-
Restaurantmiddag og event på en hverdag
I dag skulle det være et Community Celebration event i Halden på ettermiddagen. Nå har jeg vært på 4 sånne tidligere, men det er alltid greit å få med seg flere, så jeg hadde veldig lyst til å dra. Men da måtte jeg enten dra hjem etter jobb, hive i meg middag og så dra til byen igjen, eller så måtte jeg bli igjen i byen. Eileif var ikke vond å be når han kunne slippe å lage middag, så han kjørte til byen og møtte meg på Kokkekollektivet, så vi tok dagens middag der. Tirsdagsbiffen:
I dag var det lam, svin og storfe med fløtegratinerte poteter, squash, aspargesbønner og peppersaus, helt nydelig!
Og vi tok jaggu med oss dessert også:
Sjokoladepannacotta med vaniljesaus. Tror ikke jeg har smakt bedre pannacotta noen gang!
Eileif dro hjem, jeg dro og tok en cache før jeg var på eventplassen en halvtime før eventstart. Det ramlet inn folk, og jeg fikk skravlet frem til jeg dro en halvtime etter starten. Glemte helt å ta bilder, men det var på samme sted som jeg hadde mitt Community Celebration event i fjor. Veldig koselig var det ihvertfall, og jeg gleder meg allerede til neste event, som jeg forhåpentligvis orker å dra på til søndag 🙂
Del dette på:
-
Kjørecachetur
Siden Eileif og jeg ikke har ferie sammen i år, har vi måttet utnytte de to friukene han har hatt i min ferie. Så i går tok vi oss en kjøretur, fordi Eileif liker å kjøre tur og jeg liker å cache på kjøreturer 😉 Vi satt kursen nordover, gjennom Aremark og videre opp til Aurskog-Høland-traktene, før vi snudde og kjørte en annen vei ned til Ørje og så hjem. Og det ble ikke mindre enn 28 funn totalt, flere enn jeg har tatt på én dag på veldig lenge.
Den første stoppen var ved Klund kapell:
Det ble en hel del stopp ved små rasteplasser, noen av de hadde finere utsikt enn andre:
En del av cachene vi tok krevde egentlig hjelpemiddel i form av fiskestang. Vi har ikke fiskestang, men det går heldigvis an å bruke naturen. Og byr ikke naturen på noe som er langt nok, er det bare å bli kreativ:
Innretningen var litt ustabil, men fungerte som ei kule allikevel 😀
Etter å ha funnet en cache ved ei bru, fant Eileif ut at han skulle bedrive øyhopping:
Hadde vært litt kult om han ramlet uti, men jeg må vel være glad for at han holdt seg tørr :p
Ved Aurskog-Høland bygdetun var det en tradisjonell og en lab-runde. Den tradisjonelle fant vi ikke, men jeg fikk en fin rundtur ved hjelp av lab-runden:
Og vi fant også bonusen.
Cachen ved Søndre Høland kirke ble også funnet:
Klokka begynte å bli såpass mye at vi satt kursen mot Basmo festning som siste stopp for dagen. Der var det 2 tradisjonelle, en lab-runde og bonus. På lab-runden klarte vi ikke å finne svaret på spørsmål 2, så da “mistet” jeg 5 funn (4 lab’er og bonusen). Men vi fant begge de to tradisjonelle. Og selv om jeg kanskje ikke fikk noen festningsfølelse her, så var det et fint fort:
Nairo var med, selvfølgelig, men vi holdt han inne i 17 grader i bilen mest mulig, det var varmt i går! Men han fikk luftet seg flere ganger, vasset litt og kost seg med masse nye lukter alle stedene han var med ut. Og han har vært sløv i dag, så jeg tror det tok på litt å se så mye nytt.
Del dette på:
-
Kjærestetur til Personal Shopper
Utrolig nok fikk jeg Eileif med meg til personal shopper på Ski storsenter i går! Ikke bare for at jeg skulle handle, men også for at han skulle handle! Han imponerer meg stadig, den mannen min <3
Jeg hadde time først, og etter å ha fortalt Siv hva jeg var på jakt etter, gikk Eileif og jeg en runde på senteret imens Siv plukket klær. Min første stopp var å kjøpe noen nye BH’er på Change, det ble 3 vanlige og 1 sportsBH. Så tilbake til Siv, og nå kommer det (som vanlig) et skikkelig bildedryss.
Jeg har alltid trodd at capribukser vil gjøre at jeg ser kortere ut, men Siv klarte å overtale meg, derfor ble disse med hjem:
Capribukser fra KappAhl. Blusen kjøpte jeg ikke.
Her en bluse fra Zavanna som heller ikke ble kjøpt:
Så en utrolig sval og deilig topp fra Zavanna som jeg kjøpte:
Nok en topp fra Zavanna som jeg kjøpte:
Jeg ser på bildet at den er en bitteliten smule gjennomsiktig, så jeg bør kanskje ha en singlet under…
Det er tydelig at jeg liker tingene Zavanna har, for denne blusen derfra kjøpte jeg også:
Siv prøver alltid å pushe meg litt utenfor komfortsonen min, og denne blusen var virkelig et forsøk på det:
Jeg vet ikke hvor den er fra, for den ble ikke med meg hjem. Den ble rett og slett litt for mye for meg.
Men denne blusen i en lin-kvalitet fra Haust ble med hjem:
Og siden dette er en veldig utypisk farge for meg, føler jeg at den var et steg på utsiden av komfortsonen 🙂
Både denne røde toppen uten ermer og den kortermede blusen er fra KappAhl, og jeg kjøpte begge:
Jeg ba Siv om å finne noen skjørt, og hun kunne vel ikke truffet bedre enn det hun gjorde med dette antrekket:
Både t-skjorta og skjørtet er fra Byoung, og siden det er så mange farger i skjørtet, passer det også perfekt sammen med flere av overdelene, både de jeg kjøpte i går og mange jeg har fra før.
Så en bluse og et olaskjørt fra Zavanna som også ble med hjem:
Jeg ville også prøve å finne noen lette sommerkjoler, og Siv gjorde virkelig et godt forsøk. Men ingen av de ble med hjem, jeg er helt klart mer komfortabel i skjørt og topp enn i kjoler. Viser bare noen av de jeg prøvde.
Kjole fra Zavanna:
Nok en kjole fra Zavanna:
Den likte jeg kjempegodt, men den satt ikke pent i ryggen min, pluss at den var bittelitt for lang for meg.
Denne olakjolen vet jeg ikke hvor er fra, men den hadde blitt med hjem hvis den ikke hadde vært for trang over brystet:
Det ble mye penger, men det ble også mange plagg. Dette var første gang jeg var hos Siv på sommeren, så det var sårt trengte sommerplagg, og jeg er strålende fornøyd.
Det var jo første gang Eileif skulle til Siv, så de tok en prat med en gang jeg hadde betalt. Eileif sa hva han kunne tenke seg, og det var egentlig litt av alt. T-skjorter, olabukser, shorts. Så fikk vi halvannen times pause så både vi og Siv kunne få spist, og Siv kunne få plukket klær. Vår lunsj var dette:
Omelett med ost og skinke på Eileif, kylling- og baconsalat til meg. Nam!
Vi tok et par runder rundt på senteret, og så var det Eileifs tur. Blå chinos fra Vic ble med hjem:
Og lyse chinos, også fra Vic, ble også med hjem:
Resten av klærne kjøpte han (bortsett fra ei jakke som det kommer bilde av litt lengre ned, den vet jeg ikke hvor er fra), og resten av klærne er fra Boys of Europe.
Olashorts:
Han ville ha piratbukser også, men han har det samme problemet som meg, at det meste av klær som stopper midt på leggen gjør at vi ser korte ut, så piratbukser ble det ikke.
Her er olabukser, blå t-skjorte og linskjorte:
Her er jakka som ikke ble med hjem:
Jeg synes snittet på jakka var veldig stilig på han, men den er litt for lang til at den funker på han.
Lys strikkagenser:
Blå strikkagenser:
Og korall collegegenser:
Han kjøpte flere t-skjorter enn det jeg har vist her, og også 2 piké-trøyer. Også han brukte veldig mye penger, men fikk også veldig mange plagg for pengene.
Jeg var veldig spent etterpå om hva han synes om opplevelsen. Han, i likhet med meg, er ikke noe glad i å handle klær, så dette var den beste måten han noen sinne har handlet på, sa han. Og jeg kunne ikke vært mer enig! Jeg har sagt det før, og jeg kommer til å gjenta det mange ganger til: Ta turen til Siv på Ski storsenter!
Del dette på:
-
Jubileumshelg i Kragerø
Nairo var et halvt år gammel da Eileif og jeg giftet oss, og da ville vi ikke reise fra han. Derfor dro vi til Kragerø på bryllupsreise, for vi fant et hotell som tillot hund i leilighetene de har. For noen måneder siden spurte jeg Eileif hva vi skulle finne på til 10 års jubileet vårt, og han foreslo tur tilbake til Kragerø, og slik ble det.
Fredag 18. juni:
Selve bryllupsdagen! Jeg fikk dratt tidlig fra jobb, Eileif hadde friuke. Det meste var pakket på forhånd, bare noen småtterier gjensto da jeg kom fra jobb. Før vi satt oss i bilen, utvekslet vi gaver. Vi har i alle år gitt hverandre gaver som har med navnet på bryllupsdagen å gjøre, og siden 10 år er tinnbryllupsdag, ble det gaver i tinn. Eileif fikk en kniv med tinnslire (han elsker kniver, så valget var enkelt), jeg fikk husfruenøkkel i tinn til festdrakten. Dere får google det hvis dere vil se bilde før jeg skal ha på meg festdrakten neste gang, for jeg vil ikke se prisen 😉Vi dro rett til Moss-Horten-ferja, og så ble første stopp i Borreparken i Horten, for selv om jeg ikke ville plage Eileif med altfor mange cacher denne helgen, så måtte jeg jo finne noen.
Her skulle det vært megaeventet Vikingeventet i fjor, sånn ble det jo ikke…
Nå var det absolutt middagstid, og den tok vi som buffet på Flykafeen:
Helt grei mat til en helt grei pris.
Kirkecacher kjører vi sjelden utenom, og Skjee kirke ble et naturlig stopp:
Litt artig at vi har 25 minutter hjemmefra til Skee kyrka, men ganske mye lengre til Skjee kirke 🙂
Det ble to kjappe stopp til før vi ankom Kragerø sportell. Her er utsikt fra årets leilighet, leiligheten vi hadde for 10 år siden er ringet rundt:
Lørdag 19. juni:
Vi var ikke så mye i Kragerø sentrum for 10 år siden, så det ville vi gjøre noe med denne gangen. Jeg hadde sjekket parkeringsmuligheter på forhånd og oppdaget at det fantes et parkeringshus i fjell. Helt perfekt for Nairo sin del, siden han har det bedre i bilen enn å være med på byturer. Vi lot han selvfølgelig ikke sitte lenge om gangen!Vi tuslet litt rundt og tok noen cacher her og der. En av de var (selvklart) ved Kragerø kirke:
Og så måtte jeg ta bilde av de nærmeste naboene på kirkens venstre side også:
Pinsekirken Elim til venstre, metodistkirken til høyre. De liker tydeligvis å holde religionene samlet på ett sted i Kragerø.
Vi tuslet bortom rådhuset:
Men cachen her fant vi ikke før dagen etter.
Det som er slående, er hvor søte husene i Kragerø er. Rådhuset er et godt eksempel, politistasjonen og vinmonopolet like så.Vi så gamle, artige butikkskilt:
Eileif fikk testet kaffe hos et lokalt kaffebryggeri, jeg kjøpte is fra den lokale isprodusenten Skaarups is:
Mango til venstre, karamell til høyre. Godt på alle mulige måter, men ikke ekstremt mye bedre enn annen kuleis jeg har smakt.
Vi fikk tatt Norgesboksen i Kragerø, alltid godt å krysse av enda en cache i den serien.
Så kjørte vi videre til Sannidal, ikke langt utenfor Kragerø. Der ble det først 5 lab-cacher og 1 tradisjonell på Sannidal bygdetun:
Så kjørte vi og tok bonusen til lab’ene, og så Sannidal kirke:
En tur innom Alti-senteret måtte vi også, det ligger sånn ca mellom Sannidal og Kragerø. Da vi var innom det senteret for 10 år siden, kjøpte jeg meg en gul college hettejakke. Om lørdag ble dette med hjem:
En sort “skinn”-jakke i stretchstoff, har vært på jakt etter en sånn i evigheter (fra Zavanna) og en lys lilla hettegenser (fra Cubus).
Vi kjørte tilbake til Kragerø sentrum for å finne oss take away-middag. Det var ikke det letteste, men vi endte opp med kebabtallerken til meg og biffsnadder til Eileif fra Amigos mathuset. Helt grei mat som vi spiste i leiligheten:
Jeg har hørt mye om Kombucha den senere tiden, og fant ut at jeg måtte prøve det:
Jeg har enda ikke klart å drikke den opp, 4 dager senere, så jeg tror nok den havner i utslagsvasken…fysj!
Søndag 20. juni:
En litt gråere dag med regn i lufta på formiddagen, så vi dro tilbake til sentrum for å ta to runder med lab-cacher og noen andre cacher vi gikk forbi. Dette var en strålende måte må få sett sentrum skikkelig på, og vi fikk det til sånn at vi avsluttet den ene labrunden sånn ca der den andre begynte.Vi så et reir vi ikke helt skjønte hvordan kunne holde seg oppe:
Eileif beundret dette håndlagede skipet:
Og vi fikk gått i både bratte trapper opptil flere ganger (den ene gangen fordi vi bommet litt på hvor vi skulle fra den ene lab’en til den andre, pust og pes!), og vi fikk sett en del av de trange gatene:
Så tok vi turen forbi Sannidal for noen cacher, det var blant annet en letterbox jeg hadde lyst til å ta. Men den lå ved et skytefelt der det var trening akkurat da, så den var bare å glemme. Det ble to andre cacher istedenfor, før vi dro til Alti-senteret og kjøpte middag på Campino, burgere på oss begge:
Så var planen å ta nok en labrunde, men etter å ha tatt den første lab’en fra bilen, klarte vi ikke finne noen grei parkeringsplass i rimelig avstand, så det ble med den ene før vi kjørte tilbake til leiligheten.
Ikke langt fra hotellet lå det også en cache som jeg prøvde flere ganger å ta, men jeg ble hele tiden stoppet av en svane som lå ca 4 meter fra cachen. Jeg prøvde en siste gang søndag kveld, og da hadde jeg flaks! Sjekket flere ganger for å se om svanen var i vannet i nærheten, men så ingenting, så jeg fikk kjapt logget og replassert, før jeg fikk tatt et bilde av årsaken til at svanen lå der:
Reir med ihvertfall 2 egg!
Nairo skulle få en godbit på søndagskvelden, og det var tydeligvis noe som fristet veldig. Ser dere at han sikler?
Mandag 21. juni:
Vi kom oss avgårde litt før kl. 9, og hadde egentlig ingen stopper på vei hjem. Hadde kjempeflaks og fikk kjørt rett inn på ferja i Horten, og etter en liten tur i butikken parkerte vi hjemme noe etter kl. 1300.En fin helg, godt å komme seg bort litt siden dette antagelig blir den eneste ferien vår i år (Eileif går ut i ferie samme dag som jeg starter på jobb etter min ferie). Kragerø er en fin liten by som det ikke er lett å orientere seg i, men som allikevel er liten nok til at det er lett å gå rundt i. Å kjøre i Kragerø sentrum er ikke å anbefale, og skal du cache i sentrum er det sykkel eller til fots som gjelder. Jeg endte med 34 funn totalt, fordelt på 16 lab-cacher, 15 tradisjonelle, 2 virtuelle og 1 mystery. Med tanke på at Eileif synes dette er en kjedelig hobby, er jeg glad han hadde tålmodighet nok til å la meg ta såpass mange 😉 Så får vi se da, om vi drar tilbake til Kragerø igjen om 10 år, eller om vi finner et nytt sted for dét jubileet.
Del dette på:
-
10 års bryllupsdag
Da vi giftet oss for 10 år siden, tenkte jeg egentlig aldri på de kommende bryllupsdagene, ihvertfall ikke noe mer enn at de skulle feires. Det som slår meg nå, er at det er helt surrealistisk å tenke på at vi har vært gift i 10 år. 10 år! Det er egentlig ganske lenge, det!
Jeg må jo dele noen flere bilder fra bryllupet. Dette første er fra da Eileif skulle sette ringen på fingeren min, og han slet noe veldig:
Lett å se at presten fikk seg en god latter, og det gjorde jaggu vi også 🙂
Så har vi kommet oss ut på kirketrappa:
På veldig mange bilder fra den dagen ser vi i hver vår retning. Aner ikke hva vi ser på, men men 🙂
Dette bildet vet jeg at jeg har delt med dere før, men jeg er så glad i det at det er verdt å dele enda en gang:
Fineste buketten min med forglemmegei fra hagen <3
Og til sist: ett av utallige bilder mamma tok av oss mens vi nusset oppe på stolene under middagen:
Eileif har fått kastet jakka også, det skal jeg love dere han var glad for!
Jeg husker tilbake på den dagen med bare en strøm av glede, og fremdeles er jeg umåtelig glad i mannen min.
Gratulerer med dagen, kjæresten min, og takk for at du holder ut med meg, er tålmodig med meg og for at du elsker meg. Jeg elsker deg til månen og tilbake!Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten <3
Del dette på:
-
En lørdag i hagen
Hverken Eileif eller jeg er noe glad i hagearbeid, men av og til er det ting man bare må gjøre. Derfor tok vi oss selv i nakken i går (egentlig var det vel jeg som billedlig talt tok Eileif i nakken, men han var heldigvis samarbeidsvillig 😉 ) og fikk gjort noen høyst nødvendige ting og bittelitt av ting jeg ville ha gjort.
Jeg tok en hel haug med før- og etter-bilder, men det ble veldig vanskelig å se hva som var blitt gjort, så jeg tar bare med fra to steder.
Det første vi gjorde, var å kappe ned en haug med greiner som hang ned i innkjørselen og noen som hindret sikt ut på veien. Her et før-bilde fra helt oppe ved veien:
Jeg tok en runde med saga her i fjor også, men greiner vokser, så det måtte gjøres mer.
Sånn så det ut etterpå:
Kanskje ikke så lett å se hva som har blitt gjort, men greinene som hang ned på søppelbøttene er borte, greina som hang ned til venstre for garasjetaket er borte (på det første bildet dekket den for deler av bjørkestammen helt inntil garasjen), pluss en haug med flere døde og små greiner.
Jeg oppdaget at vi har et “pinnsvin” i hagen:
Skulle så ønske det var ekte! <3
Etter å ha sagt ned flere greiner nedover innkjørselen, var det å sette igang med hagens fiende nummer 1: lupinene. Jeg hater altså det ugresset så intenst, og jeg vet det er sabla vanskelig å bli kvitt de. Og siden vi ikke har mulighet til å grave opp hele hagen og fjerne alt av røtter, er det nest beste å rykke opp så mye som mulig før de rekker å frø seg. I tillegg var det noen kommende trær vi ville bli kvitt. Sånn så det ut mot inngangsdøra før vi satt igang:
Og sånn så det ut etterpå:
Jada, vi må røske lupiner gjennom hele sommeren, og vi tok en god del mer enn hva som synes på bildet Men som dere kanskje ser, så tok vi noen blivende trær sånn ca midt i bildet, og helt til høyre, bak hundekjeksen omtrent, fjernet vi en busk som var mer død enn levende.
Det var ikke mange timene vi holdt på, vi har noen kropper vi må ta hensyn til også, men jeg er fornøyd med det vi fikk gjort.
Eileif disket opp med grillings til middag:
Og Nairo lurer veldig på om ikke han kan få noe grillmat også:
(nei, han fikk ikke noen ting)
I mange år har Nairo prøvd å få oppmerksomhet fra oss ved å løpe etter oss imens vi går gjennom et rom, for så å stikke hodet mellom beina våre. Treffer han skikkelig “galt”, gjør det at knærne våre “knekker” og vi holder på å ramle. Fortsetter vi å gå fremover, går han fremover sammen med oss, og jeg synes dette er så søtt, så han får jo oppmerksomhet hver eneste gang. Jeg tror faktisk det er lettere for dyra å trene oss enn vi synes det er å trene de enkelte ganger 😉
Sånn ser det ut når jeg stopper opp for å gi han den oppmerksomheten han vil ha <3
Det har vært ille varmt her i det siste, og Nairo er ikke det minste glad i den varmen (ikke jeg heller, for den saks skyld). Vi har verandadøra åpen omtrent hele dagen og takvifta i stua går fra vi står opp til vi legger oss. Men Nairo er ikke noe glad i å være på verandaen alene, så tidlig i formiddag, etter å ha gått en tur med han i morges, ble jeg med han ut på verandaen. Vi synes begge det var deilig med litt luft i pelsen/håret, og han la seg til og med ned for å kose litt:
Okay, han ser gigantisk ut på dette bildet. Det er vinkelen sin skyld, og at han burde gå ned et par kilo.
Og okay, han har ennå ikke fått sitt årlige bad i badekaret. Jeg kvier meg for å gjøre det siden han hater det, men det er lett å se på bildet at det trengs.
Men poenget med bildet var å vise at han faktisk kan ligge inntil og ta livet med ro innimellom, men tennisballen må med 😉Del dette på:
-
Ulveholtet for n’te gang
Ikke misforstå, jeg er veldig glad i stiene i Ulveholtet. Og ikke misforstå, jeg er alltid glad for at det er cacher å finne. Men når det blir publisert, arkivert og publisert cacher i hytt og gevær i det samme området, da blir jeg litt lei. For noen få uker siden hadde jeg vel igjen rundt 20 cacher å finne der, men plutselig ble en haug av de arkivert, og nå gjensto 8. Og for samtidig å få testa ut leggen min, dro Eileif, Nairo og jeg dit i går for å finne disse 8 før de også forsvinner (og nye blir publisert).
Jeg tror gårsdagens tur var min syvende tur dit, det er ihvertfall det det digitale fotoalbumet mitt og bloggen gir meg av treff når jeg søker på Ulveholtet. 9. juli 2017, 2. desember 2017, 14. april 2018, 10. mai 2018, 30. juli 2020 og 1. august 2020. Og så i går, da. Og jeg tror faktisk ikke at jeg har gått nøyaktig samme runden to ganger, for det er så mange variasjoner å ta av der oppe.
Siden jeg tidligere har tatt både starten og slutten på den runden som er igjen der nå, ble det i underkant av 2 km med transportetappe før første cache skulle tas. Eileif og Nairo gikk som alltid foran meg:
Som sagt, så skulle leggen min testes i går, og da må jeg gå i krabbefart og jeg må ta hyppige pauser, rett og slett for å forhindre at smertene kommer. Det er også lenge siden Nairo var på en skikkelig skogstur, så jeg tror det var greit for han å få pauser også:
Vi kan fremdeles ikke merke på han til daglig at han er noe plaget av forkalkningene, noe jeg er veldig takknemlig for.
En selfie må som vanlig til:
Alle 8 cachene ble funnet uten problemer, så fokuset var rett og slett på turen i går. Og med stort sett opphold og rundt 13 grader var det en perfekt turdag! I tillegg møtte vi så å si ikke folk, kun to damer som gikk oss i møte pluss en stor vennegjeng som hadde rigget seg til rundt bålplassen utenfor en av hyttene.
Denne ustødige brua har jeg gått over ved flere anledninger, den skremmer meg ikke noe mindre av den grunn:
Da er det mye bedre med klopper:
Noen av kloppene lå under vann, det hadde regnet litt dagen før og det er generelt noen våte partier der. Men det gikk så fint å gå hele runden, bare hoppe litt hit og dit her og der for å ikke tråkke oppi de mest leirete områdene.
Nairo la seg ned på en av mine pauser, det skjer ikke altfor ofte:
På neste pause snudde han ryggen til meg, akkurat som om han ville si at han ikke ville snakke med meg, han ville bare gå videre:
Vakreste gutten, som jeg egentlig ikke kan forstå allerede har blitt 10 1/2 år gammel:
Eileif ble ordentlig fascinert av hengsel-systemet på denne døra:
Det er jo egentlig bare helt fabelaktig hva de har fått til!
Siste pausen ble til denne utsikten:
Turen ble på noe over 7 km, det er månedsvis siden sist jeg gikk så langt. Normalt ville jeg vel ha brukt rundt 2 timer, vi brukte noe over 3. Egentlig ganske deprimerende at jeg må bruke så lang tid, og det frister ikke å legge ut på cachetur sammen med andre cachere så lenge jeg er i denne tilstanden; samvittigheten min over å holde de igjen ville ikke vært bra. Men det gikk fint med leggen, kjenner kun at jeg er litt støl i dag.
Jeg var også spent på om Nairo ville merke noe i går kveld eller i dag, men neida, ingenting. Trøtt og sliten, ja så absolutt, men ikke noe stivhet når han reiser seg eller går. Hurra!
Del dette på:
-
Greåker i går, grillings i dag
Jeg ville ut og cache i går, og hadde planer om å dra til Mossetraktene. Men selv om Eileif skal snu døgnet denne helgen, så ville han være med allikevel, så jeg lastet ned noen cacher i Greåkertraktene. Siden Eileif er glad i fort og andre steder fra krigenes dager, så prøver jeg å spare noen sånne områder til vi skal på tur sammen, og Greåker har et fort. Der har vi vært tidligere, men cachen som var der da har blitt arkivert og det har i etterkant kommet en ny cache pluss en labrunde.
Utsikten er det ikke noe å si på der, her i retning Sarpsborg sånn cirka:
Og her i retning Fredrikstad sånn cirka:
Nairo var med, men han var ikke det minste interessert i å være med på bilde, så da ble det en selfie av oss på to bein:
Hvis dere lurer på hvorfor Eileif ikke smiler på bildet, så er det fordi han sa ordet “trist” akkurat idet jeg knipset, fordi han synes det var så trist at folk ikke klarer å la være å legge igjen søppel og drive hærverk på slike steder, noe jeg er helt enig med han i.
Det er ikke så mye jeg husker fra første gang vi var på Greåker fort, men jeg husker en lang gang med mange åpninger, og den fant jeg igjen. Og det er vel ikke noe som er mer moro enn å ta et slikt bilde i en sånn gang:
Planen videre var noen kjappe stopp og så en liten gåtur i skogen ved Rolvsøyhallen, men der var det så mye folk og hunder at det ikke engang var vits i å prøve. Så det endte med noen flere (stort sett) kjappe stopp, og fasit ble 13 funn og 1 DNF. Jeg kunne godt tatt flere, men Eileif synes det ble dønn kjedelig, så da kjøpte vi oss hver vår milkshake på BurgerKing på Solli, og så dro vi hjem.
I dag bestemte Eileif at vi skulle starte grillsesongen for året, og i sol og en litt kald vind sto min kjære på verandaen og kokkelerte:
Nairo er aldri langt unna når det er snakk om mat, og han gjør alt han kan for å bokstavelig talt be om å få smake:
(det ble en godbit 😉 )
Ingen klage på den første grillmaten i år:
La det være sagt at dette var første porsjon 😉
Del dette på:
-
Oppsummering av påsken 2021
Da påsken i fjor ble “avlyst”, trodde vi vel alle at påsken 2021 skulle bli så meget bedre. Det ble den jo ikke, selv om vi kanskje har vent oss til en ny normal, men jeg håper jo fremdeles at den nye normalen bare er midlertidig. Kanskje vi aldri går tilbake til sånn det var før mars 2020, men bedre enn det er nå må det jo bare bli.
Som jeg skrev i går, så hadde jeg håpet på masse caching denne påska. Sånn ble det ikke, men bittelitt caching ble det heldigvis.
Palmehelgen:
Lørdagen cachet jeg på Isegran i Fredrikstad:
Ble ikke så mange funn, men det var kjempedeilig å komme seg ut.
Mandagen:
Søndag ettermiddag begynte jeg jo å få vondt i kjeven. Dro på jobb på mandagen, ringte tannlegen og fikk akuttime. Betennelse under ei tann (pussig siden jeg har kronisk tannkjøttbetennelse), med påfølgende penicillinkur i 5 dager og trekking av 2 tenner tirsdag etter påske. Dro tilbake på jobb i noen timer.Tirsdagen:
Dro på den andre jobben, mutters alene, og prøvde å få et system til å fungere. Hevelsen hadde flyttet seg litt over natta:
Og som jeg skriver på bildet, så ser det litt ekstra ille ut i den vinkelen. Men hevelsen var godt synlig altså.
Systemet på jobb ville ikke fungere, så det ble tidlig påskeferie på meg.
Onsdagen:
Gjorde egentlig ikke en dritt. Helt greit å ha sånne dager innimellom, men jeg turte ikke gjøre stort i redsel for å irritere betennelsen.Skjærtorsdag:
Tok med Nairo på tur ved Berby:
Var veldig usikker på om leggen min orket å gå hele veien, men det gikk over all forventning. Og selv om vi møtte litt vel mye folk etter vår smak, så gikk det overraskende bra!
Og nå leser jeg selv at jeg klager en del, det ble plutselig mye med både betennelse og legg i samme blogginnlegg. Det er ikke meningen å klage, og jeg håper begge deler er historie veldig snart.
Langfredag:
Hevelsen var så å si borte, men det var fremdeles ømt, og det har vart resten av påska.Dette var mammas bursdag, og hun ville feire på hytta:
Jeg rakk ikke å kjøpe gaver til henne før alt ble stengt ned på nytt, så det ble noen nødløsninger. Jeg var ikke så fornøyd med nødløsningene, men de fikk henne ihvertfall til å le 🙂 I tillegg fikk hun temperaturskjerfet, ja selvsagt var det henne det var til 🙂 Jeg er litt usikker på om hun forsto 100 % hva det gikk ut på, men hun virket ihvertfall fornøyd 🙂
Påskeaften:
Jeg dro til Moss og cachet alene:
Også en veldig fin dag, bycaching når butikker er stengt er ikke så veldig ille.
Første påskedag:
Eneste fornuftige jeg gjorde i går var å vaske klær. Det burde jeg helt sikkert ikke gjort siden det var helligdag, men jeg kan ikke forestille meg at noen hørte det, og jeg henger klærne til tørk inne.Andre påskedag:
Jeg har fortsatt med klesvasken i dag, og i tillegg har jeg byttet gardinene på kjøkkenet:
Julegardinene på kjøkkenet her i huset henger alltid oppe til påske. Normalt pleier jeg å bytte de onsdagen før skjærtorsdag, sånn ble det ikke i år. Men nå er det gjort 🙂
Generelt for hele påska:
Jeg snur ikke døgnet noe når jeg har fri. Årsaken er at jeg våkner tidlig uansett, så selv om jeg legger meg litt senere enn når jeg skal på jobb, så orker jeg ikke å sitte veldig sent oppe. Da jeg så at alle Harry Potter-filmene skulle sendes på TV3 i påska, og da til tider jeg kunne få sett de uten å sovne midt i filmen, måtte jeg bare få de med meg:
Men de to siste filmene skulle dessverre sendes sent… Gode råd var dyre, men ikke så veldig dyre, for vi leide del 1 av den siste filmen på Viaplay i går, og kommer til å leie del 2 i kveld. Så hurra, jeg får sett alle filmene! Og selv om jeg har sett de opptil mange ganger, så tror jeg ikke jeg har sett alle på rad siden de kom på kino. Jeg har storkost meg!
Og det at jeg har sett film hver dag (og en dag var det 2 filmer på rappen) har gjort at jeg har fått strikket en del på temperaturskjerfet til meg selv:
Den grønne streken er omtrent så langt jeg hadde kommet da jeg postet bilde i oppsummeringen min om onsdag, så alt til høyre for streken er strikket etter det. Og ja, jeg må fortsatt feste tråder…
Kjeven har gjort at jeg ikke helt har fått den påska jeg hadde ønsket meg, men alt i alt kan jeg (nesten) ikke klage. Litt kald vind noen dager, ellers strålende sol. Også litt kjedelig at Eileif har jobbet hele uka, men sånn er det når man jobber skift. 5 1/2 uke til neste langhelg, innen det håper jeg at både kjeve (trekke 2 tenner i morgen… 🙁 ) og legg er fungerende, at det ikke har dukket opp noe nytt vondt, og kanskje har jeg satt igang med et nytt strikketøy? 🙂
Del dette på:
-
Jeg bør vel få sjekka den leggen
Beklager at det ikke har vært livstegn fra meg på en uke, men ikke har det vært stort å blogge om, og ikke har jeg hatt lyst til å blogge. I over 2 1/2 år har jeg klart å legge ut minst 10 innlegg hver måned (kanskje ikke alle innlegg har vært like interessante…), men akkurat nå kjennes det ganske slitsomt ut. Jaja, det blir som det blir.
Jeg kunne skrevet litt om denne nydelige hunden som lå rett ut og sløvet her om dagen:
Jeg kunne skrevet litt om en sportshelg uten like, med det antiklimakset på 5-mila i dag hvor jeg egentlig bare synes synd på både Klæbo og Bolsjunov, men også på Iversen som står med gullmedaljen rundt halsen og sier han er så fornøyd med å ha tatt sølv.
Jeg kunne skrevet litt om at jeg er ferdig med temperaturskjerfet og at det nå ligger til vask, men det får få sitt eget innlegg.
Men jeg får holde meg tro til overskriften, og da må jeg tilbake til i går. Hver femte lørdag er det ingenting ved Eileifs skiftplan som kommer i veien for at vi skal finne på noe sammen, og i går var en “oss”-dag. Eileif ville gå tur, så jeg fant en utrolig lettgått runde på ca 20 cacher, pluss noen stopp langs veien. Etter cache nummer 3, det vil si ca 600 meter, kjenner jeg at høyre legg begynner å murre, og etter den fjerde cachen gjør det vondt. Så vi gikk og tok nummer 5, og så snudde vi. Dette var som sagt ekstremt lettgått med bred grusvei og så å si helt flatt, og nedturen over at jeg ikke engang klarer å gå en runde på rundt 5 km er så stor at jeg ikke har helt ord for det. Det er mange måneder siden jeg belastet beinet skikkelig med en ordentlig langtur, så det å ta det med ro har tydeligvis ikke hjulpet. Samtidig er jeg overraskende nok optimist og tror at det skal gå over av seg selv. Bør jeg bestille en legetime, eller skal jeg vente litt til?
Det ble 5 cacher til i går, blant annet ved denne minnesstøtten:
Den er reist der det tidligere var en kirkegård for de som døde av kolera i Onsøy i 1834.
Om ikke annet, så var Nairo storfornøyd med turen i går, selv om den ikke ble så lang som jeg hadde håpet. Han fikk bjeffet på flere hunder, og han var utslitt av alle de nye avisene han måtte lese. Og selv om jeg er fryktelig lei meg for at jeg ikke orker å gå, så er jeg glad for at han fikk en fin dag.
Del dette på:
