerfeste og en henger, og ble enige om å møtes på utsiden av butikken i går. Som tenkt, så gjort, og vi fikk stablet alt ut på hengeren og kjørt ut på hytta.
I tillegg til at mamma møtte oss der ute, så møtte også disse to skapningene oss. Ser dere de? Et rådyr nesten rett over soluret og et like til høyre for flaggstangen. Trykk på bildet for å få en større versjon.
Jeg matet fuglene da jeg bodde på hytta, og fikk selvsagt mange andre dyr på besøk også. Mus, ekorn og rådyr. Veldig gøy å se at rådyrene er der ute ennå.
Det var et sabla slit å bære rullene opp fra parkeringsplassen. Hvor mange høydemeter det er aner jeg ikke, men fra parkeringsplassen går det et par trappetrinn til neste nivå, så 5 trappetrinn til et nytt platå, så en haug med trapper opp til kjellernivået, og til sist en bråta med trapper til opp til hyttenivået.
Den tykkeste rullen med teppet til den største delen av stua veier sikkert 800 kg, og det kjenner selvsagt både ryggen og skuldrene mine i dag. Men det er verdt det, for det er en utrolig deilig følelse å vite at alt av belegg er på plass i hytta! Jeg vet at det er mye jobb igjen altså, men nå har vi et tett gulv hvor alt er isolert, vi har tepper og linoleum, og vi ser absolutt enden av tunnellen!
Vi dro ut på hytta igjen i dag for å rulle ut et par ruller, slik at de får rettet seg ut litt. Til høyre her ser dere soveromsteppet nøyaktig der det skal ligge, men det er jo litt stort, så det skal selvsagt kappes til. Teppet er ikke fullt så blått som det ser ut som om det er, det er lys eller mellomgrått.
Og til venstre her ser dere linoleumen som skal ligge på vaskerommet. Det går i beige toner, egentlig ganske anonymt.
Nairo var selvsagt med oss i dag, og han ble nok litt bekymret for at vi skulle dra fra han, så han stilte seg opp på bakbeina og vinket febrilsk for å få oppmerksomhet 🙂
Før vi dro ut på hytta hadde vi funnet cachen Velkommen til Isebakke, og når vi dro fra hytta fant vi Solgløtt. Kjørte så over den gamle Svinesundbrua, og når jeg først hadde med meg kameraet, måtte jeg bare ut og knipse litt.
Her ser dere husene på Gamle Svinesund på svensk side, pluss den nye Svinesundbrua i bakgrunnen. I tillegg ser dere et gigantisk containerskip på vei inn mot Halden.
Og til høyre ser dere fjorden inn mot Halden. Klokka var vel litt over 10 på formiddagen, og tåka lå fremdeles tung over fjorden. Det var mer magisk der enn jeg klarer å få frem på bildet!
En kjapp tur innom Svinesund shopping for å handle litt, spise frokost og logge cachen I grenseland, før vi dro for å finne cachen Gamla Dynekilsvägen. Ingen av oss har stoppet her noen gang, vi har bare kjørt forbi, og lite visste vi om hva vi har gått glipp av.
Det første vi møtte på turen var denne lille karen (eller jenta, vanskelig å si). Vi så han bare i sammenrullet tilstand, så det er vanskelig å si hvor stor han var, men jeg gjør en halvkvalifisert gjetting på ca 10 cm. Et under at vi ikke tråkket på han!
Dette var veien vi gikk på, og du kan vel egentlig kalle den for den aller første E6. Men forskjellen på denne veien og dagens E6, er stillheten. For det var helt stille! Det eneste vi hørte, var måkeskrik og noen andre fugler. Sola skinte, det var blikkstille på vannet og sola skinte fra skyfri himmel. Ordentlig balsam for sjelen, selv om vi sikkert brukte dobbelt så lang tid på å gå som vi ellers ville gjort, siden min rygg (og dermed mine bein) ikke fungerer helt optimalt etter bæringen.
Se så idyllisk! Håper vi får uendelig av disse vakre høstdagene i år, jeg bryr meg ikke noe om at gradestokken ikke viser mer enn 15 grader midt på dagen så lenge det er sol og vindstille.
Cachen ble funnet og logget, og når vi så kom oss tilbake til bilen, satt vi kursen innom Gårdsbutiken en tur. Det som skulle bli en liten tur innom resulterte som vanlig i et par timer med skravling 🙂 Nairo fikk hilse på et par mennesker, og for første gang gikk han rett bort uten noen form for redsel. Det varmet hjertet mitt!
Til mandag blir det forhåpentligvis shopping av gulvlister til ihvertfall et par-tre rom, og planen er å dra rett ut og få ferdig et par rom. Siden det er veldig mange ting der ute ennå, blir det litt logistikk for å finne ut hvilke rom som bør tas først for å slippe å flytte alle disse tingene frem og tilbake. Men jeg kjenner nå at jeg godt kan bære masse frem og tilbake, siden vi snart er i mål 🙂
Ønsker dere alle velkommen inn i høstmånedene, håper dere får mange koselige dager med sol, skyfri himmel, pledd og tente stearinlys!
{minsignatur}
-
Dag 8 – Hva har du i sminkepungen
Dette ble en veldig lett og veldig vanskelig oppgave. For ja, jeg har en sminkepung, men jeg bruker ikke sminke. Men uansett, her er innholdet:
Selve sminkepungen ser dere bakerst der, en sort liten sak som min kjære kjøpte til meg da jeg måtte få samlet “sminken” min istedenfor å la det ligge løst i veska. Det er speil inne i lokket på den.
Neglfil klarer jeg meg ikke uten. Lypsyl klarer jeg meg fint uten, for jeg hater å ha noe som helst på leppene, men jeg har begynt å se verdien av den når leppene er fulle i sprekker på vinteren. Pinsett klarer jeg meg ikke uten. Hodepinetabletter (i den lille blå runde pilleesken) er et absolutt must. Håndkrem og bodylotion er også greit å ha, jeg har tørre hender og tørre albuer. Plaster er aldri feil å ha med, og tannpirkere er heller ikke dumt.
Da er det bare sminken igjen. Både pudderet/foundationen, kosten og mascaraen kjøpte jeg på bryllupsdagen sånn at jeg hadde det tilgjengelig hvis ansiktet trengte en oppfriskning. Jeg har brukt begge deler ved et par anledninger etterpå, men det er ikke meg å bruke sminke. Men det var så dyrt at det absolutt skal brukes opp!
{minsignatur}
-
Vær og tur
I går ettermiddag og kveld brakte det løs her hos oss. Det blåste som bare det, det regnet i strie strømmer, det lynte og tordnet. E sa på et tidspunkt at nå hagler det vel snart, noe jeg bare fnyste av. Jeg må lære meg å høre på mannen min!
Det smalt altså så ille i verandagulvet at jeg lurte på om verandaen i det hele tatt kom til å bli stående. Og fra jeg gikk ut på verandaen, tok det under et minutt før det var vått på gulvet, selv helt innunder taket over verandaen. På bildet til høyre her ser dere det stedet der en vannstråle kommer ned fra taket og smeller rett i verandaen, og dere ser jo alt haglet som ligger der. Helt vanvittig!
I dag har det også vært regn store deler av dagen. Når jeg kom hjem fra by’n hadde vi nettilgang en liten stund, men når den forsvant igjen trosset vi været og dro på tur.
I et par år har vi vært klar over at det skal være en gapahuk ved den ene grenseovergangen her i nærheten, men vi har ikke visst hvor den er. Snakket med C om fredag og fikk nærmere instruksjoner på hvor vi skulle gå, så i dag la vi turen dit.
Her har vi tatt av fra grusveien og går over det som ser ut som svaberg, men vi befant oss ca 170 meter over vannet.
Gapahuken fant vi, og den var slett ikke dum! Ta med litt ved, og man har tilgang til bålpanne, svartkjele og til og med noen ferdigspikkede grillspyd. Taket var også tett, det fikk vi merke mens vi var der.
Utsikten fra gapahuken ser dere under her. Hva slags vann dette er, hva det heter og alt det der har jeg null peiling på, men det kunne virke på GPSn som om det er Sverige på andre siden der. Synd at det var så mange trær rett foran gapahuken, for utsikten kunne absolutt vært mye bedre hvis de var borte, men vi hadde uansett en fin tur som tok ca 30 min hver vei.
Nairo storkoste seg med å leke kenguru i lyngen, med å filleriste halvparten av alle konglene han så, og ved å få et av hans sedvanlige springeraptus. Ler omtrent så jeg gråter hver gang, men det gir en enorm lykkefølelse å se at han koser seg så mye. Vi skal tilbake hit!
{minsignatur}
-
Shopping i regnvær
Planen i dag var at vi skulle til et område hvor vi vurderer å legge ut en cache eller to. Men når jeg sjekket værmeldingen i går kveld, meldte både storm, pent og yr regn og til og med litt torden. Meteorologenes antagelser stemte, det fikk jeg jo se når jeg sto opp, og planen ble da endret.
Nairo og jeg tok oss istedenfor en tur til Gårdsbutiken (link til bloggen deres). De har hatt 30 % avslag på en rekke varer i dag, og selv om det ikke er noe jeg nødvendigvis trenger, hverken av ting til Nairo eller av interiør, så måtte jeg jo bare ta meg en tur. Dagen er ikke det samme uten, er det en reklame som sier, for meg er det sånn at måneden er ikke det samme uten en tur til Gårdsbutiken (link til webshoppen deres). Og gjerne blir det oftere også gitt 🙂
I dag ble det flytevest og 25 cm lange tyggeruller. Jeg vil jo så gjerne at Nairo skal bli trygg i vannet, og jeg håper han vil forstå at flytevesten gir han den tryggheten. Den var det i tillegg rabatt på. Tyggerullene er det 25 stk av, og så lenge de blir oppbevart i en tett pose, varer de jo i en halv evighet. En grei investering. Men jeg har ikke Norgesglass som er stort nok til de, så bare hyl ut hvis du har Norgesglass du vil bli kvitt 🙂
Etter 3 (!) timer med koselig skravling kom jeg meg hjemover igjen. Nok en gang vil jeg på det sterkeste anbefale alle med hund eller alle med en interesse for landlig interiør å ta turen dit. Service til tusen og tilbake, stort utvalg og gode priser. Hadde jeg hatt mer benkeplass på kjøkkenet, hadde jeg nok tatt med meg en brødboks hjem i dag også gitt 😉 Titt gjerne også innom Facebooksiden deres.
Et lite tips forresten: Har du stasjonsvogn og vil at bakluka skal stå litt oppe for hunden din, men ikke så mye at den står helt oppe? Finn en annen løsning en min, som var å legge en tom vindusspylervæskedunk mellom støtfangeren og bakluka. Nå aner jeg ikke om det var det som forårsaket ødeleggelsene, men når jeg skulle lukke luka helt opp for å ta ut Nairo, endte det med at jeg fikk bakluka i hodet fordi den nå ikke lenger vil holde seg oppe. En stk ødelagt bakluke, eller antageligvis rettere sagt: to stk ødelagte stempler. Usj, som jeg ønsker meg en ny bil.
God lørdag!
{minsignatur}
-
En overflod av tanker
I dag har vært en dag full av tankevirksomhet, og jeg kjenner jeg er dønn sliten. Noen sånne dager blir det bare, satser på en stille helg 🙂
Dagen startet med at vi kjørte D hjem, så han fikk satt fra seg noe småtterier før han skulle på skolen. Han har jo blitt ungdomsskolegutt nå, rart å tenke på at det er 25 år siden jeg var i samme situasjon selv. Hmmm…glem det, jeg er ikke så gammel at det kan være 25 år siden jeg begynte på ungdomsskolen.
Vi hadde avtalt å møte mamma litt senere på formiddagen, så for å slå ihjel litt tid, dro E, Nairo og jeg på cache”tur” i egen by. Det er ikke ofte vi gjør siden det ikke er så fryktelig mange cacher vi ikke har funnet her, men det var veldig deilig å kjøre på kjente trakter. Den første fant vi klokka 0810, og den siste logget vi klokka 1010, og på de to timene fant vi 7 bokser av ymse størrelse og utforming: Birch Road, Brekkerød, Aasekjær, Det tapte symbolet – Augustaborgveien, Berg Bygdetun, Enerhaugen bru og Bondebakken. Vi tittet også etter Sophie Poisonmurder #4 og fant cachen, men fant ikke veien til riktig side av gjerdet, og da var klokka såpass at det var greit å møte mamma.
Sistnevnte cache ligger i tilknytning til Os kirkegård i sentrum av Halden, og da vi gikk fra parkeringsplassen, ble vi oppmerksomme på en ny grav. Våre antagelser i at det var graven til Elisabeth som ble drept på Utøya 22.7. var korrekte, og det var en tårevåt opplevelse å se graven, alle kransene og bukettene og alle de vakre og såre ordene. Terrorangrepene føles fremdeles så meningsløse og jeg blir nummen i kroppen av bare å tenke på tragedien.
Vi dro så og hentet mamma, og målet for dagen var å finne ting å legge på gulvplatene på hytta. E er jo ferdig med å legge plater, så nå er det mammas og min jobb å finne linoleum og vegg til vegg-tepper. Noen vil sikkert argumentere mot å ha vegg til vegg-tepper når vi har hund, men jeg bodde i 5 år på hytta med hund og teppe, og det går fint. Mitt argument for å ha tepper er at det er åpen kjeller under hytta og dermed gulvkaldt til tross for isolasjon.
Vi startet i en butikk og fant der både teppe til stua og linoleum til kjøkkenet og “badet”. Men det er jo ikke noe vits i å kaste seg over det første man finner i tilfelle man finner noe annet som kanskje er like bra eller bedre og kanskje også billigere. Så vi stakk innom en butikk til, og fant der samme teppe til stua til en lavere pris. Da var hodet mitt så overbelastet av farger og mønstre og tykkelser og priser at jeg bare streiket og sa at nok er nok. Så til mandag drar jeg og bestiller teppe fra en butikk og linoleum fra en annen butikk.
Midt oppe i dette husket jeg plutselig at jeg ikke har funnet teppe til soverommet, og da det er det første rommet vi skal legge teppe i, er det vesentlig at jeg finner det til mandag. Lykken blir stor hvis jeg kan finne et resteteppe som passer, for gudene skal vite at dette blir dyrt nok uansett.
Nå i ettermiddag og kveld har jeg fått roet ned hodet, jeg har fått planlagt og skrevet lister (og da er systematikeren Kjersti glad), og jeg må bare nå finne ut hvordan vi skal få fraktet enorme ruller med tepper og linoleum fra by’n og ut til hytta når den dagen kommer. Jeg kan ikke kjøre med tilhenger, så jeg er egentlig bare glad for at vi ikke har hengerfeste, men det gjør oss totalt avhengig av at noen vil hjelpe til eller at vi betaler for frakt. Det puslespillet får jeg ta når jeg har fått en leveringsdato fra butikkene.
Nok skravling uten bilder fra meg for i dag, ha en fin kveld alle sammen!
{minsignatur}
-
Dag 2 – Dine 3 yndlingssanger akkurat nå
Jeg er veldig glad i musikk, men jeg hører lite på musikk. Kjører jeg bil, er det alltid P4 som står på, da de stort sett har den type musikk jeg kan tåle å høre på over lengre tid. Hjemme hører jeg på musikk når jeg dusjer, da er det mp3-spilleren på mobilen som er i bruk.
Når jeg så hva dagens utfordring var, måtte jeg bruke litt tid på å tenke meg om. Jeg har veldig mange favorittsanger, og de har gjerne vært mine favoritter i mange år. Å dra frem bare 3 av de føles nesten som tortur, men jeg har ihvertfall kommet frem til 3 som til en viss grad representerer litt av hva som er viktig for meg når det gjelder musikk, og det er også en liten smakebit på hva jeg liker. Men tro meg, jeg skulle gjerne ha puttet på 10 låter til!
Peter Gabriel – The Book of Love
Denne låta falt både E og jeg for når vi hørte den på avslutningen av tv-serien Scrubs. Jeg har aldri vært noen stor fan av Peter Gabriel, men denne er så fantastisk at vi fort bestemte oss for at det måtte bli sangen til bryllupsdansen vår. Og det ble den 🙂
Celine Dion – The Colour of My Love
Celine Dion har vært en av mine favorittartister siden hun slo gjennom med plata med samme navn som denne sangen. Akkurat denne sangen ble også veldig fort en favoritt, og det var soleklart at den skulle være med i bryllupet på en eller annen måte. At E’s niese L var så snill at hun ville synge for oss er vi utrolig glade for! Legger ved begge versjonene, ta dere gjerne tid til å høre på begge 🙂
Metallica – Nothing Else Matters
Metallica har vært en stor favoritt siden 80-tallet, hvor jeg byttet mellom å se ut som en pastellfarget tyggegummi og en jernklump med nagler. Jeg er mer glad i de eldre låtene enn de nye, og det var en stor opplevelse å være på konsert med de i Spektrum i 2009. Nothing Else Matters er en av fler favoritter av Metallica, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri blir lei.
Der var de tre. Nå har vel ikke denne dag-for-dag-“leken” noen spesifikke regler, så da bryter jeg heller ingen regler ved å nevne fler artister jeg virkelig er glad i. Jan Werner Danielsen, Phil Collins, Josh Groban, Evanescence, Vidar Johnsen & Peter Nordberg, Eva Cassidy, Kurt Nilsen og mange fler.
{minsignatur} -
Dag 1 – Profilbildet ditt på Facebook
Flere av bloggene jeg leser fast har nå kastet seg på “bli-kjent-med-meg”-bølgen. En liste med 40 bloggposter som skal publiseres på like mange dager. En morsom greie, og sikkert en fin måte for leserne å bli bedre kjent med bloggeren.
Jeg har vurdert litt frem og tilbake, men har nå bestemt meg for å gjøre det samme, håper dere finner dette litt morsomt ihvertfall 🙂
Dette er profilbildet mitt på Facebook. Det ble tatt 8. mai i år, da E, Nairo og jeg var på geocachingtur til Snarsmon. Egentlig kunne jeg tenke meg å ha et av bryllupsbildene som profilbilde, men så vil jeg også veldig gjerne ha Nairo med på profilbildet, og siden han ikke var med i bryllupet, blir det rimelig vanskelig. Så frem til jeg får bestemt meg, lar jeg dette få være bildet.
{minsignatur}
-
Sopptur med overraskelse
Legetimen i går endte med ny sykemelding. Fokus blir å både få hjelp utenfra men også å ta vare på meg selv, og med strålende vær fra nesten skyfri himmel, la E, Nairo og jeg ut på sopptur i dag. Siden turen vår i forrige uke til det vanlige soppområdet vårt ikke ga kjempestor uttelling, fant vi i dag ut at vi skulle ta turen i en annen retning og utforske nytt terreng.
Ikke så langt sør for oss, går en traktorvei inn fra hovedveien og opp en grusomt bratt bakke. Et stykke oppi der møter den en grusvei, og vi aner ikke hvor grusveien kommer fra eller hvor den ender. Den bratte bakken kaller E og jeg for akebakken, fordi den hadde vært strålende å ake ned hvis det hadde kommet nok snø.
Nå på sommeren er det rimelig overgrodd der, men vi la ihvertfall turen i den retningen for å se om det på toppen der var noe godt soppterreng.
Selv om klokka nærmet seg midt på dagen, var det allikevel en litt sånn trollsk stemning der, ikke minst fordi det var spindelvev med duggdråper i nesten over alt. Jeg er veldig lite glad i edderkopper, men jeg har allikevel sjeldent lyst til å ødelegge kunstverkene deres.
Vel oppe på toppen av den bratte bakken, fulgte vi grusveien et lite stykke. Men siden den også bare går oppover og jeg allerede da var rimelig sliten, foreslo jeg at vi skulle gå inn en ennå dårligere traktorvei for å se hva vi fant og hvor vi kom. Og ikke langt inn i skogen der, møtte dette oss. Ikke mye, men bedre enn ingenting.
Ennå litt lenger inn i skogen kom vi over et ganske stort område med en god del kantarell, mye mer enn det dere ser på bildet til høyre her.
Allikevel var det ikke mye totalt sett, og vi fant ikke mer på turen heller. Konklusjonen må være at dette ikke var et veldig godt soppområde, men en god nødløsning siden vi tviler sterkt på at noen andre gidder å bane seg vei gjennom all vegtasjonen.
Vi fortsatte videre på den samme “veien”, for det var ikke mye til vei lenger. Lignet mer på et elgtråkk, for vi så massevis med elgspor. Til slutt står vi på en liten hylle, og kan da velge å enten gå tilbake, prøve å finne en vei ned fra hyllen rett frem, eller gå til høyre mot det som ligner på lyden av en bekk. Vi valgte det siste, og etter noen meter får vi soppturens store overraskelse.
Midt inne i skogen finner vi altså denne kummen, eller hva det nå er. Ikke lenger noen logisk vei å komme til den, og vi er fryktelig nysgjerrige på hva dette har vært brukt til. Selv om det i luftlinje ikke er veldig langt til nærmeste gård, så tviler jeg på at det har vært en privat brønn. Stor som bare det var kummen også.
På høyre side av kummen var dette fjelloverhenget. Dere ser tydelig at det har vært en sti der, men den stoppet nå omtrent helt bakerst i bildet. For meg, som for tiden leser Jordens Barn, forventet jeg nesten å se Ayla og Jondalar sitte under der mens de varmet te og planla neste dagsetappe.
Men vi ville videre. Det mest logiske var å følge bekken fra kummen videre nedover, men som dere ser, var det tett skog og ikke spesielt lett å gå. Vi visste at vi var omtrent rett ovenfor nabogården vår og gården på bortsiden av den igjen, men ante ikke hvor vi kom til å komme ut eller om det var mulig å komme seg frem her i det hele tatt. Til vår store overraskelse kom vi ut på den lille traktorveien vi startet turen på, og 3 minutter senere var vi hjemme.
Som nevnt er jeg ikke spesielt glad i edderkopper. Etter å ha vært i kjelleren med soppen vi fant, ble jeg oppmerksom på denne karen og hans skygge. Han ser kanskje ikke så stor ut, men bare se her:
Dere ser han under vinduet der, tredje planken fra venstre. Kommer den saken der inn, tilter jeg i vinkel og trenger både valium og alkohol tror jeg. Fytterakkern!
Om en times tid skal ettermiddagen startes med å sette beina i vann og se på gammel episode av Grey’s Anatomy. Egenpleie er både viktig, nødvendig og godt, og selv om jeg ikke gjør det altfor ofte, så er det veldig deilig de få gangene jeg gidder å ta meg tid til det.
Kvelden blir nok brukt foran pc’n, da jeg hører noen rykter fra min bedre halvdel om at han skal se på partilederdebatt, noe som interesserer meg så lite at jeg ikke vil bruke et eneste minutt av livet mitt på det.
God tirsdag, alle sammen!
{minsignatur}
-
Feiring på to måter
Min kjære ektemann fyller 40 år i dag, gratulerer med dagen! Han fikk selvsagt sove så lenge han ville, og han startet dagen med å få bursdagsgratulasjoner fra sin mor. Alltid koselig å få hyggelige telefoner på store dager.
Av meg fikk han allerede om søndag en ny thermos. Ville at han skulle ha den før turen vi var på om mandag. I tillegg gir vi hverandre billetter til Riverdance i Brygga Kultursal i oktober, så de gadd jeg ikke pakke inn.
Men et par pakker måtte han jo få i dag, og denne store ble han veldig forbauset over. Helt til han pakket den opp, for da kom han jo på hva det var 🙂
Siden vi fikk en brukt laptop tidligere i år, ville jeg at han skulle ha en veske til den. Oppi den hadde jeg lagt en datamus han også gjerne ville ha til laptop’en, og i tillegg fikk han en fin pepperkvern, noe han også ønsket seg. Virket som om han var ordentlig fornøyd 🙂
Noe å bite i må man jo by på når man har åpent hus i 5 timer. Nå visste jeg at det ikke kom så mange, men E tok allikevel helt av når han var på bakeriet i går for å kjøpe kaker. Det var 4 forskjellige kaker med 3 store kakestykker av hvert, det var kringle, og jeg bakte brownies i formiddag. I tillegg hadde selvfølgelig mamma med seg sin fantastiske sjokoladekake.
Med tanke på at vi bare var 5 personer her i dag, ble det i overkant mye kake på oss. Vi spiste oss vel nesten kvalme alle 5, mamma fikk med seg en stor bit av sjokoladekaka hjem igjen, noe har vi lagt i fryseren, og resten står nå i kjøleskapet og venter på at E skal spise det opp. For jeg skal love at jeg ikke orker mer i dag 😉
Det skal også nevnes at E fikk to andre kjempefine gaver, og han har allerede planene for bruk av begge deler 🙂
I dag er det den første internasjonale geocachingdagen, og i den forbindelse vil alle som logger minst en cache i dag få en virtuell souvenir på profilen sin på geocaching-siden. Jeg hadde ikke lyst til å la den sjansen gå fra oss. I tillegg har det nå blitt lansert noe som kalles challenges på geocaching-siden, dvs at pr i dag kan alle premium members lage, akseptere og utføre utfordringer laget av andre premium members.
Det er ikke så mange cacher igjen i nærområdet vårt som vi ikke har tatt, men det var én ikke så langt unna, så vi satset på at den skulle gå greit, og la avgårde like etter kl. 17. Challenges’n vi fant ut var grei å ta, var å ta et bilde av oss på en tur, og denne turen var jo like god som noen annen.
Jeg ble litt forvirret når jeg kom hjem og logget, for utførte challenges regnes som en funnet/utført cache, men på statistikken over cacher blir den ikke tatt med. Det vil si at på oversikten dere ser til høyre her står det at vi har funnet 301, og på vår statistikk på profilen vår på geocaching-siden, står det 301 funn, men på den interne statistikken på geocaching-siden står det 302 funn. Challenges blir altså regnet som funn, men ikke i den offentlige statistikken.
Uansett. Cachen vi gikk etter heter Blötevattnets Skans (Bunker #10) GC30WMT, og det er virkelig moro å se alle disse gamle bunkersene rundt omkring i spesielt svenske skoger. Cachen gikk fint å finne, og den ble logget kl. 1730.
Det var vann på begge sider av veien her, og vi stakk selvsagt nedom for å se om Nairo ville bade litt. Han var ikke spesielt villig til det, men han har nå begynt å utforske muligheten for å dra til seg pinnen i vannet med labben. Problemet er at han da gjerne sender pinnen lengre ut i vannet, og det gjør at han blir superfrustrert. Men uti vannet var han, og vi har nå en trøtt og sliten gutt som har fått masse nye inntrykk både her hjemme med mennesker på besøk og ute på en liten tur.
Vi har altså feiret min kjæres dag på to måter: usunt med masse kaker og sunt med en liten rusletur. 50-årsdagen bør kanskje feires med overraskelsesfest? PS! Ikke si det til han 😉
{minsignatur}