-
Opp
Vi trår til med en ny triks-video i dag, sånn bare fordi det er så moro 🙂
Å gå på to bein er noe alle mine hunder har klart. Nairo er ikke noe unntak, og han ble ganske flink ganske fort. Men så fikk han plutselig for seg at han skulle snurre rundt før han gikk opp på to, og det er ikke alltid like lett å få til 😉
Når han først konsentrerer seg, klarer han fint å gå noen skritt fremover eller kan klarer å ta en piruett på to bein. Akkurat denne dagen var Nairo oversuperdupergira på grunn av godbitene, så jeg er fryktelig fornøyd med at han i det hele tatt kom seg opp på to 🙂
Del dette på:
-
Tåketur
Det har blitt få skikkelige turer i det siste. Stort sett har det bare blitt rusleturer langs riksveien eller de enkle turene som ikke er så lange. Det har jeg ordentlig dårlig samvittighet for ovenfor Nairo, så i dag skulle vi ut og gå. Valget falt på turen fra Aspedammen til Skårefjell og tilbake. Denne turen har jeg gått to ganger før, og vet at det er en fin tur på ca 8,9 km i fint skogsterreng. Nå var det ikke meldt veldig bra vær i dag (det skal visstnok komme i morgen), men så lenge det ikke regner sidelengs er det helt greit for meg.
De siste dagene har vi hatt frost og noe som kan ligne høst-/vintervær her. Og barfrosten hjalp oss litt i dag, da de små partiene med myr var såpass frosne at vi klarte å gå over de uten å bli våte på beina. I tillegg synes jeg jo det er så pent når lyngen ikler seg hvitt:
Årsaken til tittelen på innlegget ser du på neste bilde, som er tatt der det gamle tårnet på Skårefjell sto:
Det var altså ikke noe vits i å gå opp i det nye tårnet da vi rastet, vi hadde ikke sett noe utsikt i det hele tatt. På den andre side forandrer denne utsikten seg ikke stort, og jeg har jo sett den før 😉Nairo har spist litt dårlig de siste dagene. Helt sikkert fordi han har vært mye i ro, så derfor fikk han halvparten av frokosten sin som nistemat i dag. Han, som aldri pleier å gi uttrykk for at han er sulten, kastet seg over posen så snart han hørte at jeg tok den opp av sekken 🙂 Eileif og jeg koste oss med Kvikklunsj og kakao, og de nydelige og supervarme fingervantene mine er aldri langt unna. Godt å bli varmet av både Santo, Arkas og Nairo, selv om bare en av de fremdeles er her <3
Jeg er ute av trening når det gjelder å pakke til tur i den kjølige halvdelen av året. Ikke tok jeg med vannskåla til Nairo (jeg er jo vant med at han finner vann selv når vi er på tur, nå hadde jo alle de små dammene frosset) og ikke tok jeg med sitteunderlag til oss tobeinte. Eileif synes det ble litt vel kaldt på sitte direkte på fjellet, så han nøt både sjokolade og noe varmt i koppen stående:
Og når Nairo var ferdig med å spise maten sin og få vann fra koppen på termosen min, måtte han selvsagt finne akkurat den pinnen som satt mest fast nedi lyng og is og så sette igang en skikkelig graveraptus for å få den løs. Om han greide det? Klart det 🙂
Jeg må innrømme at trær ikke er spesielt spennende. Siden alt er så flatt her i Østfold, er det stort sett bare trær vi ser når vi går tur. Men akkurat dette treet fanget oppmerksomheten min, ene og alene fordi barken var så ekstremt grov og sprukket:
Nå sitter Eileif og jeg ved hver vår pc og er deilig slitne, og Nairo har kollapset på gulvet og ser ikke ut til å flytte på seg mer enn for å bytte liggestilling for en stund.
I kveld er det finale i Skal vi danse, gleder meg! I morgen blir det en tur på julemarkedet på Fredriksten festning. I fjor var vi der på dagtid, i morgen tar vi turen litt utpå ettermiddagen i håp om at det skal lokke frem en koselig stemning. Kanskje jeg klarer å få tatt noen bilder jeg kan få lagt ut også?
Ha en riktig god lørdag, kjære dere 🙂
Del dette på:
-
Mellom
Da vi gikk valpekurset med Nairo var det en del fokus på momenter som gjerne brukes i Freestyle/Heelwork to music. Veldig logisk siden kursholderen konkurrerer i begge grener 🙂 En av momentene vi lærte da, var at hunden skal gå “fot” mellom beina våre. Dette var et triks som festet seg godt i hodet til Nairo, og han bruker det uoppfordret flere ganger hver dag, rett og slett for å få oppmerksomhet. Og siden han gjør det på eget initiativ, ender det veldig ofte med at vi “knekker sammen” i knærne siden han treffer baksiden av knærne våre 😉
Den dagen jeg filmet dette var han veldig gira på godbitene. Jeg hadde nemlig kjøpt hjemmelaget fersk hundemat hos den lokale slakteren, og tørket dette såvidt i ovnen. Nairo er normalt ikke veldig motivert av godbiter, men disse var en så stor suksess at han gjerne skulle spist opp fingrene mine for å komme til alt jeg hadde av godbiter. Derfor er han litt ukonsentrert og “hoppete” på videoen, og han pleier heller ikke normalt å sette seg når vi går bakover. Men jeg synes han var søt, jeg 🙂
Jeg har fremdeles fler videoer på lur, må bare porsjonere de ut litt 🙂Del dette på:
-
High five og begge
Da jeg la ut denne videoen av Nairo som er sjenert, lovte jeg at det på ett eller annet tidspunkt skulle komme fler videoer hvor Nairo gjør triks. I går rigget jeg meg til med videokameraet på stativ og Nairo og meg på kjøkkengulvet og håpet at det skulle bli noe brukbart av treningsøkta vår, sånn at jeg hadde noe å legge ut.
Lyset på videoen ble litt snodig og Nairo var litt overgira, men jeg har ihvertfall fått laget noen snutter og den første kommer her. Helt enkle triks som sikkert de fleste har lært hundene sine, nemlig “High five” og “Begge” (eller “Bamse” som en del kaller det).
Var egentlig veldig heldig med “begge” denne gangen da han ikke alltid gidder å løfte opp labbene selv om jeg prøver å vente med å gi godbit til han faktisk har labbene oppe.
Del dette på:
-
Nattesøvnen er tilbake
For litt over en uke siden skrev jeg dette innlegget om at Nairo var utilpass om natta og holdt oss våkne. Jeg postet en link til innlegget i en av Finsk Lapphund-gruppene på Facebook, og fikk en god del tips og forslag til hva vi kunne prøve.
Det vi endte opp med å gjøre var at Eileif sov på sofaen i tre netter slik at vi alle skulle få hvilt ut skikkelig og at vi tobeinte så var klare til “kamp”. For målet var å la Nairo holde på med “sutringen” sin uten å gi han det minste oppmerksomhet. Når så Eileif og Nairo flyttet tilbake opp på soverommet, var det stille fra Nairo de påfølgende nettene. Ikke noe traving frem og tilbake, ikke noe sutring og ikke noe boffing. Og, best av alt, ingen tegn til redsel på noen som helst måte. Nå, noen dager etter dette igjen, kan jeg fremdeles si at nattesøvnen er her. I går kveld kom det noen boff, men han gir seg og legger seg til å sove på soverommet.
Hva som var årsaken til oppførselen disse nettene vet jeg ikke. Hadde han vist noen redsel etter den natta med storm hadde jeg forstått det, men han var jo ikke direkte redd. Men uansett så er jeg fornøyd med at vi fant en løsning 🙂
8 uker og bare nydelig. 
2 år og 8 måneder og full i rampestreker.
Del dette på:
-
Hva går det av Nairo?
Nairo har alltid vært på soverommet sammen med oss på natta. Noen ganger med døra lukket, noen ganger med døra åpen med med grinda på toppen av trappa ned til 1. etasje stengt, og noen ganger også med grinda åpen. De eneste gangene Nairo har vekket oss med bjeffing og piping, er når han har vært dårlig i magen og må ut.
Natt til sist torsdag blåste det noe forferdelig her. Nok til at vår lille reddhare ble redd, så redd at han skalv, peste og gikk hvileløst omkring på soverommet. Det kom ikke en lyd fra han, men det pleier det heller ikke å gjøre når han er redd.
Natt til fredag hadde vinden avtatt en del, men allikevel gikk Nairo frem og tilbake på soverommet uten å finne ro nok til å legge seg. Da han også begynte å pipe og bjeffe åpnet vi døra slik at han kunne gå og legge seg der han ville. Men han fortsatte å lage mye mer lyd enn hva vi liker på nattestid, spesielt når noen av oss skal tidlig opp. Og lydene lager han uansett om han blir værende i 2. etasje eller om han går ned alene.
Sånn har det fortsatt hver natt etter det. Det eneste som så langt har hjulpet er om en av oss står opp og blir med han ned i 1. etasje, det har ikke noe å si om vi da står opp for dagen eller om vi legger oss til å sove på sofaen. I natt la jeg meg på gulvet på soverommet i håp om at det skulle hjelpe, men det eneste som skjedde var at pipingen og bjeffingen satt igang senere på natta enn tidligere.
Han oppfører seg ikke som om han er redd. Hvis han er redd kommer det som sagt ikke en lyd fra han, og lyder lager han nok av. Han går bare frem og tilbake uten å klare å finne roen, og så er det den bjeffinga som vekker oss alle. Ikke intens og konstant bjeffing, men en hel haug med boff, noen enkelt-bjeff, og sutring. Utifra sånn som jeg kjenner språket hans, vil jeg beskrive nattelydene som en blanding av “jeg må ut og gjøre fra meg”-lyder (noe vi selvsagt har sjekket, men han må ikke noe), “jeg kjeder meg”-lyder, “jeg vil ha oppmerksomhet”-lyder og “tennisballen min ligger under bokhylla”-lyder (han har ikke tennisballen med på soverommet, og vi har heller ikke noen bokhylle der). Det er sikkert også greit å nevne at når vi først står opp med han, så legger han seg til å sove med en gang vi kommer ned i 1. etasje. Så oppførselen hans kommer ikke av at han kjeder seg og vil gjøre noe, selv om lydene er de samme.
Det beste hadde antagelig vært å overse all gåing og alle lyder, for siden vi nå står opp med han eller legger oss på gulvet, belønner vi jo på en måte oppførselen hans (selv om jeg forsøker å vente med å reagere til han har noen stille sekunder). Men med tanke på at jeg skal på praksisjobben min tre dager i uka og D skal på skolen hver dag er det umulig å bare overse det, siden resultatet er at vi alle blir liggende våkne.
Så derfor lurer jeg på om det er noen av dere som har noen tips på hvorfor han holder på sånn (jeg vet det kan være vanskelig siden dere ikke kjenner han supergodt), og mest viktig: hva vi kan gjøre for å stoppe dette uten at en av oss må sove på sofaen i stua hver natt.
Del dette på:
-
Mye shopping for lite penger
Noen av dere husker kanskje dette innlegget, hvor jeg nederst skrev at jeg hadde vunnet et gavekort hos Stormberg på kr. 1.000,-. Jeg har ikke hatt det travelt med å shoppe, da det ikke egentlig har vært noe jeg har trengt. Men så kom jeg på at regndressen min, som nå er rundt 12 år gammel, har begynt å kaste av seg belegget sitt rundt kanten på hetta, noe som har resultert i at jeg har hatt mange små blå prikker i ansiktet etter å ha hatt på meg jakka. Ikke den største krisen, men irriterende nok til at jeg valgte å kjøpe meg nytt regnsett. Egentlig ville jeg ha i fargen sort, men siden buksa var utsolgt i min størrelse i sort, falt valget på fargen mørk fiol istedenfor. Her er Dugg regnbukse:
Og Dugg regnjakke:
Ikke fargen jeg normalt ville valgt, men det er jo “bare” regntøy. Ikke fått testet det enda, men det gamle settet blir tatt med ut på hytta, så slipper jeg å dra det nye settet frem og tilbake når vi en eller annen gang får brukt hytta igjen.For å komme opp i beløpet på gavekortet måtte vi putte litt til i handlekurven. Derfor tok vi med Dalom luehals, rød til meg og blå til Eileif:
Sokker får man egentlig aldri nok av, og Eileif fikk seg en 3-pk med Fagernes tursokk:
Og så fikk han seg to stk Istind vindstopp boxere:
Jeg fikk utrolig mye fint til bursdagen min. Ingenting nevnt, ingenting glemt. Jeg fikk også en del penger, og det slo meg ganske fort at jeg burde kjøpe nye turstøvler. De jeg har nå har jeg hatt i ca 12 år, og selv om de har vært supergode, må jeg bare innse at de synger på siste verset. Jeg som alltid får gnagsår av nye sko fikk ikke gnagsår da disse var nye, men nå i det siste har gnagsårene kommet, og det sier meg at de er litt vel slitt innvendig. I tillegg blir jeg jo våt på beina selv om jeg ikke plumper med de.Da jeg om mandag fikk tilbudsavisa til XXL i posten og så at de hadde tilbud på et par turstøvler, tok det ikke lang tid før jeg ringte inn til XXL på Tune i Sarpsborg for å høre om de hadde mange i min størrelse inne. Det hadde de, og derfor tok vi altså turen til Sarpsborg i går (se også turinnlegget mitt i går). Jeg fikk testet støvlene og måtte faktisk opp i størrelse 39 for å få god nok plass til både føtter og sokker, og støvlene virket så bra at de ble med meg hjem. Crispi Dovre Fjellsko:
Jeg hadde fremdeles en god del penger igjen, og siden vi først var på XXL hadde jeg lyst til å teste ny kløv til Nairo. Jeg har ikke vært fornøyd med Arkas’ gamle kløv på Nairo, men har ikke hatt råd til å kjøpe en ny. Nå trenger vi strengt tatt ikke noen kløv, men jeg ser at Nairo synes det er litt stas å gå med kløv, og det er fin trening for han, så da brukte jeg resten av bursdagspengene på å kjøpe Non-Stop Amundsen kløv til han:
På alt dette har jeg altså bare brukt et par-tre hundrelapper av mine egne penger, og det vil jeg absolutt kalle mye shopping for lite penger! Og nå gleder jeg meg både til regnvær, turer generelt og noen små kløvturer i nabolaget med Nairo 🙂Del dette på:
-
Rundtur ved Isesjøen
I dag hadde vi et ærend i Sarpsborg (mer om det kommer ved en senere anledning), og da benyttet vi muligheten til å både gå tur og å finne cacher igjen. De 31 dagene med caching hver dag i august tok litt knekken på meg, så jeg har faktisk ikke vært ute og cachet etter det. Men nå var lysten tilbake, og heldigvis er det noen som er flinke til å legge ut trailer i Sarpsborg, så vi dro i retning Isesjøen for å ta halvparten av en trail der.
Været var overskyet i dag, men så lenge det er opphold er jeg fornøyd:
Deler av løypa gikk både gjennom og forbi en golfbane, og selv om været ikke var det beste, så var det faktisk folk ute og spilte i dag. Så vi tittet oss nøye for før vi gikk over banene:
Nairo har blitt mer og mer tålmodig når vi er på cachetur. Stort sett setter han seg uoppfordret ned når vi stopper opp, noe jeg synes er veldig deilig når jeg går alene med han. Siden Eileif var med i dag, tok han seg av letingen mens jeg holdt styr på kamera, GPS, skriveblokk og Endomondo. Og Nairo satt pen gutt:
Deler av trailen går langs Isesjøen:
Hele trailen er på 36 cacher, planen i dag var å ta de første 18 av de. Men da vi hadde logget nummer 15 var vi rimelig slitne, så vi hoppet over nummer 16 og 17, gikk direkte til nummer 18 og fikk logget den, og så rett tilbake til bilen. En god runde på litt over 7 km, og det var en grei temperatur selv om det var gråvær.Man finner gjerne andre ting i tillegg til cacher. Eileif var ordentlig romantisk etter at han hadde logget en cache. Han ber meg lukke øynene mine og så legger han noe i hånden min og sier “se hva jeg fant til deg”. Og da jeg åpnet øynene, så jeg dette:
Søte mannen min!I tillegg fant vi gammelt jordbruksredskap i skogen:
Det er moro å komme over sånne ting, men jeg synes jo de burde stå som pynt på et tun eller ved en låve, jeg da, ikke inne blant trær hvor ytterst få får sett de.Det var ordentlig deilig å være på cachetur igjen, og jeg er strålende fornøyd med fangsten på 16 cacher. I tillegg hadde en av cachene en ganske så utypisk utforming, og da blir man jo alltid glad 🙂
Del dette på:
-
Nairo er sjenert
Nairo er ikke akkurat så veldig sjenert ovenfor oss. Men hvis det er en godbit å jobbe for, og han er i humør til å trene litt (han er jo en egenrådig spisshund, må vite 😉 ), så kan han være veldig sjenert. Egentlig enda mer sjenert enn jeg skal vise nå (han pleier å gjøre dette med begge labbene), men han var ikke helt gira på trening i dag. Vise frem må jeg uansett 😉
Dere skal ikke se bort ifra at det kommer fler triksvideoer med tid og stunder, jeg må bare finne en god måte å plassere kameraet på for at han ikke skal bli mer fokusert på det enn på meg 😉
Del dette på:
-
Runden i Tresticklan
Da Eileif, Nairo og jeg var på telttur i sommer, gikk vi hele den merkede runden pluss litt til i Tresticklan nasjonalpark. I dag bestemte jeg meg for å ta med Nairo og gå bare selve runden. Og gjett om vi hadde en fin tur i det nydelige høstværet!
Det var så varmt å gå at fleecejakka måtte jeg bare legge i sekken, deilig med sånt vær så sent i september!Ca halvveis på runden er det en liten odde ut i en innsjø. Nairo og jeg satt oss ned her for å nyte litt medbragt, og i tillegg fant Nairo ut at han skulle grave opp litt mer å tygge på, det vil si røtter:
Men han klarte faktisk å sette seg ned og slappe av litt også 🙂
Og jeg storkoste meg med sola i ansiktet og vakker utsikt:
Jeg går alltid og titter etter kantareller til mamma når jeg går tur på høsten. I år tror jeg alt av kantareller har blitt utryddet fra Haldendistriktet, jeg så ikke en eneste en i dag heller. Men det er nok av annen type sopp (jeg liker å kalle de passopp), og her er en hjertesopp:
Da vi gikk tur fra Aspedammen til Skårefjell i april, kom jeg over et hull helt nederst på et tre. Da fikk jeg tips om at det kunne være svartspetten som hadde vært ute og jobbet, og i dag kom jeg over et lignende hull:
Og siden jeg allerede hadde fått greie på at svartspetten lager sånne hull, så gikk jeg i dag og smilte for meg selv fordi jeg slapp å lure på hvem som hadde laget dette hullet 🙂 Eller så er det jo fullt mulig at det er noen helt andre som har laget dette hullet, og at jeg egentlig bare så dum ut der jeg gliste i skogen 😉Turen var på 8,5 km. Totalt gikk det 5 timer fra vi dro til vi var hjemme igjen, hvorav 2 timer gikk med til kjøring, 2 timer gikk med til gåing og 1 time gikk med til pauser. Vil gjerne ha fler sånne dager!
Del dette på:
