-
Julaften 2023
Julaften startet med storfint besøk ute på jordet:
Dette ble det beste bildet, men her er bare 10 av de 11 rådyrene synlige. Er veldig mange år siden sist vi hadde så mange rådyr på jordet samtidig, så dette var virkelig moro!
Litt etter klokka 10 satt jeg meg i bilen og dro til Tistedal for det siste adventseventet for i år. Jeg synes det er litt rart de gangene 4. advent havner på julaften, men det er jo ikke noe jeg kan gjøre med, og heldigvis passet det veldig godt for meg å dra på det før jeg skulle videre. Det var ikke så mange som dukket opp, men det var en veldig koselig halvtime i litt sur vind:
Hentet så mamma, og vi dro innom eldste og yngste barnebarn for å levere julegaver. Eldste barnebarn ville ikke bli tatt bilde av, men her er et bilde av kreasjonen hun og jeg laget i løpet av den lille tiden vi var der:
Yngste lillemor var lys våken, men ble fort veldig sulten, så det var ikke så lenge jeg fikk kost med henne i går. Men noen minutter er mer enn bra nok for meg, og sammen med klemmen jeg fikk fra eldste da vi kom, kunne jeg ikke vært mer fornøyd ❤️
Så dro mamma og jeg hjem hit. Jeg gikk jo glipp av Tre nøtter til Askepott på grunn av eventet, men jeg fikk sett slutten på Reisen til julestjernen, og jeg fikk sett det absolutte høydepunktet av tegneseriene, nemlig dette:
Jeg ler hver gang 😂
Kalkunen kom seg i ovnen, men halvannen time etter det sa det stopp:
Nei, strømbrudd på julaften er ikke det minste moro! Nairo er aldri glad i strømbrudd, faktisk synes han det var så ille at det i noen sekunder var mindre ille å være i nærheten av mamma, og det skjer aldri ellers (hvis hun ikke har mat i hendene da):
For å slå ihjel tiden, satt jeg etter hvert på Tre nøtter til Askepott på mobilen, så fikk jeg sett litt av den også. Vi vurderte hvilke alternativer vi hadde, om vi skulle dra frem stormkjøkkenet, om vi fikk plass til et par kjeler på toppen av vedovnen, eller om vi skulle ta med alt og dra hjem til mamma. Men etter rundt 2 timer trengte vi ikke vurdere lenger, da kom strømmen heldigvis tilbake, og Eileif og mamma kunne fortsette matlagingen.
Målet vårt er alltid å spise ca kl. 16, men stort sett kommer vi ikke i gang før nærmere kl. 17. I går satt vi oss til bords kl. 1830, utsultede og veldig klare for julemiddagen! Same procedure as last year and every year, med kalkun, poteter, saus, rosenkål (som i år ble kalt blomkål) og waldorfsalat (som i år ble kalt potetsalat), og det var himmelsk godt, som vanlig!
Nairo ble, også som vanlig, kjempekompis med mamma da vi ryddet etter middagen:
Og etter en liten pause kom mamma med årets nyhet, multekrem til dessert. Vi orker jo aldri å spise dessert, men mamma synes tydeligvis at vi skal ha dessert, og multekrem var veldig godt. Krem er jo mektig, men det er allikevel en lettere dessert enn riskrem.
Så var det høy tid for gaver, og slik så årets tre ut med gavene under:
Bla tilbake til innleggene i bloggen fra tidligere julaftener, og dere vil se at treet ser helt likt ut.
Nairo fikk så klart pakke opp gaven sin helt selv:
Imens vi voksne pakket opp en og en pakke, så alle fikk tid til å se hva hver enkelt fikk. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med alt jeg fikk, og jeg er så takknemlig for alt ❤️
Det ble tid til en mann og kone-selfie:
Og til en mor og datter-selfie:
Jeg kjørte hjem mamma på kvelden, på et halvglatt føre. Brøytemannskapene hadde gjort en god jobb, men det hadde blitt glatt allikevel, og i sentrum lå det våt snø/slaps som bilen seilte litt på. Jeg så også at mannskap fra strømselskapet var ute for å prøve å fikse strømmen til de siste boligene, men i følge lokalavisa hadde ikke det blitt i orden før i dag tidlig, og jeg har også lest at noen i mine trakter laget julemiddagen på bål og med stormkjøkken.
Slukket lyset kl. 0100 i natt, ihvertfall et par timer senere enn hva jeg normalt gjør. Var overtrøtt, så jeg slet med å sovne, og kl. 0200 ble jeg vekket av en bjeffende Nairo, så det var bare å kle på meg og gå ut med han. Klarte ikke å få noen skikkelig søvn etter det heller, og sto opp kl. 0630, så jeg har nok en følelse av at det blir veldig tidlig kvelden i dag.
Håper dere alle hadde en fin julekveld, og fortsatt god jul 🎄
Edit: Et halvd døgn etter publisering av dette innlegget, ser jeg at jeg hadde skrevet Julaften 2024 som tittel. Det er nå endret 😂
Del dette på:
-
Dyreliv og cacher i Hafslundparken
Jeg trengte 8 funn i går, så da tok jeg turen tilbake til Hafslundparken i Sarpsborg. Der var det en labrunde med bonus som jeg ikke hadde tatt, så da var det et enkelt valg. Det jeg har igjen i parken etter i går (som jeg vet om) er 3 earthcacher som jeg lar ligge til jeg trenger en earth, og en challenge som jeg ikke kvalifiserer til.
Det var en litt surere vind i går enn sist jeg var der, men ellers var det like nydelig vær:
Jeg gikk gjennom den store alleen på vei ned mot labrunden:
Det tok ikke lang tid før jeg ble oppmerksom på noen fugler som fløy frem og tilbake over hodet mitt, så jeg stoppet for å titte litt nærmere. Det var noen spettmeiser, eller turbofugl som jeg kaller de, da de ser så raske ut med den fartsstripen de har langs hodet:
Veldig uredde, jeg sto ikke mer enn en meter unna. Moro!
Da jeg kom ned til helleristningene, får jeg øye på to rådyr:
En bukk og en rågeit, og de var heller ikke det minste redde. Men jeg holdt meg på avstand for å ikke stresse de, det er ikke noe vits at de skal springe av seg den lille energien de får i seg av gress på denne tiden av året.
Labrunden gikk fint, og selv om den handlet om helleristningene, så må jeg innrømme at jeg ikke tok meg mye tid til å hverken lese skilter eller titte på kunsten. Dere kan se litt på steinen til høyre på bildet over, og her er litt til:
Fascinerende er det uansett!
På vei tilbake til bilen hører jeg en lyd over meg, og der satt det jaggu en hakkespett:
Så selv om jeg var på tur alene i går, så følte jeg meg ikke alene. Moro med så mye å se på!
De to siste cachene for dagen var en tradisjonell og en wherigo ikke langt fra Hafslund, og dermed var de 8 funnene i boks. Litt handling på Kiwi og innkjøp av en julegave (årets andre gave er ferdig!), så var det hjem til mann og hund for avslapping resten av helgen. Og klesvask. Og litt rengjøring. Og alle andre småting man ikke rekker/gidder/orker i løpet av uka 😉
Del dette på:
-
Ikke fredag 13.
Nå er det noen timer igjen av fredag 13., men jeg satser på at jeg ikke jinxer det og sier allerede nå at dette har på ingen måte vært fredag 13. Eller, ved to anledninger kunne det blitt det. La meg starte på begynnelsen 🙂
På vei til jobb i morges, ikke langt hjemmefra, har jeg en bil bak meg. Det er bekmørkt og jeg vet det er mye dyr ute, så jeg kjører noe under fartsgrensa. Plutselig kommer et rådyr ut på veien, fra min høyre side, så jeg tråkker inn bremsen. Hva gjør bilen bak meg da? Jo, den kjører forbi meg. Fy f, så sint jeg var! Heldigvis gikk det bra, men hva tror h*n som kjørte at jeg bremset så hardt for? Og da jeg nesten var kommet til byen kom det nok et rådyr ut i veien som jeg måtte bremse hardt for. Ingen bak meg da, og det gikk nok en gang bra.
På vei til jobb fikk jeg en sms om at jeg hadde fått noe fra Morgenlevering. Det sto hvem det var fra, og etter litt sms hit og dit fikk jeg greie på at det var levert til en kollega som bor ikke langt fra den ene jobben min. Så koselig!!!
Eileif får kaffen hvis han vil ha, resten skal jeg kose meg med gjennom helgen <3
Planleggingsdag i dag, så veldig stille på jobb. Men noen koselige timer ble det, hvor blant annet en kollega brukte et par sekunder på å lete gjennom veska si for å finne nøklene til kjøleskapet før det gikk opp for henne at hun ikke trenger nøkkel til kjøleskapet. Fikk meg en god latter der :p
Avtalte med sjefen at jeg skulle gjøre ferdig oppgavene, så kunne jeg dra tidlig. Så jeg tok med meg post fra begge jobbene og fikk levert det på rådhuset og tatt med inngående post hjem. Før jeg så dro videre til Tistasenteret for å gjøre mitt beste for å komme et godt stykke videre i julegaveshoppingen. Og, hold dere fast, jeg ble ferdig med gaver til ikke mindre enn 6 hunder og 4 mennesker! I tillegg fikk jeg kjøpt en gave til Eileif, og jeg fikk hentet gaver til 2 som kom med posten. Nå venter jeg på gaver til 2 til som også kommer med posten, og da har jeg 2 igjen å kjøpe til, pluss noe ekstra til Eileif. Herlighet, så deilig! I tillegg har julekortene kommet, så jeg kan i prinsippet begynne å sende ut rimelig kjapt. For i år har jeg ikke noe ønske om å være på hverken post i butikk eller på senteret når det nærmer seg jul.
Eileif jobber ettermiddag, så Nairo og jeg tilbringer kvelden hjemme i tosomhet. Skal snart flytte meg til sofaen for å se Hver gang vi møtes og strikke litt. God helg, folkens!
Del dette på:
-
Himmel og besøk
Siden “alle” i Halden har lagt ut bilder av den fantastiske solnedgangen i dag på diverse sosiale medier, kan jo ikke jeg være noe dårligere. Men jeg velger å legge de ut her istedenfor 😉
Imens jeg sto på verandaen og knipset bilder, ble jeg oppmerksom på noe som beveget på seg på jordet, rett på utsiden av tomta vår. Og det var jaggu et rådyr:
Ikke så lett å se det, men det er en prikk sånn ca midt i bildet. Antagelig er det samme rådyr som Nairo skremte her om kvelden da vi var ute siste gang for dagen, da var rådyret helt inne ved epletreet dere ser til høyre i bildet.
Jeg fikk Eileif ut på verandaen, og jaggu fikk han øye på noe jeg ikke så:
4 elg 400 meter ute på jordet. Bildet er jo elendig fordi jeg måtte zoome sånn, men det er ihvertfall lett å se at det er 4 dyr der! Lenge siden jeg har sett flere elg ute på jordet her, men de siste to ukene har jeg sett både elg og rådyr da jeg har kjørt på jobb om morgenen. Moro!
Del dette på:
-
Min påske
Denne påsken har vært utrolig fin, og her er et lite sammendrag:
Skjærtorsdag:
Gikk kløvtur med Nairo på formiddagen:
Var på besøk hos et vennepar tidlig på ettermiddagen, og feiret mammas bursdag på kvelden.Langfredag:
Gikk tur langs Store Erte og logget samtidig 6 cacher. Og jeg klatret helt alene opp ca 5 meter i et tre bare for å logge en cache 😀
Påskeaften:
Gikk 8,5 km, hovedsaklig langs Bohusleden, øst for Strömstad. Logget 13 cacher, fikk 2 DNF’er, så 1 cache som vi ikke fikk tak i, og hoppet over 3 vi hadde planlagt å ta. Denne dagen var det Eileifs tur til å klatre:
Første påskedag:
Hadde vakkert besøk ute på jordet tidlig på morgenen:
Lagde smoothie for andre gang i historien:
Denne var frisk og god, og er nok super på varme sommerdager. Blåbær, jordbær, banan, vaniljeyoghurt, eplejuice og isbiter.Startet grillsesongen:
Andre påskedag:
Gikk samme runden som på skjærtorsdag, og så det som for meg er årets første hestehov:
Leverte selvangivelsen.Nå er det bare kvelden igjen, og så er jeg klar for jobb i morgen. Hvordan har deres påske vært?
Del dette på:
-
Trestikkehuken
Når det er mye skiskyting og langrenn på tv, sliter jeg med å bestemme meg for hva jeg skal gjøre. Skal jeg la sofaen sluke meg og følge våre flinke utøvere, eller skal jeg komme meg ut på tur selv, og kose meg med natur og snø og en lykkelig hund? I dag klarte vi å kombinere begge deler, og ingenting er bedre enn det!
Det har snødd jevnt og trutt her denne uka. Det er ikke så mye som ligger, men nok til at det sikkert er skispor både her og der (og jeg er ikke noe glad i gå på beina der der er skispor, jeg går heller ikke på ski), og det er heller ikke spesielt moro å gå tur i 10-15 cm snø. Jeg satt derfor i går og tittet på kart og prøvde å finne ett eller annet aktuelt sted, og øynene mine fant et tjern som heter Trestikket, som ligger ikke langt fra lysløypa på Prestebakke. Etter en prat med R og C på formiddagen i dag, hvor de bekreftet at det burde gå fint å gå her, satt vi kursen i den retningen. Kjørte inn fra hovedveien, og parkerte i et kryss der veien gikk både videre rett frem og mot høyre, dit vi skulle gå. Veien var brøytet så langt vi kjørte, men ikke i retning tjernet, men det var kjørt med bil der, så vi hadde spor å gå i:
Vi kom etterhvert til en slette med god oversikt, og da lot vi Nairo springe løs litt. Da veksler han mellom å løpe fort-fort-fort:
og å gå og snuse litt i skogen langs veien:
Vi så ekstremt mye dyrespor her, klarte ihvertfall å identifisere elg og rådyr, og så tror vi at vi så revespor. Og med tanke på at Nairo gikk med nesa i bakken mesteparten av veien, tror jeg det kan love godt for videre sportrening.
Det tok ikke lang tid før vi kom frem til Trestikket, og med ei sol som såvidt brøt gjennom det tynne skylaget, var det virkelig vakkert her i dag!
Vi visste at det skulle finnes en gapahuk her, men vi fant ingen naturlig sti, så vi tuslet rett gjennom den åpne skogen og mot vannet, og fikk fort øye på gapahuken. En koselig liten gapahuk som har fått navnet Trestikkehuken, og som ifølge skiltet vedlikeholdes av Bøkevangen (der vi hadde bryllupet):
Og med denne utsikten fra åpningen i gapahuken, er det ikke rart at den blir brukt ofte:
Det var til og med en liten utedo med hjerte i døra der 🙂
Dette var ikke en lang tur, bare ca 3,1 km fra bilen og tilbake. Men det var virkelig fint her, og selv om det var kaldt (-10), var det nydelig å bevege litt på seg i den forsiktige vintersola. I tillegg var vi hjemme i tide til å se skiskyting, og mer perfekt lørdag skal man lete lenge etter 🙂
Del dette på:
-
Hvite rumper på besøk
Som dere ser på Ukens utsikt-bildene, har vi god utsikt til jorder her fra huset vårt. Ukens utsikt-bildene tar jeg på skrå sørover fra huset, mens rett mot vest har vi mer jorder og skog. De to jordene rett mot vest deles av en liten elv som svinger seg sørover.
Da jeg kjøpte huset for over 7 år siden, var det ofte dyr på jordene her. Elg har jeg sett noen ganger, reven har vært her et par ganger, og rådyr var det her både titt og ofte. De siste årene har det vært lite med dyr her, men i et par dager nå har vi sett en flokk med 5 rådyr på jordet på andre siden av elven. Tidligere i dag oppdaget vi at det var kommet 3 nye dyr til flokken, og jeg var ikke sen med å sette teleobjektivet på kameraet for å forevige besøket. Dessverre var det hele tiden ett rådyr som holdt seg utenfor rekkevidde for kameraet, og på dette første bildet hadde nok et dyr gjemt seg, så her er det bare 6:
Det å ha dyrelivet så tett innpå er en av grunnene for hvorfor jeg er så glad i å bo landlig til.
Men de kunne så absolutt ha kommet enda litt nærmere altså 😉
Jeg holdt et øye med de for å se om de kom i vår retning, men plutselig var de borte. Like etterpå oppdaget jeg en person som gikk over jordet, så rådyrene hadde nok søkt dekning inne i skogen 🙂
Del dette på:
-
Jettegryte
Så lenge det er opphold, er det godt å komme seg ut litt, og i dag dro vi avgårde med 3 cacher på planen. To av de ved Ertehytta, den tredje litt i ingenmannsland. På grunn av oppkjørte skispor på Erte, ble det bare til at vi tok én cache der, og den tredje droppet vi da vi synes vi hadde gått nok.
Jettegryte var navnet på cachen vi skulle finne, og jeg husker fra et besøk på Erte tidligere at jeg har hatt lyst til å gå hit. Vi var tidlig ute, men jaggu var det allerede folk i skiløypa, så vi var glade for at vi kunne gå på grusveien først, og så inn på små skogsstier. Midt i blinken både for Nairo og for meg! Og selv om naturen nå stort sett er i hvitt, sort og gråtoner, er det da vakkert utover Lille Erte.
Dette må da være brudesløret trollbruden har hengt fra seg?
Til sist kom vi frem til grytene. To mindre og en så stor at man kan gå ned i den. Nå var det selvsagt mye vann oppi den store, så jeg turte ikke gå ned, men jeg skal tilbake til sommeren og ta en titt. Noen har til og med bygget tak over og et lite gjerde rundt gryta, forhåpentligvis forhindrer det at både folk og dyr ramler nedi der.
Cachen ble funnet etter litt leting, man må gjerne se både 3 og 4 ganger på samme sted før man faktisk finner cachen 😉
Snøen ligger godt inne i skogen, og rett over hodene våre kunne vi til stadighet se slike ting:
3-4 km før vi var hjemme, møtte vi på disse tre på et jorde:
Like ved veien sto de, og de var ikke spesielt interesserte i oss. De stoppet opp og tittet litt, men de viste ikke noe tegn til stress i det hele tatt.
Nå er det bare å finne ut hvor vi skal dra neste gang 🙂 God lørdag!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Hyttefremgang og litt geocaching
Om fredag var mamma, E og jeg ute og tittet etter tepper og linoleum til hytta. Vi var innom to butikker og ble egentlig enige om alt vi skulle ha til alle rom bortsett fra til soverommet. Om mandag gikk jeg tilbake til en av butikkene for å bestille, og jaggu hadde de en rest av et teppe som blir bra på hytta.
På tirsdag fikk jeg telefon fra butikken om at alt var kommet. Snakk om rask levering! Jeg fikk ringt en kompis av mamma som har bil med hengerfeste og en henger, og ble enige om å møtes på utsiden av butikken i går. Som tenkt, så gjort, og vi fikk stablet alt ut på hengeren og kjørt ut på hytta.
I tillegg til at mamma møtte oss der ute, så møtte også disse to skapningene oss. Ser dere de? Et rådyr nesten rett over soluret og et like til høyre for flaggstangen. Trykk på bildet for å få en større versjon.Jeg matet fuglene da jeg bodde på hytta, og fikk selvsagt mange andre dyr på besøk også. Mus, ekorn og rådyr. Veldig gøy å se at rådyrene er der ute ennå.
Det var et sabla slit å bære rullene opp fra parkeringsplassen. Hvor mange høydemeter det er aner jeg ikke, men fra parkeringsplassen går det et par trappetrinn til neste nivå, så 5 trappetrinn til et nytt platå, så en haug med trapper opp til kjellernivået, og til sist en bråta med trapper til opp til hyttenivået.
Den tykkeste rullen med teppet til den største delen av stua veier sikkert 800 kg, og det kjenner selvsagt både ryggen og skuldrene mine i dag. Men det er verdt det, for det er en utrolig deilig følelse å vite at alt av belegg er på plass i hytta! Jeg vet at det er mye jobb igjen altså, men nå har vi et tett gulv hvor alt er isolert, vi har tepper og linoleum, og vi ser absolutt enden av tunnellen!
Vi dro ut på hytta igjen i dag for å rulle ut et par ruller, slik at de får rettet seg ut litt. Til høyre her ser dere soveromsteppet nøyaktig der det skal ligge, men det er jo litt stort, så det skal selvsagt kappes til. Teppet er ikke fullt så blått som det ser ut som om det er, det er lys eller mellomgrått.
Og til venstre her ser dere linoleumen som skal ligge på vaskerommet. Det går i beige toner, egentlig ganske anonymt.
Nairo var selvsagt med oss i dag, og han ble nok litt bekymret for at vi skulle dra fra han, så han stilte seg opp på bakbeina og vinket febrilsk for å få oppmerksomhet 🙂Før vi dro ut på hytta hadde vi funnet cachen Velkommen til Isebakke, og når vi dro fra hytta fant vi Solgløtt. Kjørte så over den gamle Svinesundbrua, og når jeg først hadde med meg kameraet, måtte jeg bare ut og knipse litt.
Her ser dere husene på Gamle Svinesund på svensk side, pluss den nye Svinesundbrua i bakgrunnen. I tillegg ser dere et gigantisk containerskip på vei inn mot Halden.
Og til høyre ser dere fjorden inn mot Halden. Klokka var vel litt over 10 på formiddagen, og tåka lå fremdeles tung over fjorden. Det var mer magisk der enn jeg klarer å få frem på bildet!En kjapp tur innom Svinesund shopping for å handle litt, spise frokost og logge cachen I grenseland, før vi dro for å finne cachen Gamla Dynekilsvägen. Ingen av oss har stoppet her noen gang, vi har bare kjørt forbi, og lite visste vi om hva vi har gått glipp av.
Det første vi møtte på turen var denne lille karen (eller jenta, vanskelig å si). Vi så han bare i sammenrullet tilstand, så det er vanskelig å si hvor stor han var, men jeg gjør en halvkvalifisert gjetting på ca 10 cm. Et under at vi ikke tråkket på han!
Dette var veien vi gikk på, og du kan vel egentlig kalle den for den aller første E6. Men forskjellen på denne veien og dagens E6, er stillheten. For det var helt stille! Det eneste vi hørte, var måkeskrik og noen andre fugler. Sola skinte, det var blikkstille på vannet og sola skinte fra skyfri himmel. Ordentlig balsam for sjelen, selv om vi sikkert brukte dobbelt så lang tid på å gå som vi ellers ville gjort, siden min rygg (og dermed mine bein) ikke fungerer helt optimalt etter bæringen.
Se så idyllisk! Håper vi får uendelig av disse vakre høstdagene i år, jeg bryr meg ikke noe om at gradestokken ikke viser mer enn 15 grader midt på dagen så lenge det er sol og vindstille.Cachen ble funnet og logget, og når vi så kom oss tilbake til bilen, satt vi kursen innom Gårdsbutiken en tur. Det som skulle bli en liten tur innom resulterte som vanlig i et par timer med skravling 🙂 Nairo fikk hilse på et par mennesker, og for første gang gikk han rett bort uten noen form for redsel. Det varmet hjertet mitt!
Til mandag blir det forhåpentligvis shopping av gulvlister til ihvertfall et par-tre rom, og planen er å dra rett ut og få ferdig et par rom. Siden det er veldig mange ting der ute ennå, blir det litt logistikk for å finne ut hvilke rom som bør tas først for å slippe å flytte alle disse tingene frem og tilbake. Men jeg kjenner nå at jeg godt kan bære masse frem og tilbake, siden vi snart er i mål 🙂
Ønsker dere alle velkommen inn i høstmånedene, håper dere får mange koselige dager med sol, skyfri himmel, pledd og tente stearinlys!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Mislykket hyttetur og antagelig en tragedie
Nå har heldigvis ikke delene i overskriften noe å gjøre med hverandre! Men jeg får starte på begynnelsen, det pleier å være et fint sted å starte 😉
Etter endt arbeidsdag hadde Nairo og jeg en del tid å slå ihjel før vi skulle hente E. Som tenkt i går tok vi turen ut på hytta. Forferdelig mye is i bakken fra bussholdeplassen (der en av våre cacher ligger) og ned til stranda, så jeg valgte å parkere på stranda og heller gå opp til hytta i redsel for at bakken opp fra stranda også var like isete. Dette var jo Nairos første tur på hytta, og alt gikk kjempefint, ihvertfall en stund. Han var veldig opptatt av det som for han antagelig så ut som et gigantisk jorde, men som i realiteten var en isdekket fjord. Bakken opp til hytta gikk også fint, og han fant ut at det var et passende sted å gjøre fra seg. Trappene oppover gikk som en lek, og han var til og med borte og snuste på steinen jeg har lagt på graven til Arkas. Sånt rører jo et “mamma”-hjerte! Men når vi kom helt opp til hytta var plutselig ingenting morsomt lengre. Han ville ikke være der i det hele tatt, uansett hvor mye jeg lokket og prøvde å sysselsette han. Aner ikke hva som utløste den oppførselen, så dette må forskes mer på ved neste anledning. Gåturen tilbake til bilen gikk helt fint, og jeg kom meg også opp bakken med alle issvullene.
Fikk hentet E og kom oss hjem. Et par timer senere blir vi oppmerksomme på 4 rådyr som kom tuslende nærmere og nærmere hagen vår, og plutselig så var to av de like på utsiden av tomta, mens de to andre var inne hos oss og tittet etter mat. Nå gikk de ikke bort til fuglebrettet der det også ligger ting de antagelig ville likt, men en av de var ihvertfall nede på ripsbuskene og spiste litt. Ikke mye rips der nå forsåvidt, men jeg antar greinene også smaker.
3 av rådyrene tuslet over veien, jeg sto og fulgte med de og så de kom seg over uten at det kom noen biler. Det fjerde ble stående like på utsiden av hagen vår helt til det ble skremt av noe og sprang nedover på jordet igjen. Tenkte ikke noe mer over det før E sier et par timer senere at det var noe uvanlig bilaktivitet rundt her, både på hovedveien og på en liten stopp-plass like her borte, men også opp veien forbi naboen. Og så ble vi oppmerksomme på noen som gikk ute på jordet her med lommelykter og lyste over alt, også inn i vår hage. Så jeg antar at det var viltnemda som var på utkikk etter et påkjørt rådyr dessverre. Hater når sånt skjer! Håper inderlig at de finner det og får gjort slutt på lidelsene, jeg har ihvertfall ikke lyst til å finne det ett eller annet sted i hagen i morgen…
Jaja, nå skal jeg ihvertfall være hjemme ut uka. E skal poste bryllupsinvitasjonene i morgen og jeg skal diskutere brudebukett. 4 måneder og 3 dager igjen nå, men jeg teller ikke 😉
{minsignatur}
Del dette på:
