• Vær og tur

    I går ettermiddag og kveld brakte det løs her hos oss. Det blåste som bare det, det regnet i strie strømmer, det lynte og tordnet. E sa på et tidspunkt at nå hagler det vel snart, noe jeg bare fnyste av. Jeg må lære meg å høre på mannen min!

    Det smalt altså så ille i verandagulvet at jeg lurte på om verandaen i det hele tatt kom til å bli stående. Og fra jeg gikk ut på verandaen, tok det under et minutt før det var vått på gulvet, selv helt innunder taket over verandaen. På bildet til høyre her ser dere det stedet der en vannstråle kommer ned fra taket og smeller rett i verandaen, og dere ser jo alt haglet som ligger der. Helt vanvittig!

    I dag har det også vært regn store deler av dagen. Når jeg kom hjem fra by’n hadde vi nettilgang en liten stund, men når den forsvant igjen trosset vi været og dro på tur.

    I et par år har vi vært klar over at det skal være en gapahuk ved den ene grenseovergangen her i nærheten, men vi har ikke visst hvor den er. Snakket med C om fredag og fikk nærmere instruksjoner på hvor vi skulle gå, så i dag la vi turen dit.

    Her har vi tatt av fra grusveien og går over det som ser ut som svaberg, men vi befant oss ca 170 meter over vannet.

    Gapahuken fant vi, og den var slett ikke dum! Ta med litt ved, og man har tilgang til bålpanne, svartkjele og til og med noen ferdigspikkede grillspyd. Taket var også tett, det fikk vi merke mens vi var der.

    Utsikten fra gapahuken ser dere under her. Hva slags vann dette er, hva det heter og alt det der har jeg null peiling på, men det kunne virke på GPSn som om det er Sverige på andre siden der. Synd at det var så mange trær rett foran gapahuken, for utsikten kunne absolutt vært mye bedre hvis de var borte, men vi hadde uansett en fin tur som tok ca 30 min hver vei.

    Nairo storkoste seg med å leke kenguru i lyngen, med å filleriste halvparten av alle konglene han så, og ved å få et av hans sedvanlige springeraptus. Ler omtrent så jeg gråter hver gang, men det gir en enorm lykkefølelse å se at han koser seg så mye. Vi skal tilbake hit!

    {minsignatur}

  • Shopping i regnvær

    Planen i dag var at vi skulle til et område hvor vi vurderer å legge ut en cache eller to. Men når jeg sjekket værmeldingen i går kveld, meldte både storm, pent og yr regn og til og med litt torden. Meteorologenes antagelser stemte, det fikk jeg jo se når jeg sto opp, og planen ble da endret.

    Nairo og jeg tok oss istedenfor en tur til Gårdsbutiken (link til bloggen deres). De har hatt 30 % avslag på en rekke varer i dag, og selv om det ikke er noe jeg nødvendigvis trenger, hverken av ting til Nairo eller av interiør, så måtte jeg jo bare ta meg en tur. Dagen er ikke det samme uten, er det en reklame som sier, for meg er det sånn at måneden er ikke det samme uten en tur til Gårdsbutiken (link til webshoppen deres). Og gjerne blir det oftere også gitt 🙂

    I dag ble det flytevest og 25 cm lange tyggeruller. Jeg vil jo så gjerne at Nairo skal bli trygg i vannet, og jeg håper han vil forstå at flytevesten gir han den tryggheten. Den var det i tillegg rabatt på. Tyggerullene er det 25 stk av, og så lenge de blir oppbevart i en tett pose, varer de jo i en halv evighet. En grei investering. Men jeg har ikke Norgesglass som er stort nok til de, så bare hyl ut hvis du har Norgesglass du vil bli kvitt 🙂

    Etter 3 (!) timer med koselig skravling kom jeg meg hjemover igjen. Nok en gang vil jeg på det sterkeste anbefale alle med hund eller alle med en interesse for landlig interiør å ta turen dit. Service til tusen og tilbake, stort utvalg og gode priser. Hadde jeg hatt mer benkeplass på kjøkkenet, hadde jeg nok tatt med meg en brødboks hjem i dag også gitt 😉 Titt gjerne også innom Facebooksiden deres.

    Et lite tips forresten: Har du stasjonsvogn og vil at bakluka skal stå litt oppe for hunden din, men ikke så mye at den står helt oppe? Finn en annen løsning en min, som var å legge en tom vindusspylervæskedunk mellom støtfangeren og bakluka. Nå aner jeg ikke om det var det som forårsaket ødeleggelsene, men når jeg skulle lukke luka helt opp for å ta ut Nairo, endte det med at jeg fikk bakluka i hodet fordi den nå ikke lenger vil holde seg oppe. En stk ødelagt bakluke, eller antageligvis rettere sagt: to stk ødelagte stempler. Usj, som jeg ønsker meg en ny bil.

    God lørdag!

    {minsignatur}

  • En overflod av tanker

    I dag har vært en dag full av tankevirksomhet, og jeg kjenner jeg er dønn sliten. Noen sånne dager blir det bare, satser på en stille helg 🙂

    Dagen startet med at vi kjørte D hjem, så han fikk satt fra seg noe småtterier før han skulle på skolen. Han har jo blitt ungdomsskolegutt nå, rart å tenke på at det er 25 år siden jeg var i samme situasjon selv. Hmmm…glem det, jeg er ikke så gammel at det kan være 25 år siden jeg begynte på ungdomsskolen.

    Vi hadde avtalt å møte mamma litt senere på formiddagen, så for å slå ihjel litt tid, dro E, Nairo og jeg på cache”tur” i egen by. Det er ikke ofte vi gjør siden det ikke er så fryktelig mange cacher vi ikke har funnet her, men det var veldig deilig å kjøre på kjente trakter. Den første fant vi klokka 0810, og den siste logget vi klokka 1010, og på de to timene fant vi 7 bokser av ymse størrelse og utforming: Birch Road, Brekkerød, Aasekjær, Det tapte symbolet – Augustaborgveien, Berg Bygdetun, Enerhaugen bru og Bondebakken. Vi tittet også etter Sophie Poisonmurder #4 og fant cachen, men fant ikke veien til riktig side av gjerdet, og da var klokka såpass at det var greit å møte mamma.

    Sistnevnte cache ligger i tilknytning til Os kirkegård i sentrum av Halden, og da vi gikk fra parkeringsplassen, ble vi oppmerksomme på en ny grav. Våre antagelser i at det var graven til Elisabeth som ble drept på Utøya 22.7. var korrekte, og det var en tårevåt opplevelse å se graven, alle kransene og bukettene og alle de vakre og såre ordene. Terrorangrepene føles fremdeles så meningsløse og jeg blir nummen i kroppen av bare å tenke på tragedien.

    Vi dro så og hentet mamma, og målet for dagen var å finne ting å legge på gulvplatene på hytta. E er jo ferdig med å legge plater, så nå er det mammas og min jobb å finne linoleum og vegg til vegg-tepper. Noen vil sikkert argumentere mot å ha vegg til vegg-tepper når vi har hund, men jeg bodde i 5 år på hytta med hund og teppe, og det går fint. Mitt argument for å ha tepper er at det er åpen kjeller under hytta og dermed gulvkaldt til tross for isolasjon.

    Vi startet i en butikk og fant der både teppe til stua og linoleum til kjøkkenet og “badet”. Men det er jo ikke noe vits i å kaste seg over det første man finner i tilfelle man finner noe annet som kanskje er like bra eller bedre og kanskje også billigere. Så vi stakk innom en butikk til, og fant der samme teppe til stua til en lavere pris. Da var hodet mitt så overbelastet av farger og mønstre og tykkelser og priser at jeg bare streiket og sa at nok er nok. Så til mandag drar jeg og bestiller teppe fra en butikk og linoleum fra en annen butikk.

    Midt oppe i dette husket jeg plutselig at jeg ikke har funnet teppe til soverommet, og da det er det første rommet vi skal legge teppe i, er det vesentlig at jeg finner det til mandag. Lykken blir stor hvis jeg kan finne et resteteppe som passer, for gudene skal vite at dette blir dyrt nok uansett.

    Nå i ettermiddag og kveld har jeg fått roet ned hodet, jeg har fått planlagt og skrevet lister (og da er systematikeren Kjersti glad), og jeg må bare nå finne ut hvordan vi skal få fraktet enorme ruller med tepper og linoleum fra by’n og ut til hytta når den dagen kommer. Jeg kan ikke kjøre med tilhenger, så jeg er egentlig bare glad for at vi ikke har hengerfeste, men det gjør oss totalt avhengig av at noen vil hjelpe til eller at vi betaler for frakt. Det puslespillet får jeg ta når jeg har fått en leveringsdato fra butikkene.

    Nok skravling uten bilder fra meg for i dag, ha en fin kveld alle sammen!

    {minsignatur}

  • Dag 2 – Dine 3 yndlingssanger akkurat nå

    Jeg er veldig glad i musikk, men jeg hører lite på musikk. Kjører jeg bil, er det alltid P4 som står på, da de stort sett har den type musikk jeg kan tåle å høre på over lengre tid. Hjemme hører jeg på musikk når jeg dusjer, da er det mp3-spilleren på mobilen som er i bruk.

    Når jeg så hva dagens utfordring var, måtte jeg bruke litt tid på å tenke meg om. Jeg har veldig mange favorittsanger, og de har gjerne vært mine favoritter i mange år. Å dra frem bare 3 av de føles nesten som tortur, men jeg har ihvertfall kommet frem til 3 som til en viss grad representerer litt av hva som er viktig for meg når det gjelder musikk, og det er også en liten smakebit på hva jeg liker. Men tro meg, jeg skulle gjerne ha puttet på 10 låter til!

    Peter Gabriel – The Book of Love
    Denne låta falt både E og jeg for når vi hørte den på avslutningen av tv-serien Scrubs. Jeg har aldri vært noen stor fan av Peter Gabriel, men denne er så fantastisk at vi fort bestemte oss for at det måtte bli sangen til bryllupsdansen vår. Og det ble den 🙂





    Celine Dion – The Colour of My Love
    Celine Dion har vært en av mine favorittartister siden hun slo gjennom med plata med samme navn som denne sangen. Akkurat denne sangen ble også veldig fort en favoritt, og det var soleklart at den skulle være med i bryllupet på en eller annen måte. At E’s niese L var så snill at hun ville synge for oss er vi utrolig glade for! Legger ved begge versjonene, ta dere gjerne tid til å høre på begge 🙂









    Metallica – Nothing Else Matters
    Metallica har vært en stor favoritt siden 80-tallet, hvor jeg byttet mellom å se ut som en pastellfarget tyggegummi og en jernklump med nagler. Jeg er mer glad i de eldre låtene enn de nye, og det var en stor opplevelse å være på konsert med de i Spektrum i 2009. Nothing Else Matters er en av fler favoritter av Metallica, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri blir lei.





    Der var de tre. Nå har vel ikke denne dag-for-dag-“leken” noen spesifikke regler, så da bryter jeg heller ingen regler ved å nevne fler artister jeg virkelig er glad i. Jan Werner Danielsen, Phil Collins, Josh Groban, Evanescence, Vidar Johnsen & Peter Nordberg, Eva Cassidy, Kurt Nilsen og mange fler.

    {minsignatur}

  • Dag 1 – Profilbildet ditt på Facebook

    Flere av bloggene jeg leser fast har nå kastet seg på “bli-kjent-med-meg”-bølgen. En liste med 40 bloggposter som skal publiseres på like mange dager. En morsom greie, og sikkert en fin måte for leserne å bli bedre kjent med bloggeren.

    Jeg har vurdert litt frem og tilbake, men har nå bestemt meg for å gjøre det samme, håper dere finner dette litt morsomt ihvertfall 🙂

    Dette er profilbildet mitt på Facebook. Det ble tatt 8. mai i år, da E, Nairo og jeg var på geocachingtur til Snarsmon. Egentlig kunne jeg tenke meg å ha et av bryllupsbildene som profilbilde, men så vil jeg også veldig gjerne ha Nairo med på profilbildet, og siden han ikke var med i bryllupet, blir det rimelig vanskelig. Så frem til jeg får bestemt meg, lar jeg dette få være bildet.

    {minsignatur}

  • Sopptur med overraskelse

    Legetimen i går endte med ny sykemelding. Fokus blir å både få hjelp utenfra men også å ta vare på meg selv, og med strålende vær fra nesten skyfri himmel, la E, Nairo og jeg ut på sopptur i dag. Siden turen vår i forrige uke til det vanlige soppområdet vårt ikke ga kjempestor uttelling, fant vi i dag ut at vi skulle ta turen i en annen retning og utforske nytt terreng.

    Ikke så langt sør for oss, går en traktorvei inn fra hovedveien og opp en grusomt bratt bakke. Et stykke oppi der møter den en grusvei, og vi aner ikke hvor grusveien kommer fra eller hvor den ender. Den bratte bakken kaller E og jeg for akebakken, fordi den hadde vært strålende å ake ned hvis det hadde kommet nok snø.

    Nå på sommeren er det rimelig overgrodd der, men vi la ihvertfall turen i den retningen for å se om det på toppen der var noe godt soppterreng.

    Selv om klokka nærmet seg midt på dagen, var det allikevel en litt sånn trollsk stemning der, ikke minst fordi det var spindelvev med duggdråper i nesten over alt. Jeg er veldig lite glad i edderkopper, men jeg har allikevel sjeldent lyst til å ødelegge kunstverkene deres.

    Vel oppe på toppen av den bratte bakken, fulgte vi grusveien et lite stykke. Men siden den også bare går oppover og jeg allerede da var rimelig sliten, foreslo jeg at vi skulle gå inn en ennå dårligere traktorvei for å se hva vi fant og hvor vi kom. Og ikke langt inn i skogen der, møtte dette oss. Ikke mye, men bedre enn ingenting.

    Ennå litt lenger inn i skogen kom vi over et ganske stort område med en god del kantarell, mye mer enn det dere ser på bildet til høyre her.

    Allikevel var det ikke mye totalt sett, og vi fant ikke mer på turen heller. Konklusjonen må være at dette ikke var et veldig godt soppområde, men en god nødløsning siden vi tviler sterkt på at noen andre gidder å bane seg vei gjennom all vegtasjonen.

    Vi fortsatte videre på den samme “veien”, for det var ikke mye til vei lenger. Lignet mer på et elgtråkk, for vi så massevis med elgspor. Til slutt står vi på en liten hylle, og kan da velge å enten gå tilbake, prøve å finne en vei ned fra hyllen rett frem, eller gå til høyre mot det som ligner på lyden av en bekk. Vi valgte det siste, og etter noen meter får vi soppturens store overraskelse.

    Midt inne i skogen finner vi altså denne kummen, eller hva det nå er. Ikke lenger noen logisk vei å komme til den, og vi er fryktelig nysgjerrige på hva dette har vært brukt til. Selv om det i luftlinje ikke er veldig langt til nærmeste gård, så tviler jeg på at det har vært en privat brønn. Stor som bare det var kummen også.

    På høyre side av kummen var dette fjelloverhenget. Dere ser tydelig at det har vært en sti der, men den stoppet nå omtrent helt bakerst i bildet. For meg, som for tiden leser Jordens Barn, forventet jeg nesten å se Ayla og Jondalar sitte under der mens de varmet te og planla neste dagsetappe.

    Men vi ville videre. Det mest logiske var å følge bekken fra kummen videre nedover, men som dere ser, var det tett skog og ikke spesielt lett å gå. Vi visste at vi var omtrent rett ovenfor nabogården vår og gården på bortsiden av den igjen, men ante ikke hvor vi kom til å komme ut eller om det var mulig å komme seg frem her i det hele tatt. Til vår store overraskelse kom vi ut på den lille traktorveien vi startet turen på, og 3 minutter senere var vi hjemme.

    Som nevnt er jeg ikke spesielt glad i edderkopper. Etter å ha vært i kjelleren med soppen vi fant, ble jeg oppmerksom på denne karen og hans skygge. Han ser kanskje ikke så stor ut, men bare se her:

    Dere ser han under vinduet der, tredje planken fra venstre. Kommer den saken der inn, tilter jeg i vinkel og trenger både valium og alkohol tror jeg. Fytterakkern!

    Om en times tid skal ettermiddagen startes med å sette beina i vann og se på gammel episode av Grey’s Anatomy. Egenpleie er både viktig, nødvendig og godt, og selv om jeg ikke gjør det altfor ofte, så er det veldig deilig de få gangene jeg gidder å ta meg tid til det.

    Kvelden blir nok brukt foran pc’n, da jeg hører noen rykter fra min bedre halvdel om at han skal se på partilederdebatt, noe som interesserer meg så lite at jeg ikke vil bruke et eneste minutt av livet mitt på det.

    God tirsdag, alle sammen!

    {minsignatur}

  • Feiring på to måter

    Min kjære ektemann fyller 40 år i dag, gratulerer med dagen! Han fikk selvsagt sove så lenge han ville, og han startet dagen med å få bursdagsgratulasjoner fra sin mor. Alltid koselig å få hyggelige telefoner på store dager.

    Av meg fikk han allerede om søndag en ny thermos. Ville at han skulle ha den før turen vi var på om mandag. I tillegg gir vi hverandre billetter til Riverdance i Brygga Kultursal i oktober, så de gadd jeg ikke pakke inn.

    Men et par pakker måtte han jo få i dag, og denne store ble han veldig forbauset over. Helt til han pakket den opp, for da kom han jo på  hva det var 🙂

    Siden vi fikk en brukt laptop tidligere i år, ville jeg at han skulle ha en veske til den. Oppi den hadde jeg lagt en datamus han også gjerne ville ha til laptop’en, og i tillegg fikk han en fin pepperkvern, noe han også ønsket seg. Virket som om han var ordentlig fornøyd 🙂

    Noe å bite i må man jo by på når man har åpent hus i 5 timer. Nå visste jeg at det ikke kom så mange, men E tok allikevel helt av når han var på bakeriet i går for å kjøpe kaker. Det var 4 forskjellige kaker med 3 store kakestykker av hvert, det var kringle, og jeg bakte brownies i formiddag. I tillegg hadde selvfølgelig mamma med seg sin fantastiske sjokoladekake.

    Med tanke på at vi bare var 5 personer her i dag, ble det i overkant mye kake på oss. Vi spiste oss vel nesten kvalme alle 5, mamma fikk med seg en stor bit av sjokoladekaka hjem igjen, noe har vi lagt i fryseren, og resten står nå i kjøleskapet og venter på at E skal spise det opp. For jeg skal love at jeg ikke orker mer i dag 😉

    Det skal også nevnes at E fikk to andre kjempefine gaver, og han har allerede planene for bruk av begge deler 🙂

    I dag er det den første internasjonale geocachingdagen, og i den forbindelse vil alle som logger minst en cache i dag få en virtuell souvenir på profilen sin på geocaching-siden. Jeg hadde ikke lyst til å la den sjansen gå fra oss. I tillegg har det nå blitt lansert noe som kalles challenges på geocaching-siden, dvs at pr i dag kan alle premium members lage, akseptere og utføre utfordringer laget av andre premium members.

    Det er ikke så mange cacher igjen i nærområdet vårt som vi ikke har tatt, men det var én ikke så langt unna, så vi satset på at den skulle gå greit, og la avgårde like etter kl. 17. Challenges’n vi fant ut var grei å ta, var å ta et bilde av oss på en tur, og denne turen var jo like god som noen annen.

    Jeg ble litt forvirret når jeg kom hjem og logget, for utførte challenges regnes som en funnet/utført cache, men på statistikken over cacher blir den ikke tatt med. Det vil si at på oversikten dere ser til høyre her står det at vi har funnet 301, og på vår statistikk på profilen vår på geocaching-siden, står det 301 funn, men på den interne statistikken på geocaching-siden står det 302 funn. Challenges blir altså regnet som funn, men ikke i den offentlige statistikken.

    Uansett. Cachen vi gikk etter heter Blötevattnets Skans (Bunker #10) GC30WMT, og det er virkelig moro å se alle disse gamle bunkersene rundt omkring i spesielt svenske skoger. Cachen gikk fint å finne, og den ble logget kl. 1730.

    Det var vann på begge sider av veien her, og vi stakk selvsagt nedom for å se om Nairo ville bade litt. Han var ikke spesielt villig til det, men han har nå begynt å utforske muligheten for å dra til seg pinnen i vannet med labben. Problemet er at han da gjerne sender pinnen lengre ut i vannet, og det gjør at han blir superfrustrert. Men uti vannet var han, og vi har nå en trøtt og sliten gutt som har fått masse nye inntrykk både her hjemme med mennesker på besøk og ute på en liten tur.

    Vi har altså feiret min kjæres dag på to måter: usunt med masse kaker og sunt med en liten rusletur. 50-årsdagen bør kanskje feires med overraskelsesfest? PS! Ikke si det til han 😉

    {minsignatur}

  • Feiring i går

    I går la vi turen til Katti på Rica i Fredrikstad for å feire vår 2 måneders bryllupsdag. Hadde vi ikke hatt et gavekort liggende, hadde vi aldri feiret på den måten, men nå passet det bra med at “jubileet” havnet på en av mine feriedager.

    Pyntet satt vi oss i bilen og kjørte avgårde. Jeg er ikke kjent i Fredrikstad, så jeg sjekket selvsagt veibeskrivelsen først, og det virket som ren plankekjøring. Det var det også, men det å finne en parkeringsplass var lettere sagt enn gjort, men vi kom oss inn i et parkeringshus og gikk tilbake til hotellet.

    Katti har koselige lokaler, og det var stille og rolig der (det var jo tross alt en torsdags ettermiddag), men det ramlet inn noen som hadde med seg et par små barn, og da blir det automatisk litt leven.

    Vi lot det gå sport i om vi klarte å holde oss til å kun bruke gavekortet, dvs at vi ikke ville at totalsummen skulle gå så mye over gavekortet. Allikevel valgte vi matretter vi trodde, håpet og regnet med ville falle i smak, og vi bommet nesten ikke.

    Jeg startet med kamskjell. Jeg er ikke noe glad i sjømat, men scampi, reker og kamskjell står veldig høyt oppe på min favorittliste over mat totalt sett.

    Dette var helt fantastisk! Godt tilbehør (rødløk, salat og pinjekjerner), kamskjellene var perfekt stekt, og selv om jeg gjerne skulle spist meg mett på dette, var det en perfekt mengde til forrett.

    E valgte tapas til forrett. Det var mye fordi han ikke fant noen annen forrett han hadde lyst på, og mye fordi jeg synes tapas er godt, ihvertfall med de riktige tingene på tallerknen. Men dette var ingen høydare for E. Han spiste skinken, pølsebitene, kjeksene og daddelkaken, han smakte på olivnene og pestoen, og han spiste litt av osten (chevre). Tror ikke han spiser tapas igjen før han får bestemme alt innholdet selv.

    Til hovedrett spiste vi begge to biff med scampi. Jeg valgte bernaise, E valgte portvinsaus. E valgte fløtegratinerte poteter, jeg valgte rattapoteter (?).

    Knallgodt! Kunne godt spist én porsjon til hver oss, for dette var helt fantastisk! Biffen smeltet på tunga, scampien var perfekt, potetene var nydelige og tilbehøret var namnam!

    Til dessert valgte vi begge to vaniljeis med jordbær. Hjemmelaget vaniljeis er fantastisk godt, og selv om vi nå var stappmette, var dette en nydelig avslutning på et godt måltid, og vi koste oss begge to. Søte, gode jordbær var det også. Ingenting å klage på!

    Den store spenningen kom selvsagt da regningen kom. Hadde vi klart å gå over summen på gavekortet, men med så lite som mulig? Joda, det hadde vi! Og når vi da summerer opp og legger til driks, kostet en treretters middag med drikke (pepsi og vann) kun en hundrelapp for oss, pluss kr. 23,- i parkering og x antall kroner i bensin. Og det sier vi oss selvsagt strålende fornøyd med 🙂

    I tillegg må jeg jo nevne at min kjære kom med 2 måneders bryllusdagspresang til meg i går morges, en liten søt bok og en hjertesjokolade. Søte mannen min!

    {minsignatur}

  • Vi gikk en tur på stien

    Mamma er nå hjemme igjen, og da er det på sin plass å gå på sopptur. Siden det ikke var pøsregn nå i formiddag, var i dag en like god dag som en hvilken som helst annen, og i vei gikk vi. Over sletta, opp grusveien og inn i skogen. Har der noen faste områder vi pleier å finne en del på, både kantareller og piggsopp (som er de eneste to jeg tør å plukke).

    Dette er en liten del av det ene området “vårt”. Dessverre var det ikke særlig mye mer vi fant der i dag, og det synes jeg er rart siden “alle” sier at de finner så mye sopp i år. Selvsagt er det en mulighet for at det har vært folk der før oss.

    Min kjære plukket ihvertfall det han kom over, men vi var høflige nok til å la de minste kantarellene stå igjen. Forhåpentligvis får de vokst seg store før noen andre stikker av med de.

    På samme felt pleier det å være noen utilgjengelige plasser med stooore kantareller, og jeg er ikke fremmed for å bane meg vei inn til utilgjengelige steder. Men nei, jeg så ingenting i dag.

    Å ha med seg hund på sopptur er ikke det letteste. Han synes det er kjedelig å stå stille hele tiden, og det gjelder jo selvsagt å sørge for at han ikke tråkker ned det som er av sopp. Så da gjør jeg det samme med han som jeg gjorde med Arkas, jeg binder han fast i et tre og sørger for at jeg har utsikt til han hele tiden. Skal ikke påstå at Nairo helt liker den fremgangsmåten, men det er ihvertfall bedre enn å la han være hjemme.

    Vi tuslet videre til neste område, og der var det også en del sopp, men veldig mye smått. Noe fikk bli med oss, de minste fikk stå igjen. Det vi imidlertid ser mye av, er passopp. Sånn som denne:

    Men vakker er den jo!

    På vei hjem fant Nairo ut at han skulle ha et totalt raptusanfall, og det er noe av det mest morsomme jeg vet. Han springer frem og tilbake, rundt i ring, labbene går alle veier, ørene legges rett bakover og halen står så rett opp som en krøllet hale kan. Du ser på hele hunden at han storkoser seg!

    Nå blir det avslapping frem til ettermiddagens tur til Katti i Fredrikstad for å feire vår 2 måneders bryllupsdag. Kjolen henger klar, men jeg tror kanskje jeg skal ta en annen kjole istedenfor? Hmmm…får finne ut av det etterpå 🙂

    {minsignatur}

  • Geocaching i Karlstad

    Geocaching i Karlstad ble en selsom opplevelse med både totale nedturer og strålende oppturer. Men vi begynner på begynnelsen, det pleier å være et greit sted å starte 🙂

    I øs pøs regnvær dro vi hjemme fra klokka 0845 i går. Den første cachen skulle ikke plukkes før i nærheten av Åmål, så det ble ren transport til vi kom dit. GC2BE00 Tollebols kvarn v2 var første stopp, og mens E ble sittende i bilen, dro jeg på meg regntøy og logget cachen kl. 1010. En ordentlig nydelig plass, og det var veldig trist at regnet stoppet meg fra å få sett mer.

    Nanoer har aldri vært vår favoritt, men denne, GC2A0NH Rastplats Åmål var enkel og grei. Her stoppet vi også en stund for å lage te og kaffe, klokka var nå blitt 1030.

    GC2BQ8D Tveta Kyrka var neste stopp. En ordentlig nydelig kirke som jeg dessverre ikke fikk tatt noen bilder av på grunn av det elendige regnværet. Cachen ble uansett kjapt funnet og logget kl. 1055.

    Selv om vi egentlig fremdeles var på transportetappe frem til Karlstad, lå cachene jevnt og trutt etter hverandre. GC2079C Welcome to Säffle var neste, og den ble logget kl. 1110. GC26YQ2 Grön Ko ble logget kl. 1125, og her skulle jeg gjerne ha tittet innom butikken en tur, men vi tok oss ikke tid til det. GC30NCK Edsholms borgruin ble logget kl. 1150, og her skulle jeg ikke tatt meg tid til å ta på meg regndressen for n’te gang, for denne var enkel og kjapp.

    Midt i ingenmannsland fant vi GC2TC26 Norsälven #9 kl. 1210, og på GC1RRFZ Sandtaget fikk vi endelig tatt Nairo ut av bilen så han fikk rørt litt på seg også. En kjapp liten gåtur fra bilen og inn i skogen, og cachen ble logget kl. 1235.

    GC1THDZ Kajsersmossen ga oss også en fin liten gåtur i skogen, og etter å ha funnet hjelpemiddelet, ble cachen logget kl. 1310. GC194CH Skutberget var en enkel en kl. 1335.

    Nok en nano ble funnet på GC1B3C6 Välkommen till Karlstad #4, loggen ble undertegnet kl. 1355. Ikke langt unna fant vi også GC1B3ZC Skutberget-Vindsurfing kl. 1410, før vi så dro videre til GC1Y2ZM Coop Bygg og logget kl. 1425.

    På dette tidspunktet begynte vi å diskutere muligheten for å bli i Karlstad til midt på kvelden og så dra hjem, for det fristet ikke å finne en teltplass i dette elendige regnværet. Jeg skulle jo gjerne ha testet ut teltet, men ikke for enhver pris. Så mens den tanken ble lagt til vurdering i hver vår hjerne, dro vi videre.

    Det er et stort shoppingområde like før Karlstad sentrum, og der var blant annet Ikea. Her ble GC1AD8J IKEA funnet klokka 1440 etter litt leting, før min kjære satt i gang med kalibrering av GPS’en. Han ville være på et så folketomt område som mulig når det skulle gjøres, så det kan jo diskuteres hvor smart det var å velge området til Ikea for det, men det skal sies at vi sto på en parkeringsplass på bortsiden for Ikea, så jeg tror ikke det var så mange som så han 🙂

    Herifra dro vi videre til GC2T5VZ SVEC-29 og logget den kl. 1450, før turens første DNF kom på GC2V3JZ SVEC-89. Hintet på denne var det latinske fellesnavnet på noe man finner i skogområder, men vi hadde jo selvsagt ikke tenkt på å slå opp navnet før vi dro, så derfor ble det en DNF.

    DNF’en var en del av en runde rundt Bergviksudden, og på dette tidspunktet hadde vi nogenlunde opphold, så vi fikk oss en koselig gåtur. Neste på den runden ble funn nr. 16 for dagen, nemlig GC2V3JT SVEC-88, som ble funnet lett kl. 1535. Så var det GC19HYD Bergviksudden 2 kl. 1555, og selv om vi fant cachen, aner vi ikke hva hintet skulle være godt for.

    Odden dere ser helt til venstre i bildet er den vi gikk rundt.

    GC19HYC Bergviksudden 1 ble logget lett kl. 1605, før vi avsluttet runden med en DNF på GC2V3FZ SVEC-87. Irriterende!

    Vi hadde nå bestemt oss for å dra hjem på kvelden, men mat måtte vi uansett ha i oss, og siden det fremdeles var et problem å finne et tørt sted å sette opp stormkjøkkenet, bestemte vi oss for å koste på oss litt gatekjøkkenmat. Det var en nytelse å sette seg ned på et tørt sted og slappe av en stund!

    En enkel drive-in fant vi kl. 1740 på GC2TYM2 SVEC-82, og på GC2TYM0 SVEC-81 ble vi iakttatt av 4 hester mens vi logget kl. 1755. Ja, det står 4 hester der, de står bare litt bak hverandre 🙂

    GC2TYKR SVEC-79 ble logget kl. 1800, og GC2TYKK SVEC-78 kl. 1805. Nå gikk det virkelig unna! GC1H9HZ Hensta GSM-mast ble logget kl. 1810, og vi var virkelig glade for at vi slapp å klatre opp i masten!

    Så stoppet vi ved GC2TGB2 SVEC-12, og her kom det første virkelige irritasjonsmomentet. Cachen har en terreng på 4,5, og hvis ikke jeg tar helt feil, betyr det at den er vanskelig, men at man ikke skal trenge hjelpemiddel. Trenger man hjelpemiddel, skal cachen ha terreng 5 (korriger meg om jeg tar feil!). Men når cachen altså befinner seg 4 meter opp i luften, festet til en lyktestolpe og det ikke ligger noe i nærheten som kan brukes hverken til å få den ned eller opp, hvordan i svarte huleste skal man da få tak i den? Og det er få ting jeg synes er like ille som å stå og se på en cache og ikke få logget den. Grrr! Det var en cache til av samme kaliber som vi også sto og så på, men bare måtte gi opp…

    Vi dro uansett videre til GC23XFK Hultsberg V og logget den lett kl. 1830. Kl. 1855 fant vi GC2T4TX SVEC-25, og hadde det ikke vært for at vi har sett tilsvarende installsjon tidligere, hadde vi antagelig aldri funnet den. Artig! Den neste vi tittet etter måtte vi logge DNF på. Dette var en mystery, og jeg tror jeg hadde funnet riktige koordinater, men GPSn nullet midt i veien på GC26CZH Norra porten, og det var altfor mange mulige gjemmesteder i radiusen rundt nullpunktet at vi rett og slett ga opp.

    Så ble GC2VEKK SVEC-104 tatt kl. 2040 og GC2VEEY SVEC-100 kl. 2045, to lette like etter hverandre.

    Den siste for kvelden var årsaken til at vi ville bli igjen i Karlstad til det begynte å bli mørkt, nemlig GC2T703 Nattfiske. En nattcache hvor koordinatene ledet oss til begynnelsen av en sti, og vi måtte så ved hjelp av lommelykt finne små reflekser festet til trærne som så skulle lede oss til cachen. Det var et par ganger underveis som vi trodde vi ikke kom til å finne neste refleks, men etter en god gåtur innover i skogen, både på og utenfor stien, kom vi til slutt frem til cachen. Og installasjonen der var like genial og morsom som turen inn var, og vi angrer ikke et sekund på at vi ventet til skumringen med å dra, slik at vi fikk tatt med oss denne. Anbefales på det sterkeste til alle som skal til Karlstad, og den fikk et favorittpoeng av oss. Og hodene våre har vel allerede begynt å planlegge en nattcache her i by’n, for dette var moro! På toppen av dette ble denne cachen vårt funn nummer 300, og det var en virkelig verdig milepæl!

    Beklageligvis ble det ikke mange bilder fra turen på grunn av regnværet. Men oppsummeringsmessig vil vi si følgende:
    – Legg ikke ut over 100 cacher og kall de det samme med bare et nummer bak. Det er greit for en powertrail eller for et område hvor det ikke er noe interessant, men ikke for severdige steder man gjerne skulle huske i etterkant. Selv om vi tok få i SVEC-serien, husker jeg egentlig ikke en eneste en av de.
    – Skriv i cachebeskrivelsen at det trengs hjelpemidler når man faktisk gjør det. Har du lagt ut et hjelpemiddel i nærheten, skriv at det ligger der.
    – Sjekk og dobbeltsjekk koordinatene før du publiserer en cache. Vi vet at vår første cache hadde dårlige koordinater til å begynne med, men vi har rettet det opp. Det var så mange av cachene vi fant i går hvor GPSn nullet langt fra der det var mulig at cachen kunne være utifra hintet.

    Alt i alt hadde vi uansett en grei tur. Kjedelig med alt regnet og at vi derfor bare tok én dag istedenfor overnatting, men den siste cachen veide opp for alt. Hjemme et par minutter før midnatt, og tok oss ikke engang tid til å pakke ut av bilen 🙂 Nå gjenstår det bare å finne 100 cacher til før nyttårsaften hvis vi skal holde målet hodet mitt har satt for seg. Skal vel godt la seg gjøre å få til det, men vi prøver sikkert 🙂

    {minsignatur}