-
Ærlig talt!
Ja, jeg vet at mars er en lunefull måned. Ja, jeg vet at vi bor i Norge, og at været er ustabilt. Ja, jeg vet at vi kan få snø til langt uti mai. Men ærlig talt!
Det begynte å snø i går kveld, og det sluttet ikke å snø før for en times tid siden. Riktignok ligger det ikke store mengder, men allikevel. Ærlig talt!
Det er mars! Den første vårmåneden! Skal da for svingende ikke ha snø nå! Nå skal vi ha hestehov og snøklokker og krokus og kvitrende fugler og varmende solstråler! Ikke bøttevis med snø og 9 sekundmeter vind!
For ikke å snakke om noen dager med minusgrader, ifølge værmeldingen! Ærlig talt!
Jeg føler for å krype under dyna og bli der et par ukers tid. Å gå i hi sånn på senvinteren, eller tidligvåren eller hva man nå skal kalle denne årstiden. Snakk til meg når snøfaren er over. For ærlig talt! Dette er ikke morsomt!
Og ja, jeg har byttet tema på bloggen igjen. Håper det er selvforklarende at man må scrolle ned når man ser det store headerbildet. Jeg har forsøkt å få det mindre uten hell, men jeg skal prøve litt til. Og si ifra hvis noe ikke virker eller er tungvint. Og si gjerne ifra hvis dere har noe positivt å komme med også, for vi driver jo med ærlig talt i dag 😉
-
Midlertidig vinter i vinterferien
Det snødde tunge, våte filler da vi sto opp i morges. Nå er ikke det noe uvanlig i februar, men jeg oppdaget det uvanlige da jeg kom meg i bilen og kjørte til jobb. Ubrøytede veier. Normalt er de kjappe med å brøyte veien her på bygda, siden det kjøres en del tømmertrafikk her, men i dag hadde de tydeligvis prioritert andre steder først.
Dype spor som selvsagt ikke har blitt laget inne i riktig kjørebane, men mer midt på, sånn at man MÅ ut i slapsen når det kommer bil i mot. Det skal sies at jeg er ekstremt lite glad i å kjøre på vinterføre, men i dag kjørte de fleste nesten like sakte som meg.
Jeg stoppet ikke for å ta noen bilder før jeg var ganske nærme byen, og der var det selvsagt mer oppkjørt og mindre snø:
45 minutter brukte jeg på å komme meg på jobb.
Det ble mildere og mildere utover formiddagen, og da ble veien på utsiden av jobb omgjort til en aldri så liten elv. Heldigvis var støvlene mine tette! Og utover ettermiddagen har det også blåst opp, så det meste av snøen er allerede borte. Midlertidig vinter, altså.
Nå har jeg vinterferie, og det skal bli så godt å sove lenge (ha…ha…ha…)! 🙂
-
Klar – svisj – ferdig
For noen timer siden kom jeg hjem fra jobb om fredag, og nå er det ikke mange timene igjen til leggedags og jobb i morgen. Jupp, det er sånn det føles, helgene går jo unna fortere enn jeg rekker å si Gå!
Men når jeg ser tilbake, har jeg jo rukket å gjøre litt ihvertfall. I går startet jeg dagen med å rekognosere litt til et adventsevent, og det ble publisert i dag. Noen hadde ideen om ett event hver søndag i advent, og jeg ble spurt om å holde eventet 3. advent. Når jeg fikk bekreftet at det ikke kom til å kræsje med andre avtaler, var det bare å kjøre på. Det første eventet er på Venås, nummer to er på Ormtjern, og det siste blir i Sponvika. Tror jeg bare får deltatt på det siste i tillegg til mitt eget, men det blir helt sikkert mer enn bra nok.
Så kjørte jeg ned til Svingen blomster og husflid, da de har hatt julemarked denne helgen. Men aller først gikk jeg en liten tur med Nairo langs Skauskrokveien. Jeg kunne selvsagt gått tur i lysløypa på Prestebakke, men jeg har blitt så redd for å gå tur i skogen etter at jeg fikk bekreftet at det er villsvin i området at jeg aller helst holder meg til veier. Selvsagt kan jeg møte de der også, men jeg føler meg ihvertfall litt tryggere.
Som dere ser, ble snøen som kom forrige helg faktisk liggende, men i dag har vi fått mildvær, og det har dryppet fra taket hele dagen.
Nairo og jeg fikk ikke gått så langt som jeg hadde tenkt til å gå, for han begynte plutselig å halte på venstre forbein. Så da snudde vi sporenstreks, og gikk i rolig tempo tilbake til bilen. Haltingen forsvant utover kvelden, så han hadde nok bare vrikket eller strukket labben, tenker jeg.
Imens Nairo hvilte i bilen, stakk jeg innom julemarkedet. Veldig mye fint, som det alltid er der, julemarked eller ikke. Men det eneste jeg kom hjem med, var dette:
Overrasket? *ler* 6 nøster bomullsgarn på tilbud i lilla, lyserosa og gammelrosa. Blir nok noen kluter av disse etterhvert 🙂
På ettermiddagen fikk Eileif og jeg klippet ned og fjernet restene av klematisen på utsiden av døra. I tillegg fikk vi satt utemøblene og grillen inn i boden. Dette burde jo vært gjort for en måneds tid siden, men vi har aldri påstått at vi er kjappe.
Kvelden gikk stort sett bare med til strikking og finalen i Skal vi danse. En veldig spennende finale i år, og jeg tror jeg med hånda på hjertet faktisk kan si at det var det samme for meg hvem som hadde vunnet, jeg synes de var superflinke alle tre.
I dag måtte vi en tur til utlandet for å handle litt småtterier. En av tingene vi var på jakt etter var varme hverdagssko til oss begge, og det fant vi på Skopunkten:
To par til meg, ett par til Eileif (veldig kjekt når det er ta 3 betal for 2). Jeg fryser veldig på føttene på vinteren, men samtidig blir jeg veldig fort varm når jeg er inne, så det skal bli interessant å se om disse to parene fungerer på jobb.
Og i en bisetning må jeg bare nevne at imellom håndkledene under skoene ligger det siste ferdige strikkeprosjektet mitt til tørk 😉
Nå på tampen av året prøver jeg å få fylt opp noen hull jeg har i datomatrisen på cachinga. I dag var en tom dato, så jeg hadde sett meg ut et område med noen cacher samtidig som Nairo da ville få seg en tur. Jeg visste at dette var cacher på den litt mer vanskelige siden, så håpet mitt var å ihvertfall finne én. Da vi tusler avgårde, slår det meg at jeg har gått her før, og da vi kom til GZ på den første cachen, vet jeg med sikkerhet at jeg har vært der og tittet tidligere. I likhet med forrige gang, ble det ikke funn nå heller. Og i dag var det faktisk 5 vi ikke fant før vi fikk et funn, og da ville jeg bare tilbake til bilen og hjem istedenfor å gå til de 3 siste. Jeg trøster meg med at jeg fikk det funnet jeg håpet på, og at mye mer aktive cachere enn meg har måttet logge DNF på disse.
Til sist må jeg jo bare få med at det tross alt er farsdag i dag. Det er 34 år siden jeg for siste gang fikk feiret farsdag på en ordentlig måte, antagelig med å vekke denne smilende mannen med kaffe og frokost på senga:
Det er liksom ikke det samme å legge noen roser på et gravsted, selv om jeg selvsagt gjør det hvert år.
Jeg savner pappaen min, jeg. Gratulerer med farsdagen, englepappaen min <3 -
Og der kom snøen her i sørøst
Enn så lenge er det for mildt her til at snøen legger seg, men nå har fnuggene dalt jevnt og trutt siden ganske tidlig i ettermiddag:
Det meldes snø og vind gjennom hele natta, og også en liten minusgrad eller to, så kanskje det ligger et par millimeter i morgen tidlig?
Sesongens første snø kom hverken tidlig eller sent i år:
2010: 21. oktober.
2011: 5. desember.
2012: 25. oktober.
2013: 5. desember.
2014: 7. november.
2015: 19. november.
2016: 5. november.Ser ut som november er gjennomsnittet uansett hvordan jeg vrir og vender på det.
Jeg er ikke klar for vinter i det hele tatt i år. Ikke det at jeg noensinne har vært noe glad i vinteren, men jeg har følt meg mye mer klar tidligere år enn jeg er i år. Bare tanken på snø og glatt og kaldt gjør at jeg grøsser, og jeg klarer ikke helt å se for meg at vi skal ha det sånn i 5 måneder til. Men jeg venner meg sikkert til det i år som alle tidligere år. Og skulle vi få 10-15 cm, blir jeg sikkert glad av å se Nairos glede over alt det hvite.
-
Et par miniturer
I går hadde jeg store planer for turen med Nairo, men de ble hindret av altfor mye snø i skogen. Ikke noen spor som var skikkelig gått opp, så det ble litt gåing på kryss og tvers, bare så Nairo fikk litt tur. Og jeg skal love dere at han koste seg!
Han er ikke dum, den lille pelsballen, for av og til er det faktisk smart å ikke ligge først i løypa:
Mot slutten av den lille turen brøt sola såvidt gjennom skydekket:
Det ble en kort tur i dag også, men litt lengre enn i går. I dag satset jeg på grusvei i skogen, men også der var det snø som hindret oss i en lengre tur. Masse dyp slaps med is i bunnen gjorde det til en slitsom tur, ihvertfall for meg med bare to bein. Men jeg visste at det hadde gått hunder der i går, så Nairo hadde en fin snusetur.
Mitt forsøk på 100 turdager i 2016 er nå oppe i 19, noe som betyr at jeg er litt bak skjema, men med fridagene som kommer fremover og forhåpentligvis mindre snø i skogen, tror jeg at jeg skal komme ajour ganske raskt.
Hvordan går det med deres 100 turdager?
-
Liten skogstur i sola
Vi har fått vinter igjen her nede. Et par centimeter med snø, noen kuldegrader, og, ihvertfall i dag, sol. Veldig deilig og idyllisk, men jeg merker at det blir mindre turer når det er sånt vær. Både fordi det er tyngre å gå, men også fordi jeg er en stor pingle som ikke kjører mer enn nødvendig på glatte vinterveier.
Men, Nairo må jo ut uansett, og han fortjener så absolutt noe annet enn de korte turene langs veien. Så i dag tok vi det jeg kaller OL-løypa mi, etter denne turen.
Sola varmer ikke nevneverdig ennå, men jeg måtte bare stoppe og nyte den noen sekunder. Se bort ifra det faktum at jeg er midt i en oppoverbakke og det helst var en stopp for å få tilbake pusten.
For det er nettopp det som er resultatet av altfor lite turgåing i det siste; dårlig kondis. Jeg skal ikke skryte på meg å noensinne ha hatt god kondis, men det skal ikke mange dagene med lite aktivitet til før jeg merker det godt. Så da håper jeg på en fin vår, en ikke altfor varm sommer og en vakker, regnfri høst, sånn at jeg har en sjanse til å klare 100 turdager i 2016. Dagens tur er nemlig nummer 13, så selv om jeg fremdeles ligger foran skjema, hadde jeg helst sett at jeg lå enda litt mer foran skjema.
Nairo storkoste seg selvfølgelig:
Det er ikke umulig at sporene dere ser videre oppover i bakken er fra en rev, for det var ingen menneskespor å se noe sted. Nairo var ihvertfall veldig interessert, både i de sporene, og i alle de andre sporene vi fant på veien.
PS! Det går helt fint med Nairo og den nye vedovnen nå. Ikke er han redd den lenger og ikke bryr han seg om de synlige flammene.
God morsdag, god valentines (til de av dere som feirer det, vi gjør ikke), og god søndag til dere alle!
-
Væromslag
De siste par ukene har vi hatt temperaturer ned mot -20 her. Det er jo egentlig en helt normal norsk vinter, men de siste årene har vi sluppet denne kulda, så det er rimelig uvant. Og jeg har egentlig ikke noe imot disse temperaturene, for det er jo ikke noe vanskelig å kle seg for noen timer ute, eller hvis det er litt ekstra kaldt inne.
Men. Når man våkner til 10 grader på soverommet, kommer hjem til 8 grader i stua, jobber i 18-20 grader og til stadighet må ut i -15 grader, da er det ikke lett å kle seg. Jeg har ingen problemer med å dra på meg varmedress på vei til og fra jobb (selv om jeg ikke har gjort det ennå), men jeg har ikke lyst til å dra den av og på ørti ganger i løpet av arbeidsdagen. Jeg kan godt ha på meg pysj og bre over meg ekstra pledd når jeg legger meg, men det er like fordømt kaldt utenfor dyna når jeg står opp. Og jeg har ingen problemer med å sitte i stua med skjerf, vanter og varme tøfler, men det er unektelig litt mer komfortabelt i en helt vanlig kosedress uten tilbehør.
I går sto jeg opp til -16, og jeg gikk og la meg til -1. Det var en god følelse, det! I dag snødde det litt på morgenen, så da Nairo og jeg la ut på dagens lille skogstur, var det greit å være godt skodd, begge to. Jeg smurte potene til Nairo inn med en fettstift for poter, og det klumpet ingenting. Selv tok jeg på meg mine vidunderlige brodder:
Jeg liker ikke å gå på glatta, da jeg er redd for å ramle eller nesten ramle og gjøre noe som gjør at prolapsene mine begynner å danse samba, eller at jeg skal få en prolaps til. Disse broddene gjør at jeg føler meg trygg alle steder bortsett fra på asfalt eller fjell, og de er verdt hver eneste krone de kostet.
Nairo storkoste seg i dag. Nok snø til at han kan gå fremover med snuta konstant nedi snøen, masse gode lukter og spor for han å følge, og en helt perfekt temperatur for en noget tynnpelset lapphund.
Den neste uken påstås det at vi skal ha plussgrader, tåke og regn, noe som kanskje ikke er et bedre alternativ enn kulda. Snøen forsvinner, det blir mørkere ute, og det kommer til å bli glatt å kjøre. Men, vi får ta det vi får. Jeg synes uansett det er deilig å være gjennomvarm for første gang på et par uker.
-
En kald og innholdsrik dag
Da jeg sto opp i morges, hadde jeg ikke det minste lyst til å gjøre noe som helst annet enn å fyre opp, legge meg under en haug med pledd og ikke bevege det minste på meg. Det var -18 grader ute og fyttegrisenkaldt inne (nektet å se på innetermometeret). Men, jeg visste at jeg kom til å angre hvis vi ikke gjennomførte dagens planer, så det var bare å sitte og fryse en stund før vi kledde på oss lag på lag med klær og kom oss ut i bilen.
Det er ikke ofte vi tar selfies, men i dag ble det en Dritkaldt-i-Norge-selfie:
I tillegg måtte jeg bare ta et bilde utover jordet, for det var fantastisk vakkert her i dag. Enda litt vakrere litt tidligere på morgenen, da soloppgangen farget åsene rosa, men dette duger, det også:
Første stopp var å logge en av adventscachene fra før jul. Jeg var ikke med i racet geocacherne i Østfold har hver advent, det har jeg hverken lyst til eller råd til. Akkurat denne cachen ga meg den julefølelsen jeg stort sett aldri har lenger, både når det gjelder installasjonen, det lille området rundt cachen, og ikke minst dagens vær: iskaldt, snøkledde trær og strålende sol:
Så dro vi ut på hytta. Hyttetaket er så flatt at vi må måke snø av det med jevne mellomrom, så snøen ikke blir så tung at taket kneler.
Veiene der ute var superglatte, så vi lånte parkeringsplass på hytta til ei venninne og gikk den korte biten til min hytte. Jeg har sagt det før, og sier det igjen, det er vakkert i Svalerødkilen, uansett årstid!
Oppe på taket fantaserte jeg om å ha en terrasse der oppe, for utsikten er jo helt vidunderlig. Men, det hadde blitt altfor varmt på sommeren, så vi får heller bare nyte utsikten når vi først er der oppe:
Nairo sto som vanlig i kjettingen sin. Han har ikke fått vært nok på hytta til at han er 100 % trygg der, og i dag var det nok litt for kaldt for han (han røytet helt frem til jul og har ikke fått på seg noe særlig vinterpels). Og han var ihvertfall ikke fornøyd med at vi var høyt oppe på taket:
Så dro vi på geocachingevent på Venås. En geocachingkompis ville feire at han har logget minst én cache hver dag i 900 dager i strekk, en helt utrolig imponerende streak! Kulda satt ingen stopper for oppmøtet, dette er bare en brøkdel av de som kom:
Det var fyr i grillen, og der var det både bunnfrosne pølser, vanlige pølser og eksploderte pølser:
Etter en koselig times tid satt vi kursen hjem til et iskaldt hus. Nå, 3 timer senere, er vi oppe i 18 grader inne, en helt levelig temperatur. Og nei, jeg angrer ikke et sekund på at vi dro ut i dag. En deilig dag som helt klart går inn i oversikten som dag 7 av årets turdager, selv om vi egentlig ikke har gått så mye. Men, vi har vært 3-4 timer ute, og det teller så absolutt.
God søndagskveld! Og husk å bruke #100turdageri2016 hvis du er med på dette og legger ut bilder på Instagram, det er så moro å se bildene deres!
-
Det er tungt å gå in a winter wonderland
Nå har vi fått litt snø, og det har vært ordentlig kaldt her nede de siste dagene. Ikke midt-på-Finmarksvidda-kaldt, men kaldt til å være i den sørligste delen av Østlandet. Til gjengjeld blir det veldig vakkert ute. Som et minus (i tillegg til minusgradene) blir det tungt å gå. Men, skal jeg ha en sjanse til å klare 100 turdager i år, må jeg bare komme meg ut.
Sist søndag gikk Nairo og jeg opp det vi her i huset kaller akebakken. Det er ikke mulig å ake i den, men den er bratt og lang, og kallenavnet kommer derfra.
Siden jeg ikke orker å gå så langt i denne snøen, fant jeg i dag ut at Nairo kunne få springe litt i langlina, og tok han med til et nærliggende skogsholt. Han var ikke lei seg for det 🙂
Jeg gikk ikke så langt som jeg hadde tenkt, men vi stoppet opp en liten stund så Nairo kunne leke ubåt i snøen. Og da ender han gjerne opp som snømann selv 🙂
Sola gløttet frem da vi nesten var hjemme, og de siste ettermiddagstimene var ordentlig fine:
Inne er det heldigvis varmt og godt, spesielt når vi er hjemme hele dagen og kan holde liv i vedovnen.
Dag 5 og 6 er nå gjennomført, og dag 7 kommer allerede i morgen, med flere utendørsaktiviteter på planen 🙂
-
Årets første snø
Jeg hørte at det regnet ute da jeg sto opp i morges, men jeg hørte umiddelbart at lyden ikke var vanlig regn-lyd, og det var heller ikke snø-lyd. Nemlig, det var slaps-lyd. Heldigvis var det ikke glatt, og kjøreturen til jobb gikk smertefritt.
Utover dagen kom det litt regn, litt sludd og litt snø, men nede i by’n la ikke snøen seg. Imidlertid så vi mange biler med snø på seg, så det var helt tydelig at det la seg i høyden, og jeg bor i høyden, så jo nærmere hjem jeg kom, jo mer snø lå det. Nå skal jeg ikke skryte og si at det har kommet mye snø, men et par millimeter er det jo! 😉
Datoen for årets første snøfall har variert de siste årene:
2010: 21. oktober.
2011: 5. desember.
2012: 25. oktober.
2013: 5. desember.
2014: 7. november.
2015: 19. november.Jeg lærte en gang at desember, januar og februar er vintermåneder, men det går tydelig an å snø på høsten og våren også.
God snøkveld til dere alle!