I dag dro vi til et lite område like nord for Strömstad for å ta 13 cacher. Dvs, det var 1 av de jeg var ganske sikker på at vi måtte hoppe over, men lite visste jeg om hvordan turen skulle gå.

Nairo vil alltid hjelpe oss med å knyte sko når vi skal dra. Hva han mener er hjelpsomt og hva vi mener er hjelpsomt er nok to vidt forskjellige ting 😉

Men vi kom oss avgårde, i regnvær. Det var ikke meldt regn i dag, så vi satset på at det ville gi seg, og det fikk vi rett i. Bare noen få dråper mens vi gikk, og så satt det igang igjen like etter at vi satt oss i bilen.

Underveis til området oppdaget vi regnbuen. Det jeg ikke oppdaget før jeg fikk bildene over på pc’en, var at regnbuen var dobbel:

Det var som sagt 13 cacher totalt, 11 i en trail og 2 utenom. Den første var en av de “single” cachene, og det ble et greit funn. Underveis til neste cache kom vi over denne vakre pumpa:

Nummer 2 var den første i trailen, og den var også grei, og veldig søt. Neste var den siste av de “single”, også et greit funn, og like i nærheten var det en nydelig bålplass som var klargjort til tak:

Så tilbake til trailen, og nok et funn, selv om denne var litt mer utfordrende.

Så kom dagens første DNF, og det på en 2/2-cache. Helt patetisk at vi ikke klarte å finne den.

På vei til nummer 4 i trailen fant vi en sti som gikk nøyaktig i den retningen vi skulle. Og som geocachere flest, valgte vi jo den stien, rett på kompasskurs er jo mye bedre enn rundt. Vel, som de fleste geocachere opplever når de tar sånne valg, så opplevde vi også (som vanlig) at det ikke var det lureste valget. Men vi kom oss ned den bratte skråningen med stein på stein på stein uten å brekke så mye som et lite bein:

Nummer 4 i trailen fant vi, det var en artig og utfordrende sak. Nummer 5 ble en DNF igjen, også med såpass lav D/T at vi burde ha funnet den. Nummer 6 hoppet vi over, det var den jeg forventet at vi ikke kom til å klare. Nummer 7: nok en DNF. Denne hadde litt høyere D/T, så det er greit at vi ikke klarte den. Det ble heldigvis et funn igjen på nummer 8, men så kom det en DNF på nummer 9. Da følte jeg at vi kanskje burde ha holdt oss hjemme i dag. Nummer 10 var heldigvis enkel og grei. Den siste var jeg usikker på om vi kom til å klare, men jeg har lært å ikke undervurdere Eileifs innsatsvilje og pågangsmot. Men de egenskapene hjelper ikke det minste når vi ikke engang klarer å se cachen!

Dermed endte vi opp med 1 som vi hoppet over, 7 funn og 5 DNF’er. Ikke misforstå, jeg klager ikke på 7 funn, langt der ifra. Men jeg tror jeg har satt ny personlig rekord i antall DNF’er på én dag, og det var ikke det minste moro. Så nei, dette har ikke akkurat vært vår beste cachedag.

Følg gjerne Facebook-siden til bloggen.

I Trømborg ligger en WT på 28 cacher: 27 tradisjonelle og 1 bonus-mystery. De ligger ganske nært WT’en i Rakkestadfjella, men har hovedparkering nordvest for sistnevnte. Deler av Rakkestadfjella tok vi i fjor, det var da jeg rundet 1000 funn.

I dag var planen å egentlig ta hele runden i Trømborgfjella pluss de vi manglet i Rakkestadfjella, men vi endret det underveis og tok bare Trømborgfjella. Starten var ved Igletjern:

Vi fulgte blåmerket løype hele veien, bortsett fra et par steder hvor vi surret litt. Men totalt var det ikke mange hundre meterne vi gikk feil.

Været var nydelig i dag, sol og bittelitt vind. Og vi gikk forbi en rekke tjern og vann, tror faktisk vi tok oss pauser av varierende lengde ved nesten hvert eneste av de:

Eileif og Nairo går alltid foran meg på tur. Jeg danner baktroppen og følger med på GPS’en, noe jeg akkurat hadde gjort da jeg blir oppmerksom på en bevegelse på stien, en halvmeter foran meg. Eileif hadde vært uheldig og tråkket på en orm/snok. Jeg rakk ikke å ta bilde av den der den buktet seg haleløs inn i gresset, men den sprellende halen lå igjen:

Vi håper den lille klarer seg, for det var ikke meningen å skade den, altså!

Cachene lå som perler på en snor, de fleste ble funnet lett, og det er det aller beste jeg vet når jeg skal gå langt. Orker ikke bruke tid og energi på å lete etter vanskelige bokser.

Det var ikke alle steder blåmerkingen var god, men skilt var det både her og der:

Nairo storkoste seg i dag! Lenge siden forrige langtur, og masse nytt å lukte på og se på:

Denne brua var ikke så veldig mye i vater, men vi kom oss over og tok dagens lunsj på odden rett bak brua:

Maten og drikken smakte nydelig i den vakre utsikten:

Den kom en ung gutt i kano mens vi satt der, og Nairo var illsint! Han har vel aldri sett en kano før, og skjønte ikke hva dette var for noe. Jeg holdt på å le meg ihjel! Gutten slo av en prat, og Nairo roet seg litt, heldigvis. God trening!

Og når kanoen var borte, var Nairo klar for å tigge:

Vakreste gutten <3

De siste cachene ble logget og bonusen ble funnet. Litt over 1 mil tilbakelagt, og vi er strålende fornøyde med dagen.

Ekstra artig var det å møte på gamle kjente i skogen, et ektepar vi har jobbet sammen med for mange år siden og ikke snakket med siden den gang.

Nå er vi deilig slitne, Nairo har kun beveget på seg for å spise middag, og jeg skal om ikke så altfor lenge flytte meg over i sofaen.

God lørdagskveld, alle sammen!

Challengen fra Groundspeak denne helgen er å finne en mystery. Oppgaven vi fikk for å finne ut hva slags cache som skulle logges var en typisk mystery-oppgave, noe jeg skyr som pesten. Men jeg ville gjøre et forsøk, og jeg klarte å løse den oppgaven helt uten hjelp, bare litt googling!

Så kom spørsmålet om hvor vi skulle dra og hvilke(n) mystery vi skulle logge. Jeg hadde 15-16 ferdig løste, hvorav to er i nærmiljøet, noen ligger i Sarpsborg-traktene, og resten er en del av det vi kaller Halden på kartet, en geoart (se her for en av de).

Så for å kombinere tur med Nairo og logging av cacher, valgte vi å ta 3 av de fra Halden på kartet, 3 som lå sånn til at de kunne tas på én tur.

Nå skal jeg selvsagt ikke røpe hvor de ligger, men når vi samtidig var ute og kjørte, valgte vi å ta turen oppom Brekke sluser. Der har vi ikke vært på mange år, og det var moro å være litt turist.

Vi stoppet først ved en liten demning:

Det viste seg at dette var rester av et gammelt sagbruk:

Og tømmerrenna og fundamentene var lette å se:

Nairo fant ut at utløpet fra demningen var et fint sted å slukke tørsten, jeg er veldig glad Eileif holdt godt i kobbelet fra toppen av demningen!

Vi gikk også trappene opp slusene på Brekke, og fyttigrisen så høyt det er! Er jo nesten så man ikke ser den nederste delen langt der borte!

Nairo var litt løs i magen på slutten av turen, så vi stakk nedom Kruseter i håp om at litt vann ville vaske bort det verste. Og i en liten bisetning vil jeg bare bemerke at det er ikke noe unormalt at Nairo er litt løs i magen, han er ikke i ferd med å bli dårlig igjen.

Det var vakkert på Kruseter i dag. En del vind, men nydelig sol og masser av ender som fløt rundt oss hele tiden:

Nairo er ikke glad i å bade, det er med nød og neppe vi får han uti vann i det hele tatt. Av og til hjelper det å kaste en pinne, men i dag hjalp det ikke. Så da måtte jeg bare ta av meg skoene og brette opp buksene, for uti skulle han! Og med masse lokking og skryt kom han etter meg:

PS! Dette er første (og antagelig eneste) gang jeg er uti vann i år!

Han var ikke spesielt fornøyd, og benyttet enhver anledning til å sette kursen mot land og Eileif:

Shakin’ Stevens 😉

Han glemte seg litt bort da endene kom svømmende, dette var noe rare greier, men han bjeffet ikke på de en eneste gang!

Så satt vi oss i sola så jeg skulle få tørket litt, koste oss med å se endene svømme rundt i det glitrende vannet:

Alle 3 cachene ble funnet. Det gir meg en ekstra glede å finne mysteryer, fordi jeg er aldri sikker på at jeg har løst oppgavene riktig, og siden jeg ikke gidder å bruke energi på mysteryer, er det ekstra godt å kunne logge en når det trengs. Derfor velger jeg stort sett alltid å spare på de jeg tror jeg har løsningen på, i tilfelle jeg trenger de til en spesiell anledning, som denne helgen.

Har dere fått logget helgens mystery ennå, eller sparer dere den til i morgen?

De fleste av dere husker sikkert dette innlegget, den aller verste turen jeg noensinne har hatt. Jeg mistet jo min skjønne lille Leatherman på den turen, og jeg har hatt lyst til å gå tilbake for å se om jeg kunne være så heldig å finne den igjen. Men ikke pokker at jeg går tilbake dit alene!

I dag ble Eileif med meg, så etter å ha tatt en multi for helgens geocachingsuvenir, dro vi opp til Lille Erte. Det tok ikke lang tid før vi møtte på denne ufarlige lille saken:

Halvannen cm stor, tenker jeg. Møtte mange flere av disse, og en av de holdt jeg i hånda i noen sekunder. Første gang jeg har hatt en frosk i hånda, men jeg holder meg til disse små altså 😉

Vi gikk hovedveien opp til Ertehytta og tok de tre cachene jeg ikke hadde logget der, før vi gikk ned til stien der kampen utspilte seg i våres. Jeg følte meg ikke trygg, så samtidig som jeg prøvde å se etter Leatherman’en, holdt jeg også utkikk etter skrekkfuglen. Etter en halvtimes leting kunne vi konkludere med at vi dessverre ikke fant lommekniven, og fuglen dukket heldigvis ikke opp.

Fluffbutt’en måtte slukke tørsten i varmen:

Og som dere ser har lyngen begynt å blomstre. Men jeg synes ikke dette bildet gir noe inntrykk av høst ennå:

Egentlig var planen å gå rundt Lille Erte, men vi ombestemte oss og gikk samme vei tilbake. En fin tur på litt over 5 km, og Nairo var absolutt fornøyd:

Jeg er aldri fornøyd med bilder av han hvor ørene ligger sånn som på dette, han ser så misfornøyd ut! Men det er allikevel et smil der 🙂