-
Elektrisitet og sånt
Natt til torsdag for to uker siden våknet jeg ved 3-tiden av et voldsomt smell og at senga ristet. Nairo lå også i senga og ristet, men det var ikke ristingen hans som gjorde at hele sengen ristet, det var et grusomt tordenvær bokstavelig talt rett over huset. Jeg er ikke kjempeglad i tordenvær, men dette gjorde meg direkte redd siden det var så nært.
Da jeg sto opp på morgenen var det null og niks liv i både pc’en min og i modemet. Jeg forsøkte andre stikkontakter uten hell, og dagen etter kjøpte Eileif et nytt modem, uten at det hjalp heller. Vi kom ikke på nett, og måtte belage oss på en helg uten tilgang til omverdnen annet enn gjennom tv’en og noen få minutters bruk av mobilnett. Noen dager i forveien hadde jeg vunnet et lite Samsung nettbrett (7″ skjerm) gjennom en spørreundersøkelse på jobb, og heldigvis hadde jeg rukket å laste ned Words in a pic, så det ble flittig spilt gjennom hele helgen.
Mandagen kom og gikk uten nett, og vi fikk beskjed om rettetid innen påfølgende torsdag av leverandøren vår. Heldigvis kom montøren allerede tirsdagen, og da viste det seg at telefoninntaket hadde blitt kraftig grillet av lynet, og så snart det ble byttet var vi på nett igjen! Eileifs pc levde jo fremdeles, så vi byttet på å bruke den så lenge min pc var til reparasjon.
Men reparasjon ble det ikke. Vi hadde selvsagt håpet at det var strømforsyningen som hadde tatt kvelden, men det var hovedkortet. Så da var det bare å få de til å kopiere ut alle dokumenter fra harddisken og så kjøpe ny pc. Akkurat som den ødelagte var så gammel, bare 4 1/2 mnd. Men nå er den nye oppe og går takket være min veldig tålmodige og ytterst snille mann, og jeg prøver for andre gang på under et halvt år å forstå Windows 8.1 og å få utseende og funksjoner til å være som jeg vil ha det. På den positive siden fulgte det med et mye bedre tastatur til denne pc’en enn det jeg hadde fra før. Aldri så galt osv 🙂
God helg!
Del dette på:
-
Lapphundspesialen i Aurskog 17. august
I går var det altså lapphundspesial i Aurskog, og jeg bestemte meg utpå dagen på lørdag at jeg skulle ta turen. Sto opp klokka 6 i går tidlig og satt i bilen omtrent på slaget 7. Veibeskrivelsestjenesten på gulesider.no hadde fortalt meg at jeg hadde ca 2 timers kjøring, men siden jeg ville ta noen cacher på veien beregnet jeg god tid sånn at jeg skulle være på plass da de Finske Lapphundene gikk i ringen klokka 10.
Været var ikke på vår side, jeg hadde øs pøs hele veien oppover. Så jeg visste at jeg ikke kom til å gidde å lete lenge etter cachene, men allikevel fikk jeg en litt lengre stopp en planlagt ved den første cachen, en kirkecache. For idet jeg gikk ut av bilen ble jeg nærmest overfalt av en ung, rødspraglete guttepus som var så kjælen og kosete at jeg knapt fikk flyttet beina. Han gned seg på skoene mine, gikk slalåm mellom beina mine og prøvde ved et par anledninger å klatre oppover beina mine også. Og jeg klarte jo ikke å la være å kose litt med han 😉 Han ville ikke vise meg hvor cachen var, og siden det bøttet ned med vann, ga jeg fort opp letinga. Men når jeg gikk tilbake til bilen, prøvde pus å klatre opp på det ene fremhjulet og inn i motorrommet. Fikk avverget dette, bar katten bort til en gressplen og fortalte han at han ikke kunne være med. Når jeg så kom tilbake til bilen og lukket opp førerdøra hadde han allerede tatt meg igjen og kom seg nesten opp i setet før jeg fikk tatt tak i han igjen og bar han bort til en annen gressplen. Da skjønte han tegninga og klatret opp i et tre istedenfor.
Ved neste cachestopp ga jeg også opp. GPS’en svirret rundt som ei ør høne, og selv om jeg hadde regnjakke på meg følte jeg meg bløt til skinnet, så bushingen ble snart avsluttet. Den tredje cachen fant jeg fort og greit, og på den fjerde jeg hadde planlagt var innkjørselen til denne kirken så kronglete og kom så brått på at jeg ikke gadd. Dessuten skjønte jeg at jeg begynte å få knapt med tid. Men, jeg parkerte ved utstillingsplassen 10 minutter før start og fikk dratt på meg hele regndressen før regnet ga seg…for en stund. For nok og mer enn nok vann kom ned i løpet av de 5 timene jeg var der.
Som vanlig var det mengder med kjente der, utrolig koselig å snakke med dere jeg stort sett bare ser på spesialer! Og selv om jeg aldri har med meg Nairo på sånt lengre, så er jeg aldri uten hund å kose med, uansett om det er lapphund eller annen hund. Og det gjør meg glad 🙂
Jeg har laget et offentlig album på min personlige FB-side, men noen bilder må jeg jo ha med her også. Her er de skjønne valpene B Is For Brilliant og Woodshine’s Aquata som viser seg frem for dommeren:
Molly ba Nalle og Tassen (Lundehund) opp til lek, og hvem kan vel motstå Molly? 🙂
Verdens vakreste Modji har blitt øyeoperert og er nå erklært frisk på det opererte øyet. Jippi!
Etter leken med gutta fant Molly ut at det var like greit å sove litt før hun skulle i ringen, skjønne jenta 🙂
B Is For Brilliant fulgte nøye med da de voksne hundene var i ringen, hun lærte sikkert et triks eller fem 😉
Men det er begrenset hvor lenge en valp klarer å holde seg unna lek og ugang, her ligger hun underst:
Og her har vi BIS-finalen:
Fra venstre: BIS3 Svensk Lapphund Lillmusties Liam, BIS2 Lapsk Vallhund Arctic Soul Lapponian Kiehka og dagens vinner BIS1 Finsk Lapphund Ukkonen Av Vintervidda. Hvilket minner meg om spesialen på Lygna for et år siden, der rekkefølgen på rasene ble akkurat den samme, og BIS1 og BIS3 var akkurat samme hund, men BIS2 for et år siden var ikke på utstillingen i går.Parkerte hjemme klokka 17, og fikk dermed god tid på å roe ned, slappe av og drikke te før det var kvelden og opp like tidlig i dag for jobb.
Del dette på:
-
Litt nytt fra denne kanten
Jeg har en blogg! Og jeg har ikke glemt den! Men som jeg skrev i forrige innlegg, så har ikke denne sommeren vært av de beste for meg, derfor har det ikke vært stort å blogge om. Nå tenkte jeg derfor å ta dere med på en liten oppdatering på hva som har skjedd i det siste.
Om mandag var jeg tilbake på jobb på skolen. Har jo fått 50 % ut året, og jeg var ikke klar over hvor mye jeg hadde savnet sjefene og kollegaene mine før jeg kom på jobb om mandag, det var en herlig følelse å være tilbake igjen! Nå begynte ikke alle lærerne før om onsdag, og jeg var hjemme tirsdag, onsdag og torsdag, så i dag fikk jeg møtt de fleste etter sommeren, og jeg gleder meg til alt spennende som kommer til å skje på jobb frem til jul. Det er litt ergerlig å ha funnet drømmearbeidsplassen uten mulighet for å få en fast 100 %, men sånn er det nå engang i denne kommunen, som har et underskudd på jeg vet ikke hvor mange millioner. Men ikke misforstå: jeg er superduperglad for å ha fått 50 % for en periode!
Så en gladnyhet: Eileif hadde siste dagen sin på sommerjobben i dag, og i dag fikk han også beskjed om at han har fått en midlertidig 100 % stilling på samme stedet ut september! Nå er ikke det veldig lenge, men for hver måned vi har jobb, så kjøper vi oss litt ekstra tid når det gjelder de økonomiske utfordringene vi står ovenfor. Så jippi og hurra for litt jobb, for det er bedre enn ingen jobb! 😀
Dere som har fulgt meg en stund husker sikkert den heller slitsomme augustchallengen jeg tok i fjor, ja jeg snakker geocaching 🙂 Det er også en augustchallenge i år, heldigvis ikke like utfordrende som i fjor. Årets challenge går ut på å finne 6 forskjellige cachetyper etter noen gitte regler, og jeg startet allerede 1. august. Da var jeg sikker på at jeg hadde god nok tid til å finne andre tilsvarende cacher hvis jeg ikke skulle finne en eller flere av de planlagte. Jeg startet med en Wherigo, nemlig Halden By. En fin rundtur i Halden sentrum, men det å få tak i selve cachen ga meg mer hodebry enn jeg satt pris på. Høyden min kom til kort, og jeg var få sekunder unna en telefon til cacheeier (en tidligere kollega), men jeg fikk til slutt en god idé som heldigvis gjorde at jeg fikk logget uten hjelp. Dét var en seier, det! Samme dag tok jeg også en Multi, som lever opp til navnet sitt: En kort og enkel multicache. Jeg har ikke tatt mange multier, men denne var absolutt av det enkle slaget, noe som passet meg godt. Og jeg avsluttet dagen med en Mystery. Jeg finnes ikke glad i Mystery’er, jeg føler meg stokk dum når jeg ikke klarer å engang skjønne hvordan jeg skal starte å løse oppgaven. Men denne, QR 001, var veldig lett å løse, det var det å finne selve cachen som ga meg mest utfordring. Hadde jeg ikke vært på et veldig offentlig sted, hadde jeg jublet høyt og tydelig når jeg endelig fant den 😉
6. august skulle vi til Strömstad for å feire D’s 16-årsdag med en tur på Buktens Pizzeria, og siden det var kommet en ny tradisjonell cache på akkurat den veien vi skulle kjøre, stoppet vi og prøvde oss på den. Vi fryktet at den kunne være veldig godt gjemt, men vi hadde flaksen på vår side og kunne kjapt logge Grönehög Mound.
Dagen etter hadde jeg noen ærender i by’n, og da tok jeg med meg Nairo for å gå tur i Ertemarka og samtidig logge en Earthcache. Vi har ikke kjempemange Earth’er i Halden, men Jettegrytene i Ertemarka var en fin og relativt enkel Earth, og dermed var jeg ferdig med 5 av 6 cachetyper. Her poserer Nairo ved siden av den største av jettegrytene:
Nå gjensto altså bare et event, og i går ble eventet 14.08.1814 – 2014.08.14 avholdt på Svinesund. Det ble jeg med på, og dermed kunne jeg logge den 6. cachetypen og i gevinst fikk jeg 7 souvenirer, en for hver cachetype og en for å være The Achiever. Stas! 🙂 Eventet i går bød på mye mer enn å bare møte kjente og ukjente cachere, det endte også med veldig mye bushing på svensk side, mye gåing av typen “holde seg fast i småbjørk og blåbærlyng for ikke å skli ned skrenter”, og ekstremt mye latter. Vi var en gjeng på 7 som dro ut for å finne 3 av cachene som ble publisert i forbindelse med eventet, og det er utrolig moro å cache sammen med andre! Etter mye slit fant vi alle tre, og noe av utsikten underveis var den gamle Svinesundsbrua med utsikt både videre utover fjorden og også inn mot Halden:
Da vi kom tilbake til eventplassen en times tid etter at eventet var ferdig ble det publisert nok en cache, og den fikk jeg også logget. Så da ble det jaggu 5 forskjellige cachetyper i går også 🙂I morgen er det den årlige internasjonale geocachingdagen, noe som innebærer at hvis man logger en cache i morgen, så får man en souvenir på cachesiden sin. Har ingen betydning hva slags type cache man logger. Så da må jeg jo ut en tur i morgen også. Nå skal det foregå et sykkelritt rett forbi husveggene våre i morgen, men heldigvis er ikke det før på ettermiddagen, så jeg skal passe på å få logget en boks i morgen formiddag.
Til søndag har Norsk Lapphundklubb rasespesial i Aurskog, kun et par timers kjøring for meg. Men jeg er veldig usikker på om jeg skal dra… Jeg vet jeg antagelig kommer til å angre hvis jeg ikke drar, men samtidig vet jeg hvor slitsom en sånn dag er, og jeg skal på jobb på mandag. Så jeg får bruke morgendagen på å bestemme meg.
Sånn, det var litt oppdatering om hva som har skjedd hos oss i det siste, hva har skjedd hos dere i det siste da?
Del dette på:
-
Ikke helt min sommer
Lenge mellom hver gang jeg er innom her, men årsaken er ganske grei. Det har vært (og er) altfor varmt til å gjøre noe som helst, og jeg kan ikke forestille meg at det er interessant å lese om at jeg nesten befinner meg i flytende tilstand hver eneste dag. Tordenværet om søndag gjorde at det har vært litt færre varmegrader de siste to dagene, men det er fremdeles langt over min trivselstemperatur. Og det er en av grunnene for at dette ikke helt har vært min sommer, jeg fungerer rett og slett ikke i denne varmen. Det blir til stadighet lagt ut bilder av vinter og snøstorm på Facebook, hvor det skrives noe sånt som “Klag ikke, husk at vi snart får det slik” og lignende. Her hvor jeg bor er det ytterst sjeldent skikkelige snøstormer, men jeg fungerer bedre i normalt vintervær enn jeg gjør denne unormale sommeren. Puh!
Den andre grunnen for at dette ikke helt har vært min sommer (nei, den er ikke slutt enda, det er fremdeles halvannen uke igjen til jobb) er det tonnet med bekymringer som hele tiden kverner rundt i hodet. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg skal blottlegge alt her i bloggen, men det er enkelt å forstå at det dreier seg om økonomi: manglende inntekt og økende utgifter. Jeg er mester i krisemaksimering og i å alltid være forberedt på det verste, og det gjør at jeg er ekstremt sliten hele tiden. Grubler på løsninger både i form av planer, backup-planer, c-planer, d-planer, e-planer og til og med æ-, ø- og å-planer. Å ikke vite, å ikke ha kontroll, å ikke ha stabilitet, trygghet og forutsigbarhet er vel noe av det jeg hater mest her i verden.
For å komme meg gjennom dager så varme at man antagelig kan steke speilegg på asfalten og for å dytte tankene ut av hodet for en stund, så har jeg tittet på bilder fra tidligere somre. Kost meg med gode minner. Og istedenfor å legge ut i det vide og brede om Kjerstis elendige sommer 2014, ville jeg heller dele noen koselige ting med dere.
Sommeren 1980, sommeren før jeg fylte 7 år. Jeg skal ikke påstå at jeg husker noe som helst fra denne sommeren, men et bilde av pappa er alltid koselig:
I juli i 2003 var jeg en tur på Nordens Ark. Jeg tror dette var en av de første gangene jeg var der, og de påfølgende årene var jeg der minst en og gjerne også to ganger hvert år. Nå er det dessverre lenge siden jeg har vært der, og jeg gleder meg til jeg får mulighet igjen. Her er det en amurleopard som skaffer seg mat:
I 2004 holdt de på med byggingen av den nye Svinesundsbroen. Jeg husker ikke hvor lenge arbeidet pågikk, men ei venninne hadde en jobb i dette prosjektet, og i juni det året fikk jeg mulighet til å være med opp på buen over brua. Selve veibanen over fjorden var da ikke heist på plass, så for meg med høydeskrekk var det en svimlende opplevelse å klatre oppover der. Jeg klarte ikke å komme helt til toppen, men jeg er uansett superstolt over hvor langt jeg kom, og utsikten var upåklagelig:
Det ble sikkert grillet en haug med ganger sommeren 2006, og her sitter Arkas og lurer på om det ramler noe ned til han:
Etter at jeg kjøpte huset har jeg nesten ikke vært på hytta, men sommeren 2008 var Eileif, D og jeg en tur der ute. Jeg kan ikke huske sist jeg badet der, men gutta badet ihvertfall denne gangen:
Sommeren 2009 var vi en tur i Haugesund. Alltid koselig å være på besøk der, og akkurat dette året tok vi en tur til Bergen og akvariet. Og en av de tingene jeg husker best derfra var disse søte skapningene:
Den samme sommeren hadde vi sådd ørlite grønnsaker i hagen, bare for moro skyld. Og moro ble det da vi dro opp gulrøttene, for med litt fantasi har man både søte utgaver og litt på kanten-utgaver av de her:
Så kom sommeren 2010, og da var vi av ufrivillige grunner plutselig veldig ofte på hytta. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg gjorde så himla mye der, men kaos var det mens det sto på som verst. Heldigvis ser det mye bedre ut der nå, men sånn så det ut en stund:
Sommeren 2011 var Nairos første sommer, og jeg gjorde en innsats for å få han til å forstå at å svømme var fornuftig for å kjøle seg ned, og også rett og slett fordi det er morsomt. Utifra Nairos blikk her, tror jeg at jeg med sikkerhet kan si at han ikke synes det var det minste festlig i det hele tatt:
I juli 2012 la jeg ut på ekspedisjon sammen min Nord-Norske venninne, vi gikk Norge på tvers. Først i etterkant har jeg forstått hva jeg var med på, og jeg har faktisk bittelitt lyst til å gå turen igjen, bare for å bedre kunne ta inn over meg naturen og opplevelsen. Men skulle jeg noen gang gjenta turen, så vet jeg at jeg ikke kommer meg lengre ut enn dette:
I fjor var Eileif, Nairo og jeg på vår første telttur, og det fristet så absolutt til gjentakelse. Jeg har mange steder jeg har lyst til å gå, men i fjor gjorde vi det enkelt og la turen til en nasjonalpark ikke langt inn i Sverige. En herlig tur!
Siste bildet er også fra i fjor, fra min ferietur til Skjåk. Det er mange steder jeg har vært som jeg vil tilbake til, og Skjåk står høyt oppe på den lista. Ikke noe rart når naturen er så vakker som dere ser her:
Det har absolutt vært noen lyspunkter denne sommeren også, ikke misforstå. Men nå har jeg valgt å fokusere bakover, og så skal jeg prøve å skru om hodet mitt for å fokusere fremover etterhvert. Aller først må jeg ta tak i nuet.Del dette på:
-
Gammelt, midlertidig og nytt
Vi har to trapper opp til verandaen, en fra gårdsplassen og en fra kjellernivå. Den fra kjellernivået blir så og si aldri brukt, mens den fra gårdsplassen blir brukt mye. Dessverre har den blitt farlig å gå på pga råte, noe som ikke er så vanskelig å se her:
Dere ser der at det nederste trinnet er fjernet, og dere kan også se på høyre side at et trinn har gitt etter. Ikke bra i det hele tatt! Så i dag satt Eileif altså igang med riving av trappa, og mens han gjorde det, kvalitetssikret Nairo pallene vi har fått, som midlertidig skal fungere som trapp:
Og her er det ferdige resultatet:
Ikke akkurat supervakkert, men den er trygg og stødig og derfor mye tryggere enn den som var der.
Av nye ting i hagen må jeg jo bare holde dere oppdatert på georginene mine, og de blomstrer! Her er en vakker hvit:
Og her er en vakker rosa:
Det er mye maur på de, vet ikke helt hvordan jeg skal få bort de krypene.Den nye klaserosen min er også i full blomst nå:
Faktisk tror jeg den er ganske lik rosen som står i bedet på andre siden av inngangsdøra, så da blir ikke symmetrien så gal allikevel 🙂Klematisen er også i blomst nå, så selv om den ikke er ny, slik som georginene og rosen, så hører den jo med siden jeg har med gamle ting i dette innlegget også 🙂
Fargen på bildet her lyver, for den er enda litt mer burgunder enn blålilla, men det var veldig vanskelig å få frem. Med blitz ble fargen altfor blå. Jeg synes også blomstringen er veldig tidlig på klematisen i år, men det har vel sikkert med den varme sommeren å gjøre.God lørdag!
Del dette på:
-
Lite vann i elva
Vi har gått til Stenen i Enningdalselva mange ganger, og fra flere forskjellige utgangspunkt. I dag tror jeg vi tok den korteste veien vi noen sinne har gått, og selv om vi tok en rundtur, ble den på bare 5,5 km. MEN! For første gang siden mars har jeg gått tur på over 5 km! Jaggu på tide med tanke på at det ikke er lenge siden jeg nesten ikke gikk turer på under 5 km.
Bortsett fra et par uker med regn har denne sommeren vært varm og tørr ganske lenge. Det var tydelig å se der vi gikk gjennom skogen, skogbunnen var tørr og knaste under beina våre, og det var ytterst lite vann i elva når vi kom frem:
Selv om vi ikke gikk helt bort til Stenen og brua på Stenen, så er det liksom obligatorisk å ta bilde av den:
Fine gutta mine!
Nairo synes det var varmt i dag også, selv om det var grått. Men han var flink til å kjøle seg ned i elva og han er alltid flink til å drikke når vi er ute og går.Enningdalselva er jo en lakseelv, så dette er kanskje en lakseflue? Nymfe? Tror jeg holder meg til å gjette på insekt, jeg :p
Dette er ihvertfall en frosk eller en padde. Ikke engang de to vet jeg forskjell på. Ser du han der han ligger og trykker?
I skrivende stund høljer det ned ute, og forhåpentligvis kommer det såpass mye regn at brannfaren i skogen minsker, at alle vekster får det de trenger av vann og kanskje elva vokser seg ihvertfall litt større.Fortsatt god søndag!
Del dette på:
-
Har jeg blitt lat?
Jeg lurer på om jeg har blitt lat. Hvis jeg hadde vært skikkelig lat, hadde dette innlegget stoppet etter første punktum, men siden innlegget fortsetter er jeg vel ikke helt bortenfor all redning. Men noe har så absolutt skjedd, og da tenker jeg spesielt på turfronten. I fjor gikk det ikke en uke uten at jeg planla den kommende (og gjerne de neste) helgens tur. Sjekket værmeldingen og studerte kartene på ut.no for å finne beste mulige tur utifra hvilken tid vi hadde til rådighet og om vi ville gå en runde, frem og tilbake til noe, i skogen eller langs havet. Om vi ville gå en kjent og kjær tur, eller om vi ville utforske nytt terreng. Så langt i år er det ikke sånn.
Manglende motivasjon? Egentlig ikke. Nairo er på sitt mest lykkelige når vi er på tur, og selvsagt vil jeg se han lykkelig. Se han få raptusanfall i vannkanten eller i lyngen, se han speide innover blant trærne fordi han hørte noe, se han gå med snuta klistret i bakken fordi han følger et spor etter noe bare han vet hva er, se han lyse av stolthet mens han bærer en kongle eller når han kommer seg opp en bratt skrent.
I tillegg skriker alle fibre i meg etter å komme meg ut på cacheturer igjen. Jeg har ynkelige 8 funn så langt i år, og det er egentlig bare flaut.Dårlig økonomi? Økonomien har absolutt en avgjørende betydning. For selv om turen i seg selv ikke trenger å koste en krone, så koster det å kjøre dit jeg vil gå tur. Nå mener jeg ikke at alle turer må foregå langt borte fra hjemmet, men turene her i nabolaget er de vi går når vi ikke har tid til noe mer. Og det er dessverre sånn at regninger, mat og andre utgifter må prioriteres foran bensinutgifter til fritidsbruk.
Lite tid? Jeg må si egentlig ikke på dette også. Helgene står stort sett fritt til min disposisjon, husarbeid og det lille jeg gjør av hagearbeid kan gjøres av og til og innimellom.
Fra Norge på tvers-turen sammen med Siv Anita i juli 2012For høye krav? Definitivt en medvirkende årsak. Av en eller annen idiotisk grunn sier hodet mitt at å finne én cache på en liten tur ikke er nok, og at turene som ligger i nærheten, men som allikevel ikke er en av de vi går oftest, ikke er bra nok. Jeg tar meg selv i å titte på bilder fra tidligere opplevelser, å lese blogginnlegg fra venner som ikke bor i flate Østfold og som derfor har mye mer spektakulære turer enn hva vi får, å drømme meg bort i forslag til 3-dagers fotturer på tidligere nevnte ut.no, å se på bilder fra de fantastiske turene venner poster på FB. Og da er liksom ikke svippturen i “naboskogen” noe fristende.
For komfortabelt i sofaen? Hvis klokka rekker å passere 10 på en fridag uten at jeg har kommet meg igang med noe, ja da er sofaen absolutt altfor komfortabel. Det er akkurat som om all energi fosser ut av kroppen og at det oppstår et magnetfelt mellom sofaen og meg som det er umulig å slite seg bort fra. Det eneste som får meg opp av sofaen og ut på tur etter det tidspunktet er disse småturene med Nairo i nabolaget eller hvis jeg har avtalt en tur sammen med noen.
Fra telttur i Tresticklan nasjonalpark i juli 2013Dårlig kondis? Jeg vil ikke si at det er en grunn til at jeg har blitt lat, det har blitt en konsekvens. Det er ingen tvil om at det hadde vært verre å legge ut på en lang dagstur nå enn det var for et år siden, og det sitter selvsagt en liten fyr på den ene skulderen min som sier at det er mye mer behagelig å bli i sofaen enn det er å gå seg sliten en hel dag. Men jeg vet også av erfaring at det ikke skal så mye til for å orke litt mer for hver tur, så dårlig kondis er hverken en unnskyldning eller en forklaring.
Mangel på turselskap? Jeg har jo alltid turselskap i Nairo, men etter at jeg gikk hver eneste tur alene mens Eileif var nordpå må jeg si at jeg ble møkk lei av å ikke ha noen å skravle med på tur. Nå er jo Eileif hjemme igjen, men vi er litt for flinke til å motivere hverandre til å sitte i sofaen istedenfor å motivere hverandre til å gå tur. Jeg har i det siste gått noen turer sammen en nabo og hennes hund, og det er ingen tvil om at selv de mest kjedelige turene i nabolaget blir fantastisk koselige når man går sammen med noen. Så ja, mangel på turselskap er nok en medvirkende faktor til at jeg har blitt lat, selv om jeg faktisk har turselskap tilgjengelig.
Fra Aursjoen kultursti sammen med Heidi i juli 2013Nå høres det ut som om jeg aldri går tur og at Nairo ikke får det han trenger. Selvsagt kunne han fått mer enn det han får, men han får selvsagt stort sett det han trenger. Som i dag, hvor vi tok en av de vanlige turene i nabolaget (som forresten nå er så gjengrodd av busker og gress og bregner at jeg faktisk ikke har lyst til å gå den turen igjen før til høsten), og Nairo fikk brukt både nese og ører og øyne. Og han fikk også en litt utenom det vanlige-opplevelse da vi gikk forbi beitet til kyrne til naboen, og de var supernysgjerrige og fulgte oss så langt de kunne:
Uansett hvorfor jeg har blitt så lat, så kjenner jeg at jeg må ta meg selv i nakken. Få ned forventningene og si til meg selv at små turer også er store turer, at turer i nabolaget også kan være gode og opplevelsesrike, at én cache er bedre enn ingen. Og hvis det er noen som har lyst til å ha meg med på tur, så er det bare å si ifra!Del dette på:
-
Litt shopping
Eller kanskje det heter mye shopping? Siden vi lever relativt sparsommelig av logiske årsaker, har jeg gjennom årenes løp blitt veldig flink til å ikke shoppe. Penger skal brukes på det mest nødvendige, og skulle vi mot formodning ha noe til overs, går det inn på en sparekonto til potensielt dårligere tider. Sånn fungerer hodet mitt når det gjelder økonomi, og selv om vi begge skulle få oss faste jobber, kommer nok hodet mitt til å fortsette å fungere på den måten i mange år til. Både fordi det har blitt en vane, men også fordi det er så himla mye å bruke pengene på av nødvendige ting som hus og bil og sånt.
Men av og til må jeg bare bruke litt penger på “unødvendige” ting. Unødvendige ting er for meg ting vi klarer oss veldig fint uten, men som vi uansett kommer til å bruke. Da sløser jeg ihvertfall ikke bort pengene som ellers ville gått til sparekontoen. Denne “sløsingen” er min måte å klare å gå månedsvis uten å kjøpe noe som helst “unødvendig”.
Forrige helg hadde Stormberg et gavekort på kr. 400,- til alle som handlet for over kr. 1.000,-. Og det var ikke det minste vanskelig å plukke varer for over kr. 1.000,- i nettbutikken :p
Zen Sports-bh, bilde lånt fra stormberg.noSports-bh’er får jeg egentlig ikke nok av, og når de kommer i rødt er fargevalget veldig enkelt for meg 😉 Denne bestilte jeg i en størrelse som viste seg å være for liten, men fikk byttet den til en størrelse større i Stormbergs butikk på Nordby shoppingsenter i dag. Nå har jeg bare prøvd den på, ikke brukt den ordentlig, men jeg tror den vil fungere fint til mitt bruk som jo bare er vanlige gåturer og ikke noen store hopp og sprett. Men jeg kan allerede si at snittet på bh’en ikke er laget for oss som har litt store fordeler.
Sinnes hipster, bilde lånt fra stormberg.noDenne har jeg allerede brukt, og den er behagelig og myk. Jeg har en annen hipster-modell fra Stormberg også, og på den bretter strikkanten seg ned og er fryktelig irriterende. Det gjør den ikke på denne.
Spinn sømløs topp, bilde lånt fra stormberg.noHer er det stretch for alle penga, og jeg kan godt tenke meg at denne er god for de som driver med litt mer høyintensiv trening enn hva jeg gjør. Men jeg tror og håper at den også blir god å ha på de litt lengre gåturene i skogen, da den puster godt og tørker fort.
Fonnavik jakke, bilde lånt fra stormberg.noDenne jakka bestilte vi til Eileif da han trenger en ny vår- og høstjakke. Jeg hadde siklet på den, jeg også, men jeg trengte ingen slik jakke, så da skulle den gå til Eileif. Men dessverre for han ble denne for trang over ryggen hans, og siden jeg synes den var like fin i virkeligheten som på bildene på nett, så ble den min istedenfor. Jeg kommer garantert til å finne massevis med bruksområder for denne også 😀
Som nevnt var jeg en tur på Nordby i dag. Måtte dit av flere årsaker enn bare å bytte sports-bh’en (blant annet for å finne bryllupsdagspresang til min kjære, tenk 3 år til onsdag!). Nordby er ikke det morsomste jeg vet. Shopping generelt er ikke det morsomste jeg vet. Men i dag fikk jeg ganske god utbytte av turen, selv om det fremdeles står igjen to ting på handlelista mi. Men her er det jeg fikk med meg hjem, alt kjøpt på H&M.
(jeg så først når jeg lastet inn bildene på pc’en at fokuset her ikke hadde kommet på skjørtet men på bakgrunnen, og da var jeg for lat til å gå opp og hente skjørtet igjen for å ta et nytt bilde…)På jobben er jeg normalt ei olabuksejente, men nå på sommeren blir det altfor varmt. Jeg har tre lange skjørt jeg veksler mellom, men de fleste av mine andre skjørt er kortere enn jeg føler jeg kan gå med. Har sikkert noe med alderen å gjøre, for skjørtene begynner å bli noen år gamle. Men dette er et helt enkelt svart skjørt (nei, ikke grått, som det ser ut som), og det har litt vidde nederst og en fin lengde på meg, sånn nesten ned til knærne. Skjørtet har også synlig glidelås bak.
Et enkelt burgunder skjørt i samme stil som det svarte, men dette har ikke like mye vidde nederst. I tillegg er det bittelitt lengre bak enn foran.
Et enkelt svart skjørt i full lengde, noe som innebærer at det er bittelitt for langt for meg egentlig, men det går sånn på hengende håret. Så får jeg heller prøve å få lagt det opp ved anledning. Og til min store glede oppdaget jeg når jeg kom hjem at det er lommer i skjørtet også 🙂På vei hjem ble det (som vanlig) en tur innom Gårdsbutiken. Skravling er alltid koselig, og Nairo trenger av og til noen ting, han også:
Karlie Flamingo Cooling Pad 90×50 cm (sammenbrettet på bildet), Fixodida tabletter mot flått og to helt vanlige tennisballerNairo takler vanligvis varmen veldig godt, men i år synes jeg han peser mer enn normalt. Kanskje ble det for varmt for fort, ikke vet jeg. Han har ihvertfall ikke hverken mer eller mindre pels i år enn han har hatt tidligere år. Men for å hjelpe han litt kjøpte jeg kjøleteppe til han. Han har ikke helt forstått at den er god å ligge på, selv om vi har hatt en treningsøkt med teppet. Men jeg håper han skjønner det etterhvert, og hvis ikke han gjør det, kommer Eileif til å bruke den selv 😉
Vi gir Nairo ExSpot hele sommeren, og det har fungert bra mot flåtten. En og annen flått får han selvsagt alltid, men i år synes jeg han har fått litt vel mange. Nå kan man sikkert si at han ville fått veldig mange fler uten ExSpot’en, og det er sikkert sant, men jeg har lyst til å prøve noe annet, derfor kjøpte jeg Fixodida tabletter. Det er nok tabletter til 40 dager til han, og i løpet av den tiden bør vi kunne fastslå om Fixodida fungerer for han.
Av alle hundeleker i hele verden (ihvertfall av de han har prøvd), så er Nairo aller mest glad i baller. Og hvis vi skal rangere forskjellige typer baller, så ligger tennisballer helt øverst på pallen. De forrige tennisballene vi kjøpte delte seg innvendig, så nå er det ganske lenge siden Nairo har hatt en tennisball. Så jeg skal love dere at gleden var stor da han i ettermiddag fikk en av disse, og han har gått rundt og båret på den helt siden det. Han la seg overraskende nok til å sove litt i ste, men da med tennisballen trygt plassert mellom forlabbene. Ikke prøv å ta fra han tennisballen hans, altså! :p
Det var ukas shopping (og antagelig halvårets shopping) for min del, har dere shoppet noe “unødvendig” i det siste? Fortell! 🙂
Del dette på:
-
Årets første x2
I alle år har jeg vært forkjølet mer eller mindre gjennom hele vinteren. Det er først de senere årene dette heldigvis har avtatt, men jeg slipper som regel aldri unna. Disse månedene som Eileif har vært nordpå, har jeg holdt meg frisk. Min teori er at kroppen har gått på høygir fordi jeg ikke har hatt tid til å være syk. Den dagen jeg skulle hente Eileif, våknet jeg med såre mandler. Feberen kom mens jeg kjørte til Gardermoen, så planene mine om å bruke denne påsken til å gå lange deilige skogsturer med Nairo har gått rett i vasken. Istedenfor har det blitt to korte turer, og ellers sløving foran pc og tv, med inntak av væske og febernedsettende. Årets første forkjølelse er et faktum, og den kunne ikke kommet på et verre tidspunkt. Tenk å måtte holde seg i ro i dette fantastiske påskeværet! 🙁
Den andre av årets første ble gjennomført nå i ettermiddag, det var årets første grillings. Og grillings er aldri feil, uansett om man er syk eller ikke:
Smørdampet sopp, smørdampede poteter, marinert svinefilet, Haldenpølsa fra Bergstrøm og potetsalat fra Bergstrøm. I tillegg koste Eileif seg med marinert spareribs. Kommer til å være mett resten av kvelden og antageligvis i morgen også, men det er det verdt! 🙂Fortsatt god påske, håper de av dere som har nydelig vær har mulighet til å virkelig nyte det 🙂
Del dette på:
-
Koselig overraskelse i skogen
En hel liten ny verden har åpenbart seg for meg nå som jeg har blitt oppmerksom på det som for meg er nye traktorveier i nærområdet. Det er utrolig deilig å slippe å kjøre noe sted for å gå tur, og det er jo spennende å se hva som befinner seg innenfor en radius på noen få kilometer fra huset! Det at jeg må gå opptil en kilometer på asfalt får jeg bare ta med på kjøpet.
I dag var planen å ta en kortere runde i samme området som jeg gikk forrige helg. Håpet var å slippe å gå i bushen, og det klarte jeg nesten i dag, det ble bare et par hundre meter gjennom kratt og over et jorde (hadde aldri gått over jordet hvis det allerede var sådd der), ellers gikk hele turen på gamle traktorveier og på grusveier som er i daglig bruk, pluss de obligatoriske meterne på asfalt.
Siden vi bor i et ekstremt flatt fylke og dermed ytterst sjeldent opplever noe annet enn skog når vi går på tur, så blir de små overraskelsene desto større. Det kan være et glimt av utsikt, et lite vann, rester av gamle boplasser eller en godt skjult gapahuk. I dag kom vi over en liten bekk som ble et lite fossefall:
Fossen gikk tilbake til å være en liten bekk som gikk tvers over veien, og videre ned til dette huset som absolutt har sett sine bedre dager:
Man kan vel trygt si at det er lavt under taket der :p Neste gang jeg går denne runden, tror jeg jaggu at jeg skal gå helt bort til restene og titte litt mer nøye på det.Nairo hadde mye energi på turen i dag, så vi hadde en del diskusjoner om hvordan man skal gå når man går på tur. Vi er ikke helt enige, han mener det er om å gjøre å komme seg fortest mulig frem (selv om han ikke vet hvor han skal), jeg mener at man kan gå i et normalt tempo uten å dermed rusle. Men, han har blitt utrolig flink til å holde seg i ro når jeg ber han om å sitte mens jeg tar bilder:
Som dere ser har vi strålende sol i dag (og da skinner pelsen til Nairo i mørkebrunt), men det blåser noe veldig. Og da er det faktisk en fordel å gå tur i tykkeste skogen, for inni der blåser det ikke så mye 🙂God søndag, og til dere som har påskeferie: god påske! Håper dere får en avslappende påske med pusting med lave skuldre 🙂
Del dette på:
