-
Bytur og kvae
Vi starter på valpekurs til uka, og i den anledning snakket jeg med kursinstruktøren på telefonen om søndag. E kjenner henne fra før, og vi ble da enige om at E og Nairo skulle møte henne med to av hennes hunder (en voksen Cavalier og en Pumi-valp som er jevngammel med Nairo) for litt bytrening og møte med andre hunder i går mens jeg hadde angst hos tannlegen. Full av valium og bedøvelse møtte jeg de i bunnen av gågata når jeg var ferdig, og selv om jeg var en smule susete i hodet, var det en stor opplevelse!
For dere som kjenner meg og som har fått med dere hvordan Arkas var, så vet dere at han stort sett måtte holdes unna både folk og dyr. Selv om jeg vet at det er en helt ny hund vi nå har i hus, så var det allikevel en merkelig følelse å se Nairo tusle rundt blandt mennesker, og ikke minst også at han var så interessert i hundene til instruktøren. At han var engstelig og støttet seg en del til både den voksne og til den veldig trygge valpen er det ingen tvil om, men han klarte seg utrolig bra! Den eneste gangen jeg virkelig la merke til usikkerhet, var når vi stoppet i parken og det kom 3 (eller var det 4?) mennesker med en liten hund og en barnevogn. Han med barnevognen ville gjerne hilse, men Nairo trakk seg unna, antagelig på grunn av nettopp barnevognen.
At det var en veldig lærerik og positiv tur for Nairo er det selvsagt ingen tvil om. Moro var det absolutt at det gikk så bra, man senker jo skuldrene og tar med seg videre det man ser man må jobbe mer med.
Her hjemme har Nairo en forkjærlighet for å tygge på vedkubbene i vedkurven. Han vet nå at han ikke får lov, og hvis vi hører han prøver seg, så rekker han å sette seg ned og se ut som uskyldigheten selv innen vi kommer oss rundt hjørnet og får tatt han på fersken 🙂 Hvis han rekker å tygge av en flis, går han som regel og legger seg under stuebordet, men han trekker seg ikke unna og han protesterer heller ikke når vi fisker flisen ut av munnen hans.
Men i går var han virkelig artig. Som vanlig satt han som et tent lys når jeg skulle snakke til han, for han hadde jo ikke gjort noe galt 🙂 Jeg gikk allikevel bort til han, satt meg ned på huk og så avslørte han seg når han skulle gi meg en valpenuss: det luktet kvae! Ingen flis i munnen og ingen flis på gulvet, men hele munnen hans luktet av kvae, så det var jo ingen tvil om hva han hadde gjort 😉 Blir som med barn som hardnakket påstår at de ikke har spist sjokolade mens de har halve ansiktet fullt av bevis 😉
Avslutter med en aldri så liten kosestund Nairo og jeg fikk i går kveld:
Bildet kan du også se her.
Håper dere får en fin tirsdag!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Tur langs Berbyelva
Men før jeg kommer til dagens tur, må jeg gå tilbake til gårsdagen. Da fikk vi besøk av kollega T, hennes mann T og deres ett år gamle sønn M. Var veldig spent på hvordan Nairo ville reagere på en så liten pjokk, men det gikk over all forventning! Litt furten ble han når M begynte å rydde i lekene hans, men det gikk veldig fint allikevel, og det har sikkert noe med å gjøre at M til daglig bor sammen med en mye større hund, så han er vant med lukting på fingre og føtter og gjerne også inni øret 🙂 Koselig var det ihvertfall med besøk!
Min tannverk har roet seg betraktelig og smertestillende klarer nå å holde det verste unna. Og så lenge det ihvertfall var opphold i formiddag fant vi ut at vi skulle kjøre ned til Berby og gå en liten tur langs elva. E og Nairo har vært der et par ganger tidligere og det har gått veldig bra, så da var det et godt alternativ i dag. To biler sto parkert der, men vi så ikke noe til et eneste menneske i løpet av den timen vi var der. Hørte bare fuglekvitter og elvebrus.
Det blir mange bilder i dagens innlegg, og mange av de er teknisk elendige. Men jeg tar de med allikevel, rett og slett fordi de er festlige 🙂
Her er bautaen som står ved innkjørselen til Berby gård. Ikke spør meg om hva som står på den, jeg klarer kanskje å tyde halvparten:
E gikk med Nairo mens jeg tok meg av bildeknipsingen. Nairo måtte selvsagt forsikre seg om at jeg fulgte etter 🙂
Og på her ser dere at det går fint an å være i bevegelse uten å ha en eneste labb i bakken 🙂
Som dere ser, er det store forskjeller i føret. På og inntil gangveiene er det snø, mens under trærne er det nesten sommer. Og for en liten kropp kan det være godt å bare stoppe opp og virkelig undersøke verden:
Her har Nairo klart å lure E bort til seg ved å late som om han har funnet noe interessant:
Men det var bare et påskudd for å gi E noe å gjøre, nemlig å vikle løs både hund og langline 🙂
Av og til lurer jeg på om det faktisk er en hund vi har fått oss, eller om det kan være en gravende kenguru. For det er hopp og sprett hele tiden, og når han graver blir han spesielt ivrig:
Nairo har også evnen til å sysselsette både seg selv og oss. Her leker han gjemsel:
Og når han forstår at vi har sett han, prøver han å gjemme seg ennå bedre:
Man kan jo ikke bare hoppe og sprette og springe hele tiden, man må ta seg tid til å legge seg ned og nyte skogens spesialiteter, i dette tilfellet en kongle:
Men energien kommer fort tilbake igjen, og graving i snøen er et artig tidsfordriv. At man ser spik spenna gal ut har ikke noe å si:
En tur ut i det grønne igjen, variasjon er viktig:
Elva er vakker selv på vinteren (eller…det er jo egentlig vår nå da).
Noen meter bak ryggen min på bildet over ligger den andre cachen vi fant når vi startet med geocaching. Husker den var kjempevanskelig å finne (sikkert fordi det da var en halvmeter snø), men nå så vi den faktisk på avstand 🙂
Nesten tilbake ved bilen, og Nairo hadde mer energi. Så da var det å ta frem leka, og da går det unna gitt:
Men så er det litt vanskelig å ha kontroll på langline og kong og tau på en gang…og da blir man litt frustrert når man tråkker på tauet man egentlig skal ha med seg…
Men så blir man så glad når man får det til at man faktisk smiler! Og det selv om bakbeinet nesten er lengre frem enn snuta 🙂
Så tok Nairo og jeg oss en liten prat om hva vi så skulle finne på:
Og hans forslag var å dra meg til bilen etter foten:
Til slutt legger jeg ved en liten filmsnutt av vår gravende finske kenguru. Bruset fra elva er der hele tiden, men hører du godt etter, kan du på et par steder såvidt høre litt knurring og bjeffing 🙂
Vi hadde en deilig time ute på tur, og Nairo var ikke redd eller engstelig en eneste gang. Det var virkelig godt å være på tur med hund igjen, og jeg gleder meg så masse til mange fler timer av samme kaliber.
Bildene kan du også se i denne mappen.
{minsignatur}Del dette på:
-
Etterskuddsfastelavn og en ny bok
Siden ingen av oss tenkte over at det var fastelavn i går før langt utpå ettermiddagen, gadd vi ikke gjøre noe ut av det. Ikke hadde vi det vi trengte for å lage boller (les: vi hadde ikke noen ferdig-pose), og ikke var det så viktig heller. Men vaffeltanken kom inn i hodet i går og slapp ikke taket, så da ble det vafler i kveld.
Nairo fikk et tyggebein å kose seg med, og det falt absolutt i smak:
Og vi benket oss foran tv’n for å se sesongpremieren av Farmen:
Tidligere i dag hadde E og Nairo vært en tur på Berby, og det hadde gått så utrolig bra! Ikke noe skummelt noe sted, Nairo hadde kost seg og hoppet rundt og lekt og funnet kongler og pinner og virkelig hatt det bra, og det er nettopp sånne opplevelser han trenger, så da håper vi at vi er inne i en positiv spiral.
For en tid tilbake hadde Bestemors hage en genial give-away. Hun hadde noen bøker som hun ikke ville skulle ende i biblioteket til hotellet i syden, så hun ville rett og slett lodde de ut til noen av leserne sine, og det er jo en fantastisk måte å la fler få ta del i gode bøker på! Jeg vet jeg blir litt eiesyk når det gjelder gode bøker, men jeg likte virkelig ideen hennes og skal se om jeg ikke klarer å overtale meg selv til å la boka få reise videre når jeg er ferdig med den. For jeg vant nemlig loddtrekningen om en av bøkene:
Akkurat nå holder jeg på med Hellig blod, hellig gral av Michael Baigent, Richard Leigh og Henry Lincoln, og den er så tung og detaljert og innviklet at jeg kommer til å bruke lang tid på den. Men nå har jeg ihvertfall en motivasjon for å lese videre på den, siden jeg liker å gjøre meg ferdig med den boka jeg holder på med før jeg begynner på en ny.
Håper dere alle har en god kveld!
Tre av bildene kan du også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
For en helg!
Så er snart denne helgen over også. For første gang på lenge synes jeg helgen har vært lang, men en helg kan egentlig aldri bli lang nok, og jeg gleder meg ikke noe mer til mandag uansett.
Når jeg står opp på morgenen og ikke skal på jobb, er det selvsagt min jobb å gå ut med Nairo. Kurven hans blir da stående igjen oppe, og så tar E den med seg ned når han står opp. Normalt ligger Nairo aldri å sover hverken i kurven eller i buret i stua, han pleier å ta gulvet eller sofaen i bruk til dagtidsoving. Men akkurat i går var tydeligvis unntaket som bekreftet regelen. Jeg satt ved pc’n og hørte lett gjennkjennelige lyder av at Nairo var borti buret. Så ble det stille på han en god stund, og siden jeg mistenkte hva som hadde skjedd, tok jeg med meg kameraet og snek meg rundt hjørnet for å se etter han. Og der lå han. I buret. Våknet selvsagt av at jeg tok bilder, men sovnet der inne igjen etterpå. Søte lille gutten i det store buret.
I går formiddag mistet vi nettilgangen. Ikke verdens undergang, spesielt ikke så lenge det var både langrenn og skiskyting på tv. Og normalt pleier nettilgangen å bli fikset relativt fort, så jeg tok livet helt med ro.
Alle tre gutta dro en tur opp på Prestebakke for litt miljøtrening av minstemann. Det hadde gått helt fint frem til noe snø hadde rast ned fra et tak i nærheten, da var resten av tiden de var der preget av redsel og skjelving.
Ettermiddagen kom og gikk, og vi fortsatte med tv-titting. Det vil si, jeg beslagla tv’n i stua for å se på repriser av Grey’s Anatomy, E og D gikk opp for å se på video. Fremdeles ikke noe nett, og for andre gang i livet logget jeg meg på nett via mobilen (første gangen var på E’s bursdag for to år siden, bare for å gratulerer han med dagen på FB i tillegg til ansikt til ansikt). Ingen kunne fortelle meg om vår nettleverandør hadde problemer eller ikke, så vi visste jo faktisk ikke om det var noe galt her eller på linja. Modemet lyste ihvertfall som normalt.
Kvelden i går skulle brukes til å se på Spellemannsprisen, men når klokka bikket 22 var jeg så trøtt og lei av tv’n at jeg valgte å finne senga istedenfor. Den hadde heldigvis ikke gjemt seg, så det tok ikke lang tid 🙂
Våknet i morges og husket umiddelbart at jeg hadde drømt at det lå 72 blogginnlegg i rss-feeden som skulle leses, og jeg kategoriserte ikke det som et mareritt, så jeg luftet Nairo og gikk inn på “kontoret”. Men neida, fremdeles ikke noe nett. Og for dere som sover litt lengre enn til klokka 0645 i helgene: det er ikke noe å se på på tv så tidlig! Men takk og pris sto E opp tidlig i dag for en gangs skyld, så jeg fikk litt selskap.
Litt bryllupsting skjer egentlig hver helg, og denne dagens innsats kan dere lese om i bryllupsbloggen. Men jeg må allikevel vise dere ett av bildene jeg har lagt ut der. For her kan dere se id-brikken vi bestilte i Gårdsbutiken forrige lørdag. Den kom i posten her om dagen og ble veldig fin!
Når jeg festet den i båndet hans fikk han totalt raptus i noen minutter, for han var hellig overbevist om at det var en leke som plinget mellom beina hans, og uansett hvordan han hoppet rundt og vred på seg, så fant han ikke leken 😉 Nå har han sluttet å bry seg om lyden.
Så dro Nairo og jeg en tur ned til Elgåfossen. Hans engstelige side slo inn med en gang vi kom ut av bilen, og det igjen ga utslag i en løs mage… Men jeg tenkte at det bare er å fortsette, vi skulle jo ikke akkurat gå tur, bare rusle litt og se på snø og trær og høre på fuglene. Og etter litt skepsis gikk alt så mye bedre, og vi slo oss ned på en liten plass ved bunnen av fossen. Nairo hoppet rundt i langlina, jeg hoppet rundt etter han for å vikle han løs fra busker og trær. Leka jeg hadde med meg (kong i tau) var også spennende, ihvertfall en stund. Men så ble han oppmerksom på en lyd, og den lyden var to personer som gikk gåstav-tur på stien forbi oss. Nairo knurret! Og så ble alt så forferdelig igjen, og når han kommer i den sinnstilstanden blokkerer han så det er umulig å nå inn til han. Ble sittende lenge for at han skulle avreagere før vi tuslet en bakvei tilbake mot bilen. Hadde det ikke vært is ennå, hadde vi ikke kommet frem den veien, for det lille elveleiet vi måtte krysse var heldigvis islagt ennå.
Vel hjemme igjen, og en stund etter det kom nettet tilbake også. Sånn omtrent idet 5-mila startet. Nettet vant den første timen, så var det 5-mila for alle penga, og det ble spennende! For et VM våre dyktige langrennsløpere og hoppere har hatt! Helt utrolig, gratulerer så mye!
På en luftetur i hagen rett etterpå fikk selvsagt Nairo noia igjen, da det var folk ute hos naboen. Så da brukte jeg vel en halvtime på at han skulle få avreagere, slik at han gikk inn fornøyd istedenfor pipende og skjelvende. Jeg har aldri før hatt en valp som har vært så engstelig for både lyder og nye steder, så her skal det jobbes fremover!
Hva har dere gjort i helgen da? Total avslapping, fornuftige gjøremål eller kost dere med uteliv av den ene eller andre sorten?
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Liksombursdag
I dag fyller Nairo 3 måneder! Happy liksombursdag! 🙂 Merker godt at han blir større på vekta hans når vi bærer han opp og ned trappene, men ser også at han har blitt lengre i beina og kraftigere spesielt i frempotene. Men at han er valp er det ingen tvil om, her går det i biting og springeraptuser og plutselig redsel for enkelte ting. På samme tid er det nesten så vi ser typiske tenåringsnykker allerede, spesielt dette med å lukke ørene. Vanskelig å få han til å slutte å tygge på vedkubber i vedkurven spesielt, han har skjønt at han gjør noe galt når han prøver å snike til seg en flis eller en barkebit, men han bare må allikevel.
Av og til kommer han i det kosete hjørnet, spesielt når han akkurat har våknet og før det går opp for han at han må ut. Da kan det se ut slik som dette:
Men det tar som regel ikke lang tid før lekelysten tar over og en hjørnetann stikker frem, klar for å perforere hva det nå er som er nærmest:
Begge bildene er tatt for 2 dager siden, og kan også sees i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ukene flyr
Tiden går så utrolig fort. Som jeg har sagt tidligere, så virker det som en evighet til helgen når det er mandag, men plutselig er det uansett søndag og jeg lurer på hva i alle dager jeg har gjort denne uka. Det jeg vet jeg ikke har gjort, er å blogge særlig mye. Det har vært deilig å ikke stresse med å blogge minst ett innlegg hver eneste dag, men jeg har også savnet å ikke tenke blogging hele tiden. Blogging blir helt klart en livsstil, og jeg kommer ikke til å slutte med det!
Jeg har jo vært på jobb 100 % for første gang på et halvt år denne uka, og det har gått nogenlunde greit. Fremdeles veldig sliten og kjenner det ikke skal så mye til før det gjør vondt både her og der, men det går jo.
På tirsdag jobbet jeg kveld, og da ble E og Nairo med meg til by’n. Jeg tok så mammas bil videre da E skulle i et møte på onsdag, så det var greit å ha to biler i et par dager. Nå ble det møtet avlyst, men vi fikk utnyttet muligheten allikevel. Nairo trenger jo miljøtrening, så på vei hjem på tirsdag hadde de stoppet ved en plass ved Bakke som vi bare vet om ene og alene på grunn av en cache 🙂 Der hadde Nairo fått springe rundt i langlina og virkelig kost seg. På onsdag hadde de kjørt bort til Elgåfossen en tur, og selv om de holdt seg på rasteplassen ved veien, så hadde det også gått storartet.
Onsdag kveld ramlet regningene for de kommunale avgiftene både på hus og hytte inn som e-faktura hos meg, og jeg har jo gruet meg til den som gjelder hytta siden alt vannet som fosset gjennom gulvet der ute for et år siden nå skal betales. Jeg får jo dekket 80 % av det på forsikringa, men jeg var allikevel rimelig skeptisk. Logget meg inn i nettbanken, og fant til min store overraskelse en hytteregning på såvidt over kr. 1880,-. Skjønte med en gang at noe ikke stemte, selv om jeg ikke klarte å skjønne det utifra fakturaspesifikasjonen. På torsdag ringte jeg derfor til den ansvarlige personen i kommunen, men der var det selvsagt eviglang kø siden alle får regningene sine samtidig, så jeg fikk direktenummeret til vedkommende fra sentralbordet og bestemte meg for å ringe tilbake på fredag.
Som tenkt, så gjort, og jeg kom rett gjennom til damen på første forsøk. Forklarte at jeg hadde hatt en massiv vannlekkasje og at jeg forventet en mye høyere regning, men det fikk hun ikke til å stemme. Forklarte at jeg snakket med kommunen to ganger i sommer og en gang i romjula når vi fikk avlesningskortene, og at jeg alle tre gangene har gitt beskjed om hva riktig målerstand er og hvorfor den er så himla høy. For å forklare dere også: vi fikk innlagt vann på hytta i 2000, og ved avlesningen 2009/10 var den på 119, og da bodde jeg faktisk der ute i nesten 5 år. Etter vannlekkasjen er målerstanden på 1442… Tilbake til samtalen: Jeg sa også at alle de tre jeg har snakket med har sagt at de skulle skrive et notat om dette, og også at de skulle notere målerstand, noe hun jeg nå snakket med ikke kunne finne noe om i det hele tatt… Nå jobber jeg med kundeservice selv og vet hvor irritert jeg blir når noen av mine kollegaer ikke har notert noe, så jeg valgte å ikke si noe til damen.
Hun på sin side hevdet at tallet jeg hadde skrevet når jeg sendte inn målerstanden elektronisk var 144. Selvsagt kunne jeg ha gjort en tastefeil, det er ikke første gang i så fall, og det vil heller ikke bli siste. Og da ville jo forbruket ha vært mer normalt også. Men heldigvis kunne damen hente opp fila fra min elektroniske innsending av målerstanden, og der sto det 1442 sort på hvitt. Så da har systemet til Halden kommune gjort noen antagelser helt på egen hånd og valgt å overse det siste sifferet. Greit at 2 ikke er så mye, men det utgjør faktisk en hel del i dette tilfellet! Så da ble vi enige om at jeg skulle slette mottatt faktura og vente på ny i mars. Jaja, nok en måned med å grue seg.
Nairo vil av og til sove på fanget. Og siden jeg benytter sjansen til å være litt på nett mens han sover, så blir det til at han sover i fanget her. Ikke alltid like praktisk når han våkner og gjerne vil hjelpe til litt 🙂
I går dro vi på en shoppingrunde som skulle ende opp med å dra på besøk. Vi skulle først på Nordby for å få kjøpt litt ting og tang jeg trenger til å lage meny/bordkort/sanghefte til bryllupet, og på den veien vi da kjører gjennom Hovedalen vet vi at det ligger en Hundebutikk med åpent blant annet på lørdager. Men jeg har aldri funnet ut hvor butikken ligger, da dette er en vei gjennom gårder og åkre, og ikke akkurat det man kaller et shoppingområde. Pent og rolig kjørte jeg siden veiene omtrent var dekket av glassur etter mildvær og regn, men allikevel kjørte vi for langt fordi vi aldri så noe skilt før skiltet som sa 2,2 km tilbake i den retningen vi kom fra. Snudde gjorde vi og fant til slutt et skilt tildekket av plast. Jeg visste at butikken skulle ha åpent, så vi kjørte opp og fant frem med en gang. Og koseligere sted skal man lete lenge etter! En nydelig låve omgjort til hundebutikk og også med litt innredningsting og -tang. Massevis av utstyr som halsbånd, kobbel, seler, leker, godbiter, kurver, senger, fôr og praktiske småting. Vi endte opp med dette:
Grisehale, storpakke med tyggepinner og en reisevannflaske med vannskål. I tillegg bestilte vi en brikke til halsbåndet som vil bli sendt hjem til oss så snart den er ferdig! Snakk om service!!! Gå gjerne inn på Gårdsbutiken på Facebook og ta en titt!
Så dro vi videre til Nordby, og da ble E og Nairo igjen ute mens jeg sprang inn. Ramlet først innom Clas Ohlsson og kjøpte plastesken dere ser på bildet over, som nå rommer Nairos utstyr, og en tilsvarende eske uten lokk, som står på stuegulvet med Nairos leker. Har etter hvert tenkt å lære han å rydde opp lekene sine selv, og da er det greit at han allerede nå er vant med esken. Så var det inn på Panduro for litt bryllupsstæsj, før jeg sprang tilbake til gutta.
Etter en liten stopp på Svinesund for litt mathandling, dro vi videre til Storsenteret hjemme i Halden. Fikk der kjøpt gavekort til neste ukes første bursdagsbarn, og skulle også ha Sentrumsgavekortet, men det var det selvsagt ingen av butikkene på senteret som solgte, så da måtte vi innom en butikk til.
Kom oss så, nesten en time forsinket (noe som er utrolig unormalt til meg å være, men som ble varslet over en time før vi egentlig skulle vært der) til S, S, E og E. Den ene S’en har bursdag i morgen, den andre til fredag, så det var de gavekortene var til. Og da fikk jeg også brukt det nydelige hjemmelagede gratulasjonskortet jeg vant hos S A i november, noe som slo godt an! Den store E så vi ikke så mye til, da hun hadde benket seg foran pc’n og så dro videre på kino sammen sin far, men lille E fikk vi litt tid til før han skulle legge seg. Han har blitt så utrolig stor siden sist, og i dag er han 4 måneder gammel.
Han var veldig blid når vi holdt oss på avstand, og jeg fristet ikke sjebnen med å gå på innsiden av det som tydeligvis er hans komfortsone for tiden, men jeg fikk allikevel tatt noen fine bilder av han.
I dag var det greit å få trent Nairo på litt av ditt og litt av datt, og vi begynte med kloklipping. Det er selvsagt noe vi ikke får trent så ofte på, men enn så lenge gjør vi det på den måten at E har han liggende med ryggen mot magen sin og gir han kontinuerlig bitte små godbiter mens jeg gjør jobben med klørne. Det går egentlig kjempefint, men jeg kjenner jeg gleder meg til å kunne gjøre dette på egen hånd uten at Nairo vrir seg som en halvtørr meitemark. Avsluttet med å gi han grisehalen:
Og det var stor stas!
Siden han ble så opptatt av den, så var det greit å sette igang støvsugeren også, og dette var den eneste reaksjonen når det begynte å brumme i naborommet:
Selv når støvsugeren kom inn i stua forholdt han seg helt rolig, og vi måtte faktisk lokke han bort fra teppet når det skulle støvsuges. Utrolig deilig!
Men så mye aktivitet tar på en liten kropp, og da er det godt å strekke seg ut så lang man er i sofaen og sove:
Ellers går det veldig bra med Nairo. Av og til sier han nå ifra at han må ut, men uhell skjer så absolutt fremdeles inne. Men hva kan man ellers vente, han er jo ikke engang 3 måneder gammel. Han spiser godt og legger på seg, nå er han oppe i 5,9 kg, noe som er en økning på 1,5 kg på 2 uker, og en økning på 2,7 kg siden vi fikk han.
Dette ble et fryktelig langt innlegg, men sånn er det når man skal oppsummere flere dager på en gang. Håper at alle der ute har en fin søndag!
Bildene kan du også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Oppdatering av hjemmesiden
I dag har min kjære fått laget Nairos side på hjemmesiden, og jeg har fått skrevet litt rundt hvordan vi endte opp med han og hvordan han er så langt. Ta gjerne en titt!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vinterhund
At det er en vinterhund vi har fått oss, har det aldri vært noen tvil om. Ligger liksom litt i rasenavnet: Finsk Lapphund. Masse pels med tykk underull som isolerer og snø som egentlig aldri trenger inn til kroppen, den bare pakker seg i baller i pelsen.
Vi får jo benytte den årstiden vi er inne i til å base litt i snøen, og da er det greit å legge inn litt miljøtrening samtidig. Så jeg bestemte meg for å ta med Nairo ned til badeplassen ikke langt hjemmefra. For første gang fikk han være i buret mens vi kjørte, og det gikk fint. Han var vel ikke strålende fornøyd akkurat, men det var ikke noe piping, han holdt seg innpakket i pleddet.
Vel fremme gikk det fint langs veien helt til den første bilen kom. Da var ikke noe som helst moro lengre, men jeg fikk lokket han med meg videre. Over veien og forbi det eneste huset, hvor det var hunder som bjeffet på oss innenfra. Det var litt interessant, men nok en gang fikk jeg lokket han med meg. Så kom vi oss ned til den lille badeplassen og fikk byttet til langline, og etter litt betenkningstid ble livet akk så mye lysere.
Må bare sjekke at du er der, mamma!
Jeg lot han gå mest mulig på egen hånd, men benyttet også sjansen til å trene litt innkalling:
Nedi her lukter det godt!
Vakker hund i vakkert vintervær!
Av og til setter han seg rett ned og bare titter på’t. Ser ut som om han funderer litt på livet, og det får meg alltid til å tenke på beskrivelsen oppdretter hadde på han: Ferdinand 🙂
Sola varmer ikke mye ennå, men vakkert blir det når den kommer i kombinasjon med snø, is og vann:
Tvers ovenfor badeplassen ligger kirken “vår”. En vakker liten kirke som viste seg fra sin beste vinterside i dag:
Så tuslet Nairo og jeg tilbake mot bilen. Når vi skulle forbi huset med hundene hadde de som bor der satt igang stereoanlegget, og det synes Nairo var litt skummelt. Veien var ikke blitt noe mindre skummel heller, men når vi kom tilbake til bilen ville han absolutt tusle en tur innimellom masse buskas og kratt ned mot elva, og jeg fulgte etter. Vel hjemme kom det to ryttere forbi på hver sin hest, og det var vel noe av det skumleste Nairo har vært med på i hele dag, så jeg brukte ekstra lang tid ute før vi gikk inn. Og etter litt mat når vi kom inn sluknet han totalt, så at han har fått brukt både hode og kropp i dag er det ingen tvil om. At E og jeg skal bruke mye tid på miljøtrening fremover er det heller ingen tvil om.
Alle bildene kan du også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Morgenstund
I morges tok Nairo livet av den første tennisballen, så da måtte han jo få en ny. Vi har heldigvis en valp som er veldig glad i nærhet, og da er fanget det naturlige stedet for å utforske en ny leke.
Men av og til (eller faktisk ganske ofte) er det mye bedre å tygge på en finger:
Når jeg tenker på drakamper, er liksom ikke en tennisball det første jeg tenker på, men det fungerer like greit det:
Såååå lang er Nairo:
Fredag i dag og egentlig ingen planer for helgen, bortsett fra at mamma og A kommer en tur til søndag, jeg skal hjelpe mamma med å få bestilt noen bilder. Og så må jeg jo lade opp til fulltidsjobbing fra mandag.
God helg! Alle bildene kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Det enkle er ofte det beste
Nei, jeg skal ikke reklamere for en stor dagligvarekjede, men deres motto er ofte veldig sant 🙂
Jeg hadde mye leker igjen etter Arkas. Noen av de er og forblir Arkas sine, så de har jeg lagt bort. Noen var det bare å kaste, men resten har Nairo fått. En av disse lekene er en innefotball, altså en fotball som ser ut som en forvokst tennisball. Nairo har ikke vært spesielt glad i denne, antagelig fordi den er for stor, men her om dagen fant han ut at han skulle gi den en sjanse. Men av og til er faktisk det enkle det beste, og det tryggeste 😉
{minsignatur}Del dette på:
