• Veterinær, morsdag og bursdag

    Jeg har gruet meg til i dag i lange tider, det var tid for det årlige veterinærbesøket. Nairo har jo forkalkninger, og jeg synes jeg har sett mer i det siste at han har vondt når han legger seg ned. At han hører elendig og ser dårlig er liksom ikke så farlig, men smerter får han ikke lov til å ha. Han orker ikke gå så langt heller, men det blir mange kortere turer hver dag, og det kvier han seg ikke for. Ingen smerter eller problemer med å reise seg.

    Jeg hadde tatt fri fra jobb på ettermiddagen, Eileif tok med seg Nairo i bilen, så møttes vi ved veterinæren. Eileif ble igjen i bilen, Nairo og jeg gikk inn. Fikk forklart veterinæren alt vi ser og ikke ser i det daglige, jeg gråt en skvett, og hun undersøkte så godt det går an å undersøke en skjelvende og hyperventilerende hund. Hun synes han var i fin form, bortsett fra stive hofter, så da ble vi enige om å sette igang med smertestillende sprøyter, en hver måned. Og med tanke på at jeg fryktet det absolutt aller verste, var dette et godt resultat. Jeg er fortsatt veldig klar over at han er 14 år, og jeg vet at den siste dagen er uunngåelig. Men han har fortsatt livskvalitet, han inviterer til lek, og han er med på det som skjer. Så jeg er usigelig lettet akkurat nå 💙

    Siden det er morsdag til søndag, stakk jeg innom blomsterbutikken og fikk kjøpt en stor bukett til mamma. Så lot jeg Nairo sitte i bilen imens jeg tok et kvarter hos mamma, før Nairo og jeg hastet videre til kirkegården. Pappa skulle fylt 92 år i dag, så han måtte jo også få blomster, og Nairo ble med bort på gravstedet:

    Jeg kan derfor si at dette har vært en dag fylt av kontraster følelsesmessig. Hele morgenen og formiddagen gikk med til å være redd, så gikk det over til lettelse etter veterinærbesøket, så glede ved å overraske mamma, og så sorg over å igjen ikke få feiret pappa på en ordentlig måte. Nå er jeg helt utmattet, og det skal bli skikkelig godt med helg ❤️

  • 41 år siden i dag

    Så var vi kommet til den datoen igjen, den som markerer at nok et år uten pappaen min har gått:

    41 år har gått, og jeg savner deg så fryktelig ❤️

    Comments Off on 41 år siden i dag
  • Glimt fra uka og gjøremål i helgen

    Dette blir et sånt typisk innlegg når jeg ikke har noe spesifikt å skrive om, men jeg har mange småting som ikke er nok til å få hvert sitt innlegg. Altså litt om veldig mye forskjellig 😀

    Om onsdag testet vi en ny middag:

    Ikke mer avansert enn en nudelwok med mangochili-marinert svin og frossen wokblanding, men vi pleier aldri å ha salat til wok, og denne var enkel med bare mango, avokado og agurk. Oppskrift på alt sto på baksiden av svinekjøttet 😉 Veldig godt!

    Om torsdag var jeg både sunn og usunn på jobb:

    Den yoghurten er altså så god!

    Været er veldig ustabilt her for tiden, det veksler fra plussgrader og vårfølelse til minusgrader og vinter:

    Er ikke oppløftende med sånt vær i det hele tatt, men det er jo helt normalt for denne tiden av året.

    Fordelen med litt sol innimellom er at det blir så fint i innkjørselen vår:

    Merkelig hvor lykkelig jeg blir av stemningslys! Har ikke noe å si om det er ute eller inne, men sånt koselys gjør noe med meg altså 🥰

    I går måtte jeg tilbake til Sarpsborg for å hente støvlettene jeg leverte til skomakeren forrige lørdag. Som alltid, når jeg ser en stor stol, må jeg ta bilde av den:

    Er det noen som vet hvorfor det er plassert sånne store stoler rundt omkring i nesten alle byer?

    Jeg fikk også kjøpt et par gaver i en av nabobutikkene til skomakeren.

    Neste stopp var Plantasjen på Svinesundparken. Jeg måtte ha jord til orkideene jeg fikk til bursdagen min, og som vanlig er det vanskelig å gå innom Plantasjen uten å komme hjem med noe, denne gangen ble det 3 miniatyrer:

    Aloe, Monstera og Peperomia. Så søte!

    Så var det Clas Ohlson, der kjøpte jeg strips som jeg skal feste lyslenkene i kulene ute med, da elektrikertape ikke helt gjorde nytten sin når det blåser så mye ute at kulene triller av gårde.

    Blomsterbutikken på Tistasenteret var neste stoppested, og så dro jeg til mamma for å gi gave og blomst siden det er morsdag i dag. Hun ville gjerne handle, så da kjørte jeg henne til Rema og tilbake:

    Den andre blomsterbuketten jeg kjøpte var til pappa, siden han hadde bursdag om onsdag:

    Siste stopp var Extra:

    Jeg synes ikke brødmat er spesielt festlig mat, så jeg er avhengig av godt brød for å gidde å spise, og Extra har noe som heter Coop Havregull. Veldig godt!

    Ett av målene mine for juleferien, var å ha en Harry Potter-maraton, se alle filmene i løpet av jula. Så langt kom jeg ikke, derfor har jeg sett en film nå og da etter jul, og i går så jeg siste filmen. Betyr det at juleferien er over nå?

    Legg forresten merke til linselusa ❤️

    I dag var det på tide å potte om tidligere nevnte orkideer:

    Da fikk jeg også satt noen avleggere fra andre planter i jord, så får vi se om de overlever eller ikke.

  • Gratulasjoner opp til en sky

    I dag skulle du ha fylt 91 år, englepappaen min:

    Til lørdag kommer jeg med blomster og en nuss til graven din, men jeg tenker på deg hver eneste dag ❤️

    Comments Off on Gratulasjoner opp til en sky
  • Én dag eldre

    Da pappa døde, var han 50 år, 2 måneder og 13 dager gammel. I dag er jeg 50 år, 2 måneder og 14 dager gammel, altså én dag eldre enn hva han ble. Det er helt totalt umulig for meg å forklare hvor surrealistisk den følelsen er, å vite at jeg har levd lengre enn hva pappaen min gjorde. Det tror jeg bare de som har mistet en forelder tidlig kan relatere seg til, og for meg blir det liksom å gå inn i en ny æra, en alder pappa aldri fikk oppleve.

    Pappas bror og hans kone døde med noen timers mellomrom for 2 uker siden. Jeg har ikke hatt noe særlig kontakt med de, men jeg fikk allikevel en reaksjon da kusina mi fortalte at de var gått bort, for onkel var jo tross alt pappas bror. Men jeg velger nå å tro at de er samlet på en sky, sammen med bestemor (som døde ett år etter pappa) og bestefar (som døde 3 år før jeg ble født). Og alle de andre de og jeg har vært glade i ❤️

    Kusina mi har sendt meg bilder av noen bilder, og jeg vet jeg har sett dette før, men jeg finner det ikke igjen i noen av albumene jeg har:

    Pappa og meg, og det er nok mer eller mindre nøyaktig 50 år siden bildet ble tatt.

    Jeg er nok som de fleste andre, har lett for å ta livet for gitt. Men jeg kommer alltid til å ha med meg at jeg nå har levd lengre enn pappa gjorde, og jeg håper den tanken gjør at jeg klarer å sette litt mer pris på at jeg faktisk lever.

  • Farsdag og Maria Mena-konsert

    Ved 17-tiden i går satt jeg meg i bilen og dro til Tistasenteret. Der fikk jeg kjøpt en gave, og en blomsterbukett. Buketten tok jeg med meg rett til kirkegården, for å gratulere pappa med farsdagen i dag:

    Det lyste tett i tett med lykter på kirkegården, og det var en så fin stemning. Gratulerer med farsdagen, pappa ❤️

    Så stakk jeg en kjapp tur innom Extra for å kjøpe brød, før jeg satt kursen mot eldste lillemor for et lite besøk der. Det var SÅ koselig, og lillemor ville at mammaen hennes skulle dra på konsert og jeg kunne være hos henne ❤️ Og så fikk jeg bursdagspresang, et sett med bodyscrup, bodywash og bodylotion, og et maleri laget av lillemor som skal rett opp på veggen 🥰 Nå kommer også den nye babyen hvilken dag som helst, og det er så spennende!

    Så dro jeg til byen, fant en parkeringsplass og gikk til utsiden av Brygga kultursal, hvor jeg tok dette bildet imens jeg ventet på Solveig og Cecilie:

    Vi skulle på Maria Mena-konsert, nesten på dagen 2 år siden forrige gang jeg var på konsert med henne, og jeg kan med hånda på hjertet si at det var like bra som forrige gang, om ikke bedre:

    Nesten 2 timer med sårbare, sterke og fabelaktige Maria, som sang alt fra sine gamle, store låter, til nyere låter som treffer hjertet på en helt ny måte.

    Jeg fikk høre et par av mine favoritter, og Maria var i storform:

    Hun har sluppet litt merch nå, så det ble med hjem et handlenett, julesokker og 2 t-skjorter, alt med sangtitler eller utdrag fra tekstene hennes på. Hadde også veldig lyst på hoodien hennes, men for det første var den svindyr, og for det andre var den hvit, og hvite klær i et hjem med en hund er egentlig bare bortkastet.

    Kjørte hjem Solveig og dro så rett hjem, totalt utslitt av alle inntrykk, men strålende fornøyd etter en herlig lørdagskveld 😍

    Comments Off on Farsdag og Maria Mena-konsert
  • Du skulle fylt 90 i dag

    I dag er en sånn rund merkedag som gjør litt ekstra vondt. Den fine, snille og tålmodige pappaen min, som døde så altfor tidlig, skulle fylt 90 år i dag. Jeg har ingen datoer på disse bildene men dette første er tatt på hytta, antagelig sommeren 1980:

    Da var han 47 år, og ikke vet jeg hva han holder på med, men solbrun var han.

    En av hans store hobbyer var bueskyting, og han spilte på bedriftslaget til SAS på Fornebu, der han jobbet. Annenhvert år holdt SAS Fornebu og SAS i København (Kastrup, antar jeg) turneringshelger, hvor det var bueskyting på formiddagen og fest på kvelden. Dette bildet er fra en sånn helg, jeg vet ikke om det er tatt i Norge eller i Danmark:

    Jeg har vært med på 2 sånne helger selv, en i Danmark og en i Norge, men det var noen år etter at pappa døde. Og det skal også sies at jeg ikke skjøt noe selv i de turneringene, selv om jeg drev litt med bueskyting.

    Her er han fremme og sjekker resultater etter en runde:

    Hatten han har på seg har vi på hytta ennå ❤️

    Det er rart med det, for jeg kjenner ikke til noe voksenliv med pappa, jeg var jo bare 9 da han døde. Allikevel går det mer og mer opp for meg for hvert år som går alt jeg har gått glipp av. Alle samtaler, all kunnskap, alle opplevelser.

    Hadde han levd, hadde vi nok feiret om lørdag. Så da stakk jeg bortom kirkegården med blomster til han:

    Og så feiret Eileif og jeg med litt kake på kvelden:

    Gratulerer med den store dagen din, englepappaen min! Fortsett feiringen ut i de små timene oppe på skyen din ❤️

    Comments Off on Du skulle fylt 90 i dag
  • 39 år uten

    Jeg vet jeg gjentar meg selv, men disse merkedagene blir verre og verre for hvert år. I dag er det 39 år siden pappa døde, og jeg savner han så det gjør vondt i hjertet.

    De triste følelsene har blitt skrudd opp i dag, da jeg i dag var i bisettelsen til mammas kusine. Men det var en veldig fin bisettelse, og det var godt å få kondolert familien.

    Dagen i dag er også fylt av kontraster, da det er ei snuppe jeg er veldig glad i som fyller 14 i dag, og ei jente jeg også er veldig glad i som fyller 54 i dag. Så imellom tårer og knust hjerte, klarer jeg også smile på deres vegne. Og det er godt. Godt å kjenne på både sorg og glede, og vite at begge deler bunner i kjærlighet.

  • Jeg savner deg så inderlig

    Gratulerer med det som skulle vært din 89 årsdag, pappa <3

    Jeg savner deg mer enn hva jeg klarer å gi uttrykk for, og det gjør så fryktelig vondt å ikke kunne gi deg noe annet enn blomster på dagen din:

    Men jeg håper du blir feiret på skikkelig vis i dag, og jeg håper du vet hvor glad jeg er i deg <3

  • Høyt oppe og litt under middels

    Om torsdag fikk jeg dratt innom senteret en tur etter jobb, og for første gang synes jeg det var vondt å se på alle forslag til farsdagsgaver. Jeg har levd i 38 1/2 år uten pappa og klart det alltid har vært sårt å “bare” kjøpe en blomsterbukett til graven hans, men nå traff det meg skikkelig at jeg ikke får skjemt han bort med en gave. Men roser skal han alltid få, gratulerer med dagen, englepappaen min <3

    Jeg hanglet meg gjennom jobb både torsdag og fredag. Fredag dro jeg hjem fra jobb og tok livet med ro, før jeg dro tilbake til byen på kvelden. Er jeg på sydsiden i byen på kvelden, MÅ jeg ta et bilde som dette:

    Hvorfor jeg var på sydsiden? Jo, jeg skulle endelig få se og høre Maria Mena live! Det har jeg hatt lyst til i gudene vet hvor mange år, så da billettene ble sluppet i mars, gadd jeg ikke engang å prøve å få med meg noen, jeg bestilte sitteplass til meg og kun meg (for jeg klarer ikke stå i 2 timer, og ikke hadde jeg sett henne hvis lille jeg skulle stå blant normalhøye folk). Og for en konsert! 760 mennesker:

    Og jeg koste meg fra start til slutt, med både smil, latter og tårer. Dama er nydelig på alle måter, og da hun i tillegg spilte begge mine favorittlåter, måtte jo bare kvelden være perfekt:

    Jeg lever fortsatt på den magiske opplevelsen denne konserten var, men resten av helgen har vært tung. Formen er fremdeles ikke bra, lite søvn har ikke hjulpet, og jeg har rett og slett bare vært nedfor. Og det er det lov å være en gang i ny og ne, så lenge man ikke blir der nede over lengre tid.