-
De siste dagene av juleferien
Nå er nesten 2 uker juleferie straks over, og denne helgen har jeg bare gjort ting jeg har hatt lyst til. Jeg skal ikke påstå at jeg har lyst til å dra på jobb i morgen, men det har ingenting med jobben i seg selv å gjøre, det har med å gjøre at det er så himla deilig å ha ferie 😉
Fredag kveld hadde Eileif gått og lagt seg, og jeg satt og så sesongpremieren på Mesternes Mester. Min favoritt var Pølsa, det varte dessverre ikke lenge. Nairo blåste en lang marsj i hele Mesternes Mester, han brukte madrassen sin som hodepute og sov sin søteste søvn med øynene åpne:
Er det noe rart at jeg er så glad i denne merkelige hunden? 😀 <3
I går hadde C og jeg avtalt å dra på cachetur. Hun cacher ikke selv, men utviser en enorm interesse på mine vegne, og det er jeg så takknemlig for! Jeg prøvde å finne en kort og lettgått runde for min egen del, og så kunne vi heller ta noen andre cacher hvis tiden strakk til. Valget falt på Vetan i Fredrikstad, og vi la i vei med godt mot:
Vi brukte lengre tid enn forventet på de første cachene, og dermed var det et enkelt valg å korte ned på runden. C hadde bakt horn, og vi fant et fint sted for å nyte de og litt After Eight:
Det har tydeligvis vært noen form for steinbrudd her, og stedet vi lunsjet var en gammel bålplass med et sammenrast tak:
Det ble litt bushing for å komme oss tilbake til en større sti og dermed til den siste cachen, men vi fant ut av det til slutt. Og på veien kom vi over en tømmerstokk med nydelige snøfnugg:
Det ble noen stopp til før vi satt kursen hjemover, og resultatet for dagen var 11 funn og 1 DNF.
I dag tok Nairo og jeg oss en formiddagstur langs grusveien, og vi fikk nyte sola litt også:
Jeg er så glad for at jeg bor på landet og ikke trenger å tenke spesielt mye på hva jeg tar på meg når jeg bare skal ut på korte turer i nabolaget:
Rosa cherrox funnet i barneavdelingen i skobutikken. Camobukser arvet fra naboen. Oransje refleksjakke fått i julegave. Og på hodet hadde jeg lilla Heat Holders pannebånd fra Clas Ohlson. Herlighet… :p
Men vi fikk en fin liten tur, og Nairo koste seg som vanlig i langlina:
Spør meg ikke om hva han ser så intenst på, jeg kunne ikke se noe.
Del dette på:
-
Velkommen, 2021!
Endelig er 2020 over, og jeg er bombesikker på at 2021 blir et bedre år. Det tar kanskje litt tid før det blir bedre, men det MÅ bli bedre!
Nyttårsaften ble like stille og rolig som det pleier å være for oss. Vi spiste middag:
Jupp, vi er fortsatt motsatte av de fleste andre, vi spiser kalkun på julaften og ribbe på nyttårsaften 🙂
Eileif la seg ved 21-tiden, han skulle tidlig opp og jobbe i dag. Jeg ble sittende og se på You’ve got M@ail for å holde meg våken til over midnatt. Heldigvis er det lite fyrverkeri her på landet, og kun noen få minutter før midnatt satt det igang (hadde vært noen smell litt tidligere på kvelden også). Nairo boffet noen ganger, men jeg klarte å få han til å ti stille ved å sette meg på gulvet foran tv’en sammen med han, da ble han bare sittende og pese. Så ja, han var stressa og ukomfortabel, men jeg vil ikke si at han var direkte redd. Rundt 10 minutter etter midnatt ble det rimelig stille ute, så jeg ringte mamma og ønsket godt nytt år, og så gikk Nairo og jeg og la oss. Kom noen smell til litt over halv ett, men alt i alt vil jeg si at det gikk veldig bra med Nairo, bedre enn mange foregående år.
Etter 6 timers søvn var det bare å stå opp og starte den første dagen i det nye året. I geocachingverdnen er det jo suvenirdag i dag, men på grunn av korona har de utvidet det til å gjelde i flere dager fremover. Derfor MÅTTE jeg ikke ut for et funn i dag, skal på tur med C i morgen. De siste årene har jeg skaffet suveniren ved å ha Godt nytt cacheår-eventet mitt, i år blir det jo ikke noe av (skulle i så fall ha vært der og fått igang bålet omtrent samtidig som jeg skriver dette, eventstart hadde vært kl. 1600). Og det føltes så himla feil å ikke logge en cache på den første dagen i det nye året, så Nairo og jeg dro til en ulogget ca en mil hjemmefra. Og det ble funn i løpet av sekunder:
Jeg visste at det gikk en sti innover ved den cachen, så vi gikk bittelitt der. Greit for Nairo å gå på skogsunderlag, og å få lese noen nye aviser:
Resten av dagen går med til å starte på noen blogginnlegg som kommer fremover, gjøre klart det som trengs til turen i morgen, og å se på sesongpremieren av Mesternes Mester. Gleder meg!
Del dette på:
-
Julaften og 1. juledag
Målet i år var at mamma, Eileif og jeg skulle holde oss friske nok til å feire julaften sammen, og det klarte vi heldigvis. Litt annerledes ble det jo, med så mye avstand som mulig og ikke en eneste klem, men bedre det enn å ikke feire sammen i det hele tatt.
Eileif hentet mamma i går, jeg puslet her hjemme og fikk selvsagt med meg Tre nøtter til Askepott:
Det vil si, jeg mer hører på enn ser på, men sånn er det når man nesten kan noe utenat 😉
Tok også en tur ut med Nairo i et fantastisk vintervær, med et par minusgrader og strålende sol fra skyfri himmel:
Og jeg fikk timet det sånn at vi var på vei hjem idet mamma og Eileif kom, så da fikk Nairo nesten bjeffet fra seg ute. Det er jo ingen hemmelighet at han aldri har blitt trygg på mamma, men i går overgikk han alle forventninger og var alene med mamma på kjøkkenet opptil flere ganger, han flyttet seg ikke nevneverdig hvis hun måtte forbi han, og alt gikk så bra at Eileif og jeg egentlig bare ble sittende og måpe litt. Det er tydelig at alderen gjør godt for Nairo <3
Eileif og mamma holdt på på kjøkkenet, og rekordtidlig (og egentlig til et helt passe klokkeslett) fikk vi satt oss ned og spist den beste middagen jeg vet om:
Nøyaktig det samme om alle tidligere år, og akkurat som alle tidligere år, var mamma i år heller ikke helt fornøyd med sausen. Selv om den var like god i går som alle tidligere år 😉
Koste oss gjorde vi ihvertfall, selv om jeg ikke er kjempeflink til å få til gode selfier innendørs:
Tradisjon tro, orket vi ikke tanken på dessert, hverken rett etter middagen eller i løpet av kvelden. Og tradisjon tro var det overraskende mange pakker under treet, spesielt med tanke på at vi var 3 mennesker og 1 hund:
Mamma ristet på hodet for hver pakke hun fikk, og mente at det var altfor meget og nei, nei, nei, hun skulle ikke ha flere pakker, og Eileif og jeg lo av henne for hver gang hun sa dette. Men fornøyd ble hun! Eileif fikk ting han ønsket seg, ting han ikke husket at han ønsket seg og ting han ikke visste at han ønsket seg, og han var også fornøyd! Jeg kunne heller ikke vært mer fornøyd med alt jeg fikk, både de tingene jeg ønsket meg, men også de mer overraskende pakkene. Herlighet, så heldig jeg er! Tusen takk til dere alle, dere vet hvem dere er <3 Og selvfølgelig fikk Nairo gaver også:
Han fikk pakke opp den fra oss, og så har han en pakke til gode som vi pakket opp for han.
Jeg klarte å holde meg våken til rundt 2230, mamma hadde lagt seg kort tid etter meg, og Eileif tok kvelden et par timer senere.
I dag fikk vi nok en dag med nydelig vintervær, og jeg kjørte mamma hjem. Da ville jeg selvsagt finne noen cacher samtidig, og så meg ut den nyeste lab-runden på festningen. Ett av stedene jeg måtte til var klokketårnet, og da kom jeg på at det er en virtuell som blant annet krever et bilde der oppe, så da tok jeg det samtidig:
Det var isende kaldt der i høyden, men fytterakkern for en vakker dag!
Og for en vakker by vi bor i <3
Så var det å fullføre lab-runden, før jeg gikk dit det andre bildet til den virtuelle skulle tas, og så tilbake til bilen. Veldig fornøyd med 6 nye funn, og sola midt i ansiktet:
Eileif og Nairo hadde gått tur i skogen imens jeg var i byen, og utover det har Nairo ligget rett ut og sovet mesteparten av dagen. For selv om han oppførte seg eksemplarisk i går, så var det nok slitsomt for en godt voksen kropp <3
Vi har bare ryddet bittelitt i dag, og ellers tatt livet helt med ro, akkurat sånn 1. juledag skal være.
Fortsatt god jul, alle sammen!
Del dette på:
-
Nå er vi nesten klare
Tradisjon tro, har Eileif og jeg brukt hele dagen i dag på å gjøre oss klare til i morgen. Vi har tørket støv, støvsugd, vasket gulv og alt det der som hører til. Men vaske inne i skapene gjør vi ikke, altså!
Innimellom slagene har jeg unnet meg krumkaker, bakt av Lisa:
Siden jeg er så glad i krumkaker, burde jeg lage selv. Jeg har jo krumkakejern og greier. Men jeg gidder liksom aldri å ta meg tid til det. Kanskje neste år?
Tradisjon tro, satt vi også igang med pynting av juletreet samtidig som Kvelden før kvelden satt igang på Nrk. Og jeg er ganske sikker på at jeg kunne ha postet et bilde av fjorårets juletre og ikke se forskjell på det og årets. Men her er ihvertfall årets, sammen med han som ofte stiller seg opp når det skal tas bilder:
Pynten er den samme hvert år, og måten vi pynter på er den samme hvert år. Kanskje ikke så rart at treet ser likt ut?
Noe pynt er jeg ekstra glad i, sånn som denne:
Og ingen julaften uten Grevinnen og hovmesteren:
Både Eileif og jeg har tatt testen på Nrk om hvem du er i Grevinnen og hovmesteren, Eileif ble hovmesteren, jeg ble Mr. Pomeroy. Moro!
Nå håper jeg inderlig at dere alle får en fin og gledesfylt jul, til tross for den pandemien vi fortsatt står midt oppe i. Blir det annerledes for deg, så håper jeg at du allikevel klarer å finne litt glede og ro midt oppe i det.
En riktig god jul til dere alle <3
Del dette på:
-
Gammel hund glemmer ikke kunster
Nairo viser fremdeles ingen tegn på at han blir plaget av forkalkningene. Ingen stivhet etter hverken soving eller turer, og vi tar de forholdsreglene vi kan. Når det gjelder kunster, bestemmer han selv hva han vil gjøre, og i går ville han veldig gjerne opp på ryggen min (ja, alle bildene er dårlige):
Jeg har prøvd å lære han at han skal snu seg riktig vei, og det klarte han:
Og så vil jeg ha han til å legge seg, og det gjør han også uoppfordret:
Jeg har på meg hetta for å slippe å få klørne hans i nakken, men når jeg drar vekk hetta pleier jeg å få en nuss når han ligger sånn. Skjønne godgutten min <3
Del dette på:
-
Nairo 10 år!
I dag fyller den vakreste av de alle 10 år. 10 år! Fatter ikke hvor tiden har blitt av…
Som seg hør og bør, fikk han den tradisjonelle bursdagsmiddagen i dag:
Han har blitt veldig matglad på sine eldre dager, så han bare satt og peip imens jeg gjorde klar maten, og så kastet han seg over det:
Han fikk ikke full porsjon middag, for det ventet såklart dessert:
Vet ikke om dere klarer å se det, men på bildet over er han fremdeles våt rundt munnen etter middagen 😉
Bursdagsbarnet pakket opp presangen selv:
Og det var et sånt tyggebein som han er så glad i, tørket hud med fyll av noe slag:
Jeg passet på å få tatt en selfie med han:
Før han forsvant inn på stua med beinet, og der har han ligget siden. Rydde etter seg gidder han jo ikke:
Men bursdagsbarn skal vel ikke rydde, vel? 😉
Del dette på:
-
Glimt fra helgen og 1. advent
Om fredag møtte jeg en veldig kosete pus, som også var på jakt. Og idet han(?) forsto at kosestunden var over, var det bare å hive seg over byttet:
Jeg spurte om han fanget musa, men han tittet ikke engang i min retning, så jeg vil tro han om ikke annet var veldig nært 🙂
Hver kveld går en av oss tur med Nairo til postkassa og tilbake. Er det jeg som går, er jeg alltid utstyrt med hodelykt (og mobiltelefonen i lomma, i tilfelle hodelykta går tom for strøm). Om fredag hadde jeg ikke trengt å ta med meg noen av delene, for det var bokstavelig talt månelyst:
Det lyset dere ser på trærne helt i høyre bildekant kommer fra naboens traktor, men se ned på veien nederst i bildet, så ser dere hvor mye månen lyste opp! Og ikke glem den fine stjerna oppe i høyre hjørne, det er sikkert noen av mine kjære <3
Jeg går ut ifra at det fremdeles pågår jakt i store deler av distriktet, derfor går jeg ikke på skogstur for tiden. Derfor ble det en liten gåtur langs Prestebakke-/Aspedammenveien i går, da fikk Nairo lese noen aviser han sjelden leser, og jeg fikk funnet en cache. Og det var så vakkert i går, med frost på bakken og på trærne, noe som gjør at Nairo også får frost på seg:
På vei tilbake til bilen fikk vi også et glimt av sol idet vi nærmet oss Bøkevangen:
Og det var så vakkert utover Ørsjøen:
I dag tidlig sov jeg skrekkelig lenge til meg å være, så det var begynt å bli lyst da jeg gikk ut med Nairo. Imens han gjør sitt fornødne på siden av gårdsplassen, ble jeg oppmerksom på noe ute på jordet. Og joda, der sto det elg igjen. Først så jeg “bare” 3 (trøtt i trynet og ikke briller på meg), men da jeg gikk inn og tok frem kikkerten, oppdaget jeg en fjerde elg også. Frem med zoom på mobilkameraet, ekstremt dårlige bilder, men lett å tyde 4 elg:
Det er jo 1. advent i dag, og tradisjon tro har vi satt igang med pyntingen. Lysene på garasjen er tent, kransen hengt opp på ytterdøra. Kula med lys i som alltid har hengt i det lille vinduet i innergangen er dessverre ødelagt, men jeg har allerede bestilt en ny variant som jeg får hentet til uka. Adventsstaken er satt opp i stua:
Det kommer mer pynt her frem til jul.
Og adventsstaken er satt opp på kjøkkenet:
Nye julegardiner er hengt opp for første gang, og jeg ble veldig fornøyd. Det hører kappe til, men den er det ikke plass til på grunn av alle glassbjellene. I tillegg har jeg kjøpt 4 spisebrikker med små røde hjerter på, der er bunnfargen bittelitt gråere enn gardinene er, men jeg tror det blir bra uansett.
Håper dere alle får en god adventstid, og at dere holder dere friske. Mitt mål er å ikke bli syk, sånn at vi får feiret julaften sammen med mamma i år også.
Del dette på:
-
Tilbake i Gamlebyen
Jeg tok turen tilbake til Gamlebyen i Fredrikstad i går. Da jeg var der for 2 uker siden, tok jeg jo bare lab-runden og bonusen, nå var det på høy tid å ta noen av de andre cachene der, som er en fin blanding av virtuelle, mysteryer, tradisjonelle og annet smått og godt. Jeg visste at jeg ikke kom til å ta alt, men sånn cirka en halvpart ville vært fint. Og sånn ble det 🙂
Men da jeg gjorde meg klar til å dra, prøvde Nairo å være hjelpsom igjen. Han har en tendens til å sette seg på føttene våre imens vi knyter skolisser, noe han gjorde på meg i går. Fryktelig hjelpsomt! 😉 Da Eileifen hans kom gående forbi, ble han mer interessant enn meg, og de ble stående sånn en god stund:
Av alle mulige måter man kan kose på :p
Så kom jeg meg til Gamlebyen, betalte for parkering, gikk inn mot andedammen og fikk øye på dette skiltet:
No pun intended 😉
Ett av bildene jeg måtte ta til en virtuell, var å velge mellom noen steder ramset opp i cachebeskrivelsen. Jeg valgte gapestokken med litt av markedet i bakgrunnen:
Det var en tradisjonell jeg regnet meg at jeg ikke kom til å ta, men jeg ville ta en titt. Nei, det ble for mye klatring for meg, men et fint bilde av kjetting fikk jeg tatt:
Legg merke til taket i denne porten:
Er jo så fint!
Noen av cachene lå på utsiden av selve festningsbyen, og jeg hadde tenkt å ta bilen, men fant ut at jeg kunne gå en liten runde. Og på Kongsten fort gikk jeg gjennom denne fine porten:
Jeg hadde egentlig altfor få funn da jeg ga meg i Fredrikstad, og kom på at jeg for noen dager siden tilfeldigvis fikk meg meg at det hadde kommet en lab-runde på Rød Herregård i Halden. Derfor stoppet jeg og tok de på vei hjem, det er sjeldent feil med en liten tur på Rød. De 5 stedene var på de stedene jeg virkelig liker å se på når jeg er der, så det var en veldig fin runde! Og tunnelen er fortsatt et fint skue, selv såpass sent på høsten:
Et helikopter sveipet over såpass lavt at jeg klarte å se at det var et politihelikopter:
Men jeg aner ikke hvorfor det fløy over byen i går.
Det ble 13 funn i går, det er jeg storfornøyd med! 5 lab’er, 5 tradisjonelle, 2 virtuelle og 1 mystery. 8 i Gamlebyen, og jeg har mer igjen å ta av der inne, kanskje det blir en tur til før jul?
I dag har vært en regnfull dag hvor jeg har vært hjemme hele dagen bortsett fra en snartur til byen for å levere en bursdagsgave. Nå på ettermiddagen ga høstværet seg, og vi fikk en spektakulær avslutning på dagen. Først et panoramabilde:
Og så et vanlig bilde:
Fargemessig er det panoramabildet som er mest likt virkeligheten, men det nederste ser jo unektelig mer dramatisk ut.
Del dette på:
-
Glimt fra helgen
Jeg er ikke helt i 100 for tiden, og bestemte meg allerede tidlig i uka at jeg skulle holde meg hjemme denne helgen. Hadde ingen spesifikke planer, bare noe småtterier jeg ville ha gjort. Men jeg bestemte meg også for at hvis jeg ikke gadd å gjøre de tingene, så var det også helt greit. Men noe småtterier ble det 🙂
Fredag kveld, og Nairo henger bokstavelig talt over pleddet i sofaen:
Han ligger gjerne der når jeg ikke sitter i sofaen, så når jeg går forbi og ser det trøtte trynet der, må jeg bare bortom og nusse han på snuta eller imellom øynene <3
I går gikk jeg ut for å fjerne en del mose, løv og kvister fra garasjetaket, og jeg tok Nairo med meg ut. Og hjelpsom som han (tror han) er, ville han undersøke de tingene jeg dro ned fra taket. Flytte seg var han ikke interessert i, og dermed så han slik ut:
Jeg ba han flytte seg flere ganger, men han kom tilbake hver eneste gang. Og han som synes veldig mye er skummelt, synes ikke det var noe ekkelt hver gang det landet noe på han. Lille raringen <3
Når jeg først holdt på ute, bestemte jeg meg for å fjerne løv fra takrenna til høyre for inngangsdøra. Og da ble jeg oppmerksom på at vi har blomster, midt i oktober:
De er jo så vakre at det er nesten ikke til å tro. Med fare for å gjenta meg selv: midten av oktober!
Eileif og jeg er ikke spesielt romantiske av oss, så jeg tok en tur i solnedgangen med Nairo istedenfor:
Og i dag har vært en helt normal søndag, uten egentlig noe som helst å blogge om.
Del dette på:
-
Vondt i en labb
Da Nairo og jeg gikk tur om søndag, var det bittelitt regn i lufta. Og da skjer det samme hver eneste gang: når vi kommer inn, får Nairo et raptusanfall. Total spinnvill løping rundt seg selv og hopp og sprett og bein i alle retninger 😀 Jeg tittet ikke på han, jeg sto i gangen og tok av meg skoene. Plutselig hører jeg at han skriker, så jeg går de to skrittene til innergangen og ser at han står med den ene forlabben i lufta, helt tydelig vondt.
Jeg begynte å kjenne og klemme og finner ingenting galt, hverken i beinet, i poten eller i klørne, og han ga ikke uttrykk for at det gjorde vondt noe sted når jeg kjente. Okay, han får slappe av en stund, så får vi se.
Han begynner jo å bli en godt voksen gutt, så han sover/hviler en god del, og akkurat nå er jo det bra. For han er fremdeles veldig leken, og nå ville jeg ikke at han skulle begynne å herje.
Han haltet litt resten av søndagen, men tro mer og mer ned på beinet, så da regnet jeg ikke med at det var noe alvorlig. Og jeg kjente på han med jevne mellomrom, fant ikke noe forskjell på de to forbeina, og han ga fremdeles ikke uttrykk for at det gjorde vondt noe sted. Ble allikevel enig med Eileif om at min bil skulle være hjemme i går (Eileif har friuke), i tilfelle Nairo ble dårligere over natta og de trengte å dra til veterinæren.
Hønemor som jeg er, så måtte jeg sende en sms hjem i går for å høre hvordan det gikk, og da var han mye bedre enn på søndag, men fremdeles litt halting. Og jeg la merke til da vi gikk kveldsturen at han haltet litt når han gikk fort, men ikke når han hadde et lavere tempo. Jaja, bare å fortsette å holde han i ro.
I dag hadde Eileif og Nairo gått en liten tur igjen, og de hadde avbrutt den da Nairo hadde haltet igjen. Men ikke noe tegn til halting etter at jeg kom hjem, og jeg kjenner fremdeles ikke noe galt. Så vi fortsetter å holde han i ro, og jeg er ganske sikker på at han bare har vrikket beinet. Vi vet jo alle hvor vondt det kan være.
Begge bildene er forøvrig fra i dag, legg merke til tidenes sløveste tryne på det nederste bildet 😀
Del dette på:
