-
Rolige påskedager
Fredagen ble en stille og rolig dag hjemme. Litt pusling med smått og godt rundt i huset, ellers bare sløving. Deilig!
Lørdagen ble litt annerledes enn jeg hadde sett for meg. Jeg skulle egentlig til byen førstkommende tirsdag for noen ærender og for å gi Nairo svensketabletten. Men veterinærkontoret vi bruker sa om fredag at de ikke lenger kommer til å attestere for svensketablett frem til grensene åpner igjen, noe jeg absolutt forstår. Jeg hadde et håp om at grensene skulle åpne igjen om ikke så lenge, derfor ville jeg fortsette å gi Nairo tablettene, men det ser ut som om det kan drøye en stund, derfor er det heller ikke nødvendig å gi han tablettene. Derfor tenkte jeg at jeg kunne dra til byen om lørdag og gjøre ærendene da i stedenfor, og da begynte jeg med en tur tilbake til Blåkollen for å ta de siste 8 cachene der inne. Som sagt, så gjort, og det ble en slitsom tur med få stier/veier og mye bushing. Men med en fantastisk utsikt mot store deler av Sarpsborg og bittelitt av Fredrikstad ved en av cachene:
Kom meg tilbake til bilen idet de første regndråpene kom, og det ble et skikkelig regnvær da jeg var tilbake i Halden. Men jeg fikk gjort alle ærendene mine, så nå trenger jeg ikke bevege meg i nærheten av en butikk igjen før slutten av denne uka.
I flere uker har jeg hatt lyst til å se Indiana Jones-filmene. Jeg er ikke noe filmmenneske, men av og til får jeg et behov 😉 For halvannen ukes tid siden forsøkte vi å streame den første filmen, men av en eller annen grunn stoppet filmen i 4-5 sekunder hvert 40. sekund, og da gadd jeg ikke. Om torsdag satt jeg ved pc’en og tittet i programbladet, og oppdaget at den første filmen akkurat hadde begynt på Viasat 4. Og da den var ferdig og jeg sjekket programbladet igjen, så jeg at de tre andre filmene skulle sendes fredag, lørdag og søndag. Så jeg har kost meg med film 4 dager på rad:
De er jo ikke akkurat noen mesterverk, men de er klassikere som er lette å se og god underholdning 🙂
Jeg ville ut og finne cacher i går også, men kjente at jeg ikke helt hadde lyst eller energi til å kjøre mye eller gå mye. Så slo det meg at det sikkert var noen lab-cacher i Sarpsborg, og dermed tok jeg turen dit. Først 5 lab i Kulåsparken, så 5 lab og 1 bonus-mystery ved Sarpefossen, lett som en plett og kjapt unnagjort. Først i dag oppdaget jeg at det var en bonus for de i Kulåsparken også, men nå har jeg koordinatene til den og kan ta den ved en annen anledning.
I dag har jeg vært så sløv at det egentlig ikke har blitt en koselig sløvedag engang. En sånn det er for langt å gå ut på kjøkkenet for å hente meg seigmenn-dag. Men, jeg har vært ute med Nairo i en forferdelig vind:
Det kan se ut som langlina ligger på grusveien, men se skyggen til lina. Fysj, for et vær! Det komm jaggu litt snø i sta også, men det rakk jeg ikke å ta bilde av.
Som nevnt her om dagen, har jeg begynt på et nytt strikkeprosjekt. Det går ikke fort unna, og i går bestemte jeg meg for å rekke opp det lille jeg hadde strikket, for jeg var ikke helt fornøyd. Så jeg rekket opp og strikket 5 pinner, og da ser det sånn ut:
Ser dere den bittelille lappen? 😉 Det skal bli et sommersjal, oppskriften følger med når du kjøper garnet (Circle of Colour), det er Strikkeholdeplassen i Halden denne kommer fra. Garnet finnes i andre farger også, men jeg likte denne kombinasjonen veldig godt. Så får vi se om det blir bedre denne gangen, må strikke litt mer enn 5 pinner for å finne ut av det 😉
-
En heldag i skogen
I går var det meldt bra vær, jeg ville ut i skogen og finne cacher og heldigvis ville Eileif og Nairo være med. Så da tok vi turen til Sarpsborg og en runde der på 30 cacher pluss en multi som på en måte hører til på runden.
Mesteparten av turen gikk på grusvei som dette:
Vi er flinke til å ta pauser underveis:
Her kommer det til å komme massevis av frosk snart!
Den øverste og midtre delen av runden gikk på stier og våte traktorveier. Veldig fint enkelte steder!
Er dette et nærbilde av mose eller hadde jeg med drone og tok bilde av tretoppene?
Dekorativt er det ihvertfall!
Vi møtte andre cachere på turen også, både ved parkeringsplassen og underveis. Midtveis var det et tjern hvor alle tok seg matpause, og vi både hørte folk og ble gått forbi av folk. Vi fikk pratet med alle, og det var utrolig deilig å være litt sosial ansikt til ansikt igjen, både med kjente og ukjente. Men selvsagt på behørig avstand.
Nairo koste seg i sola:
Og selv om høyspentlinjene tar vekk litt idyll, så var det veldig fint der:
Videre bar det, og cachene ble funnet uten problemer. Bare noen få vi måtte bruke noen ekstra sekunder på å lete etter. Runden går på ett tidspunkt tett inntil Ravnsjørunden:
Der ligger det også cacher og venter på meg 🙂
I noen meter fikk vi en litt mer “dramatisk” natur, veldig overraskende med denne fjellsiden:
Jeg har ikke tatt nok Earthcacher til å kunne noe om geologi, men vakkert var det:
Vi tok oss en liten rast til, jeg trengte litt påfyll av energi. Og det mente Nairo at han gjorde også, om enn med litt skjev leppe (Elvis-leppe?):
Han rettet seg opp og var så vakker, så:
Og møkkete 😉 <3
Det lyste gult i gult både her og der, så fascinerende å se at de vokser opp rett gjennom grusen:
Siste cache ble tatt, og etter 1 km på grusvei tilbake til bilen hadde vi tilbakelagt nesten 10 km totalt. Nydelig!
Klokka var da såpass mye at vi fort ble enige om å ta middagen på Kokkekollektivet:
Eileif spise kalv, jeg spiste fish&chips. Nydelig!
En skikkelig deilig skjærtorsdag, og jeg skal absolutt ut mer i løpet av påska!
-
Annerledes bursdagsfeiring, og kveldscacher
I går fylte den fine mammaen min 80 år:
Jeg hadde invitert en haug med mennesker til feiring i morgen, men det måtte jeg jo avlyse på grunn av denne hersens koronaen. Men jeg kommer til å invitere de igjen når verden har blitt normal, for en 80-årsdag skal ikke forbigås i stillhet!
Jeg måtte noen ærender på begge jobbene mine i går, og benyttet anledningen til å kjøpe en blomsteroppsats til mamma og stikke oppom henne. Ingen klemmer ble utvekslet, jeg tok ikke på noe som helst hos henne, bare for å være på den sikre siden. Men jeg ville se henne, om så bare for en liten time, på dagen hennes. Det er sikkert noen som reagerer på det og mener jeg burde holdt meg unna, og det er greit, det skal dere få mene.
Bursdagsgaven til henne skulle jo være selskapet i morgen, men jeg hadde en overraskelse på lur også. Egentlig var dette like mye en gave til meg selv som til henne, og den ble ordnet for 3 uker siden, få dager før verden stengte:
(Bildet er tatt da den bare var et par-tre dager gammel, den har grodd fint nå).
Jeg var veldig spent på hvordan hun kom til å reagere, men da jeg sa at nå kom jeg alltid til å ha henne og pappa med meg, så gråt jeg litt og så gråt hun litt, og så var alt bra. Og jeg er SÅ FORNØYD!
Da jeg kom hjem fra byturen var vi strømløse på grunn av en fryktelig vind:
Etter å ha ventet og kjedet oss i noen timer bestemte vi oss for å kjøre en tur. Eileif bestemte hvor vi skulle kjøre, jeg fulgte med på cachekartet for å se om det lå noen cacher underveis. Første stopp ble ved Tista, en cache jeg aldri har giddet å stoppe ved, men i går fant jeg den. På vei tilbake til bilen ble jeg gående i en haglskur:
Så kjørte vi gjennom Tistedal mot Aremark, og svingte inn på Torpedalsveien i Aarbu-krysset. Der ligger BMX-banen, så da stoppet vi for at jeg skulle få tatt en av de to cachene der. Og tror dere ikke at det begynte å snø da jeg gikk tilbake til bilen! Snøværet fulgte oss langs nesten hele Torpedalsveien, vanskelig å se på bildet:
Heldigvis ga det seg, og det var altfor mange varmegrader til at det ble liggende. Og heldigvis var strømmen tilbake da vi kom hjem, men nettet kom ikke tilbake før like før jeg gikk og la meg. Derfor ikke noe blogging i går.
I dag har det også både snødd og haglet, men igjen er det for varmt for at det skal legge seg.
Nå er det helg, og så er det noen arbeidsdager før vi får greie på hva som skjer med skolene etter påske. Kanskje det også blir noe jobbing i påska, det kommer helt an på hvordan viruset utvikler seg og hvordan behovet for tilsyn utvikler seg.
-
Mars 2020
For noen merkelige uker. Halve mars var normal, den andre halvdelen har vært totalt unormal. Jeg sitter fremdeles med hjemmekontor og gjør så godt jeg kan ut av en snodig situasjon, Eileif er i karantene/sykmeldt/permittert (for ordens skyld: han er i god form, har bare milde symptomer. Kan like gjerne være en helt normal forkjølelse). Men den siste dagen i måneden fordrer en oppsummering, så her kommer den.
Månedens høydepunkt:
Siden lillemor har slitt med kolikk og foreldrene dermed ikke har hatt så mange pustepauser, tok jeg henne med på trilletur i begynnelsen av måneden. Et par timer ute i lufta, bare henne og jeg:Hun sov og “knirket” (laget sånne nydelige knirkelyder bare babyer og valper lager) seg gjennom hele turen, og jeg fikk erfare at det er sabla tungt å dytte barnevogn i oppoverbakke :p
Månedens bøker:
Den første var Vanvittig skyldig av Liane Moriarty:Hva jeg synes om den kan dere lese her.
Den andre var Over horisonten av Jojo Moyes:
På noen bokomslag står det at dette er hennes beste bok til nå. Nå har ikke jeg oversikt over i hvilken rekkefølge bøkene hennes har kommet, men det er ikke den beste boka hennes jeg har lest. Omtale her.
Månedens Nairo:
De fleste hunder kan ha noen merkelige sovestillinger, det er ikke forbeholdt hverken Finsk Lapphund generelt eller Nairo spesielt. Men jeg måtte le da jeg oppdaget han liggende slik:Okay, jeg klarte jo å vekke han, men han sov sånn. Med bokhylla som hodepute. Det er ingen tvil om at han liker å ha hodet høyt når han sover 😀
Månedens geocaching:
Dette har vært en laber cachemåned. Februar var heller ingen god cachemåned, men jeg håper april blir bedre. Jeg skal ihvertfall prøve å få så mange turer ut som mulig i påska, må bare finne noen områder med lite folk. Høydepunktet for mars ble uansett turen om lørdag:Månedens strikketøy:
Nope, fremdeles ikke strikket en eneste maske. Jeg har laget meg en to-do-liste over ting jeg vil ha gjort før påskeuka er over, og jeg har skrevet strikking på den, så jeg håper det motiverer meg til å ta frem pinnene igjen. Om det så betyr at jeg må fravike fra regelen min om å ikke ha to UFO’er på én gang, for da kan jeg begynne på noe nytt.Månedens naturbilde:
Jeg er som kjent ikke noe glad i vinteren, men akkurat denne gåturen synes jeg var veldig koselig fordi det kom så himla mye snø på en gang som ikke ble liggende:Og så satser vi på at det var det siste snøfallet for denne sesongen 🙂
-
Den nye, midlertidige normalen
Hjemmekontor-verden fortsetter for veldig mange av oss. Det er fremdeles uvant og rart, men jeg får stort sett gjort jobben min. Mange oppgaver forsvinner av seg selv når skolene er stengt, andre oppgaver man ellers aldri ville hatt dukker opp. Jeg måtte en tur innom den ene jobben i går, for noen ting er umulig å gjøre hjemmefra. Og i dag tenkte jeg å dele med dere det som midlertidig har blitt den nye normalen for meg.
Tannpuss er viktig:
Uansett om jeg skal på jobb eller ha hjemmekontor, starter jeg alltid dagen med litt spill på Facebook:
Så er det tid for frokost til Nairo og te til meg:
Eileif jobber ettermiddag denne uka, så da setter jeg på kaffe til han samtidig.
Når teen er drukket opp, er det tid for å få Nairo på utsiden en tur:
En god stilstudie på hannhunders evne til å IKKE velte selv om det bakbeinet som står i bakken kanskje ble stående litt vel nærme treet :p
Klokken nærmet seg 8, og da var det tid for frokost til meg:
Samtidig setter jeg meg ved jobb-pc’en (hjemmekontoret er satt opp på kjøkkenet), og begynner å sjekke mail og annet:
I dag ble det litt papirarbeid og mange telefonsamtaler, blant annet måtte jeg prøve å få alt på plass så jeg kunne delta på et personalmøte på Teams senere på dagen.
Rundt omkring klokka 11 skulle jeg normalt sett hatt lunsj på jobb. Siden jeg er dårlig på å spise lunsj hjemme, brukte jeg heller tiden på å gå en liten tur med Nairo:
Vi har tre turer vi varierer mellom, i dag ble det den korteste.
Jeg klarte til slutt å finne ut av hva jeg måtte gjøre for at både lyd og bilde skulle fungere på Teams, så den siste timen av arbeidsdagen var det personalmøte. Fungerte veldig bra! Jeg skrudde av mikrofonen min hele tiden (ikke minst fordi det er det mest høflige å gjøre så ikke dine bakgrunnslyder bryter inn for de andre), men tror dere ikke at når jeg først skulle si noe, så begynte Nairo å bjeffe! Pinlig! Fikk kastet meg rundt og funnet noen godbiter, sånn at jeg kunne bestikke han neste gang jeg skulle prate. Det fungerte heldigvis mye bedre 😉
Som sagt, så har jeg hjemmekontoret på kjøkkenet. Der får jeg varme både fra panelovnen og sola gjennom vinduet, men i stua var det kaldt. Derfor måtte jeg fyre opp:
Og etter litt surfing på det oh store internettet, var det jaggu middagstid. Så lenge Eileif jobber kveld, blir det ekstremt enkle middager jeg gidder å “lage”, i dag var det fersk pasta:
Siden Nairo bare fikk en kort tur på formiddagen, tok jeg han med ut i hagen etter middag, langline og ball gir meg en fornøyd hund:
Pen er han uansett om han er fornøyd eller ikke:
Jeg skal ikke stikke under en stol at det blir litt godis for tiden:
Men jeg prøver å holde det til et minimum. For det er ingen tvil om at jeg beveger mye mindre på meg nå enn jeg gjør på en normal arbeidsdag…
Klokka 19 var det tid for min fjerde og siste tekopp for dagen, og det er også tiden for at Nairo skal få middag:
Og med det setter jeg strek for denne oppsummeringen av en midlertidig normal arbeidsdag. Kvelden går med til mer spill på Facebook, skrive dette blogginnlegget og ellers bare slappe av frem til senga roper.
Ta vare på hverandre og vær forsiktige, alle sammen!
-
Første hele dag med hjemmekontor
Skolene ble stengt fra og med fredag. Både fredag og i går var jeg noen timer på jobb, det er ting som må gjøres der som jeg ikke på noen som helst måte kan gjøre hjemmefra. Men i dag har vært den første hele dagen med hjemmekontor, og jeg synes sånn egentlig at det har gått ganske bra. Ikke det mest morsomme jeg har gjort, men helt ok.
Jeg våknet til vanlig stå opp for å dra på jobben-tid, helt uten alarm. Ikke noe unormalt til meg å være, men jeg har jo alltid på alarm når jeg skal kjøre til jobb. Den første delen av morgenen ble dog litt mer sløv enn det den pleier å være når jeg skal på jobb, og i tillegg drakk jeg en kopp te før jeg spiste frokost, det pleier jeg ikke å gjøre på jobb.
Hjemme på helger og i ferier spiser jeg gjerne et par brødskiver til frokost og ikke noe lunsj. På jobb spiser jeg enten yoghurt med granola eller havregrøt til frokost og så et par brødskiver til lunsj. Derfor tenkte jeg det var greit å gjøre som på jobb i dag, og dermed ble det frokost imens jeg sjekket mail og andre kanaler på jobb-pc’en. Og etter en kopp te til og en telefonsamtale med den ene sjefen min, var det bare å sette igang med papirarbeid. Jeg er så vant til at de oppgavene jeg satt med i dag tar lang tid, fordi det alltid dukker opp viktigere oppgaver på jobb, men nå som jeg fikk jobbe uforstyrret, gikk det rimelig fort.
Så var det tid for lunsj, to brødskiver med kokt egg. Nam! Og da ville Nairo ut, så da var det bare å få på seg litt mer klær. Vi har forøvrig en litt misfornøyd refleksjakke her, ser dere det jeg ser?
#Iseefaces
Nairo var ikke helt fornøyd med å bli tatt bilde av midt i tissingen:
Så var det å fortsette med papirarbeid. Jeg har satt opp kontor på kjøkkenbordet, og har en helt grei utsikt:
Jeg aner ikke hva Nairo gjør på dagene imens vi er på jobb, men jeg antar han sover en del. Det har han gjort i dag også:
Så jeg tror ikke han synes det er kjempestas at jeg er hjemme, for han er det jo ikke noen forskjell bortsett fra at han får seg en tur midt på dagen.
Og vips, så var Eileif hjemme, han er på jobb som vanlig for det er klin umulig å kjøre trailer med hjemmekontor :p
Jeg må nok innom ihvertfall den ene jobben noen timer en dag eller to fremover også, som sagt er det enkelte ting som er umulig å gjøre hjemmefra. Men det er ingen tvil om at dette bare føles rart på alle mulige måter, og jeg antar de fleste som ikke er vant til å ha hjemmekontor er enige med meg.
-
Snøtur
Eileif, Nairo og jeg dro ned til Berby i går for å gå en liten tur. Det var meldt drittvær hele dagen og det regnet ganske bra da vi dro hjemmefra, så Eileif garderte seg med regnbukser over turbuksene. Jeg stolte på impregneringen, og det holdt faktisk ganske bra.
Vi hadde ikke gått særlig lenge før regnet gikk over til skikkelig våt og tung snø:
Vi har jo en hund som i utgangspunktet er veldig glad i snø, men han så til å begynne med ikke spesielt fornøyd ut i går:
Men da han skjønte at han ikke kom seg unna, ble han mer og mer fornøyd. Og til slutt, i de siste sekundene før hver gang han ristet seg, så han mer og mer ut som en snøhund:
Et par raptusanfall her og der, og han koste seg veldig!
Okay, jeg skulle gjerne hatt stående ører på han på bildet over her, men har du sett noe så nydelig? Vakre gutten til mamma <3
-
Sarpsborg-traktene med Eileif og Nairo
Skal jeg ha med meg Eileif på caching, må det enten være kortere gåturer uten for mange cacher eller kjørecachetur. Derfor bestemte vi oss for å ta en tur til Mellerud-traktene i går, for å kjørecache pluss en eller to kortere gåturer for Nairo sin del. Men klokka 7 i går morges mistet vi strømmen på grunn av en vind utav en annen verden, og jeg hadde ikke rukket å overføre cacher til GPS’en. Siden jeg er kjent for å være den minst spontane personen, burde det ha ført til en aldri så liten krise. Men jeg hadde heldigvis plan B i hodet! Vi skulle sette kursen mot Sarpsborg-traktene istedenfor, for da kunne jeg dra innom jobb og overføre cacher der (joda, vi kunne ha dratt på jobb og overført cacher og så dratt til Mellerud, men det hadde blitt over en times omvei).
Vi fikk overført cacher og tatt med oss en 10-liter med vann fra jobb, for siden vannpumpa i brønnen hjemme går på strøm, har vi ikke vann i det hele tatt når strømmen er borte. Så kjørte vi til Stopp på Tune og shoppet litt (blogginnlegg om det kommer om en dag eller to), og så begynte cachingen. Første stopp var Sarpefossen:
Så hadde vi en kjapp stopp innom en adventscache før vi dro til Tveter lysløype. Dette er en liten runde på 10 cacher som jeg har tenkt så mange ganger at jeg skal ta, men jeg har aldri kommet så langt. Og det passet veldig bra i går, for da hadde vi en runde å gå.
Vi startet med å møte en liten skeptiker:
Jeg prøvde å få Nairo interessert ved å sparke ballen, men Nairo var mer gira på å gå tur, og jeg fikk dårlig samvittighet av å sparke denne stakkaren…
Ikke lenge etter kom vi til denne reinrådyrelghjorten:
Og som dere ser, sto han og passet på en fin gapahuk:
Det ligger en barnehage ved der vi parkerte, og jeg skjønner godt at de bruker mye tid her. Nydelig!
Jeg fikk lurt Nairo opp på en stein, og der ble han kongen av alt:
Siden denne vinteren har vært veldig mild og våt, var det logisk nok veldig vått og mye leire i skogen. Men runden i seg selv var veldig fin, og det var mye å se på underveis. Sånn som denne, der det sto “Rasfare” på et skilt på toppen:
Nei, vi gikk ikke ned der.
Det blåste bra, men sola dukket frem mellom trærne og da er det lett å gi seg selv en glorie:
Alle tre samlet i ett bilde:
Stien gjorde en sving, og da fikk jeg sola mot meg istedenfor. Og når trærne er plassert rett, får man sånne fine bilder:
Mot slutten av turen møtte vi også en bever:
:p
Alle cachene ble funnet uten problemer, og runden anbefales så absolutt!
Det ble en kjapp stopp ved en park&grab, før vi dro til Løkkestien. Jeg så på kartet at det skulle være ca 170 meter å gå fra parkeringen, så Eileif og Nairo ble igjen i bilen, jeg skulle bare bruke 5 minutter. Men neida, det tok litt mer tid enn som så, for det gikk nedover mesteparten av veien før jeg måtte litt opp for å finne cachen, og dermed fikk jeg massevis av oppover på vei tilbake. Men det var veldig fint og tilrettelagt, og med ei fin bru over elva nede i bunnen:
Vi dro videre til en multi ved Jellhaugen, og selv om vi holdt på å blåse bort (det kom noen vindkast som slo pusten ut av meg), ble oppgaven løst rimelig fort og cachen funnet enda fortere.
Så avsluttet vi ved en mystery som jeg har vært og tittet etter flere ganger, uten hell. To par øyne leter bedre enn ett par, så jeg tok med meg Eileif mot GZ, sa hvor mange meter jeg hadde igjen, og innen jeg kom meg til GZ, hadde han funnet den. Da fikk jeg en sånn blandet følelse av hurra for funnet, og irritasjon over at jeg ikke har funnet den selv tidligere.
Klokka var ikke mer enn 14, det vil si litt for tidlig for middag. Men siden vi ikke visste om vi kom til å ha strøm for å lage middag (strømselskapet mitt sender sms når strømmen går og når den kommer tilbake, men jeg har flere ganger opplevd å få “strøm tilbake”-sms flere timer etter at den faktisk er tilbake), så kjørte vi innom Rema og kjøpte oss salater. Utenfor Rema var det noen som ikke ville henge med de andre:
Skjønner du? To av flaggene ville ikke henge med/være sammen med de andre flaggene. Bah, det var nok et sånt “du måtte være der”-moment :p 😀
Heldigvis hadde vi strøm da vi kom hjem, men salatene ble spist opp og kvelden ble brukt til å sløve mest mulig. Nok en perfekt lørdag!
-
9 år med Nairo
I dag er det 9 år siden vi dro til Malung i Sverige og hentet hjem denne lille pelsdotten:
Han lærte seg tidlig å vinke:
Faktisk fikk jeg en gang tilsnakk fra ei fremmed dame i byen som påsto at Nairo måtte ha stått ekstremt mye alene ute i kjetting siden han gikk opp på to bein og vinket, han som så å si aldri har stått ute alene i hele sitt liv. Besserwisser-kjerring som skulle hatt så øra flagra!
Han har fått smake milkshake:
Vi har tatt noen dårlige selfier:
Og Nairo har ødelagt utallige snøhauger:
Herlighet, så mye snø vi hadde da!
Jeg har tatt flere bilder av Eileif og Nairo som har blitt noen av mine favorittbilder:
Vi har vært på massevis av turer, både korte og lange:
Vi har opplevd både soloppganger, solnedganger og lav vintersol:
Og i fjor opplevde vi vår største krise sammen, da Nairo hadde smerter i ukesvis:
Da jeg skrev tilsvarende innlegg i fjor, var jeg oppriktig redd for at vi kom til å miste han. Kort tid etterpå forsvant smertene han hadde hatt i brystbeinet og vi fikk tatt røntgen og bekreftet forkalkninger i hofta. Selvsagt ikke en god beskjed, men fasit et år senere er at han har det veldig fint. Han fikk tilskudd i form av olje (omega-3 og glukosamin) en god stund etterpå, men det stoppet vi med da han sluttet å spise. Og pr i dag ser det ikke ut som han trenger det. Ingen halting eller stivhet i det hele tatt, uansett om han har gått langt eller om han har ligget lenge. Det eneste lille jeg av og til kan merke det på, er at han velger å legge seg når han venter på noe, istedenfor å sitte eller stå. Ellers er han seg selv, bortsett fra at han er en sur, “gammel” gubbe i større grad enn han var da han var yngre. Alt skal kjeftes på. Og jo, han har også blitt ekstremt matglad, noe han aldri har vært. For første gang i livet må jeg passe på at hunden min ikke blir overvektig, og det er uvant! Derfor gikk vi for en stund siden over på seniorfôr, og det fungerer bra.
Jeg har aldri trodd at Nairo kommer til å bli en gammel hund, men fortsetter det sånn som det er nå, tror og håper jeg vi får ha han hos oss en god stund til. For helt ærlig, selv om kalenderen sier at det er 9 år siden vi hentet han, så føles det bare som her om dagen <3
-
Omvei til Strömstad
Vi trengte å ta en tur til Strömstad eller Nordby for å handle litt i dag, og som den gode cacheren jeg er, bestemte jeg at vi skulle ta en omvei dit. En lang omvei 😉 Eileif er heldigvis glad i kjøreturer!
Før i dag måtte jeg ha 39 funn før jubileumseventet mitt om 16 dager. Førstkommende lørdag blir det ikke noe caching på meg, så bortsett fra i dag, i morgen og søndag, har jeg sånn egentlig bare lørdag i neste uke igjen på meg (jeg er mest glad i å cache på lørdager, og tar meg egentlig ikke tid på hverdager hvis ikke det er tvingende nødvendig). Derfor var det greit å få tatt noen cacher i dag, sånn at jeg bruker lørdag 11. januar på å komme meg opp til 3999 funn.
Det ble noen stopp her og der. Noen ble funnet uten problemer, andre måtte vi lete litt etter, og 2 fant vi ikke. I tillegg ble det en del stopp ved kirker i dag, en av de var Bottna kyrka:
Og så var det Svenneby gamla kyrka:
Nok en gang blir jeg full i fnis over plasseringen av klokketårnet på enkelte kirker. Eileif måtte se lenge før han fant det 😉
Det som nå heter Svenneby kyrka var en ekstremt stor og imponerende bygning:
Se så små Eileif og Nairo er!
Jeg kom meg ikke langt nok unna til å få tatt et bilde av hele kirken:
Og igjen ble jeg overrasket over hvor store enkelte kirker langt ute på landsbygda er. Det er jo ikke langt mellom kirkene heller, så det er jo ikke så store menigheter som trenger å få plass.
Vi stoppet også ved Krega kvarn, restene av en gammel vindmølle:
Bladene lå på bakken, du kan såvidt se en av de helt til høyre i bildet, den går nesten i ett med fjellet.
Dette området av Sverige er fullt av fornminner, både helleristninger og annet. Midt inne i skogen lå en steinring som heter Domarringen Åbrott:
Nairo var mest opptatt av luktene i skogkanten:
Jeg synes det er utrolig fascinerende å tenke på at dette faktisk er en gravplass:
Vi endte med å handle på Tanum shoppingcenter istedenfor å kjøre helt opp til Strömstad eller Nordby, og dagens cacheantall havnet på 2 DNF og 14 funn. Ikke så mange som jeg hadde tenkt meg, men nå har jeg 16 dager på å få 25 funn til, det bør jeg vel klare, vel? 🙂