-
På Nordens ark med barnebarn
Det har lenge vært planlagt at Eileif og jeg skulle ta med eldste barnebarnet til Nordens ark, og egentlig tenkte vi å gjøre det i løpet av min sommerferie. Men de to første ukene av ferien passet det ikke, og de to siste ukene av ferien kunne vi ikke la Nairo være alene hjemme på grunn av operasjonen, så de planene gikk i vasken. Derfor var vi heldige med at det både passet og at det ble helt greit høstvær i går, så da dro vi!
Lillemor gledet seg veldig og var klar på at mamma og pappa ikke skulle være med, men ble bittelitt skeptisk da vi satt oss i bilen og hun sa hadet til mamma. Men turen nedover gikk veldig fint, hun sang for oss og lekte med bamsene sine, og sluknet nesten de siste 5 minuttene 😂
Hun fyller 4 år om ca 3 måneder og hadde helt fint klart å gå selv, men vi tok med vogna, og der var hun 98 % av dagen. Koste seg under pleddet og var stort sett strålende fornøyd med tryggheten vogna ga henne.
Vi startet med Lantgården:
Nå var de fleste dyrene ute på beite, men vi fikk hilst på noen, blant annet en kanin:
Vi så noen høner og gjess som lillemor synes var veldig rare, vi fikk så vidt klappet en sau, og lillemor ble veldig fascinert av biene som laget honning.
Så var det til de ville dyrene. Jeg vet jo hvor vanskelig det kan være å få øye på de ville dyrene, så her gjaldt det å bruke tiden fornuftig. Ikke lete lenge etter de vanskelige, og heller bruke litt tid ved de vi faktisk kunne se. Nordens ark feiret den røde pandaen i går, og vi voksne fikk sett en av de, høyt oppe i et tre:
At både lillemor og jeg kom hjem med hver vår rød panda-bamse, og hun også med en rød panda-t-skjorte skal vi ikke snakke så høyt om 😉
Vi fikk sett de tre bukkene bruse:
Og skulle trollet dukke opp, fikk Eileif og jeg klare instruksjoner i hvordan vi skulle beskytte oss fra det. Vi foreslo at vi skulle være snille mot trollet, det måtte hun tygge litt på 🤣
Disse fuglene synes hun var veldig spennende:
En tur inn til skilpaddene var veldig stas:
Jeg spurte flere ganger om jeg skulle løfte henne opp, både hos skilpaddene og andre steder, men nei, hun skulle sitte/stå i vogna. Bestemt lita frøken 😍
Maten tok vi på utsiden av bygningen til skilpaddene. Det var ikke stort lillemor ville spise, hun var veldig farfarjente i går og ville helst bare kose med han:
Og tulle med han:
Vi tok en kjapp titt på huggormen før vi ruslet videre:
Snøleopardene fikk ikke lillemor øye på, men vi så de lett:
Amurleoparden fikk alle sett, den gikk forbi vinduene flere ganger, og lillemor og vi var derfor bare en meter unna den:
Jada, elendig bilde, men sånn blir det når man skal ha med både barn og dyr på samme bilde.
Eileif var barnevognsjåfør hele dagen. Fornøyd på flatmark, later som han er fornøyd i oppoverbakker 🤪
Lillemor var veldig opptatt av at vi skulle se tiger, og heldigvis fikk vi sett tiger. Tigerpappa lå nemlig og sov rett ved gangveien:
Tigermamma og tigerbaby gjemte seg inne i noe buskas i naboinnhegningen, var bare så vidt vi voksne klarte å se noen sorte striper på oransje bakgrunn.
Lekeplassen var et selvskrevent stopp på vei tilbake. Jeg fikk ikke lov av lillemor til å se på da hun skulle skli, så da måtte jeg nøye meg med å ta bilde av ryggen hennes:
Siste stopp for dagen var suvenirbutikken og kiosken. Hun plukket seg ut en panda, jeg fant frem panda til meg selv og t-skjorte til henne, og i mellomtiden hadde hun overtalt farfar til å kjøpe is. Ikke at det krevde så mye overtalelse, altså 😂
Så kjørte vi hjemover. Lillemor var full av inntrykk og sovnet etter 10 minutter, og var veldig glad da vi kom hjem til mamma og pappa. Men hun hadde tid til å gi oss klemmer, og mer skulle ikke til for å gjøre meg fornøyd 😍
Del dette på:
-
Nordens ark og Havets hus
Ut på tur sammen med Cecilie i går! Jeg visste på forhånd at vi skulle til Nordens ark, og det gledet jeg meg veldig til, da det er altfor lenge siden sist jeg var der. Heldige med været var vi også:
Mange av dyrene på Nordens ark har jeg aldri lært meg de norske navnene på. På informasjonsskiltene står navnet på svensk og latin (og muligens også på engelsk og tysk), så jeg tar i bruk google så dere får de norske navnene 😉
Her en aldeles nydelig liten sisel, som er en type jordekorn:
Så har vi de alltid veldig trøtte rødpandaene:
Jeg hadde med meg speilrefleksen, men alt jeg en gang kunne av innstillinger har gått i glemmeboka, for mange av bildene ble ikke bra. Må gjøre en liten innsats før neste gang kameraet skal i bruk.
Verdens sureste katt, pallaskatten:
Ser jo bare søt ut på bildet siden han/hun sover, men de ser skikkelig grumpy ut i våken tilstand!
Dette tror jeg er en brun skogsskilpadde:
Skilpaddehuset på Nordens ark ble åpnet nå i sommer, så det var en helt ny opplevelse for meg. Artig!
Anatolsk leopard:
Fikk ikke engang med hele halen til katten på bildet!
Og så en av mine favoritter, snøleopard:
Nå var det på tide med lunsj, og Cecilie hadde virkelig dekket opp:
Appelsinjuice, hjemmebakte pizzasnurrer, lefser og vannmelon. Nydelig! Og jeg var ikke klar over hvor mett man kunne bli av pizzasnurrer!
Vi ruslet videre, og neste stopp var amurleoparden:
Har du sett noe så nydelig?
Siste stopp for dagen var hos sibirtigrene:
Tittei! 😂
Dette er majestetiske dyr, altså!
De fikk en unge i oktober, men den så vi ikke noe til dessverre.
Da vi kom tilbake til bilen, ble vi sittende og skravle litt. Jeg spurte om Cecilie hadde vært på Havets hus i Lysekil, og det hadde hun, men hun spurte om vi skulle ta en tur dit også. Dermed ble det spontant en tur til Lysekil! Jeg har aldri vært der, og dermed aldri cachet der heller, så første stopp da vi kom frem var så klart en cache (som lå ved gangveien mellom parkeringsplassen og Havets hus). Nydelig utsikt fra cachen:
Like nydelig utsikt i nesten motsatt retning:
Så var det inn på Havets hus. Nå er ikke livet i havet det som interesserer meg mest, men det var moro å ha vært der! Her en eller annen sjøstjerne fra undersiden:
Så har vi den lett gjenkjennelige steinbiten:
En annen sjøstjerne, med fantastisk fin farge og veldig mange armer:
Det var så klart mye mer å se på, men bildene jeg tok ble liksom ikke bra nok til å legge ut, synes jeg.
Det var en cache til som lå ikke langt fra parkeringen, så det ble siste stopp for dagen. Her på tur ut på øya cachen ligger på:
Og utsikten ikke langt fra cachen:
Jeg var hjemme like før klokka 19, strålende fornøyd etter en kjempefin dag med masse inntrykk og masse skravling. Gleder meg allerede til neste gang, takk for en herlig tur, Cecilie ❤️
Del dette på:
-
Skjærtorsdag på Nordens ark
Her i huset beveger vi oss ikke i nærheten av hverken Strömstad eller Halden på skjærtorsdag, derfor satt vi kursen nesten rett sørover for å tilbringe dagen på Nordens ark. Vi pleier stort sett å ta en tur dit en gang hvert år.
Men først ble det (selvsagt) litt caching. 5 stopp, 4 funn. Den første var denne nydelige gamle steinbroen:
Glad jeg ikke måtte gå over den!
Neste stopp var Svarteborgs kyrka:
Nesten litt overrasket over å se en helt tradisjonell kirke, for vi har sett så mange spesielle siden vi begynte med caching.
3 stopp til, hvor den ene lå så offentlig at etter å ha befølt objektet cachen skulle være på en stund følte jeg meg bare så dum at jeg ga opp. De to andre gikk lett som en plett.
Så var vi fremme på Nordens, og etter en tur innom Lantgården hvor vi fikk sett nydelige små lamunger og jeg fikk meg et par nye kompiser som sier bæ (de var ekstremt kosete!), gikk vi løs på selve runden.
Sisel:
En ekstremt sløv rød panda:
De er forøvrig alltid ganske sløve, men han her lå og balanserte med beina på hver side av stokken og hadde det veldig så bra 🙂
Forrige gang vi var på Nordens ark hadde de nylig fått asiatiske villhunder, men da så vi ikke mye til de. I dag var vi heldige, for noen av de ansatte kom kjørende med firehjulingene sine, og da tror dyra at det er mat på gang, så 4 villhunder spratt opp fra hvileplassene sine og vi fikk tittet godt og lenge på de:
De er gode på å holde balansen, for hylla denne står på var ikke veldig bred:
Pallaskatt:
Denne satt helt oppe på toppen av innhegningen sin, og jeg fatter ikke hvordan den hadde kommet seg opp dit, det gikk jo rett opp! I tillegg har de er så utrolig morsomt utseende, han ser jo potte sur ut :p
Ulvene tok det dessverre veldig med ro, så dette var det eneste glimtet jeg fikk av en av de:
Det lå to til der sammen med denne, men jeg hadde ikke sjanse til å få tatt noe bilde av de, selv med 70-300mm-objektivet.
Så satt vi oss for å spise, og da dukket denne lille krabaten opp:
Helt tydelig vant med mennesker, for på et tidspunkt var han 20 cm fra foten min. Der lå det nemlig en mistet pannekake fra tidligere, og den var interessant. Brød ville han ikke ha, men det tok småfuglene.
Jeg liker ikke å ta bilder av dyra hvor gjerdene er tydelige mellom dyra og meg. Men for første gang fikk vi jerven på skikkelig nært hold, bare gjerdet og rekkverket mellom oss, så jeg bare må ta med dette bildet:
Vi fikk også sett to jerver til i hver sin innhegning, den ene lå og sov ganske nært oss, den andre gnagde høylydt på et bein.
Snøleopardene lå så langt unna at jeg ikke fikk tatt noe skikkelig bilde av de, men de persiske leopardene lå på utstilling og jeg knipset i vei:
Amurleoparden hørte vi brøle, men vi så dessverre aldri noe til den.
Siste stopp er alltid amurtigeren/sibirtigeren. Vi så bare én i dag, men han tok til gjengjeld livet totalt med ro:
Har du sett noe så avslappet? Bakbeina i kryss, ene forlabben oppover stolpen, totalt i sin egen verden. Herlig! 😀
Del dette på:
-
Romjulstur til Nordens Ark
Til jul i fjor fikk vi støttemedlemsskap hos Nordens Ark for 2016. Det betyr at vi har fri inngang til parken gjennom hele året, og vi har allerede vært der en gang i år. Men det er for lite, så da tok vi turen i dag også. Formen min er ikke 100 % enda, men med nok klær og å ta det med ro, gikk det helt fint.
Den røde pandaen er en vakker skapning:
De spiser jo for det mest bambus, men denne hentet seg noe annet godt:
Asiatisk villhund er en ny rase på Nordens som vi ikke har sett før. Dessverre var det ikke stort vi fikk sett til den i dag, da den tok livet helt med ro på en stein langt bak i innhegningen:
De 9 ulvene parken har for øyeblikket så vi ingenting til. Men jerven hadde ikke noe imot å vise seg frem:
Snøleopardene satt på sine faste plasser, høyt oppe i fjellsiden:
Det var den persiske leoparden som stjal vår oppmerksomhet i dag. Dette var hannen, og han var veldig aktiv:
Vi fikk også høre på stemmeprakten hans, for noen fantastiske lyder! Og for en bass! Glemte helt å filme, for det skulle dere ha hørt!I innhegningen ved siden av gikk mor med to barn. Vi så bare ett av barna, og ikke fikk jeg noe godt bilde av de heller, men dere får et inntrykk av størrelsene. Ungene er nå ca 6 måneder gamle:
Gaupa tok livet helt med ro foran huset sitt, kanskje det hadde blitt for mye mat og for sene kvelder i jula?
Det samme gjelder egentlig for amurtigeren:
Vi hadde noen supre timer der nede i nydelig sol og uten vind. Og så har jeg bestemt meg for at jeg må komme meg ned dit en eller annen gang når det er snø. Forhåpentligvis har jeg da også et teleobjektiv til det nye kameraet, det var ikke lett å få de bildene jeg ville ha med kit-objektivet.Del dette på:
-
Sløvinger og sultne
I fjor fikk Eileif og jeg støttemedlemskap for 2016 på Nordens Ark. Midt i blink, da vi aldri synes vi er der nok! I går tok vi turen dit, 10 måneder etter forrige gang.
Den sørlige puduen er det minste eksisterende hjortedyret, og for meg ser den nesten ut som en blanding mellom rådyr og hare:
De røde pandaene er veldig trøtte dyr, og hvordan i alle dager de klarer å sove på denne måten, høyt oppe i trærne, er helt uforståelig for meg:
En snøleopard tar livet med ro, og lytter etter om en av de ansatte kommer med mat på en firhjuling:
En persisk leopard har fått maten sin, og koser seg storveis:
Froskehaug:
Tror det er 6 frosker (av for meg ukjent art) på dette bildet.Storkene var i full gang med paringsritualer og bygging av rede:
Vi så to ulver i går. Den ene la seg så langt borte og i noen busker at det var umulig å ta noe bilde av den. Den andre var litt mer villig til å vise seg frem, men noe skikkelig bra bilde fikk jeg ikke:
Da vi kom tilbake til snøleopardene, hadde de endelig fått mat. Den ene var fast bestemt på å få ned maten som var hengt opp i et tre:
Det var litt problematisk å klatre i dette lille treet, men vil man ha mat, så får man det til:
En lykkelig snøleopard på toppen av huset sitt:
En annen snøleopard hadde huket fast maten i tommelkloa si, og gnagde i vei:
En veldig trøtt amurleopard:
Vi fikk sett alle 4 amurtigrene, men mammaen og de to halvvoksne ungene var det umulig å få tatt bilde av. Pappaen koste seg med noen matrester inne blant trær og busker:
Vi fikk sett mange flere dyr enn dette, men bildene ble ikke noe å skryte av. 4 timers deilig tur, og ikke altfor mye folk, så vi slapp å stå i kø for å få sett dyrene. En dag på Nordens Ark er aldri feil, og vi må huske å dra ned på vinteren en gang.
Del dette på:
-
Tilbake på Nordens Ark
Før om årene var vi på Nordens Ark minst to ganger i året. Nå hadde vi ikke vært der på gudene vet hvor mange år, så nå var det på tide!
Startet med å finne en cache som ligger i gangavstand fra parkeringsplassen. Ble møtt av en gjeng svaner, godt de var vennligsinnede:
Så var det inn i selve parken. Jeg skal være så ærlig og si at det er noen dyr som er mer interessante enn andre, men jeg klarer ikke hoppe over noen, så vi startet som vanlig i retning Lantgården. Men, før vi kom så langt var det en helt ny art som gjorde at vi stoppet opp, nemlig det jeg tror heter noe sånt som nordeuropeisk jordekorn på norsk:
Noen artige små krabater som absolutt lekte gjemsel med oss, men vi fikk sett flere av de, der de stakk hodene opp fra gangene de hadde gravd i jordhaugene.Killinger var det i flertall der nå, og de er jo så skjønne! Hopper rundt på stive bein, er utrolig nysgjerrige på oss tobeinte, og lekesloss som bare småbarn kan. Det ser ut som om disse tre koser med hverandre, men tro meg, det var mer stanging enn kos:
Tilbake og inn på runden rundt parken. Fikk knipset en serie bilder av en gjespende rød panda, de er så søte at det er like før jeg har lyst til å gå inn til de og bare kose!
En annen, for meg, ny rase, er persisk leopard. Den holdt seg i huset sitt, så det var vanskelig å få tatt noe ordentlig bilde av den, selv om jeg hadde med “det store” objektivet. Men et lite glimt av den fikk vi jo:
Det var ganske mange av pattedyrene som gjemte seg godt i dag, noe som dessverre gjorde at dagens besøk ble litt skuffende. Selvsagt er det levende dyr det er snakk om, og heldigvis har de så store områder å bevege seg på at det ikke er meningen at man alltid skal se de. Men litt mer flaks skulle vi gjerne ha hatt.På svensk heter denne fuglen Blåkråka. På norsk heter den blåråke. Ikke aner jeg hvorfor k’en er fjernet på norsk, men utrolig vakker var den!
Ulvene er selvsagt det jeg gledet meg mest til. Første gangen jeg var på Nordens Ark, hadde de 12 eller 14 ulver, og det var helt fantastisk å se ulv uansett hvilken retning jeg snudde meg i. Nå har de bare to, en hann og ei tispe, og vi fikk et lite glimt av begge to, men hver for seg. Jeg fikk ikke tatt bilde av den som var ute og patruljerte, men denne hadde tatt kvelden, eller kanskje det var en liten siesta?
Vi stoppet ved den nybyggede kiosken og fikk oss litt mat. Deilig å sitte ned litt og få litt ny energi.Neste stopp var reinsdyra, og jaggu var det en helt ny liten kalv der! Den kan ikke ha vært særlig gammel, for den hadde store problemer med å komme seg på beina og bli værende oppreist. Men, h*n klarte å flytte seg noen steg da mammaen fant seg en ny liggeplass.
Snøleoparden hadde lagt seg på sin favorittplass, en fjellhylle så langt bort fra oss mennesker det er mulig for den å komme. Så bildet av den ble ikke spesielt bra, og jeg hopper derfor over det. Men amurleoparden var det ordentlig fart i i dag, så mye at det var vanskelig å få tatt et bra bilde av den, da den stort sett gikk ved gjerdet halvannen meter fra oss. Men, til slutt stoppet den for å drikke litt vann, og da slo jeg til:
Amurtigrene har fått unger! Bakdelen med det er at mammaen da stort sett holder seg i hytta si med barna, så de fikk vi ikke sett. Og pappaen lå oppe på en annen hytte og sov, så han så vi bare ryggen på dessverre.Men en av mankeulvene fikk vi sett, og det var siste stopp for dagen. Denne krabaten oppførte seg akkurat som Nairo når han skal tisse, det er frem og tilbake ved noen gresstuster eller små busker, for å sørge for at markeringsduften kommer akkurat på ønsket sted. Om mankeulven ble fornøyd, det vites ikke, men h*n gikk ihvertfall videre like etterpå.
Som sagt, så ble dette besøket på Nordens Ark litt skuffende, siden vi ikke fikk sett ordentlig på de dyrene vi helst ville se. Men, sånn er det bare noen ganger, og jeg skal på ingen måte si at jeg angrer på turen, tvert imot! Det var også veldig moro å få sett de rasene som var nye for oss, og jeg gleder meg allerede til neste gang vi tar turen dit, for det er aldri feil å dra til Nordens Ark.Del dette på:
-
Ikke helt min sommer
Lenge mellom hver gang jeg er innom her, men årsaken er ganske grei. Det har vært (og er) altfor varmt til å gjøre noe som helst, og jeg kan ikke forestille meg at det er interessant å lese om at jeg nesten befinner meg i flytende tilstand hver eneste dag. Tordenværet om søndag gjorde at det har vært litt færre varmegrader de siste to dagene, men det er fremdeles langt over min trivselstemperatur. Og det er en av grunnene for at dette ikke helt har vært min sommer, jeg fungerer rett og slett ikke i denne varmen. Det blir til stadighet lagt ut bilder av vinter og snøstorm på Facebook, hvor det skrives noe sånt som “Klag ikke, husk at vi snart får det slik” og lignende. Her hvor jeg bor er det ytterst sjeldent skikkelige snøstormer, men jeg fungerer bedre i normalt vintervær enn jeg gjør denne unormale sommeren. Puh!
Den andre grunnen for at dette ikke helt har vært min sommer (nei, den er ikke slutt enda, det er fremdeles halvannen uke igjen til jobb) er det tonnet med bekymringer som hele tiden kverner rundt i hodet. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg skal blottlegge alt her i bloggen, men det er enkelt å forstå at det dreier seg om økonomi: manglende inntekt og økende utgifter. Jeg er mester i krisemaksimering og i å alltid være forberedt på det verste, og det gjør at jeg er ekstremt sliten hele tiden. Grubler på løsninger både i form av planer, backup-planer, c-planer, d-planer, e-planer og til og med æ-, ø- og å-planer. Å ikke vite, å ikke ha kontroll, å ikke ha stabilitet, trygghet og forutsigbarhet er vel noe av det jeg hater mest her i verden.
For å komme meg gjennom dager så varme at man antagelig kan steke speilegg på asfalten og for å dytte tankene ut av hodet for en stund, så har jeg tittet på bilder fra tidligere somre. Kost meg med gode minner. Og istedenfor å legge ut i det vide og brede om Kjerstis elendige sommer 2014, ville jeg heller dele noen koselige ting med dere.
Sommeren 1980, sommeren før jeg fylte 7 år. Jeg skal ikke påstå at jeg husker noe som helst fra denne sommeren, men et bilde av pappa er alltid koselig:
I juli i 2003 var jeg en tur på Nordens Ark. Jeg tror dette var en av de første gangene jeg var der, og de påfølgende årene var jeg der minst en og gjerne også to ganger hvert år. Nå er det dessverre lenge siden jeg har vært der, og jeg gleder meg til jeg får mulighet igjen. Her er det en amurleopard som skaffer seg mat:
I 2004 holdt de på med byggingen av den nye Svinesundsbroen. Jeg husker ikke hvor lenge arbeidet pågikk, men ei venninne hadde en jobb i dette prosjektet, og i juni det året fikk jeg mulighet til å være med opp på buen over brua. Selve veibanen over fjorden var da ikke heist på plass, så for meg med høydeskrekk var det en svimlende opplevelse å klatre oppover der. Jeg klarte ikke å komme helt til toppen, men jeg er uansett superstolt over hvor langt jeg kom, og utsikten var upåklagelig:
Det ble sikkert grillet en haug med ganger sommeren 2006, og her sitter Arkas og lurer på om det ramler noe ned til han:
Etter at jeg kjøpte huset har jeg nesten ikke vært på hytta, men sommeren 2008 var Eileif, D og jeg en tur der ute. Jeg kan ikke huske sist jeg badet der, men gutta badet ihvertfall denne gangen:
Sommeren 2009 var vi en tur i Haugesund. Alltid koselig å være på besøk der, og akkurat dette året tok vi en tur til Bergen og akvariet. Og en av de tingene jeg husker best derfra var disse søte skapningene:
Den samme sommeren hadde vi sådd ørlite grønnsaker i hagen, bare for moro skyld. Og moro ble det da vi dro opp gulrøttene, for med litt fantasi har man både søte utgaver og litt på kanten-utgaver av de her:
Så kom sommeren 2010, og da var vi av ufrivillige grunner plutselig veldig ofte på hytta. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg gjorde så himla mye der, men kaos var det mens det sto på som verst. Heldigvis ser det mye bedre ut der nå, men sånn så det ut en stund:
Sommeren 2011 var Nairos første sommer, og jeg gjorde en innsats for å få han til å forstå at å svømme var fornuftig for å kjøle seg ned, og også rett og slett fordi det er morsomt. Utifra Nairos blikk her, tror jeg at jeg med sikkerhet kan si at han ikke synes det var det minste festlig i det hele tatt:
I juli 2012 la jeg ut på ekspedisjon sammen min Nord-Norske venninne, vi gikk Norge på tvers. Først i etterkant har jeg forstått hva jeg var med på, og jeg har faktisk bittelitt lyst til å gå turen igjen, bare for å bedre kunne ta inn over meg naturen og opplevelsen. Men skulle jeg noen gang gjenta turen, så vet jeg at jeg ikke kommer meg lengre ut enn dette:
I fjor var Eileif, Nairo og jeg på vår første telttur, og det fristet så absolutt til gjentakelse. Jeg har mange steder jeg har lyst til å gå, men i fjor gjorde vi det enkelt og la turen til en nasjonalpark ikke langt inn i Sverige. En herlig tur!
Siste bildet er også fra i fjor, fra min ferietur til Skjåk. Det er mange steder jeg har vært som jeg vil tilbake til, og Skjåk står høyt oppe på den lista. Ikke noe rart når naturen er så vakker som dere ser her:
Det har absolutt vært noen lyspunkter denne sommeren også, ikke misforstå. Men nå har jeg valgt å fokusere bakover, og så skal jeg prøve å skru om hodet mitt for å fokusere fremover etterhvert. Aller først må jeg ta tak i nuet.Del dette på:
-
Sånn var mars
For tiden sitter jeg fast her hjemme. Eileif har fått praksisplass og har derfor bilen hver dag, og jeg kommer meg ikke noe sted. Og siden det ikke skjer nevneverdig mye i et gult hus ute på landet, så blir det ikke mye å fortelle om i bloggen. Derfor tenkte jeg at jeg kunne vise dere hvordan min mars har vært de siste årene 🙂
Vi begynner i 2003, altså 10 år siden! Da var jeg på hytta, og hadde masse besøk av fugler på fuglebrettet rett på utsiden av et vindu:
Hvis jeg ikke tar helt feil, er busken en kaprifol, og den hadde allerede i mars kommet med skudd.
Så flytter vi oss til mars 2004. Store ting skjedde i nabolaget, vi var i ferd med å få en ny E6 og en ny Svinesundbro:
I juni dette året fikk jeg mulighet til å gå opp på buen, og selv om høydeskrekken min stoppet meg fra å komme meg helt på toppen, var det allikevel en storslagen opplevelse! Og i juli heiste de opp midtseksjonen av veien. Da kjørte jeg utom hver morgen før jobb for å ta bilde av hvor langt de hadde kommet, de brukte 3 dager på den prosessen.
I mars i 2005 var jeg på Nordens Ark:
Nå er det altfor lenge siden jeg var der sist, og jeg savner å gå rundt der nede og titte etter dyrene.
Mars 2006 var tydeligvis kald, ihvertfall hvis vi skal dømme utifra hvordan Elgåfossen så ut:
Det er tomt i bildemappa mi for mars 2007, men 22. mars 2008 hadde vi en fabelaktig solnedgang her:
Av og til skulle jeg ønske at jeg virkelig klarte å ta bilder av hvordan naturen nøyaktig ser ut, for jeg synes alltid det går noe tapt på veien mellom virkelighet og minnebrikke.
28. mars 2009 var det vår her. Krokusen prøvde så godt den kunne å komme seg opp, og dette er fra det bedet med mest skygge:
Rundt denne dato i 2010 var løkblomstene i bedet langs veien på god vei opp:
Nå har jeg faktisk ikke vært ute og tittet i dette bedet enda i år, men det er snøfritt der, og solen varmer også godt der, så kanskje der er noe på gang?
I 2011 hadde fokuset skiftet tilbake til hund, og her er et bilde fra den andre dagen vår på valpekurs. Se den bittelille halen! 🙂
Og i fjor hadde vi en staselig hund som nøt vårsolen ute på nedsiden av verandaen:
Nå er det straks helg, og den skal, hvis jeg får bestemme, fylles med litt shopping (mamma har snart bursdag), helst to lange gåturer, og kanskje et cachefunn 🙂
Del dette på:
-
Kakebakeren min!
Her i huset blir det ikke bakt særlig mye. Jeg baker horn med fyll de gangene vi skal til Nordens Ark (noe som for øvrig er aaaaltfor lenge siden nå), og en og annen sjelden gang smeller jeg sammen brownies fra pose. Men ingen av oss er noe særlig glad i å bake, og ikke er vi av de største kakespiserne heller, så da er det ikke noe vits.
Men de siste dagene har Eileif hatt veldig lyst på oreokake. Jeg meldte pass og sa at det fikk han fikse selv, men jeg hadde jo aldri drømt at han faktisk kom til å bake! Men jo da, når jeg kom hjem fra kurs i dag, sto det kake i kjøleskapet. Og en stund etter middag måtte jo vidunderet smakes på:
Og kaka var god, den! Nå er ikke jeg så glad i konsistensen i de to øverste lagene (sjokolademousse og ostemousse), men smakene var kjempegode, og med de sprøe kjeksbitene ble det totalt sett en god kake.
Og nå har vi jo bevis for at Eileif kan bake også, så da blir det kanskje mer kaker fremover? 😉
God helg!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Dag 14 – Noe du gleder deg til, og hvorfor
Jeg gleder meg til hytta er ferdig og klar til bruk. Før vannskaden inntraff var jeg veldig klar for å være der ute igjen, men den muligheten ble jo effektivt stoppet. Nå savner jeg å være der ute, uansett om det er varm sommer med hylende barn i vannkanten, skrikende måker i lufta, og lyden av fester, trekkspill og musikkanlegg sent på kvelden, eller om det er vinter med isdekket hav, snø på taket og kalde vinder inn fjorden. Jeg savner det å være lommekjent, å vite hvor lang tid en tur tar, og jeg savner havet.
Jeg gleder meg til hver eneste cachetur. Uansett om det er å plukke noen få mens vi skal andre ting, eller om det er å planlegge en dagstur, så gleder jeg meg. Jeg gleder meg mer til cachene ute i skog og mark enn jeg gleder meg til bynære cacher hvor man hele tiden må følge med på om noen ser oss, men det å finne en boks, se en ny plass, lære noe om et nytt sted, et krigshistorisk område eller andre gamle ting, gjør at jeg alltid gleder meg.
Og så gleder jeg meg til vi får dratt til Nordens Ark igjen. Nå har vi ikke vært der siden april i fjor, og jeg savner det å gå rundt og titte på dyrene, studere ulvene og rett og slett bare slappe av. Det er få steder jeg koser meg like mye som jeg gjør der, og med tanke på det viktige arbeidet de gjør, skulle jeg ønske jeg kunne støtte de med mye mer enn jeg har mulighet til.{minsignatur}
Del dette på:
